Det Rivertzke kompleks - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:36:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:36
Linje 24:		Linje 24:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	{{artikkelkoord\|59.935962\|N\|10.750989\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.935962\|N\|10.750989\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]
	[[Kategori:Arbeiderboliger]]		[[Kategori:Arbeiderboliger]]

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 09:42

2023-05-09T09:42:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:42
Linje 7:		Linje 7:
	Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som [[lamellbebyggelse]], og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler.		Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som [[lamellbebyggelse]], og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler.

	Kommunen måtte etter hvert		Kommunen måtte etter hvert gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt, må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.
	gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.

	Året etter sto Rivertz bak [[Tøyen arbeiderboliger]] som ble bygget etter samme prinsipper.		Året etter sto Rivertz bak [[Tøyen arbeiderboliger]] som ble bygget etter samme prinsipper.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:04Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 7:		Linje 7:
	Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som [[lamellbebyggelse]], og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler.		Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som [[lamellbebyggelse]], og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler.

	Kommunen måtte ~~etterhvert~~ gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.		Kommunen måtte etter hvert
			gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.

	Året etter sto Rivertz bak [[Tøyen arbeiderboliger]] som ble bygget etter samme prinsipper.		Året etter sto Rivertz bak [[Tøyen arbeiderboliger]] som ble bygget etter samme prinsipper.

PaulVIF på 4. feb. 2022 kl. 17:12

2022-02-04T17:12:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 17:12
Linje 17:		Linje 17:
	Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg\|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg\|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Fil:Thurmanns gate 14 Oslo del av Det Rivertzkes kompleks 2014.jpg\|Motiv fra Thurmanns gate 14 (nærmest), del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		Fil:Thurmanns gate 14 Oslo del av Det Rivertzkes kompleks 2014.jpg\|Motiv fra Thurmanns gate 14 (nærmest), del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Fil:RivertzToyen.jpg\|~~Arbeiderboliger~~ i Tøyengata, oppført i 1913 etter tegninger av Kristen Rivertz. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2004)}}		Fil:RivertzToyen.jpg\|[[Tøyen arbeiderboliger]] i [[Tøyengata]], oppført i 1913 etter tegninger av Kristen Rivertz. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2004)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu: Endret artikkelbilde

2022-02-04T15:20:38Z

Endret artikkelbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| ~~Thurmanns gate 16 og 14 Oslo~~.jpg\|~~Motiv~~ fra ~~Thurmanns~~ gate ~~ved nr. 16 og 14~~, del av Det Rivertzke kompleks. \|[[~~Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen~~]] (~~2014~~)}}		{{thumb høyre\| RivertzSagene.jpg\|Parti fra Pontoppidans gate på Sagene, del av Det Rivertzke kompleks. \|[[Leif-Harald Ruud]] (2019)}}

	'''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som «River'n», er et boligkompleks på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] i [[Oslo]]. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivertz]], som i 1912 på eget initiativ lot oppføre dem som rimelige arbeiderboliger i kvartalet mellom [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmanns gate]], [[Pontoppidans gate (Oslo)\|Pontoppidans gate]] og [[Stockfleths gate (Oslo)\|Stockfleths gate]].		'''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som «River'n», er et boligkompleks på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] i [[Oslo]]. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivertz]], som i 1912 på eget initiativ lot oppføre dem som rimelige arbeiderboliger i kvartalet mellom [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmanns gate]], [[Pontoppidans gate (Oslo)\|Pontoppidans gate]] og [[Stockfleths gate (Oslo)\|Stockfleths gate]].

Leharu: Lagt til bilde av leiegårdene på Tøyen samt av Kristen Rivertz.

2022-02-04T15:05:21Z

Lagt til bilde av leiegårdene på Tøyen samt av Kristen Rivertz.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 15:05
Linje 13:		Linje 13:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
			Fil: Kristen Rivertz ca 1910 OB.F21534b.jpg\|Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911. Ukjent
	Fil: Det Rivertzke kompleks Møller 1910-åra OB.F01963a.jpg \| Det Rivertzke boligkompleks noen få år etter at det sto ferdig. I forgrunnen Geitmyra skolehage.{{byline\|Halfdan Møller (1915-1916)}}		Fil: Det Rivertzke kompleks Møller 1910-åra OB.F01963a.jpg \| Det Rivertzke boligkompleks noen få år etter at det sto ferdig. I forgrunnen Geitmyra skolehage.{{byline\|Halfdan Møller (1915-1916)}}
	Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg\|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg\|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}

Leharu på 4. feb. 2022 kl. 15:02

2022-02-04T15:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 15:02
Linje 16:		Linje 16:
	Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg\|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg\|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Fil:Thurmanns gate 14 Oslo del av Det Rivertzkes kompleks 2014.jpg\|Motiv fra Thurmanns gate 14 (nærmest), del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		Fil:Thurmanns gate 14 Oslo del av Det Rivertzkes kompleks 2014.jpg\|Motiv fra Thurmanns gate 14 (nærmest), del av Det Rivertzke kompleks.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
			Fil:RivertzToyen.jpg\|Arbeiderboliger i Tøyengata, oppført i 1913 etter tegninger av Kristen Rivertz. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2004)}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 17. apr. 2019 kl. 06:16

2019-04-17T06:16:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 06:16
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som «River'n», er et boligkompleks på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] i [[Oslo]]. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivertz]], som i 1912 på eget initiativ lot oppføre dem som rimelige arbeiderboliger i kvartalet mellom [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmanns gate]], [[Pontoppidans gate (Oslo)\|Pontoppidans gate]] og [[Stockfleths gate (Oslo)\|Stockfleths gate]].		'''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som «River'n», er et boligkompleks på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] i [[Oslo]]. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivertz]], som i 1912 på eget initiativ lot oppføre dem som rimelige arbeiderboliger i kvartalet mellom [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmanns gate]], [[Pontoppidans gate (Oslo)\|Pontoppidans gate]] og [[Stockfleths gate (Oslo)\|Stockfleths gate]].

	Oslo kommune og andre arkitekter mente at løsningen på problemene med forslumming og dårlige levekår i arbeiderstrøkene var eneboliger og [[hageby]]er. Rivertz var uenig i dette, fordi han mente at det ikke ville kunne bli nok billige boliger med den løsningen. Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene, og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler.		Oslo kommune og andre arkitekter mente at løsningen på problemene med forslumming og dårlige levekår i arbeiderstrøkene var eneboliger og [[hageby]]er. Rivertz var uenig i dette, fordi han mente at det ikke ville kunne bli nok billige boliger med den løsningen.

			Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som [[lamellbebyggelse]], og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler.

	Kommunen måtte etterhvert gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.		Kommunen måtte etterhvert gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 13:49

2018-12-04T13:49:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 13:49
Linje 6:		Linje 6:

	Kommunen måtte etterhvert gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.		Kommunen måtte etterhvert gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.

			Året etter sto Rivertz bak [[Tøyen arbeiderboliger]] som ble bygget etter samme prinsipper.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 10:41

2018-12-04T10:41:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 10:41
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]
	[[Kategori:~~Boliger~~]]		[[Kategori:Arbeiderboliger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
	{{bm}}		{{bm}}