Det Norske Veritas - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. jun. 2023 kl. 12:43

2023-06-19T12:43:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 12:43
Linje 21:		Linje 21:
	==Bedriftshistorie==		==Bedriftshistorie==
	[[Fil:Annonse fra Det norske Veritas i Kysten 23.12. 1903.jpg\|miniatyr\|Annonse i avisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] 23. desember 1903.]]		[[Fil:Annonse fra Det norske Veritas i Kysten 23.12. 1903.jpg\|miniatyr\|Annonse i avisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] 23. desember 1903.]]
	Det norske Veritas ble stiftet 1864 av norske sjøassurandører for å virke for ensartet fastsettelse av skips tekniske standard og sikkerhet til sjøs. Foreningen utarbeidet regler for dette, etter hvert også regler for konstruksjon og bygging av skip. Alle skip som var forsikret i medlemsforeningene, ble klasset i DNV. Veritas publiserte sitt første skipsregister i 1865. De første dampskipene kom i trafikk i 1870-årene, og i 1900 var det flere damp- enn seilskip med Veritas-klasse. Klassifiseringen av fritidsyachter startet i 1907. I 1910 ble det innført lastemerker på skip, og Veritas beregnet og markerte fribord med disse merkene for myndighetene. Høy aktivitet i linjefart og tankfart med olje gav internasjonal vekst i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig hadde DNV tapt konkurransekraft som følge av utviklingen av ny konstruksjonsteknologi, nye produksjonsmetoder og skipstyper. Veritas lanserte derfor i 1953 helt nye klassifikasjonsregler basert på nye ~~prisnipper~~. I 1954 etablerte DNV en egen forskningsavdeling, og selskapet var en tidlig bruker av datateknologi. Dataavdelingen ble 1968 skilt ut i datterselskapet Computas AS. I 1971 ble DNVs avdeling for materialteknologi, etablert i 1950-årene, en del av det nye Veritas Materials Research Institute (VMI). VMI utførte stadig flere eksterne konsulentoppdrag, noe som ble DNVs nest største inntektskilde i 1970-årene.		Det norske Veritas ble stiftet 1864 av norske sjøassurandører for å virke for ensartet fastsettelse av skips tekniske standard og sikkerhet til sjøs. Foreningen utarbeidet regler for dette, etter hvert også regler for konstruksjon og bygging av skip. Alle skip som var forsikret i medlemsforeningene, ble klasset i DNV. Veritas publiserte sitt første skipsregister i 1865. De første dampskipene kom i trafikk i 1870-årene, og i 1900 var det flere damp- enn seilskip med Veritas-klasse. Klassifiseringen av fritidsyachter startet i 1907. I 1910 ble det innført lastemerker på skip, og Veritas beregnet og markerte fribord med disse merkene for myndighetene. Høy aktivitet i linjefart og tankfart med olje gav internasjonal vekst i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig hadde DNV tapt konkurransekraft som følge av utviklingen av ny konstruksjonsteknologi, nye produksjonsmetoder og skipstyper. Veritas lanserte derfor i 1953 helt nye klassifikasjonsregler basert på nye prinsipper. I 1954 etablerte DNV en egen forskningsavdeling, og selskapet var en tidlig bruker av datateknologi. Dataavdelingen ble 1968 skilt ut i datterselskapet Computas AS. I 1971 ble DNVs avdeling for materialteknologi, etablert i 1950-årene, en del av det nye Veritas Materials Research Institute (VMI). VMI utførte stadig flere eksterne konsulentoppdrag, noe som ble DNVs nest største inntektskilde i 1970-årene.

	Veritas engasjerte seg i oljebransjen fra 1971. Computas og Geoteam etablerte seismikkselskapet Geophysical Company of Norway AS (Geco) i 1972. Etter ulykken 1980 med Alexander Kielland-plattformen, som var klassifisert i DNV, kom det nye sikkerhetsregler for konstruksjon og operasjon av mobile offshoreinstallasjoner. Veritas fikk mye kritikk, og 1984 ble alle DNVs tredjepartstjenester derfor samlet i én organisasjon for klassifikasjon av skip og mobile rigger, sertifisering av materialer og komponenter, samt sertifiseringsoppdrag for myndighetene.		Veritas engasjerte seg i oljebransjen fra 1971. Computas og Geoteam etablerte seismikkselskapet Geophysical Company of Norway AS (Geco) i 1972. Etter [[Alexander Kielland-ulykka\|ulykken 1980 med Alexander Kielland-plattformen]], som var klassifisert i DNV, kom det nye sikkerhetsregler for konstruksjon og operasjon av mobile offshoreinstallasjoner. Veritas fikk mye kritikk, og 1984 ble alle DNVs tredjepartstjenester derfor samlet i én organisasjon for klassifikasjon av skip og mobile rigger, sertifisering av materialer og komponenter, samt sertifiseringsoppdrag for myndighetene.

	DNV balanserte stadig mellom rollene som uavhengig tredjepart, forsker og konsulent. I 1979 ble DNV omdannet til en uavhengig stiftelse med et overordnet råd og styre. En industrirettet konsernmodell med selvstendige datterselskaper ble innført i 1988. Samtidig etablerte Veritas seg innen romfartsindustrien. Sertifisering av kvalitetssystemer startet i forbindelse med lanseringen av de internasjonale ISO-standardene i 1990, og ble eget forretningsområde i 1995.		DNV balanserte stadig mellom rollene som uavhengig tredjepart, forsker og konsulent. I 1979 ble DNV omdannet til en uavhengig stiftelse med et overordnet råd og styre. En industrirettet konsernmodell med selvstendige datterselskaper ble innført i 1988. Samtidig etablerte Veritas seg innen romfartsindustrien. Sertifisering av kvalitetssystemer startet i forbindelse med lanseringen av de internasjonale ISO-standardene i 1990, og ble eget forretningsområde i 1995.

PaulVIF på 2. jan. 2021 kl. 11:22

2021-01-02T11:22:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2021 kl. 11:22
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
	[[Kategori:Houens diplom]]		[[Kategori:Houens diplom]]
			[[Kategori:Betongtavlen]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[kategori:Høvik]]		[[kategori:Høvik]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.8881035\|N\|10.5625257\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.8881035\|N\|10.5625257\|Ø}}

Kallrustad: lenke til Veritasstranda (var blindvei)

2020-11-25T10:08:15Z

lenke til Veritasstranda (var blindvei)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 10:08
Linje 36:		Linje 36:

	Anlegget ble tegnet av arkitektene [[Kjell Lund (arkitekt)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]] og er bygd etter det såkalte modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong, og deler av de gamle bygningene fra Høvik Glassverk er passet inn i det nye. Arkitektene fikk både [[Betongtavlen]] (1977) og arkitektprisen [[Houens fonds diplom]] (1988) for anlegget.		Anlegget ble tegnet av arkitektene [[Kjell Lund (arkitekt)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]] og er bygd etter det såkalte modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong, og deler av de gamle bygningene fra Høvik Glassverk er passet inn i det nye. Arkitektene fikk både [[Betongtavlen]] (1977) og arkitektprisen [[Houens fonds diplom]] (1988) for anlegget.

			Ved DNV ligger også [[Veritasstranda]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-07-30T15:31:54Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 15:31
Linje 20:		Linje 20:

	==Bedriftshistorie==		==Bedriftshistorie==
			[[Fil:Annonse fra Det norske Veritas i Kysten 23.12. 1903.jpg\|miniatyr\|Annonse i avisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] 23. desember 1903.]]
	Det norske Veritas ble stiftet 1864 av norske sjøassurandører for å virke for ensartet fastsettelse av skips tekniske standard og sikkerhet til sjøs. Foreningen utarbeidet regler for dette, etter hvert også regler for konstruksjon og bygging av skip. Alle skip som var forsikret i medlemsforeningene, ble klasset i DNV. Veritas publiserte sitt første skipsregister i 1865. De første dampskipene kom i trafikk i 1870-årene, og i 1900 var det flere damp- enn seilskip med Veritas-klasse. Klassifiseringen av fritidsyachter startet i 1907. I 1910 ble det innført lastemerker på skip, og Veritas beregnet og markerte fribord med disse merkene for myndighetene. Høy aktivitet i linjefart og tankfart med olje gav internasjonal vekst i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig hadde DNV tapt konkurransekraft som følge av utviklingen av ny konstruksjonsteknologi, nye produksjonsmetoder og skipstyper. Veritas lanserte derfor i 1953 helt nye klassifikasjonsregler basert på nye prisnipper. I 1954 etablerte DNV en egen forskningsavdeling, og selskapet var en tidlig bruker av datateknologi. Dataavdelingen ble 1968 skilt ut i datterselskapet Computas AS. I 1971 ble DNVs avdeling for materialteknologi, etablert i 1950-årene, en del av det nye Veritas Materials Research Institute (VMI). VMI utførte stadig flere eksterne konsulentoppdrag, noe som ble DNVs nest største inntektskilde i 1970-årene.		Det norske Veritas ble stiftet 1864 av norske sjøassurandører for å virke for ensartet fastsettelse av skips tekniske standard og sikkerhet til sjøs. Foreningen utarbeidet regler for dette, etter hvert også regler for konstruksjon og bygging av skip. Alle skip som var forsikret i medlemsforeningene, ble klasset i DNV. Veritas publiserte sitt første skipsregister i 1865. De første dampskipene kom i trafikk i 1870-årene, og i 1900 var det flere damp- enn seilskip med Veritas-klasse. Klassifiseringen av fritidsyachter startet i 1907. I 1910 ble det innført lastemerker på skip, og Veritas beregnet og markerte fribord med disse merkene for myndighetene. Høy aktivitet i linjefart og tankfart med olje gav internasjonal vekst i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig hadde DNV tapt konkurransekraft som følge av utviklingen av ny konstruksjonsteknologi, nye produksjonsmetoder og skipstyper. Veritas lanserte derfor i 1953 helt nye klassifikasjonsregler basert på nye prisnipper. I 1954 etablerte DNV en egen forskningsavdeling, og selskapet var en tidlig bruker av datateknologi. Dataavdelingen ble 1968 skilt ut i datterselskapet Computas AS. I 1971 ble DNVs avdeling for materialteknologi, etablert i 1950-årene, en del av det nye Veritas Materials Research Institute (VMI). VMI utførte stadig flere eksterne konsulentoppdrag, noe som ble DNVs nest største inntektskilde i 1970-årene.

PaulVIF på 29. jun. 2019 kl. 19:20

2019-06-29T19:20:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2019 kl. 19:20
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Stiftelser]]		[[Kategori:Stiftelser]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
			[[Kategori:Houens diplom]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[kategori:Høvik]]		[[kategori:Høvik]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.8881035\|N\|10.5625257\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.8881035\|N\|10.5625257\|Ø}}

Vidariv: /* Bygningene på Høvik */

2017-07-05T08:28:59Z

Bygningene på Høvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 08:28
Linje 35:		Linje 35:
	Hovedkontorets første byggetrinn, Veritas I, ble åpnet 8. oktober 1976, og omfatter 42 000 m2 kontorer, laboratorier og kantiner, samt parkeringshus. Veritas II ble åpnet 24. oktober 1983, med 30 000 m2 kontorer og underjordisk parkeringsanlegg.		Hovedkontorets første byggetrinn, Veritas I, ble åpnet 8. oktober 1976, og omfatter 42 000 m2 kontorer, laboratorier og kantiner, samt parkeringshus. Veritas II ble åpnet 24. oktober 1983, med 30 000 m2 kontorer og underjordisk parkeringsanlegg.

	Anlegget ble tegnet av arkitektene [[Kjell Lund (arkitekt)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]] og er bygd etter det såkalte modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong, og deler av de gamle bygningene fra Høvik Glassverk er passet inn i det nye. Arkitektene fikk både [[Betongtavlen]] (1977) og arkitektprisen [[~~Houen~~ fonds diplom]] (1988) for anlegget.		Anlegget ble tegnet av arkitektene [[Kjell Lund (arkitekt)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]] og er bygd etter det såkalte modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong, og deler av de gamle bygningene fra Høvik Glassverk er passet inn i det nye. Arkitektene fikk både [[Betongtavlen]] (1977) og arkitektprisen [[Houens fonds diplom]] (1988) for anlegget.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 13. jun. 2017 kl. 08:15

2017-06-13T08:15:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|VERITAS.jpg\|Det norske Veritas har hatt hovedkvarter på Høvik siden 1976. Anlegget omfatter 70.000 kvadratmeter kontorer, laboratorier og parkeringsplasser, alt tegnet av arkitektfirmaet Lund & Slaatto.}}
	'''[[Det Norske Veritas]]''' (DNV), [[Veritasveien (Bærum)\|Veritasveien]] 1 på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] er en stiftelse med formål å sikre liv, verdier og miljø, tilbyr skipsklassifikasjon, sertifisering og rådgivning til maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosessindustrien, it-industri- og -brukere og offentlig sektor. De viktigste aktivitetsområdene er skipsklassifisering, sertifisering for industri- og offshorebedrifter, samt konsulentvirksomhet.		'''[[Det Norske Veritas]]''' (DNV), [[Veritasveien (Bærum)\|Veritasveien]] 1 på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] er en stiftelse med formål å sikre liv, verdier og miljø, tilbyr skipsklassifikasjon, sertifisering og rådgivning til maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosessindustrien, it-industri- og -brukere og offentlig sektor. De viktigste aktivitetsområdene er skipsklassifisering, sertifisering for industri- og offshorebedrifter, samt konsulentvirksomhet.

Cnyborg på 13. jun. 2017 kl. 08:12

2017-06-13T08:12:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 08:12
Linje 1:		Linje 1:
	~~Veritas,~~ Det Norske (DNV), Veritasveien 1, Høvik, Bærum, stiftelse med formål å sikre liv, verdier og miljø, tilbyr skipsklassifikasjon, sertifisering og rådgivning til maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosessindustrien, it-industri- og -brukere og offentlig sektor. De viktigste aktivitetsområdene er skipsklassifisering, sertifisering for industri- og offshorebedrifter, samt konsulentvirksomhet.		'''[[Det Norske Veritas]]''' (DNV), [[Veritasveien (Bærum)\|Veritasveien]] 1 på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] er en stiftelse med formål å sikre liv, verdier og miljø, tilbyr skipsklassifikasjon, sertifisering og rådgivning til maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosessindustrien, it-industri- og -brukere og offentlig sektor. De viktigste aktivitetsområdene er skipsklassifisering, sertifisering for industri- og offshorebedrifter, samt konsulentvirksomhet.

	Den DNV-klassede flåten var 2009 på om lag 15 % av verdensflåten når det gjelder skip og offshoreinstallasjoner. DNV har over ~~9 000~~ ansatte ved 300 kontorer i 100 land, ~~2 600~~ av dem fordelt på 20 kontorer i Norge. Omsatte for 10,3 milliarder kroner i 2009. Konsernsjef er Henrik O. Madsen fra Jar.		Den DNV-klassede flåten var 2009 på om lag 15&nbsp:% av verdensflåten når det gjelder skip og offshoreinstallasjoner. DNV har over 9000 ansatte ved 300 kontorer i 100 land, 2600 av dem fordelt på 20 kontorer i Norge. Omsatte for 10,3 milliarder kroner i 2009. Konsernsjef er Henrik O. Madsen fra Jar.

	Fra og med april 2010 endret DNV sin organisasjonsstruktur fra tjenesteområder til en geografisk struktur. Denne samler DNV's organisasjoner innen Energi og Martim i fire geografiske divisjoner:		Fra og med april 2010 endret DNV sin organisasjonsstruktur fra tjenesteområder til en geografisk struktur. Denne samler DNV's organisasjoner innen Energi og Martim i fire geografiske divisjoner:

	Divisjon Amerika og Sub- Sahara Afrika		* Divisjon Amerika og Sub- Sahara Afrika (hovedkontor i Houston)
	(~~Hovedkontor~~ i Houston)		* Divisjon Asia Stillehavet og Midtøsten (hovedkontor i Singapore)
			* Divisjon Europa og Nord Afrika (hovedkontor i London)
	Divisjon Asia Stillehavet og Midtøsten		* Divisjon Norge, Finland og Russland (hovedkontor på Høvik)
	(~~Hovedkontor~~ i Singapore)

	Divisjon Europa og Nord Afrika
	(~~Hovedkontor~~ i London)
	Divisjon Norge, Finland og Russland
	(~~Hovedkontor~~ på Høvik)

	En egen divisjon på Høvik, Bærekraftighet og Innovasjon leter etter nye muligheter utenfor energi- og det maritime markedet - blant annet innen klimaendringer, healthcare, forskning og innovasjon.		En egen divisjon på Høvik, Bærekraftighet og Innovasjon leter etter nye muligheter utenfor energi- og det maritime markedet - blant annet innen klimaendringer, healthcare, forskning og innovasjon.

	I tillegg har DNV fire selvstendige forretningsenheter:		I tillegg har DNV fire selvstendige forretningsenheter:
			* DNV Business Assurance
			* DNV IT Global Services
			* DNV Petroleum Services (DNVPS)
			* DNV Software

	~~DNV Business Assurance~~		==Bedriftshistorie==
	~~DNV IT Global Services~~
	~~DNV Petroleum Services (DNVPS)~~
	~~DNV Software~~


	Bedriftshistorie

	Det norske Veritas ble stiftet 1864 av norske sjøassurandører for å virke for ensartet fastsettelse av skips tekniske standard og sikkerhet til sjøs. Foreningen utarbeidet regler for dette, etter hvert også regler for konstruksjon og bygging av skip. Alle skip som var forsikret i medlemsforeningene, ble klasset i DNV. Veritas publiserte sitt første skipsregister i 1865. De første dampskipene kom i trafikk i 1870-årene, og i 1900 var det flere damp- enn seilskip med Veritas-klasse. Klassifiseringen av fritidsyachter startet i 1907. I 1910 ble det innført lastemerker på skip, og Veritas beregnet og markerte fribord med disse merkene for myndighetene. Høy aktivitet i linjefart og tankfart med olje gav internasjonal vekst i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig hadde DNV tapt konkurransekraft som følge av utviklingen av ny konstruksjonsteknologi, nye produksjonsmetoder og skipstyper. Veritas lanserte derfor i 1953 helt nye klassifikasjonsregler basert på nye prisnipper. I 1954 etablerte DNV en egen forskningsavdeling, og selskapet var en tidlig bruker av datateknologi. Dataavdelingen ble 1968 skilt ut i datterselskapet Computas AS. I 1971 ble DNVs avdeling for materialteknologi, etablert i 1950-årene, en del av det nye Veritas Materials Research Institute (VMI). VMI utførte stadig flere eksterne konsulentoppdrag, noe som ble DNVs nest største inntektskilde i 1970-årene.		Det norske Veritas ble stiftet 1864 av norske sjøassurandører for å virke for ensartet fastsettelse av skips tekniske standard og sikkerhet til sjøs. Foreningen utarbeidet regler for dette, etter hvert også regler for konstruksjon og bygging av skip. Alle skip som var forsikret i medlemsforeningene, ble klasset i DNV. Veritas publiserte sitt første skipsregister i 1865. De første dampskipene kom i trafikk i 1870-årene, og i 1900 var det flere damp- enn seilskip med Veritas-klasse. Klassifiseringen av fritidsyachter startet i 1907. I 1910 ble det innført lastemerker på skip, og Veritas beregnet og markerte fribord med disse merkene for myndighetene. Høy aktivitet i linjefart og tankfart med olje gav internasjonal vekst i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig hadde DNV tapt konkurransekraft som følge av utviklingen av ny konstruksjonsteknologi, nye produksjonsmetoder og skipstyper. Veritas lanserte derfor i 1953 helt nye klassifikasjonsregler basert på nye prisnipper. I 1954 etablerte DNV en egen forskningsavdeling, og selskapet var en tidlig bruker av datateknologi. Dataavdelingen ble 1968 skilt ut i datterselskapet Computas AS. I 1971 ble DNVs avdeling for materialteknologi, etablert i 1950-årene, en del av det nye Veritas Materials Research Institute (VMI). VMI utførte stadig flere eksterne konsulentoppdrag, noe som ble DNVs nest største inntektskilde i 1970-årene.
Linje 35:		Linje 27:

	I 1990-årene foretok DNV store investeringer i it-infrastruktur og verktøy. DNV utstedte samtidig 20 % av de nye ISM-sertifikatene (International Safety Management), som ble obligatoriske for en rekke skipstyper i 1998. Virksomheten innen ledelses- og miljøsertifisering vokste sterkt fra 2002, og DNV bisto stadig flere multinasjonale selskaper i tilknytning til klimaforandringer og Kyoto-protokollen. I 2004 ble Veritas godkjent av FN som første selskap med rett til å bekrefte reduksjon av klimautslipp ved investering i grønne sertifikater.		I 1990-årene foretok DNV store investeringer i it-infrastruktur og verktøy. DNV utstedte samtidig 20 % av de nye ISM-sertifikatene (International Safety Management), som ble obligatoriske for en rekke skipstyper i 1998. Virksomheten innen ledelses- og miljøsertifisering vokste sterkt fra 2002, og DNV bisto stadig flere multinasjonale selskaper i tilknytning til klimaforandringer og Kyoto-protokollen. I 2004 ble Veritas godkjent av FN som første selskap med rett til å bekrefte reduksjon av klimautslipp ved investering i grønne sertifikater.
	~~Bygningene på Høvik~~

	I 1972 kjøpte DNV den 300 mål store eiendommen etter Høvik Verk, inkludert Saraholmen og flere gamle bygninger: Strandbakken (1929), tatt i bruk som barnehage i 1976, Villa Veritas (1892), representasjonslokaler, styre- og møterom fra 1992, Stabburet (1894), tatt i bruk som lager, og Gartnerboligen (1895), representasjonslokaler, styre- og møterom fra 1992. Andre bygninger på eiendommen er Eidsvold, Kortbygget, Støpulen, Velferdsbygget, Langbygget, Tverrbygget, Turnlokalet og de gamle pipene.		==Bygningene på Høvik==

			I 1972 kjøpte DNV den 300 mål store eiendommen etter [[Høvik Verk]], inkludert [[Saraholmen (Bærum)\|Saraholmen]] og flere gamle bygninger: [[Strandbakken (Bærum)\|Strandbakken]] (1929), tatt i bruk som barnehage i 1976, [[Villa Veritas]] (1892), representasjonslokaler, styre- og møterom fra 1992, Stabburet (1894), tatt i bruk som lager, og Gartnerboligen (1895), representasjonslokaler, styre- og møterom fra 1992. Andre bygninger på eiendommen er Eidsvold, Kortbygget, Støpulen, Velferdsbygget, Langbygget, Tverrbygget, Turnlokalet og de gamle pipene.

	Hovedkontorets første byggetrinn, Veritas I, ble åpnet 8. oktober 1976, og omfatter 42 000 m2 kontorer, laboratorier og kantiner, samt parkeringshus. Veritas II ble åpnet 24. oktober 1983, med 30 000 m2 kontorer og underjordisk parkeringsanlegg.		Hovedkontorets første byggetrinn, Veritas I, ble åpnet 8. oktober 1976, og omfatter 42 000 m2 kontorer, laboratorier og kantiner, samt parkeringshus. Veritas II ble åpnet 24. oktober 1983, med 30 000 m2 kontorer og underjordisk parkeringsanlegg.

	Anlegget ble tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto og er bygd etter det såkalte modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong, og deler av de gamle bygningene fra Høvik Glassverk er passet inn i det nye. Arkitektene fikk både Betongtavlen (1977) og arkitektprisen Houen fonds diplom (1988) for anlegget.		Anlegget ble tegnet av arkitektene [[Kjell Lund (arkitekt)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]] og er bygd etter det såkalte modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong, og deler av de gamle bygningene fra Høvik Glassverk er passet inn i det nye. Arkitektene fikk både [[Betongtavlen]] (1977) og arkitektprisen [[Houen fonds diplom]] (1988) for anlegget.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{DEFAULTSORT:Veritas, Det Norske}}
			[[Kategori:Sjøfart]]
			[[Kategori:Stiftelser]]
			[[Kategori:Etableringer i 1864]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[kategori:Høvik]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.8881035\|N\|10.5625257\|Ø}}

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon

2017-06-13T08:09:03Z

tekst fra AB-leksikon

Ny side

Veritas, Det Norske (DNV), Veritasveien 1, Høvik, Bærum, stiftelse med formål å sikre liv, verdier og miljø, tilbyr skipsklassifikasjon, sertifisering og rådgivning til maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosessindustrien, it-industri- og -brukere og offentlig sektor. De viktigste aktivitetsområdene er skipsklassifisering, sertifisering for industri- og offshorebedrifter, samt konsulentvirksomhet.

Den DNV-klassede flåten var 2009 på om lag 15 % av verdensflåten når det gjelder skip og offshoreinstallasjoner. DNV har over 9 000 ansatte ved 300 kontorer i 100 land, 2 600 av dem fordelt på 20 kontorer i Norge. Omsatte for 10,3 milliarder kroner i 2009. Konsernsjef er Henrik O. Madsen fra Jar.

Fra og med april 2010 endret DNV sin organisasjonsstruktur fra tjenesteområder til en geografisk struktur. Denne samler DNV's organisasjoner innen Energi og Martim i fire geografiske divisjoner:

Divisjon Amerika og Sub- Sahara Afrika
(Hovedkontor i Houston)

Divisjon Asia Stillehavet og Midtøsten
(Hovedkontor i Singapore)

Divisjon Europa og Nord Afrika
(Hovedkontor i London)
Divisjon Norge, Finland og Russland
(Hovedkontor på Høvik)

En egen divisjon på Høvik, Bærekraftighet og Innovasjon leter etter nye muligheter utenfor energi- og det maritime markedet - blant annet innen klimaendringer, healthcare, forskning og innovasjon.

I tillegg har DNV fire selvstendige forretningsenheter:

DNV Business Assurance
DNV IT Global Services
DNV Petroleum Services (DNVPS)
DNV Software

Bedriftshistorie

Det norske Veritas ble stiftet 1864 av norske sjøassurandører for å virke for ensartet fastsettelse av skips tekniske standard og sikkerhet til sjøs. Foreningen utarbeidet regler for dette, etter hvert også regler for konstruksjon og bygging av skip. Alle skip som var forsikret i medlemsforeningene, ble klasset i DNV. Veritas publiserte sitt første skipsregister i 1865. De første dampskipene kom i trafikk i 1870-årene, og i 1900 var det flere damp- enn seilskip med Veritas-klasse. Klassifiseringen av fritidsyachter startet i 1907. I 1910 ble det innført lastemerker på skip, og Veritas beregnet og markerte fribord med disse merkene for myndighetene. Høy aktivitet i linjefart og tankfart med olje gav internasjonal vekst i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig hadde DNV tapt konkurransekraft som følge av utviklingen av ny konstruksjonsteknologi, nye produksjonsmetoder og skipstyper. Veritas lanserte derfor i 1953 helt nye klassifikasjonsregler basert på nye prisnipper. I 1954 etablerte DNV en egen forskningsavdeling, og selskapet var en tidlig bruker av datateknologi. Dataavdelingen ble 1968 skilt ut i datterselskapet Computas AS. I 1971 ble DNVs avdeling for materialteknologi, etablert i 1950-årene, en del av det nye Veritas Materials Research Institute (VMI). VMI utførte stadig flere eksterne konsulentoppdrag, noe som ble DNVs nest største inntektskilde i 1970-årene.

Veritas engasjerte seg i oljebransjen fra 1971. Computas og Geoteam etablerte seismikkselskapet Geophysical Company of Norway AS (Geco) i 1972. Etter ulykken 1980 med Alexander Kielland-plattformen, som var klassifisert i DNV, kom det nye sikkerhetsregler for konstruksjon og operasjon av mobile offshoreinstallasjoner. Veritas fikk mye kritikk, og 1984 ble alle DNVs tredjepartstjenester derfor samlet i én organisasjon for klassifikasjon av skip og mobile rigger, sertifisering av materialer og komponenter, samt sertifiseringsoppdrag for myndighetene.

DNV balanserte stadig mellom rollene som uavhengig tredjepart, forsker og konsulent. I 1979 ble DNV omdannet til en uavhengig stiftelse med et overordnet råd og styre. En industrirettet konsernmodell med selvstendige datterselskaper ble innført i 1988. Samtidig etablerte Veritas seg innen romfartsindustrien. Sertifisering av kvalitetssystemer startet i forbindelse med lanseringen av de internasjonale ISO-standardene i 1990, og ble eget forretningsområde i 1995.

I 1990-årene foretok DNV store investeringer i it-infrastruktur og verktøy. DNV utstedte samtidig 20 % av de nye ISM-sertifikatene (International Safety Management), som ble obligatoriske for en rekke skipstyper i 1998. Virksomheten innen ledelses- og miljøsertifisering vokste sterkt fra 2002, og DNV bisto stadig flere multinasjonale selskaper i tilknytning til klimaforandringer og Kyoto-protokollen. I 2004 ble Veritas godkjent av FN som første selskap med rett til å bekrefte reduksjon av klimautslipp ved investering i grønne sertifikater.
Bygningene på Høvik

I 1972 kjøpte DNV den 300 mål store eiendommen etter Høvik Verk, inkludert Saraholmen og flere gamle bygninger: Strandbakken (1929), tatt i bruk som barnehage i 1976, Villa Veritas (1892), representasjonslokaler, styre- og møterom fra 1992, Stabburet (1894), tatt i bruk som lager, og Gartnerboligen (1895), representasjonslokaler, styre- og møterom fra 1992. Andre bygninger på eiendommen er Eidsvold, Kortbygget, Støpulen, Velferdsbygget, Langbygget, Tverrbygget, Turnlokalet og de gamle pipene.

Hovedkontorets første byggetrinn, Veritas I, ble åpnet 8. oktober 1976, og omfatter 42 000 m2 kontorer, laboratorier og kantiner, samt parkeringshus. Veritas II ble åpnet 24. oktober 1983, med 30 000 m2 kontorer og underjordisk parkeringsanlegg.

Anlegget ble tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto og er bygd etter det såkalte modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong, og deler av de gamle bygningene fra Høvik Glassverk er passet inn i det nye. Arkitektene fikk både Betongtavlen (1977) og arkitektprisen Houen fonds diplom (1988) for anlegget.

{{AB-leksikon}}