Det engelske kvarter - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 11:11

2023-05-30T11:11:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:11
Linje 37:		Linje 37:

	{{Artikkelkoord\|59.91468\|N\|10.71929\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91468\|N\|10.71929\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1880-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1880-åra]]
	[[Kategori:Nyrenessanse]]		[[Kategori:Nyrenessanse]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Frogner]]		[[kategori:Bydel Frogner]]
			{{bm}}

PaulVIF på 20. aug. 2017 kl. 16:13

2017-08-20T16:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2017 kl. 16:13
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}		{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}
	{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt [[Paul Due]] oppførte bygningskomplekset for egen regning og bodde selv der.\|Faksimile fra Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''\|2000}}		{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt [[Paul Due]] oppførte bygningskomplekset for egen regning og bodde selv der.\|Faksimile fra Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''\|2000}}
	'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.		'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-42, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 11:		Linje 11:

	== Bygningsmassen ==		== Bygningsmassen ==
	Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (eller «rekkehus» i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side mot [[Cort Adelers gate (Oslo)\|Cort Adelers gate]] og [[Observatoriegata (Oslo)\|Observatoriegata]].		Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (eller «rekkehus» i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side mot [[Cort Adelers gate (Oslo)\|Cort Adelers gate]] og [[Observatoriegata (Oslo)\|Observatoriegata]]. Anlegget var et av byens fineste eksempler på fransk [[nyrenessanse]] med høye tak- og kuppelformer.

	Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i [[Storbritannia]], i motsetning til de fleste andre steder i Europa, hvor det i leiegårder i flere etasjer var mer vanlig med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste [[Frankrike\|franske]] arkitekt, François Mansart.		Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i [[Storbritannia]], i motsetning til de fleste andre steder i Europa, hvor det i leiegårder i flere etasjer var mer vanlig med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste [[Frankrike\|franske]] arkitekt, François Mansart.
Linje 34:		Linje 34:
	* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=118543 Digitalt fortalt: «Det engelske kvarters endelikt»] (skrevet av Fredrik Birkelund og Lars Emil Hansen, Oslo Museum) (besøkt 19. august 2017)		* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=118543 Digitalt fortalt: «Det engelske kvarters endelikt»] (skrevet av Fredrik Birkelund og Lars Emil Hansen, Oslo Museum) (besøkt 19. august 2017)
	* Hansen, Lars Emil: ''[https://web.archive.org/web/20160910141113/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf Hvorfor ble Det engelske kvarter revet? En historie om estetikk, politikk og kulturminnevern].'' I [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2008, s.42-60		* Hansen, Lars Emil: ''[https://web.archive.org/web/20160910141113/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf Hvorfor ble Det engelske kvarter revet? En historie om estetikk, politikk og kulturminnevern].'' I [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2008, s.42-60
			* {{Oslo byleksikon 2010}}

	{{Artikkelkoord\|59.91468\|N\|10.71929\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91468\|N\|10.71929\|Ø}}

PaulVIF: /* Endelikt */

2017-08-19T21:09:06Z

Endelikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:09
Linje 26:		Linje 26:

	== Endelikt ==		== Endelikt ==
	{{thumb\|IndEksbygget.jpg\|[[Ind-Eks-huset]], ark.: [[John Engh]] ble bygget på tomta i ~~1062~~-1964 etter rivingen av Den engelske kvarter. Her sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Siri Iversen\|2011}}		{{thumb\|IndEksbygget.jpg\|[[Ind-Eks-huset]], ark.: [[John Engh]] ble bygget på tomta i 1962-1964 etter rivingen av Den engelske kvarter. Her sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Siri Iversen\|2011}}
	Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt [[John Engh]] frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av [[mellomkrigstiden]] var mesteparten av Det engelske kvarter blitt ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var boligkvarter. Enkelte, som senere riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] og Høyre-politikeren [[Bjørn Bjørnseth]], gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.		Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt [[John Engh]] frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av [[mellomkrigstiden]] var mesteparten av Det engelske kvarter blitt ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var boligkvarter. Enkelte, som senere riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] og Høyre-politikeren [[Bjørn Bjørnseth]], gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.

PaulVIF: /* Endelikt */

2017-08-19T21:08:45Z

Endelikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:08
Linje 26:		Linje 26:

	== Endelikt ==		== Endelikt ==
	{{thumb\|IndEksbygget.jpg\|[[Ind-Eks-huset]], ark.: [[John Engh]] ble bygget på tomta i ~~1965~~ etter rivingen av Den engelske kvarter. Her sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Siri Iversen\|2011}}		{{thumb\|IndEksbygget.jpg\|[[Ind-Eks-huset]], ark.: [[John Engh]] ble bygget på tomta i 1062-1964 etter rivingen av Den engelske kvarter. Her sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Siri Iversen\|2011}}
	Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt [[John Engh]] frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av [[mellomkrigstiden]] var mesteparten av Det engelske kvarter blitt ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var boligkvarter. Enkelte, som senere riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] og Høyre-politikeren [[Bjørn Bjørnseth]], gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.		Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt [[John Engh]] frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av [[mellomkrigstiden]] var mesteparten av Det engelske kvarter blitt ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var boligkvarter. Enkelte, som senere riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] og Høyre-politikeren [[Bjørn Bjørnseth]], gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.

PaulVIF: /* Bygningsmassen */

2017-08-19T21:06:39Z

Bygningsmassen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:06
Linje 11:		Linje 11:

	== Bygningsmassen ==		== Bygningsmassen ==
	Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (eller «rekkehus» i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side mot [[Cort Adelers gate (Oslo)\|Cort Adelers gate]] og [[Observatoriegata (Oslo)\|Observatoriegata]]. Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i [[Storbritannia]], i motsetning til de fleste andre steder i Europa, hvor det i leiegårder i flere etasjer var mer vanlig med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste [[Frankrike\|franske]] arkitekt, François Mansart.		Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (eller «rekkehus» i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side mot [[Cort Adelers gate (Oslo)\|Cort Adelers gate]] og [[Observatoriegata (Oslo)\|Observatoriegata]].

			Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i [[Storbritannia]], i motsetning til de fleste andre steder i Europa, hvor det i leiegårder i flere etasjer var mer vanlig med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste [[Frankrike\|franske]] arkitekt, François Mansart.

	== Standard og størrelse ==		== Standard og størrelse ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2017-08-19T21:04:16Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Det engelske kvarter ble bygget på den gamle tomta til byløkka [[Solli (løkke)\|Solli]]. Hovedbygningen på løkkeeiendommen ble etter flere eiere solgt til Paul Due som kjøpte løkka på midten av 1800-tallet. Han leide ut til boliger der, fram til byggingen av boligkvarteret begynte i 1882, og de gamle løkkebygningene ble revet, og oppført på løkkeeiendommen.		Det engelske kvarter ble bygget på den gamle tomta til byløkka [[Solli (løkke)\|Solli]]. Hovedbygningen på løkkeeiendommen ble etter flere eiere solgt til Paul Due som kjøpte løkka på midten av 1800-tallet. Han leide ut til boliger der, fram til byggingen av boligkvarteret begynte i 1882, og de gamle løkkebygningene ble revet, og det nye boligkomplekset ble oppført på løkkeeiendommen.

	Formålet med Det engelske kvarter var i følge arkitekt Paul Due å øke antallet villaer i «'The west end', hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger».		Formålet med Det engelske kvarter var i følge arkitekt Paul Due å øke antallet villaer i «'The west end', hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger».

PaulVIF: /* Beboerne */

2017-08-19T21:03:06Z

Beboerne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:03
Linje 19:		Linje 19:

	== Beboerne ==		== Beboerne ==
	Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd [[Georg August Thilesen]], admiral [[Jacob Børresen]], medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv. I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.		Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd [[Georg August Thilesen]], admiral [[Jacob Børresen]], medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv.

			I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.

	== Endelikt ==		== Endelikt ==

PaulVIF: /* Standard og størrelse */

2017-08-19T21:02:45Z

Standard og størrelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:02
Linje 14:		Linje 14:

	== Standard og størrelse ==		== Standard og størrelse ==
	Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom med kjøkken i tillegg, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom. Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (noe som var svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.		Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom med kjøkken i tillegg, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom.

			Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (noe som var svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.

	== Beboerne ==		== Beboerne ==

PaulVIF på 19. aug. 2017 kl. 21:01

2017-08-19T21:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg\|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1950-årene}}		{{thumb\|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg\|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1950-årene}}
	{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}		{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}
			{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt [[Paul Due]] oppførte bygningskomplekset for egen regning og bodde selv der.\|Faksimile fra Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''\|2000}}
	'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.		'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.

PaulVIF på 19. aug. 2017 kl. 20:56

2017-08-19T20:56:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 20:56
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg\|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1950-årene}}		{{thumb\|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg\|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1950-årene}}
	{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}		{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}
	'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget ~~paralellt~~ med rivingen.		'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2017 kl. 21:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg\|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1950-årene}}		{{thumb\|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg\|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1950-årene}}
	{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}		{{thumb\|Døderleins løkke.jpg\|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.\|[[Oslo Museum]]\|1900}}
			{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt [[Paul Due]] oppførte bygningskomplekset for egen regning og bodde selv der.\|Faksimile fra Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''\|2000}}
	'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.		'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.