Departementsgården - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 11:10

2023-05-30T11:10:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:10
Linje 20:		Linje 20:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

			[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
Linje 27:		Linje 26:
	[[kategori:Stortinget]]		[[kategori:Stortinget]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:39:04Z

Teksterstatting – «kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:39
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[kategori:Stortinget]]		[[kategori:Stortinget]]
	[[~~kategori~~:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Kallrustad: geografi

2019-02-04T14:41:02Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|DF.6255 Dep gården 7.jpg\|Den gamle katedralskolen i Dronningens gate 15 var sete for statsadministrasjonen fra 1814 til 1854.\|Digitalt Museum}}		{{thumb\|DF.6255 Dep gården 7.jpg\|Den gamle katedralskolen i Dronningens gate 15 var sete for statsadministrasjonen fra 1814 til 1854.\|Digitalt Museum}}
	'''Departementsgården''' i [[Dronningens gate]] 15 var statsmaktenes første bygning i 1814. Hovedstaden hadde ingen regjeringsbygning, parlamentsbygning eller [[høyesterett]]sbygning stående klar. Da det ekstraordinære [[stortinget]] høsten 1814 skulle samles for å utarbeide en ny konstitusjon tilpasset unionen med [[Sverige]], fant man at [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] var det best egnede lokalet i [[Christiania]]. Sammen med naboeiendommen, Generalitetsgården på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, utgjorde dette regjeringskontorene etter 1814. Eiendommene ble etter hvert slått sammen til én adresse, og ble kalt Departementsgården.</onlyinclude>		'''[[Departementsgården]]''' i [[Dronningens gate]] 15 i [[Christiania]] var statsmaktenes første bygning i 1814. Hovedstaden hadde ingen regjeringsbygning, parlamentsbygning eller [[høyesterett]]sbygning stående klar. Da det ekstraordinære [[stortinget]] høsten 1814 skulle samles for å utarbeide en ny konstitusjon tilpasset unionen med [[Sverige]], fant man at [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] var det best egnede lokalet i [[Christiania]]. Sammen med naboeiendommen, Generalitetsgården på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, utgjorde dette regjeringskontorene etter 1814. Eiendommene ble etter hvert slått sammen til én adresse, og ble kalt Departementsgården.</onlyinclude>

	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}

Cnyborg på 17. okt. 2016 kl. 13:28

2016-10-17T13:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 13:28
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
			[[kategori:Stortinget]]
			[[kategori:Offentlig forvaltning]]

Cnyborg på 17. okt. 2016 kl. 13:25

2016-10-17T13:25:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 13:25
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Oslo sentrum]]
			[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]

Cnyborg på 17. okt. 2016 kl. 13:24

2016-10-17T13:24:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|DF.6255 Dep gården 7.jpg\|Den gamle katedralskolen i Dronningens gate 15 var sete for statsadministrasjonen fra 1814 til 1854.\|Digitalt Museum}}		{{thumb\|DF.6255 Dep gården 7.jpg\|Den gamle katedralskolen i Dronningens gate 15 var sete for statsadministrasjonen fra 1814 til 1854.\|Digitalt Museum}}
Linje 18:		Linje 16:

	=== Kilder ===		=== Kilder ===
	Byantikvaren i Oslo.		* Byantikvaren i Oslo.

	{{Samkult}}		{{Samkult}}


	[[Kategori:~~Politikk~~]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:~~Statlige etater‏‎]]~~		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Departement]]~~
	~~[[Kategori:Offentlig forvaltning~~]]

Steinar Bunæs på 17. apr. 2016 kl. 08:17

2016-04-17T08:17:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2016 kl. 08:17
Linje 17:		Linje 17:
	Det var den danske arkitekten C.F.F. Stanley som i sin sto for tegningene for Den gamle katedralskolen. Han ga skolen en monumental fasade i klassisistisk stil mot Dronningens gate, og et halvsirkelformet auditorium som var rimelig godt egnet for Stortingsmøtene.		Det var den danske arkitekten C.F.F. Stanley som i sin sto for tegningene for Den gamle katedralskolen. Han ga skolen en monumental fasade i klassisistisk stil mot Dronningens gate, og et halvsirkelformet auditorium som var rimelig godt egnet for Stortingsmøtene.

	~~Kilde:~~ Byantikvaren i Oslo.		=== Kilder ===
			Byantikvaren i Oslo.

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2016-04-16T13:10:47Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2016 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}

	'''Departementsgården''' i [[Dronningens gate]] 15 var statsmaktenes første bygning i 1814. Hovedstaden hadde ingen regjeringsbygning, parlamentsbygning eller [[høyesterett]]sbygning stående klar. Da det ekstraordinære [[stortinget]] høsten 1814 skulle samles for å utarbeide en ny konstitusjon tilpasset unionen med [[Sverige]], fant man at [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] var det best egnede lokalet i [[Christiania]]. Sammen med naboeiendommen, Generalitetsgården på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, utgjorde dette regjeringskontorene etter 1814. Eiendommene ble etter hvert slått sammen til én adresse, og ble kalt Departementsgården.		<onlyinclude>
			{{thumb\|DF.6255 Dep gården 7.jpg\|Den gamle katedralskolen i Dronningens gate 15 var sete for statsadministrasjonen fra 1814 til 1854.\|Digitalt Museum}}
			'''Departementsgården''' i [[Dronningens gate]] 15 var statsmaktenes første bygning i 1814. Hovedstaden hadde ingen regjeringsbygning, parlamentsbygning eller [[høyesterett]]sbygning stående klar. Da det ekstraordinære [[stortinget]] høsten 1814 skulle samles for å utarbeide en ny konstitusjon tilpasset unionen med [[Sverige]], fant man at [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] var det best egnede lokalet i [[Christiania]]. Sammen med naboeiendommen, Generalitetsgården på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, utgjorde dette regjeringskontorene etter 1814. Eiendommene ble etter hvert slått sammen til én adresse, og ble kalt Departementsgården.</onlyinclude>

	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}

Steinar Bunæs: Ny side.

2016-04-16T13:04:00Z

Ny side.

Ny side

{{under arbeid}}

'''Departementsgården''' i [[Dronningens gate]] 15 var statsmaktenes første bygning i 1814. Hovedstaden hadde ingen regjeringsbygning, parlamentsbygning eller [[høyesterett]]sbygning stående klar. Da det ekstraordinære [[stortinget]] høsten 1814 skulle samles for å utarbeide en ny konstitusjon tilpasset unionen med [[Sverige]], fant man at [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] var det best egnede lokalet i [[Christiania]]. Sammen med naboeiendommen, Generalitetsgården på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, utgjorde dette regjeringskontorene etter 1814. Eiendommene ble etter hvert slått sammen til én adresse, og ble kalt Departementsgården.

{{innhold høyre}}

=== Stortingsmøtene ===
De påfølgende storting ble holdt i skolens lokaler, med auditoriet som møtesal. Lagtinget brukte fra [[1822]] skolens bibliotek, vegg i vegg med auditoriet, som møtesal. Salene fikk samtidig et galleri for publikum. Fra [[1854]] ble plenumsmøtene flyttet til universitetets nye festlokale. Stortinget fortsatte å bruke bygningen til [[Odelstinget|Odelsting]]smøter og [[Lagtinget|Lagting]]smøter inntil [[stortingsbygningen]] ble innviet i [[1866]]. Under stortingssesjonene måtte Katedralskolen flytte ut. Stortinget flyttet inn med sine saker og ting, og etter sesjonens avslutning ble auditoriet igjen innredet for skolen. Den stadige flyttingen og ommøbleringen var upraktisk. I [[1823]] overtok staten bygningen, og Katedralskolen flyttet ut for godt. Værelsene som ikke ble benyttet av Stortinget, ble brukt som departementslokaler.

Høyesterett møttes fra 1814 i samme sal som Lagtinget brukte, skolens bibliotek. I [[1821]] flyttet Høyesterett til det gamle rådhuset i [[Nedre Slottsgate]] 1. Fra [[1846]] leide man Dronningens gate 18 B. Utleieren, enkefru Bølling, bygde om huset for å imøtekomme leietakers behov. Denne bygningen ble dermed den første formålsbygningen for en av statsmaktene – bygget av en privatperson.

I [[1914]], da nasjonen feiret hundre år som selvstendig stat, ble Departmentsgården revet for å gi plass til Oslo nye [[Oslo hovedpostkontor|hovedpostkontor]]. Den tidligere Stortingssalen og Lagtingssalen ble tatt vare på av [[Norsk folkemuseum]], og gjenoppført som utstilling der. Generalitetsgården ble også flyttet til museet.

=== Den gamle katedralskolen ===
Det var den danske arkitekten C.F.F. Stanley som i sin sto for tegningene for Den gamle katedralskolen. Han ga skolen en monumental fasade i klassisistisk stil mot Dronningens gate, og et halvsirkelformet auditorium som var rimelig godt egnet for Stortingsmøtene.

Kilde: Byantikvaren i Oslo.

{{Samkult}}

[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:Statlige etater‏‎]]
[[Kategori:Departement]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning]]