Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-02T13:23:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 13:23
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928)]]		* [[Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928)]]

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1739]]		[[Kategori:Etableringer i 1739]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: språk

2021-04-13T09:05:26Z

språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 09:05
Linje 5:		Linje 5:
	Foretaket hadde ved opprettelsen et svært bredt fokus, men ble etter en omorganisering i 1750 mer fokusert på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.		Foretaket hadde ved opprettelsen et svært bredt fokus, men ble etter en omorganisering i 1750 mer fokusert på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.

	Compagniet opprettet i 1741 [[Nøstetangen glassverk]] ved [[Hokksund]] ~~og dette var~~ landets første glassverk. I 1748 opprettet Compagniet også [[Aas grønne glasshytte]] som et supplement til Nøstetangen som fortsatte produksjonen av finere hvitt glass, mens det på Aas ble produsert grønne og brune flasker. Virksmheten i dette området kom etter hvert i konflikt med [[Kongsberg sølvverk\|sølvverket på Kongsberg]] med hensyn til utvirking av skog til brensel. Glassvirksomheten ble av [[Rentekammeret]] pålagt å flytte,og foretaket flyttet virksomheten på Nøstetangen i 1779 til [[Hurdal Glassverk]] som til da hadde produsert vindusglass, og opprettet [[Hadeland Glassverk]] (i drift fra 1765) til erstatning for virksomheten på Aas og tok med store deler av arbeidsstyrken dit. Sistnevnte er fortsatt i drift.		Compagniet opprettet i 1741 [[Nøstetangen glassverk]] ved [[Hokksund]] som landets første glassverk. I 1748 opprettet Compagniet også [[Aas grønne glasshytte]] som et supplement til Nøstetangen som fortsatte produksjonen av finere hvitt glass, mens det på Aas ble produsert grønne og brune flasker. Virksmheten i dette området kom etter hvert i konflikt med [[Kongsberg sølvverk\|sølvverket på Kongsberg]] med hensyn til utvirking av skog til brensel. Glassvirksomheten ble av [[Rentekammeret]] pålagt å flytte,og foretaket flyttet virksomheten på Nøstetangen i 1779 til [[Hurdal Glassverk]] som til da hadde produsert vindusglass, og opprettet [[Hadeland Glassverk]] (i drift fra 1765) til erstatning for virksomheten på Aas og tok med store deler av arbeidsstyrken dit. Sistnevnte er fortsatt i drift.

	Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».		Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».

PaulVIF på 13. apr. 2021 kl. 09:04

2021-04-13T09:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 09:04
Linje 3:		Linje 3:
	Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål.		Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål.

	Foretaket ble ~~omorganisert~~ i 1750 ~~og det ble fokus~~ på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.		Foretaket hadde ved opprettelsen et svært bredt fokus, men ble etter en omorganisering i 1750 mer fokusert på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.

	Compagniet opprettet i 1741 [[Nøstetangen glassverk]] ved [[Hokksund]] og dette var landets første glassverk. I 1748 opprettet Compagniet også [[Aas grønne glasshytte]] som et supplement til Nøstetangen som fortsatte produksjonen av finere hvitt glass, mens det på Aas ble produsert grønne og brune flasker. Virksmheten i dette området kom etter hvert i konflikt med [[Kongsberg sølvverk\|sølvverket på Kongsberg]] med hensyn til utvirking av skog til brensel. Glassvirksomheten ble av [[Rentekammeret]] pålagt å flytte,og foretaket flyttet virksomheten på Nøstetangen i 1779 til [[Hurdal Glassverk]] som til da hadde produsert vindusglass, og opprettet [[Hadeland Glassverk]] (i drift fra 1765) til erstatning for virksomheten på Aas og tok med store deler av arbeidsstyrken dit. Sistnevnte er fortsatt i drift.		Compagniet opprettet i 1741 [[Nøstetangen glassverk]] ved [[Hokksund]] og dette var landets første glassverk. I 1748 opprettet Compagniet også [[Aas grønne glasshytte]] som et supplement til Nøstetangen som fortsatte produksjonen av finere hvitt glass, mens det på Aas ble produsert grønne og brune flasker. Virksmheten i dette området kom etter hvert i konflikt med [[Kongsberg sølvverk\|sølvverket på Kongsberg]] med hensyn til utvirking av skog til brensel. Glassvirksomheten ble av [[Rentekammeret]] pålagt å flytte,og foretaket flyttet virksomheten på Nøstetangen i 1779 til [[Hurdal Glassverk]] som til da hadde produsert vindusglass, og opprettet [[Hadeland Glassverk]] (i drift fra 1765) til erstatning for virksomheten på Aas og tok med store deler av arbeidsstyrken dit. Sistnevnte er fortsatt i drift.

PaulVIF på 13. apr. 2021 kl. 08:31

2021-04-13T08:31:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 08:31
Linje 4:		Linje 4:

	Foretaket ble omorganisert i 1750 og det ble fokus på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.		Foretaket ble omorganisert i 1750 og det ble fokus på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.

			Compagniet opprettet i 1741 [[Nøstetangen glassverk]] ved [[Hokksund]] og dette var landets første glassverk. I 1748 opprettet Compagniet også [[Aas grønne glasshytte]] som et supplement til Nøstetangen som fortsatte produksjonen av finere hvitt glass, mens det på Aas ble produsert grønne og brune flasker. Virksmheten i dette området kom etter hvert i konflikt med [[Kongsberg sølvverk\|sølvverket på Kongsberg]] med hensyn til utvirking av skog til brensel. Glassvirksomheten ble av [[Rentekammeret]] pålagt å flytte,og foretaket flyttet virksomheten på Nøstetangen i 1779 til [[Hurdal Glassverk]] som til da hadde produsert vindusglass, og opprettet [[Hadeland Glassverk]] (i drift fra 1765) til erstatning for virksomheten på Aas og tok med store deler av arbeidsstyrken dit. Sistnevnte er fortsatt i drift.

	Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».		Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».

PaulVIF på 13. apr. 2021 kl. 07:21

2021-04-13T07:21:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 07:21
Linje 3:		Linje 3:
	Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål.		Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål.

	Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] ble ~~gjennom denne funksjonen~~ en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.		Foretaket ble omorganisert i 1750 og det ble fokus på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.

	Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».		Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* [[Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928)]]

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

PaulVIF: Ny side: '''Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie''', også kalt ''Fabrikkompani, Det norske kompani'', ''Det Norske Compagnie'' og ''Sorte kompani'', var et foretak som fi…

2021-04-13T07:10:43Z

Ny side: '''Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie''', også kalt ''Fabrikkompani, Det norske kompani'', ''Det Norske Compagnie'' og ''Sorte kompani'', var et foretak som fi…

Ny side

'''[[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie]]''', også kalt ''Fabrikkompani, Det norske kompani'', ''Det Norske Compagnie'' og ''Sorte kompani'', var et foretak som fikk sitt privilegium [[21. mai]] [[1739]] av kong [[Christian VI]] og hadde til formål å utnytte alle ledige naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Det skulle oppspore, produsere og omsette Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På [[Kongsberg]] ble [[Generalforstamtet]] opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.

Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål.

Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] ble gjennom denne funksjonen en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.

Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».

== Kilder ==

[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Glassverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1739]]
{{bm}}{{ikke koord}}