Det Ridende Grønne Corps - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 24. mai 2022 kl. 13:08

2022-05-24T13:08:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som ~~'''~~Drammens kongelige Borgergarde~~'''~~.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}		{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som Drammens kongelige Borgergarde.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}
	'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.		'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.

Linje 8:		Linje 8:
	Det første oppdraget var 29. juli 1788 da den 20 år gamle [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.		Det første oppdraget var 29. juli 1788 da den 20 år gamle [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.

	Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet ~~'''~~Drammens kongelige Borgergarde~~'''~~.		Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet Drammens kongelige Borgergarde.

	Fram til vernepliktsloven kom i 1854 ga medlemskap i korpset fritak fra annen militær tjeneste. Foruten eksortetjeneste ved kongelige besøk, sto også korpset til disposisjon for byen ved for eksempel ulykker, brann eller demonstrasjoner. Korpset trente også på eventuelle militære angrep, men dette skjedde aldri, slike aktive militære handlinger innskrenket seg til transport av krigsfanger mellom Drammen og nabobyene.		Fram til vernepliktsloven kom i 1854 ga medlemskap i korpset fritak fra annen militær tjeneste. Foruten eksortetjeneste ved kongelige besøk, sto også korpset til disposisjon for byen ved for eksempel ulykker, brann eller demonstrasjoner. Korpset trente også på eventuelle militære angrep, men dette skjedde aldri, slike aktive militære handlinger innskrenket seg til transport av krigsfanger mellom Drammen og nabobyene.
Linje 16:		Linje 16:
	Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbeidere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.		Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbeidere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.

	I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned ved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn ~~'''~~Drammen Rideklub~~'''~~ med reglement fra 26. oktober 1886.		I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned ved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn [[Drammen Rideklub]] med reglement fra 26. oktober 1886.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: fjernet overflødig fotnote

2021-06-07T07:31:10Z

fjernet overflødig fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}		{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}
	'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard~~<ref>I 1773 gikk Hofgaard, Gabriel (1747 – 1805) i spissen for dannelsen av Det Ridende Grønne Corps.~~		'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.

	~~http://byleksikon.drmk.no/hofgaard-gabriel-1747-1805/</ref>~~ høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.

	De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.		De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.

Egil Øygard: Rettet skrivefeil - uferdig side

2021-05-12T13:28:39Z

Rettet skrivefeil - uferdig side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}		{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}
	'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen [[Gabriel Hofgaard]] høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.		'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard<ref>I 1773 gikk Hofgaard, Gabriel (1747 – 1805) i spissen for dannelsen av Det Ridende Grønne Corps.

			http://byleksikon.drmk.no/hofgaard-gabriel-1747-1805/</ref> høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.

	De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.		De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.

	Reglementet bestemte at korpset skulle bestå av en anfører, 12 volontører og en trompetblåser med uniformer i grønt og gult. Det skulle ha årlige øvelser, som ~~oftes~~ ble avviklet i slutten av august og i begynnelsen av september, og rekrutteres fra «de bedste Kiøbmænds Sønner». Styrken ble senere utvidet, med de strenge sosiale kravene ble opprettholdt.		Reglementet bestemte at korpset skulle bestå av en anfører, 12 volontører og en trompetblåser med uniformer i grønt og gult. Det skulle ha årlige øvelser, som oftest ble avviklet i slutten av august og i begynnelsen av september, og rekrutteres fra «de bedste Kiøbmænds Sønner». Styrken ble senere utvidet, med de strenge sosiale kravene ble opprettholdt.

	Det første oppdraget var 29. juli 1788 da den 20 år gamle [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.		Det første oppdraget var 29. juli 1788 da den 20 år gamle [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.
Linje 14:		Linje 16:
	Under den store [[bybrannen i Drammen 1866]], hvor 3988 eiendommer ble utbrent på [[Bragernes]], inkludert [[Bragernes kirke]], fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er borte. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.		Under den store [[bybrannen i Drammen 1866]], hvor 3988 eiendommer ble utbrent på [[Bragernes]], inkludert [[Bragernes kirke]], fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er borte. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.

	Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende ~~arbiedere~~ som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.		Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbeidere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.

	I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned ved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn '''Drammen Rideklub''' med reglement fra 26. oktober 1886.		I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned ved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn '''Drammen Rideklub''' med reglement fra 26. oktober 1886.

PaulVIF på 5. mai 2021 kl. 05:49

2021-05-05T05:49:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 05:49
Linje 16:		Linje 16:
	Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.		Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.

	I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned ~~vved~~ lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn '''Drammen Rideklub''' med reglement fra 26. oktober 1886.		I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned ved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn '''Drammen Rideklub''' med reglement fra 26. oktober 1886.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: korr og lenke

2021-02-23T13:02:52Z

korr og lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}		{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}
	'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard høsten 1773 om en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.		'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen [[Gabriel Hofgaard]] høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.

	De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.		De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.
Linje 20:		Linje 20:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Per Otto Borgen]]: [https://byleksikon.drmk.no/det-ridende-gronne-corps/ Det Ridende Grønne Corps] i ''[[Drammen byleksikon]]''		* [[Per Otto Borgen]]: [https://byleksikon.drmk.no/det-ridende-gronne-corps/ Det Ridende Grønne Corps] i ''[[Drammen byleksikon]]''
	* [https://www.rytter.no/slik-ble-drammen-og-omegn-rideklubb-til/ Slik ble Drammen og Omegn Rideklubb til], Norges Rytterforbund		* [https://www.rytter.no/slik-ble-drammen-og-omegn-rideklubb-til/ Slik ble Drammen og Omegn Rideklubb til], Norges Rytterforbund [[Kategori:Borgervæpning]] [[Kategori:Militærvesen]] [[Kategori:Sikkerhetstiltak]] [[Kategori:Borgerskap]] [[Kategori:Drammen kommune]] [[Kategori:Etableringer i 1774]] [[Kategori:Opphør i 1886]]

	[[Kategori:Borgervæpning]]
	[[Kategori:Militærvesen]]
	[[Kategori:Sikkerhetstiltak]]
	[[Kategori:Borgerskap]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1774]]
	[[Kategori:Opphør i 1886]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 12. des. 2020 kl. 11:47

2020-12-12T11:47:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2020 kl. 11:47
Linje 9:		Linje 9:

	Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.		Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.

			Fram til vernepliktsloven kom i 1854 ga medlemskap i korpset fritak fra annen militær tjeneste. Foruten eksortetjeneste ved kongelige besøk, sto også korpset til disposisjon for byen ved for eksempel ulykker, brann eller demonstrasjoner. Korpset trente også på eventuelle militære angrep, men dette skjedde aldri, slike aktive militære handlinger innskrenket seg til transport av krigsfanger mellom Drammen og nabobyene.

	Under den store [[bybrannen i Drammen 1866]], hvor 3988 eiendommer ble utbrent på [[Bragernes]], inkludert [[Bragernes kirke]], fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er borte. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.		Under den store [[bybrannen i Drammen 1866]], hvor 3988 eiendommer ble utbrent på [[Bragernes]], inkludert [[Bragernes kirke]], fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er borte. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.

PaulVIF på 11. des. 2020 kl. 12:35

2020-12-11T12:35:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 12:35
Linje 6:		Linje 6:
	Reglementet bestemte at korpset skulle bestå av en anfører, 12 volontører og en trompetblåser med uniformer i grønt og gult. Det skulle ha årlige øvelser, som oftes ble avviklet i slutten av august og i begynnelsen av september, og rekrutteres fra «de bedste Kiøbmænds Sønner». Styrken ble senere utvidet, med de strenge sosiale kravene ble opprettholdt.		Reglementet bestemte at korpset skulle bestå av en anfører, 12 volontører og en trompetblåser med uniformer i grønt og gult. Det skulle ha årlige øvelser, som oftes ble avviklet i slutten av august og i begynnelsen av september, og rekrutteres fra «de bedste Kiøbmænds Sønner». Styrken ble senere utvidet, med de strenge sosiale kravene ble opprettholdt.

	Det første oppdraget var i 1788 da [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.		Det første oppdraget var 29. juli 1788 da den 20 år gamle [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.

	Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.		Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.

PaulVIF på 11. des. 2020 kl. 12:33

2020-12-11T12:33:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 12:33
Linje 10:		Linje 10:
	Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.		Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.

	Under den store [[bybrannen i Drammen 1866]], hvor 3988 eiendommer ble utbrent~~, inkludert~~ [[Bragernes ~~kirke~~]] på [[Bragernes]] fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk ~~også~~ tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er ~~tapt~~. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.		Under den store [[bybrannen i Drammen 1866]], hvor 3988 eiendommer ble utbrent på [[Bragernes]], inkludert [[Bragernes kirke]], fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er borte. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.

	Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.		Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.

PaulVIF på 11. des. 2020 kl. 12:30

2020-12-11T12:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}		{{thumb\|Det Ridende Grønne Corps Drammen.png\|Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som '''Drammens kongelige Borgergarde'''.\|Norges Rytterforbund\|ca 1877}}
	'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ høsten 1773 om en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.		'''[[Det Ridende Grønne Corps]]''' ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard høsten 1773 om en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong [[Christian VII]]s svoger, general og prins [[Carl av Hessen]] under hans besøk på [[Bragernes]] sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.

	De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, ~~og denne~~ fikk kongelig ~~godkjennels~~ datert 10. mars 1774.		De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.

	Reglementet bestemte at korpset skulle bestå av en anfører, 12 volontører og en trompetblåser med uniformer i grønt og gult. Det skulle ha årlige øvelser, og rekrutteres fra «de bedste Kiøbmænds Sønner».		Reglementet bestemte at korpset skulle bestå av en anfører, 12 volontører og en trompetblåser med uniformer i grønt og gult. Det skulle ha årlige øvelser, som oftes ble avviklet i slutten av august og i begynnelsen av september, og rekrutteres fra «de bedste Kiøbmænds Sønner». Styrken ble senere utvidet, med de strenge sosiale kravene ble opprettholdt.

	Det første oppdraget var i 1788 da [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.		Det første oppdraget var i 1788 da [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] med følge besøkte Bragernes.

	Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.		Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.

			Under den store [[bybrannen i Drammen 1866]], hvor 3988 eiendommer ble utbrent, inkludert [[Bragernes kirke]] på [[Bragernes]] fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk også tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er tapt. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.

	Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.		Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.

PaulVIF på 11. des. 2020 kl. 12:19

2020-12-11T12:19:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 12:19
Linje 10:		Linje 10:
	Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.		Da alle byenes [[borgervæpning]] ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet '''Drammens kongelige Borgergarde'''.

	Etter en ~~politiske~~ strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.		Etter en politisk strid på [[Stortinget]] ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbiedere som okkuperte [[Bragernes torg]], og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.

	I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned vved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn '''Drammen Rideklub''' med reglement fra 26. oktober 1886.		I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned vved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong [[Oscar II]] formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn '''Drammen Rideklub''' med reglement fra 26. oktober 1886.