Den nordiske syvårskrig - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

2022-12-01T22:44:52Z

Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Den nordiske syvårskrig]]''' ([[bokmål]]) eller '''den nordiske sjuårskrigen''' ~~{{nbnn}}~~ ble utkjempet mellom [[1563]] og [[1570]]. Krigen var mellom Sverige på den ene siden, og [[Danmark-Norge]] med sine allierte i Polen og [[hanseatene]] i Lübeck, på den andre siden. Begge parter gikk i krig med stor entusiasme og hadde et ønske om å bli dominerende i Norden. Sverige ønsket å åpne sjøveien og Danmark hadde et ønske om å gjenskape [[Kalmarunionen]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Den nordiske syvårskrig]]''' ([[bokmål]]) eller '''den nordiske sjuårskrigen''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]) ble utkjempet mellom [[1563]] og [[1570]]. Krigen var mellom Sverige på den ene siden, og [[Danmark-Norge]] med sine allierte i Polen og [[hanseatene]] i Lübeck, på den andre siden. Begge parter gikk i krig med stor entusiasme og hadde et ønske om å bli dominerende i Norden. Sverige ønsket å åpne sjøveien og Danmark hadde et ønske om å gjenskape [[Kalmarunionen]].</onlyinclude>

	== Forløp ==		== Forløp ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:49Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Den nordiske syvårskrig]]''' ~~{{nb}}~~ eller '''den nordiske sjuårskrigen''' {{nbnn}} ble utkjempet mellom [[1563]] og [[1570]]. Krigen var mellom Sverige på den ene siden, og [[Danmark-Norge]] med sine allierte i Polen og [[hanseatene]] i Lübeck, på den andre siden. Begge parter gikk i krig med stor entusiasme og hadde et ønske om å bli dominerende i Norden. Sverige ønsket å åpne sjøveien og Danmark hadde et ønske om å gjenskape [[Kalmarunionen]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Den nordiske syvårskrig]]''' ([[bokmål]]) eller '''den nordiske sjuårskrigen''' {{nbnn}} ble utkjempet mellom [[1563]] og [[1570]]. Krigen var mellom Sverige på den ene siden, og [[Danmark-Norge]] med sine allierte i Polen og [[hanseatene]] i Lübeck, på den andre siden. Begge parter gikk i krig med stor entusiasme og hadde et ønske om å bli dominerende i Norden. Sverige ønsket å åpne sjøveien og Danmark hadde et ønske om å gjenskape [[Kalmarunionen]].</onlyinclude>

	== Forløp ==		== Forløp ==

PaulVIF: /* Freden */

2018-08-03T06:28:11Z

Freden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 06:28
Linje 29:		Linje 29:

	== Freden ==		== Freden ==
	Det ble holdt fredsmøte på den tyske keiserens initiativ 15. juli 1570 i Stettin. Møtet resulterte i ~~Freden~~ i Stettin 13. desember samme år. [[Fredrik II]] godkjente fredsavtalen 25. januar 1571. Alle gjensidige fordringer ble oppgitt og alle erobringer skulle gis tilbake. Som pant for en krigsskadeserstatning fra Sverige, beholdt Danmark likevel festningen Älvsborg.		Det ble holdt fredsmøte på den tyske keiserens initiativ 15. juli 1570 i Stettin. Møtet resulterte i [[freden i Stettin]] 13. desember samme år. [[Fredrik II]] godkjente fredsavtalen 25. januar 1571. Alle gjensidige fordringer ble oppgitt og alle erobringer skulle gis tilbake. Som pant for en krigsskadeserstatning fra Sverige, beholdt Danmark likevel festningen Älvsborg.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 19:24

2018-05-14T19:24:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:24
Linje 2:		Linje 2:

	== Forløp ==		== Forløp ==
	Den dansk-norske konge [[Frederik II]] erobrer Älvsborg i 1563. Krigen startet i Østersjøen 30. mai 1563, ved at en dansk flåteavdeling utenfor Bornholm skjøt varselsskudd for å få en svensk flåteenhet til å ta ned toppseilet som tegn på aksept av dansk overherredømme i Østersjøen. Det svenske admiralskipet ble truffet og det utløste en kamp mellom de danske og svenske skipene.		Den dansk-norske konge [[Frederik II]] erobrer Älvsborg i 1563. Krigen startet i [[Østersjøen]] 30. mai 1563, ved at en dansk flåteavdeling utenfor Bornholm skjøt varselsskudd for å få en svensk flåteenhet til å ta ned toppseilet som tegn på aksept av dansk overherredømme i Østersjøen. Det svenske admiralskipet ble truffet og det utløste en kamp mellom de danske og svenske skipene.

	I juni inngikk Danmark en allianse med hansastaden Lübeck, og i oktober sluttet de forbund med Polen. Allerede 31. juli ble danske og lübeckske krigserklæringer leveret i Stockholm.		I juni inngikk Danmark en allianse med hansastaden Lübeck, og i oktober sluttet de forbund med Polen. Allerede 31. juli ble danske og lübeckske krigserklæringer leveret i Stockholm.
Linje 8:		Linje 8:
	4. september 1563 kapitulerede den svenske festning Älvsborg, som lå ved Sveriges eneste tilgang til havet i vest (Kattegat), klemt inne mellom det norske Bohuslen i nord og det danske Halland i syd, men Älvsborg kontrollerte også landforbindelsen mellom de danske og norske landsdelene. Svenskekongen, [[Erik XIV]], sendte en hær inn i Halland; men svenskene måtte trekke seg tilbake da den danske hæren rykket fram og beseiret dem ved Marekjær (Mared) nær Halmstad. Den dansk-lübeckske flåte var sterk, men greide ikke å blokkere seilas til og fra Sverige.		4. september 1563 kapitulerede den svenske festning Älvsborg, som lå ved Sveriges eneste tilgang til havet i vest (Kattegat), klemt inne mellom det norske Bohuslen i nord og det danske Halland i syd, men Älvsborg kontrollerte også landforbindelsen mellom de danske og norske landsdelene. Svenskekongen, [[Erik XIV]], sendte en hær inn i Halland; men svenskene måtte trekke seg tilbake da den danske hæren rykket fram og beseiret dem ved Marekjær (Mared) nær Halmstad. Den dansk-lübeckske flåte var sterk, men greide ikke å blokkere seilas til og fra Sverige.

	Kong Eriks tropper begynte på høsten i 1563 systematisk å ødelegge Blekinge, for å skape en forsvarssone mot deres eget land. Dette førte bl.a. til en massakre på Rønnebys innbyggere 3. september 1564. Alle byens innbyggere, 2.000 barn, kvinner og menn, ble hugget ned.		Kong Eriks tropper begynte på høsten i 1563 systematisk å ødelegge Blekinge, for å skape en forsvarssone mot deres eget land. Dette førte bl.a. til en massakre på Rønnebys innbyggere 3. september 1564. Alle byens innbyggere, 2 000 barn, kvinner og menn, ble hugget ned.

	20. oktober 1565 beseiret danske tropper under Daniel Rantzau en overlegen svensk styrke i Slaget ved Axtorne i nærheten av den danske festningen Varbjerghus. Men svenskene hadde allerede inntatt festningen og byen Varbjerg og foranstaltet et blodbad blant forsvarerne. Hele besetningen, med unntak av kommandanten Hans Holk og noen andre adelsmenn, ble likvideret.		20. oktober 1565 beseiret danske tropper under Daniel Rantzau en overlegen svensk styrke i Slaget ved Axtorne i nærheten av den danske festningen Varbjerghus. Men svenskene hadde allerede inntatt festningen og byen Varbjerg og foranstaltet et blodbad blant forsvarerne. Hele besetningen, med unntak av kommandanten Hans Holk og noen andre adelsmenn, ble likvideret.

Cnyborg på 9. feb. 2015 kl. 09:34

2015-02-09T09:34:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 09:34
Linje 17:		Linje 17:
	I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.		I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.

	1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent.		1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent.

	Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.		Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.

Aslak Kittelsen: /* Kongeskifte i Sverige */ korr.

2013-01-14T12:37:35Z

Kongeskifte i Sverige: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2013 kl. 12:37
Linje 24:		Linje 24:
	Om våren brøt Eriks til nå gryende sinnsykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland.		Om våren brøt Eriks til nå gryende sinnsykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland.

	I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Som meglere hadde blant andre den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II opptrådt. Men siden både Erik XIV og Fredrik II viste seg som dårlige fredselskere, ~~mislykes~~ forsøkene.		I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Som meglere hadde blant andre den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II opptrådt. Men siden både Erik XIV og Fredrik II viste seg som dårlige fredselskere, mislyktes forsøkene.

	I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varberg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmatting på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger.		I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varberg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmatting på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger.

Aslak Kittelsen: småplukk, ordner kildeliste

2013-01-14T09:17:44Z

småplukk, ordner kildeliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2013 kl. 09:17
Linje 17:		Linje 17:
	I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.		I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.

	1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den ~~Svenske~~ beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent.		1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent.

	Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.		Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.
Linje 32:		Linje 32:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	~~ARNHEIM~~, ~~FRITZ 1890: König~~ Erich XIV. von Schweden als ~~politiker~~ i Historische Zeitschrift, bind 64.		* Arnheim, Fritz. «König Erich XIV. von Schweden als politiker» i ''Historische Zeitschrift'', bind 64. 1890.
	~~BOËTIUS~~, ~~BERTIL:~~ Collart, Claude i SBL bind 8.		* Boëtius, Bertil. Collart, Claude i SBL bind 8.
	~~BONNEY~~, ~~RICHARD 1991:~~ The European Dynastic States 1494-1660. Oxford.		* Bonney, Richard. ''The European Dynastic States 1494-1660''. Oxford, 1991.
	~~DAAE~~, ~~LUDVIG 1867:~~ En episode af den Nordiske Syvaarskrig. Lund.		* Daae, Ludvig. ''En episode af den Nordiske Syvaarskrig''. Lund, 1867.
	~~DAAE~~, ~~LUDVIG 1872:~~ Krigen Nordenfjelds 1564. Christiania.		* Daae, Ludvig. ''Krigen Nordenfjelds 1564''. Christiania, 1872.
	~~FROST~~, ~~ROBERT~~ I. ~~2000:~~ The Northern Wars. War, state and society in Northeastern Europe, 1558-1721. Harlow.		* Frost, Robert I. ''The Northern Wars. War, state and society in Northeastern Europe, 1558-1721''. Harlow, 2000.
	~~HOLM~~, T. H. & K. ~~ARSTAD~~ (red.) ~~1997:~~ Kriger og konger. Et streiftog i Nordens militærhistorie fra Syvårskrigen til den Skånske krig 1560-1680. Oslo.,		* Holm, T. H. & K. Arstad (red.). ''Kriger og konger. Et streiftog i Nordens militærhistorie fra Syvårskrigen til den Skånske krig 1560-1680''. Oslo, 1997.
	~~JENSEN~~, ~~FREDE~~ P. ~~1976: Svensk~~ historietolkning i Karl XII- renæssancens ~~tegn~~ i Historisk tidsskrift, bd. 76.		* Jensen, Frede P. «Svensk historietolkning i Karl XII- renæssancens tegn» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 76. 1976.
	~~LAVERY~~, ~~JASON 2002:~~ Germany's Northern Challenge. The Holy Roman Empire and the Scandinavian Struggle for the Baltic, 1563-1576. Boston.		* Lavery, Jason. ''Germany's Northern Challenge. The Holy Roman Empire and the Scandinavian Struggle for the Baltic, 1563-1576''. Boston, 2002.
	~~SANDVIK~~, ~~OLE KRISTIAN 2004~~: Bare en jordlapp. Kampen om Jemtland 1563-1571. Hovedoppgave i historie, Norges Teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2004. ~~Finnes også på [nett http://olekristian.sandvik.googlepages.com/BAREENJORDLAPP.pdf].~~		* Sandvik, Ole Kristian. [http://olekristian.sandvik.googlepages.com/BAREENJORDLAPP.pdf ''Bare en jordlapp? Kampen om Jemtland 1563-1571'']. Hovedoppgave i historie, Norges Teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2004.
	~~Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Den_nordiske_syv%C3%A5rskrig»~~

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Hanne Lillevold på 29. des. 2011 kl. 08:35

2011-12-29T08:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2011 kl. 08:35
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:~~Hendinger på~~ 1500-tallet]]		[[Kategori:1500-tallet]]

Siri J: lenking

2008-10-13T06:02:50Z

lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2008 kl. 06:02
Linje 15:		Linje 15:

	== Krigen i Norge ==		== Krigen i Norge ==
	I 1564 inntok svenskene [[~~Jämtland~~]]. [[~~Härjedalen~~]] og Trondheims len i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.		I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.

	1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den Svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet Fredrikstad. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, ~~bl.a.~~ ble ladegården Auli i Sem, Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent.		1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den Svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent.

	Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.		Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.

Cnyborg på 15. sep. 2008 kl. 17:51

2008-09-15T17:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2008 kl. 17:51
Linje 44:		Linje 44:
	Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Den_nordiske_syv%C3%A5rskrig»		Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Den_nordiske_syv%C3%A5rskrig»

	{{wikipedia}}		{{wikipedia\|no}}

			[[Kategori:Kriger]]
			[[Kategori:Hendinger på 1500-tallet]]