Den kommunistiske motstandsbevegelse - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Etter krigen */

2023-05-09T13:29:49Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 13:29
Linje 23:		Linje 23:
	Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].		Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].

	Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etter hvert		Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etter hvert som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.
	som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:43:18Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 23:		Linje 23:
	Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].		Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].

	Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake ~~etterhvert~~ som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.		Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etter hvert
			som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kiplesund: /* Eksterne linker */

2020-06-07T12:50:53Z

Eksterne linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2020 kl. 12:50
Linje 31:		Linje 31:

	== Eksterne linker ==		== Eksterne linker ==
	*[https://youtu.be/8KjzHMX5Ezk ~~Dokumentarfilm~~ fra 2003]		*[https://youtu.be/8KjzHMX5Ezk Dokumentaren "Rød og illegal" fra 2003]

	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]

Kiplesund: /* Litteratur */

2020-06-07T12:49:13Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2020 kl. 12:49
Linje 29:		Linje 29:
	* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene\|Kommunistene}}		* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene\|Kommunistene}}
	* {{Eitingerrapporten\|11.6.4.4}}		* {{Eitingerrapporten\|11.6.4.4}}

			== Eksterne linker ==
			*[https://youtu.be/8KjzHMX5Ezk Dokumentarfilm fra 2003]

	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]

Cnyborg: fjerner F1 midleritidig, må se etter bilder

2015-05-12T08:45:59Z

fjerner F1 midleritidig, må se etter bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 08:45
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	~~{{F1}}~~

Liv Bjørnhaug Johansen: F1merker

2010-06-04T11:28:53Z

F1merker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2010 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode. Kommunistene valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.		<onlyinclude>'''[[Den kommunistiske motstandsbevegelse]]''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode. Kommunistene valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.</onlyinclude>

	==Struktur==		==Struktur==
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
			{{F1}}

Cnyborg: /* Komorg */

2009-01-09T23:38:39Z

Komorg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2009 kl. 23:38
Linje 9:		Linje 9:
	Da Tyskland angrep Sovjetunionen skiftet strategien umiddelbart. Tyskland skulle nå angripes med alle midler, og sabotasjegruppene kom i full aktivitet. Partiorganisasjonen ble bygget opp igjen, og generalsekretær [[Peder Furubotn]] fikk alle fullmakter fra Moskva slik at han hadde full kontroll over partiet.		Da Tyskland angrep Sovjetunionen skiftet strategien umiddelbart. Tyskland skulle nå angripes med alle midler, og sabotasjegruppene kom i full aktivitet. Partiorganisasjonen ble bygget opp igjen, og generalsekretær [[Peder Furubotn]] fikk alle fullmakter fra Moskva slik at han hadde full kontroll over partiet.

	==Komorg==		==Komorg og andre grupper==

	Partiets motstandsbevegelse kalles ofte ''Komorg'', som en parallell til [[Milorg]]. I tillegg fantes det flere uavhengige kommunistiske grupper. Disse oppsto blant annet på grunn av indre splittelser i partiet, særlig knyttet til Furubotns lederskap. I perioden 1941–1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen Milorg i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]].		Partiets motstandsbevegelse kalles ofte ''Komorg'', som en parallell til [[Milorg]]. I tillegg fantes det flere uavhengige kommunistiske grupper. Disse oppsto blant annet på grunn av indre splittelser i partiet, særlig knyttet til Furubotns lederskap. I perioden 1941–1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen Milorg i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]].

Cnyborg på 9. jan. 2009 kl. 23:20

2009-01-09T23:20:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2009 kl. 23:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode.		'''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode. Kommunistene valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.

	Da alle politiske partier med unntak av [[Nasjonal Samling]] ble forbudt den [[25. september]] [[1940]] var det bare kommunistene som hadde et apparat for å drive undergrunnsarbeid. De valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.		==Struktur==

	~~I det første krigsåret~~ var det ~~nokså liten aktivitet fra~~ kommunistene, på ~~grunn~~ av ikke-angrepspakten mellom Tyskland ~~og Sovjetunionen~~. ~~Men etter Tysklands~~ angrep på Sovjetunionen i ~~juni~~ [[~~1941~~]] ~~la kommunistene~~ alle ~~krefter inn~~ i ~~motstandsarbeidet~~. I perioden 1941–1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen~~, [[~~Milorg~~]],~~ i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]].		Da alle politiske partier med unntak av [[Nasjonal Samling]] ble forbudt den [[25. september]] [[1940]] var det bare kommunistene som hadde et apparat for å drive undergrunnsarbeid. NKP hadde blitt forbudt allerede [[16. august]] 1940, og hadde da allerede på plass ordninger for illegalt arbeid. Mange kjente kommunister ble innbrakt av [[Gestapo]] og forhørt.

			Fram til juni [[1941]] hadde partiet en lav profil. Dette skyldtes ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Tyskland, som førte til at alle kommunistpartier som var Moskva-tro ikke gikk i åpen kamp med nazistene. Dette var et paradoks i forhold til at [[Wollweberorganisasjonen]] allerede siden [[1938]] hadde drevet sabotasje rettet mot tyske skip som gikk fra norske havner.

			Da Tyskland angrep Sovjetunionen skiftet strategien umiddelbart. Tyskland skulle nå angripes med alle midler, og sabotasjegruppene kom i full aktivitet. Partiorganisasjonen ble bygget opp igjen, og generalsekretær [[Peder Furubotn]] fikk alle fullmakter fra Moskva slik at han hadde full kontroll over partiet.

			==Komorg==

			Partiets motstandsbevegelse kalles ofte ''Komorg'', som en parallell til [[Milorg]]. I tillegg fantes det flere uavhengige kommunistiske grupper. Disse oppsto blant annet på grunn av indre splittelser i partiet, særlig knyttet til Furubotns lederskap. I perioden 1941–1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen Milorg i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]].

			Furubotn og andre ledere levde i dekning. Det viktigste hovedkvarteret for NKP var i [[Øystre Slidre]]. Dette ble raidet i [[Operation Almenrausch]] den [[13. juni]] [[1944]] av en tysk styrke på minst 800 mann. Furubotn, [[Ørnulf Egge]], [[Roald Halvorsen]], [[Samuel Titlestad]] og andre ledere kom seg unna, mens åtte personer ble tatt; en av dem ble senere henrettet. Tyskerne kom også i kamp med Milorgjegere i [[Tapptjerndalen]] dagen etter.

			Som følge av aksjonen i Valdres fikk Gestapo opplysninger som førte til at også Saborg/Bergen ble delvis opprullet. En ny organisasjon kom på plass der, [[Vestlandske Frihetsråd]] som ble opprettet [[1. mai]] 1944 av [[Torolv Solheim]].

			Osvald-gruppa fikk i oppløsning etter en razzia på [[Sollia (Hov)\|Sollia]] i [[Hov i Land]] i mai/juni 1944. Pelle-gruppa var aktiv fra dannelsen sommeren 1944 og ut krigen.

			==Etter krigen==

	Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].		Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].
Linje 12:		Linje 28:

	* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene\|Kommunistene}}		* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene\|Kommunistene}}
			* {{Eitingerrapporten\|11.6.4.4}}

	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]

Cnyborg på 7. jan. 2009 kl. 08:20

2009-01-07T08:20:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2009 kl. 08:20
Linje 8:		Linje 8:

	Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etterhvert som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.		Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etterhvert som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.

			==Litteratur==

			* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene\|Kommunistene}}

	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen\| ]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]

Cnyborg: Ny side: '''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under andre verdenskrig besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet Norges Kommunistiske Parti (NKP), mens...

2009-01-07T08:17:52Z

Ny side: '''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under andre verdenskrig besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet Norges Kommunistiske Parti (NKP), mens...

Ny side

'''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode.

Da alle politiske partier med unntak av [[Nasjonal Samling]] ble forbudt den [[25. september]] [[1940]] var det bare kommunistene som hadde et apparat for å drive undergrunnsarbeid. De valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.

I det første krigsåret var det nokså liten aktivitet fra kommunistene, på grunn av ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. Men etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni [[1941]] la kommunistene alle krefter inn i motstandsarbeidet. I perioden 1941–1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen, [[Milorg]], i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]].

Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].

Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etterhvert som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.

[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen| ]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]