Den skånske krigen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fjerner f-merking, WP-artikkel

2023-02-28T11:48:10Z

fjerner f-merking, WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 11:48
Linje 81:		Linje 81:

	{{wikipedia}}		{{wikipedia}}
	~~{{F1}}~~
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 7. sep. 2021 kl. 20:49

2021-09-07T20:49:45Z

Vis endringer

PaulVIF på 7. sep. 2021 kl. 20:03

2021-09-07T20:03:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 20:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|BorggardenBohus.jpg\|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske krigen]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig]]-[[Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|BorggardenBohus.jpg\|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske krigen]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig]]-[[Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg [[Pommern]]. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude>

	<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.		<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.

PaulVIF på 19. feb. 2021 kl. 20:40

2021-02-19T20:40:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 20:40
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.		<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.

	29. juni 1676 gikk danskene inn i Skåne, og etter et halvt år okkuperte de hele området (bortsett fra Malmø), samt Blekinge og det sydlige Halland. I slaget ved Lund 4. desember tapte danskene, og ~~8 000~~ soldater mistet livet. Svenskene rykket inn i Skåne igjen. </onlyinclude>		29. juni 1676 gikk danskene inn i Skåne, og etter et halvt år okkuperte de hele området (bortsett fra Malmø), samt Blekinge og det sydlige Halland. I slaget ved Lund 4. desember tapte danskene, og 8000 soldater mistet livet. Svenskene rykket inn i Skåne igjen. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning.</onlyinclude>		<onlyinclude>Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning.</onlyinclude>

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 11:12

2019-03-01T11:12:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 11:12
Linje 17:		Linje 17:
	Fra Bohuslen bega Gyldenløve seg til Løvenhjelm, som hadde samlet 1 500 mann ved Vinger, og befalte ham å innta Eda skanse. Angrepet ble slått tilbake, og Løvenhjelm måtte vende tilbake med uforrettet sak. Et tredje tog ble foretatt i november med galeiflotiljen langs Bohuslens kyster, for å ødelegge magasinene der. Etter å ha gjort landgang flere steder vendte flotiljen tilbake med en del bytte i slutten av måneden, uten å ha lidt noen tap.		Fra Bohuslen bega Gyldenløve seg til Løvenhjelm, som hadde samlet 1 500 mann ved Vinger, og befalte ham å innta Eda skanse. Angrepet ble slått tilbake, og Løvenhjelm måtte vende tilbake med uforrettet sak. Et tredje tog ble foretatt i november med galeiflotiljen langs Bohuslens kyster, for å ødelegge magasinene der. Etter å ha gjort landgang flere steder vendte flotiljen tilbake med en del bytte i slutten av måneden, uten å ha lidt noen tap.

	I desember tvang mangel på levnedsmidler Gyldenløve til å trekke sine tropper innenfor Norges grenser og fordele dem i spredte kvarterer hos bøndene. Dette skjedde på samme tid som [[Karl XI]] foreløpig oppga sin landgangsplan og dro sine tropper fra Skåne til Bohuslen og Västergötland, for å foreta et innfall i Norge. Deres samlede styrke beløp seg til 10 000 mann med 14 kanoner. Kong Karl bodde i Vänersborg. I januar 1676 lot han Dalberg foreta et streiftog gjennom Värmland og Eda skanse til [[Kongsvinger]] ved [[Glomma]], for å tvinge Gyldenløve til å trekke sine tropper vekk fra det sydøstlige Norge; men forsøket mislyktes. Gyldenløve gjentok besøket og lot sitt rytteri streife omkring i Bohuslen og Dalsland.		I desember tvang mangel på levnedsmidler Gyldenløve til å trekke sine tropper innenfor Norges grenser og fordele dem i spredte kvarterer hos bøndene. Dette skjedde på samme tid som [[Karl XI]] foreløpig oppga sin landgangsplan og dro sine tropper fra Skåne til Bohuslen og Västergötland, for å foreta et innfall i Norge. Deres samlede styrke beløp seg til 10 000 mann med 14 kanoner. Kong Karl bodde i Vänersborg. I januar 1676 lot han Dalberg foreta et streiftog gjennom Värmland og Eda skanse til [[Kongsvinger]] ved [[Glomma]], for å tvinge Gyldenløve til å trekke sine tropper vekk fra det sydøstlige Norge; men forsøket mislyktes. Gyldenløve gjentok besøket og lot sitt rytteri streife omkring i [[Bohuslen]] og [[Dalsland]].

	Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser.		Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser.

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 19:24

2018-05-14T19:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|BorggardenBohus.jpg\|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske krigen]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig-Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|BorggardenBohus.jpg\|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske krigen]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig]]-[[Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude>

	<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.		<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.

Aslak Kittelsen: retter lenke

2012-11-16T13:49:52Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2012 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|BorggardenBohus.jpg\|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske ~~krig~~]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig-Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|BorggardenBohus.jpg\|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske krigen]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig-Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude>

	<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.		<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.

Aslak Kittelsen: Den skånske krig flyttet til Den skånske krigen: Bestemt form passer bedre til vår "samnorsktanke".

2012-11-16T10:43:36Z

Den skånske krig flyttet til Den skånske krigen: Bestemt form passer bedre til vår "samnorsktanke".

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. nov. 2012 kl. 10:43
(Ingen forskjell)

Aslak Kittelsen: degraderer fra f2 til f1 (wikipedia)

2012-11-16T10:42:41Z

degraderer fra f2 til f1 (wikipedia)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2012 kl. 10:42
Linje 81:		Linje 81:

	{{wikipedia}}		{{wikipedia}}
	{{F2}}		{{F1}}
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]

Aslak Kittelsen: justerer luft

2012-06-19T10:54:53Z

justerer luft

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2012 kl. 10:54
Linje 20:		Linje 20:

	Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser.		Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser.



	== 1676 ==		== 1676 ==
Linje 76:		Linje 74:

	Stenbock dannet en ny hær i Göteborg, og gikk mot Uddevalla med 5 000 mann. Skansen her var besatt med 300 mann og 8 kanoner under kaptein Skov, som forsvarte seg en hel måned. I slutten av juli kom Gyldenløve til unnsetning med størstedelen av den norske hær. Ved å avskjære svenskenes tilgang til levnedsmidler tvang han dem til å oppheve beleiringen av Uddevalla og trekke seg tilbake til Göteborg.		Stenbock dannet en ny hær i Göteborg, og gikk mot Uddevalla med 5 000 mann. Skansen her var besatt med 300 mann og 8 kanoner under kaptein Skov, som forsvarte seg en hel måned. I slutten av juli kom Gyldenløve til unnsetning med størstedelen av den norske hær. Ved å avskjære svenskenes tilgang til levnedsmidler tvang han dem til å oppheve beleiringen av Uddevalla og trekke seg tilbake til Göteborg.


	== Kilde ==		== Kilde ==