Den spanske borgerkrig - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Ny bok

2020-11-04T10:43:40Z

Ny bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 10:43
Linje 22:		Linje 22:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		* Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.
			* Vislie, Elisabeth: ''Ved fronten: Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen''. Utg. Pax forlag 2016.

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]

Cnyborg: /* Litteratur */

2020-11-04T10:23:11Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 10:23
Linje 21:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''~~NBN~~:no-~~nb_digibok_2011111005002~~''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.

Cnyborg på 22. jul. 2019 kl. 10:59

2019-07-22T10:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 10:59
Linje 10:		Linje 10:
	Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>		Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>

	For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte omkring 200 seg.		For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte omkring 200 seg. Ei navneliste over kjente frivillige finnes i boka ''Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939'', se litteraturliste.

	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].
Linje 21:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*~~{{Kilde bok \| forfatter =~~ Moen, Jo Stein ~~\| utgivelsesår =~~ 2009 \| ~~tittel = Tusen dager~~: ~~Norge og den spanske borgerkrigen 1936~~-~~1939 \| 9788205393516 \| utgivelsessted = [Oslo] \| forlag = Gyldendal \| url = \| side =~~ }}		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''NBN:no-nb_digibok_2011111005002''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.

Cnyborg på 22. jul. 2019 kl. 10:53

2019-07-22T10:53:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 10:53
Linje 10:		Linje 10:
	Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>		Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>

	For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte ~~minst~~ 200 seg.		For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte omkring 200 seg.

	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].

Cnyborg på 22. jul. 2019 kl. 10:53

2019-07-22T10:53:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 10:53
Linje 10:		Linje 10:
	Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>		Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>

	For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte ~~omkring 300~~ seg~~, hvorav rundt 100 falt. Mer om de som deltok, på begge sider, finnes i tabeller lenger ned. Det store flertallet slutta seg til republikanerne, men det var noen som valgte å kjempe for Franco også~~.		For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte minst 200 seg.

	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].

Cnyborg: fjerner navnelister pga melding om feil/unøyaktigheter

2019-07-22T10:37:28Z

fjerner navnelister pga melding om feil/unøyaktigheter

Vis endringer

Vidariv på 8. mar. 2019 kl. 12:09

2019-03-08T12:09:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 12:09
Linje 26:		Linje 26:
	Ideelt sett skal alle navn lenkes til artikkel, men inntil videre lenkes bare navn som virker rimelig unike eller hvor vi har andre data som identifiserer personen.		Ideelt sett skal alle navn lenkes til artikkel, men inntil videre lenkes bare navn som virker rimelig unike eller hvor vi har andre data som identifiserer personen.

	{\|class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Navn		!Navn
	!Født		!Født
Linje 912:		Linje 912:
	\|Sjåfør		\|Sjåfør
	\|[[Oslo]]		\|[[Oslo]]
	\|[[Oslo kommune\|Oslo]]\|		\|[[Oslo kommune\|Oslo]]<nowiki>\|</nowiki>
	\|		\|
	\|Nei		\|Nei
Linje 933:		Linje 933:
	\|		\|
	\|[[Kopervik]]		\|[[Kopervik]]
	\|[[Karmøy kommune\|Karmøy]]\|		\|[[Karmøy kommune\|Karmøy]]<nowiki>\|</nowiki>
	\|		\|
	\|		\|
Linje 1 963:		Linje 1 963:
	\|Gunnar Skjeseth		\|Gunnar Skjeseth
	\|		\|
	\|1937-02		\|1937-02-16
	\|Skribent og økonom		\|Skribent og økonom
	\|[[Kabelvåg]]		\|[[Kabelvåg]]
Linje 2 274:		Linje 2 274:
	Antallet nordmenn som reiste til Spania som frivillige på falangistenes side var langt lavere enn antallet som slutta seg til republikanerne. De som reiste var jevnt over tysk-orientert, og gjerne medlem av [[Nasjonal Samling]]. De gikk inn i den spanske fremmedlegionen, en enhet som hadde eksistert også før borgerkrigen. Da Norge kom under tysk okkupasjon ble det å ha kjempa for fascismen i Spania en hederssak blant norske nazister, og det var derfor stor åpenhet omkring det. I ettertid ble det naturlig nok noe man helst ikke sa for mye om, i likhet med det å være [[frontkjemper]] under krigen.		Antallet nordmenn som reiste til Spania som frivillige på falangistenes side var langt lavere enn antallet som slutta seg til republikanerne. De som reiste var jevnt over tysk-orientert, og gjerne medlem av [[Nasjonal Samling]]. De gikk inn i den spanske fremmedlegionen, en enhet som hadde eksistert også før borgerkrigen. Da Norge kom under tysk okkupasjon ble det å ha kjempa for fascismen i Spania en hederssak blant norske nazister, og det var derfor stor åpenhet omkring det. I ettertid ble det naturlig nok noe man helst ikke sa for mye om, i likhet med det å være [[frontkjemper]] under krigen.

	{\|class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Navn		!Navn
	!Født		!Født
Linje 2 337:		Linje 2 337:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*{{ Kilde bok \| forfatter = Moen, Jo Stein \| utgivelsesår = 2009 \| tittel = Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939 \| 9788205393516 \| utgivelsessted = [Oslo] \| forlag = Gyldendal \| url = \| side = }}		*{{Kilde bok \| forfatter = Moen, Jo Stein \| utgivelsesår = 2009 \| tittel = Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939 \| 9788205393516 \| utgivelsessted = [Oslo] \| forlag = Gyldendal \| url = \| side = }}
	*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.


	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]

PaulVIF på 17. apr. 2018 kl. 09:33

2018-04-17T09:33:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 09:33
Linje 2 348:		Linje 2 348:
	[[Kategori:Spania]]		[[Kategori:Spania]]
	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Frivillige på Francos side */

2018-04-17T09:23:32Z

Frivillige på Francos side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 09:23
Linje 2 309:		Linje 2 309:
	\|7. desember 1943		\|7. desember 1943
	\|Forfatter/journalist		\|Forfatter/journalist
	\|		\|[[Oslo]]
	\|		\|[[Oslo kommune]]
	\|April 1937		\|April 1937
	\|Nei		\|Nei

Vidariv: /* Frivillige på Francos side */ gisvold

2018-04-17T08:51:52Z

Frivillige på Francos side: gisvold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 08:51
Linje 2 286:		Linje 2 286:
	\|-		\|-
	\|[[Sverre Gisvold]]		\|[[Sverre Gisvold]]
	\|		\|1912
	\|		\|1967
	\|Forretningsmann		\|Forretningsmann
	\|[[Trondheim]]		\|[[Trondheim]]