PaulVIF på 10. aug. 2022 kl. 06:56

2022-08-10T06:56:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:56
Linje 472:		Linje 472:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Jørgen Aall]]		\|[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]
	\|[[Skien]] og [[Porsgrunn]] (1)		\|[[Skien]] og [[Porsgrunn]] (1)
	\|Grosserer		\|Grosserer

Cnyborg: /* Representanter */

2015-11-18T12:02:18Z

Representanter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 12:02
Linje 270:		Linje 270:
	\|[[Romsdals amt]] (1)		\|[[Romsdals amt]] (1)
	\|Amtmann		\|Amtmann
			\|
			\|-
			\|[[Lorentz Lange]]
			\|[[Kristiansand]] (2)
			\|Assessor
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 18. nov. 2015 kl. 10:40

2015-11-18T10:40:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Norsk folkemuseum, stortingssalen - no-nb digifoto 20150121 00233 NB MIT FNR 19768.jpg\|Stortingssalen på Norsk Folkemuseum.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Det første overordentlige Storting]]''' trådte sammen den 7. oktober 1814 for å gjøre nødvendige tilpasninger i [[Grunnloven]] av 17. mai samme år. Dette var nødvendig fordi [[Krigen mot Sverige 1814\|krigen mot Sverige]] ikke førte fram, slik at man gjennom [[Mossekonvensjonen]] hadde blitt enige om en avtale som bevarte den norske Grunnloven og en betydelig grad av indre selvstyre i en personalunion med Sverige. Stortinget vedtok den 4. november 1814 den nye grunnloven, som derfor også er kjent som «Novembergrunnloven».		'''[[Det første overordentlige Storting]]''' trådte sammen den 7. oktober 1814 for å gjøre nødvendige tilpasninger i [[Grunnloven]] av 17. mai samme år. Dette var nødvendig fordi [[Krigen mot Sverige 1814\|krigen mot Sverige]] ikke førte fram, slik at man gjennom [[Mossekonvensjonen]] hadde blitt enige om en avtale som bevarte den norske Grunnloven og en betydelig grad av indre selvstyre i en personalunion med Sverige. Stortinget vedtok den 4. november 1814 den nye grunnloven, som derfor også er kjent som «Novembergrunnloven».

Cnyborg: /* Representanter */

2015-11-18T10:39:12Z

Representanter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:39
Linje 469:		Linje 469:
	\|[[Skien]] og [[Porsgrunn]] (1)		\|[[Skien]] og [[Porsgrunn]] (1)
	\|Grosserer		\|Grosserer
	\|		\|Ja
	\|}		\|}

Cnyborg: Ny side: '''Det første overordentlige Storting''' trådte sammen den 7. oktober 1814 for å gjøre nødvendige tilpasninger i Grunnloven av 17. mai samme år. Dette var nødvendig fordi...

2015-11-18T10:36:16Z

Ny side: '''Det første overordentlige Storting''' trådte sammen den 7. oktober 1814 for å gjøre nødvendige tilpasninger i Grunnloven av 17. mai samme år. Dette var nødvendig fordi...

Ny side

'''[[Det første overordentlige Storting]]''' trådte sammen den 7. oktober 1814 for å gjøre nødvendige tilpasninger i [[Grunnloven]] av 17. mai samme år. Dette var nødvendig fordi [[Krigen mot Sverige 1814|krigen mot Sverige]] ikke førte fram, slik at man gjennom [[Mossekonvensjonen]] hadde blitt enige om en avtale som bevarte den norske Grunnloven og en betydelig grad av indre selvstyre i en personalunion med Sverige. Stortinget vedtok den 4. november 1814 den nye grunnloven, som derfor også er kjent som «Novembergrunnloven».

==Valg==

Mossekonvensjonen ble undertegna 14. august 1814, og våpenstillstanden skulle vare til 21. oktober. Det var derfor viktig å få innkalt Stortinget raskt. Valgene ble gjennomført med svært kort tidsfrist. Det skjedde etter en ordning som lignet valgene til [[Riksforsamlingen]]. På landet var [[prestegjeld]] valgkretser, og i byene [[sokn]]. Deretter fulgte valg i [[amt]]ene blant [[valgmenn]] fra de enkelte valgkretser. En stor forskjell var at militæravdelinger ikke sendte egne representanter denne gang.

I [[Nord-Norge]] var det ikke mulig å gjennomføre valg i tide, eller representantene nådde ikke fram i tide.

Det ble samla 79 representanter. Av disse hadde 18 vært [[eidsvollsmenn]]. Særlig unionstilhengerne hadde vanskelig for å bli valgt; fra [[Unionspartiet|«Unionspartiet»]] var det bare [[Herman Wedel Jarlsberg]] og [[Thomas Bryn]] som ble gjenvalgt. Snittalderen på representantene ble på under førti år, noe som var lavere enn på Eidsvoll. Embetsmannsstanden ble sterkere representert denne gang, noe som blant annet skyldes at militæret ikke hadde egne representanter, men også at bøndene fikk noe lavere andel. Det var femti embetsmenn, nitten bønder og ti næringsdrivende som møtte. Det ble valgt noen flere, som enten ikke kunne møte eller ble avvist (se representantliste nedafor).

==Forhandlinger==

Stortingets møter ble gjennomført i auditoriet på [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] i [[Oslo|Christiania]]. [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] ble valgt som stortingspresident.

Flertallet i forsamlinga ville ha et fritt og selvstendig Norge, men det var klart at det slaget var tapt. I stedet måtte man forsøke å få en så sterk posisjon som mulig i unionen. Det skulle ikke være [[Kieltraktaten]] som bestemte unionens form, men i stedet Stortingets forhandlinger med Sverige.

Den 10. oktober reiste en deputasjon på 25 stortingsrepresentanter til [[Bygdøy kongsgård]], der [[Christian Frederik]] hadde levd tilbaketrukket siden august. Han leverte sin abdikasjonserklæring, og forlot samme kveld Bygdøy og reiste til Danmark.

Den 20. oktober måtte representantene gå til votering over unionen. Dette var dagen før våpenstillstanden utløp, og svenskene insisterte på at det måtte foreligge et vedtak om en unionsavtale; så kunne videre forhandlinger fortsette under en forlenga våpenstillstand. Det ble lagt fram tre spørsmål som det skulle stemmes over:

* Hadde Stortinget rett til å velge ny konge? Dette svarte Stortinget ja til, mot én stemme.
* Kunne det selvstendige Norge forenes med Sverige under én konge? Ogås her svarte Stortinget ja, mot fem stemmer.
* Skulle kongevalget utsettes til etter at en ny grunnlov var framforhandla? Utsettelsen ble vedtatt med 47 mot 30 stemmer.

Svenskene var ikke fornøyd med det siste punktet; de ville at kongen skulle velges straks. Men for flertallet på Stortinget var det viktig å kunne vedta en ny grunnlov uten kongens medvirkning, og svenskene aksepterte dette.

I tillegg til disse voteringene hadde det også blitt bestemt, med 69 mot 10 stemmer, at kun endringer som var nødvendige av hensyn til unionen skulle gjøres i Grunnloven. Mellom 26. oktober og 4. november ble samtlige paragrafer gjennomgått. Den svenske seksmannsdelegasjonen, som ble leda av Mathias Rosenblad, kom med en rekke forslag. Mange av disse ble nedstemt, blant annet forslaget om innkalling av Stortinget bare hvert femte år, og at kongen skulle utpeke stortingspresidenten. Man holdt på innkalling hvert tredje år, og stortingsrepresentantene skulle selv velge president. Til gjengjeld fikk kongen rett til å oppnevne en [[stattholder]] i Norge.

Svenskene ville stryke § 23, som oppheva [[adel]]skapet i Norge. Dette fikk de heller ikke gjennom. Kongen fikk videre ikke anledning til å utnevne svensker som embetsmenn i Norge, eller nordmenn som embetsmenn i Sverige. Stortinget forbeholdt seg retten til å velge majoriteten av medlemmene i [[Riksretten]]. Norge skulle også ha egen nasjonalbank, valuta og eget handelsflagg.

Christian Frederik hadde fått full råderett over [[Hæren]] og utenrikspolitikken. For å forhindre at Norge ble involvert i svenske krigshandlinger ble dette innstramma. Både Stortinget og regjeringa måtte involveres ved bruk av norske tropper, og i § 25 ble det slått fast at norske land- eller sjøstyrker ikke kunne settes inn uten Stortingets samtykke. Videre skulle norske sjøfolk bare plasseres på norske krigsskip, og kun norske soldater skulle være stasjonert i Norge i fredstid.

Svenskene mente at kongen måtte ha innflytelse på tildeling av norsk statsborgerskap, og dette spørsmålet var så viktig for [[Karl III Johan|Karl Johan]] at han true med å marsjere mot Christiania. Stortinget sto allikevel på sitt, og forbeholdt seg retten til å gi utlendinger norsk statsborgerskap. Dette var et viktig spørsmål, for dersom kongen kunne tildele norsk statsborgerskap, kunne han også omgå kravet om at embetsmenn måtte være norske.

Spørsmålet om vetorett for kongen var også betent. Votering over dette ble holdt den 4. november, og med 43 mot 34 stemmer ble det vedtatt at kongen ikke skulle ha rett til å overprøve stortingsvedtak. Flere av disse vedtakene hadde den samla virkning at de svekka kongens stilling og tilsvarende styrka Stortingets.

Da Novembergrunnloven var vedtatt ble Carl XIII valgt som norsk konge, under navnet Karl III Johan. Grev Wedel Jarlsberg leda en deputasjon som reiste til [[Fredrikstad]] for å overbringe nyheten til kongen. Den 10. november talte Karl Johan til Stortinget i Christiania. Han avla ed til den norske Grunnloven overfor stortingspresidenten, og stortingsrepresentantene avla sin troskapsed til Grunnloven og kongen.

==Representantene==

==Representanter==

I tabellen nedenfor er både de 79 representantene (deputerte) som møtte og de som av ulike grunner ikke møtte tatt med. I tabellen er det satt nummer etter stedet personene representerte, i henhold til hvilket representantnummer de hadde. Varamedlemmer (suppleanter) er markert med (vara) etter stedsnavnet; kun de varamedlemmer som møtte er med. I distrikter med bare en representant (mindre byer) er det ikke ført opp tall. Sorterer man lista etter representasjonsområde vil man dermed få representantene i den rekkefølge de ble valgt. I utgangspunktet er tabellen sortert på etternavn; for representanter som ikke hadde slektsnavn, men brukte gardsnamn, er dette behandla som slektsnavn for å gjøre det lettere å finne fram. Yrke eller tittel angir den tittel de hadde i 1814. Fjerde kolonne angir om personen var eidsvollsmann; det er ført «Ja» for de som var det, og ingenting for de som ikke var det.

Navn i kursiv angir at personen ikke møtte.

{|class="sortable wikitable"
!Navn
!Representerte
!Yrke/tittel
!Eidsvollsmann
|-
|[[Søren Georg Abel]]
|[[Nedenes amt]] (1)
|Sokneprest
|
|-
|[[Lorentz Angell (1778–1860)|Lorentz Angell]]
|[[Kristiansund]] og [[Molde]] (1)
|Sokneprest
|
|-
|[[Andreas Arntzen (f. 1777)|Andreas Arntzen]]
|[[Oslo|Christiania]] (1)
|Politimester
|
|-
|[[Arne Arntzen (f. 1782)|Arne Arntzen]]
|[[Hedemarkens amt]] (2)
|Prokurator
|
|-
|[[Torkild Aschehoug]]
|[[Smålenenes amt]] (2)
|Prost
|
|-
|[[Frederik Julius Bech]]
|[[Akershus amt]] (3)
|Biskop
|
|-
|[[Jens Christian Berg (f. 1775)|Jens Christian Berg]]
|[[Jarlsberg grevskap]] (2)
|Sorenskriver
|
|-
|[[Hans Hansen Bjølset (f. 1769)|Hans Hansen Bjølset]]
|[[Hedemarkens amt]] (4)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Poul Resen Broch]]
|[[Fredrikstad]]
|Kjøpmann
|
|-
|[[Nils Trulsen Bru]]
|[[Stavanger amt]]
|Gårdbruker
|
|-
|[[Sven Busch Brun]]
|[[Nordre Trondheims amt]] (1)
|Sokneprest
|
|-
|[[Thomas Bryn]]
|[[Råbyggelagets amt]] (1)
|Sorenskriver
|Ja
|-
|[[Jacob Bull (f. 1784)|Jacob Bull]]
|[[Larvik grevskap]] (1
|Sokneprest
|
|-
|[[Peder Jacobsen Bøgvald]]
|[[Lister amt]] (2)
|Seksjonsanfører
|
|-
|[[Wilhelm Frimann Koren Christie]]
|[[Bergen]] (4)
|Sorenskriver
|Ja
|-
|[[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]]
|[[Buskeruds amt]] (1)
|Amtmann
|Ja
|-
|[[Nils Griis Astrup Dahl]]
|[[Nordre Bergenhus amt]] (1)
|Sokneprest
|
|-
|[[Christian Adolph Diriks]]
|[[Christiania]] (4)
|Generalpostdirektør
|Ja
|-
|''[[Niels Dreyer (sokneprest)|Niels Dreyer]]''
|[[Finnmarkens amt]]
|Sokneprest
|
|-
|[[Marcus Henrik Florentz]]
|[[Bratsberg amt]] (1)
|Fogd
|
|-
|[[Paul Larsen Forsæth]]
|[[Søndre Trondheims amt]] (2)
|Lensmann
|
|-
|[[Johan Garmann (1780–1815)|Johan Garmann]]
|[[Søndre Trondheims amt]] (4)
|Sokneprest
|
|-
|[[Lars Olsen Godøe]]
|[[Romsdals amt]] (4)
|Los
|
|-
|[[Anders Gotaas (f. 1768)|Anders Gotaas]]
|[[Nordre Trondheims amt]] (3)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Jens Jensen Gram (1780–1824)|Jens Gram]]
|[[Buskeruds amt]] (3)
|Lensmann
|
|-
|[[Edvard Hagerup]]
|[[Bergen]] (1)
|Assessor
|
|-
|''[[Wilhelm Hansen (f. 1776)|Wilhelm Hansen]]''
|[[Fredrikshald]] (1)
|Kjøpmann
|
|-
|[[Frederik Christian Otto Hegermann]]
|[[Trondheim]] (2)
|Offiser (major)
|
|-
|[[Paul Frederik Michael Heltzen]]
|[[Akershus amt]] (2)
|Sorenskriver
|
|-
|[[Nils Hertzberg]]
|[[Søndre Bergenhus amt]] (1)
|Prost
|
|-
|[[Paul Christian Holst (1776-1863)|Paul Christian Holst]]
|[[Akershus amt]] (1)
|Amtmann
|
|-
|[[Iver Andreas Günther Holter]]
|[[Drammen]] (2)
|Grosserer
|
|-
|[[Peter Ulrik Magnus Hount]]
|[[Smålenenes amt]] (1)
|Prost
|Ja
|-
|[[Ole Paulssøn Haagenstad]]
|[[Kristians amt]] (3)
|Gårdbruker
|
|-
|''[[Lorentz Peter Jessen]]''
|[[Finnmarkens amt]]
|Distriktsanfører
|
|-
|[[Jørgen Jørgensen (f. 1776)|Jørgen Jørgensen]]
|[[Mandals amt]] (2)
|Garvermester
|
|-
|[[Aad Davidsen Kløve]]
|[[Søndre Bergenhus amt]] (3)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Hans Carl Knudtzon]]
|[[Trondheim]] (1)
|Kjøpmann
|
|-
|[[August Konow]]
|[[Bergen]] (2)
|Konsul
|
|-
|[[Arnoldus von Westen Sylow Koren]]
|[[Søndre Bergenhus amt]] (2)
|Sorenskriver
|Ja
|-
|[[Ole Krabbe (1758–1826)|Ole Krabbe]]
|[[Søndre Trondheims amt]] (vara 3)
|Offiser (oberstløytnant)
|
|-
|[[Herman Peter Vogt Krefting]]
|[[Moss]] (1)
|Sorenskriver
|
|-
|[[Christian Krohg (1777–1828)|Christian Krohg]]
|[[Søndre Trondheims amt]] (1)
|Assessor
|
|-
|[[Hilmar Meincke Krohg]]
|[[Romsdals amt]] (1)
|Amtmann
|
|-
|[[Teis Jacob Torkildsen Lundegaard]]
|[[Lister amt]] (1)
|Gårdbruker
|Ja
|-
|[[Anders Lysgaard]]
|[[Kristians amt]] (2)
|Gårdbruker
|Ja
|-
|[[Samuel William Manthey]]
|[[Smålenenes amt]] (3)
|Sorenskriver
|
|-
|[[Ole Jacobsen Mehlum (f. 1758)|Ole Jacobsen Mehlum]]
|[[Nordre Trondheims amt]] (vara 2)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Peter Motzfeldt]]
|[[Bergen]] (2)
|Offiser (artillerikaptein)
|Ja
|-
|[[Arnt Møglestue]]
|[[Stavanger]] (1)
|Tollinspektør
|
|-
|[[Alexander Christian Møller]]
|[[Arendal]] (1)
|Distriktslege
|Ja
|-
|[[Hans Leierdahl Nansen]]
|[[Stavanger amt]] (1)
|Sorenskriver
|
|-
|[[Jacob Neumann]]
|[[Akershus amt]] (4)
|Sokneprest
|
|-
|[[Jacob Nielsen (f. 1768)|Jacob Nielsen]]
|[[Christiania]] (2)
|Agent
|
|-
|[[Erik Olsen Nord]]
|[[Nordre Bergenhus amt]] (4)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Aasmund Saamundsen Norgaard]]
|[[Bratsberg amt]] (2)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Torger Halvorsen Næss]]
|[[Nordre Bergenhus amt]] (2)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Hans Christie Reiersen]]
|[[Nedenes amt]] (2)
|Sokneprest
|
|-
|[[Johan Christopher Ræder]]
|[[Hedemarkens amt]] (1)
|Offiser (ingeniørkaptein)
|
|-
|[[Thorbjørn Gundersen Sandvig]]
|[[Søndre Bergenhus amt]] (4)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Johan Frederik Sartz]]
|[[Larvik]] og [[Sandefjord]] (1)
|Prost
|
|-
|[[Frederik Schmidt]]
|[[Buskeruds amt]] (2)
|Prost
|
|-
|[[Niels Stockfleth Schultz]]
|[[Trondheim]] (3)
|Sokneprest
|
|-
|[[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]]
|[[Smålenenes amt]] (1)
|Offiser (major)
|
|-
|''[[Henrik Larsen Skjerret]]''
|[[Finnmarkens amt]]
|Gårdbruker
|
|-
|[[Jacob Hersleb Sodemann]]
|[[Trondheim]] (4)
|Skoleinspektør
|
|-
|[[Ole Hannibal Sommerfeldt]]
|[[Kristians amt]] (4)
|Amtmann
|
|-
|''[[Anders Steen (f. 1759)|Anders Steen]]''
|[[Hedemarkens amt]] (3)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Paul Steenstrup]]
|[[Kongsberg]] (1)
|Bergmester
|Ja
|-
|[[Carl Stoltenberg (1770-1830)|Carl Peter Stoltenberg]]
|[[Tønsberg]] og [[Holmestrand]] (1)
|Grosserer
|Ja
|-
|[[Ole Torjersen Svanøe]]
|[[Nordre Bergenhus amt]] (3)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Christian Sørenssen (f. 1765)|Christian Sørenssen]]
|[[Kristiansand]] (1)
|Biskop
|
|-
|[[Christen Tidemand]]
|[[Mandals amt]] (1)
|Tollinspektør
|
|-
|[[Peder Tonning]]
|[[Romsdals amt]] (1)
|Postmester
|
|-
|[[Eilev Hansen Tothammer]]
|[[Stavanger amt]] (2)
|Skipsfører
|
|-
|[[Niels Treschow]]
|[[Christiania]] (3)
|Professor
|
|-
|[[Søren Tybring]]
|[[Drammen]] (1)
|Sokneprest
|
|-
|[[Henrik Georg Tønder]]
|[[Kragerø]] og [[Risør]] (1)
|Grosserer
|
|-
|[[Elling Olsen Valbøe]]
|[[Romsdals amt]] (2)
|Gårdbruker
|Ja
|-
|[[Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]]
|[[Jarlsberg grevskap]] (1)
|Greve
|Ja
|-
|[[Andreas Frederik Weidemann]]
|[[Hedemarkens amt]] (vara 1)
|Sokneprest
|
|-
|[[Lauritz Weidemann]]
|[[Kristians amt]] (1)
|Sorenskriver
|Ja
|-
|[[Rasmus Rasmussen Wieland]]
|[[Stavanger amt]] (4)
|Gårdbruker
|
|-
|[[Jørgen Aall]]
|[[Skien]] og [[Porsgrunn]] (1)
|Grosserer
|
|}

==Litteratur==

* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Det-forste-overordentlige-storting-horsten-1814/ Det første overordentlige Storting høsten 1814] på Stortingets hjemmesider.
* [https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/overordentlig-storting-1814/14_foerste-overordentlige-storting_1814_representanter.pdf Stortingsrepresentantene 1814] på Stortingets hjemmesider (pdf).

[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:1814]]

Det første overordentlige Storting - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. aug. 2022 kl. 06:56

Cnyborg: /* Representanter */

Cnyborg på 18. nov. 2015 kl. 10:40

Cnyborg: /* Representanter */

Cnyborg: Ny side: '''Det første overordentlige Storting''' trådte sammen den 7. oktober 1814 for å gjøre nødvendige tilpasninger i Grunnloven av 17. mai samme år. Dette var nødvendig fordi...