Det mosaiske trossamfund i Oslo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Jødisk innvandring */ lenker til en spesiel synagoge, ikke ordetbsynagoge

2021-09-13T06:40:26Z

Jødisk innvandring: lenker til en spesiel synagoge, ikke ordetbsynagoge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2021 kl. 06:40
Linje 24:		Linje 24:
	En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyers gate\|Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen.		En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyers gate\|Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen.

	Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til ~~en ny~~ [[Synagogen i Bergstien\|synagoge]] lagt ned. Den sto klar til feiringen av [[chanukka]] i desember [[1919]], og ble formelt innvia [[21. mai]] [[1920]] av rabbiner [[Marcus Melchior]].		Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til [[Synagogen i Bergstien\|en ny synagoge]] lagt ned. Den sto klar til feiringen av [[chanukka]] i desember [[1919]], og ble formelt innvia [[21. mai]] [[1920]] av rabbiner [[Marcus Melchior]].

	==Mellomkrigstida==		==Mellomkrigstida==

Olve Utne: kategori:jødisk religion

2017-10-20T09:14:46Z

kategori:jødisk religion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 09:14
Linje 61:		Linje 61:
	{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}}		{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}}
	[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn\| Oslo]]		[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn\| Oslo]]
	[[~~Kategori~~:~~Jødedom~~]]		[[kategori:jødisk religion]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T12:04:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 12:04
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* De første årene */

2015-02-23T12:46:25Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 12:46
Linje 14:		Linje 14:
	==De første årene==		==De første årene==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var [[Mariboes gate]] 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I [[1897]] fikk menigheten inventaret fra en nedlagt [[synagoge]] i Horsens, og dette ble installert i en bygning i [[~~Osterhaugsgaten~~]]. Året etter ble dr. [[Mayer Aschkanaze]] fra Elsass-Lothringen ansatt som rabbiner. Han virket i DMT til [[1901]], og grunnla så sin egen menighet, [[Adath Jeschurun]], i Kristiania. I løpet av årene fra 1900 til 1910 var det fire jødiske menigheter i Oslo, men DMT var den eneste som overlevde.</onlyinclude>		I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var [[Mariboes gate]] 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I [[1897]] fikk menigheten inventaret fra en nedlagt [[synagoge]] i Horsens, og dette ble installert i en bygning i [[Osterhaus’ gate]]. Året etter ble dr. [[Mayer Aschkanaze]] fra Elsass-Lothringen ansatt som rabbiner. Han virket i DMT til [[1901]], og grunnla så sin egen menighet, [[Adath Jeschurun]], i Kristiania. I løpet av årene fra 1900 til 1910 var det fire jødiske menigheter i Oslo, men DMT var den eneste som overlevde.</onlyinclude>

	Fra 1903 til 1917 var det også en [[synagogen i Østre Elvebakke\|synagoge i Østre Elvebakke]].		Fra 1903 til 1917 var det også en [[synagogen i Østre Elvebakke\|synagoge i Østre Elvebakke]].

Cnyborg: /* Jødisk innvandring */ lenkeretting

2015-02-23T10:25:44Z

Jødisk innvandring: lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 10:25
Linje 22:		Linje 22:
	I perioden 1900–1920 ble antall jøder i Kristiania nesten tredoblet, fra 343 til 852 personer. Hovedårsaken til dette var jødeforfølgelser andre steder i Europa. Dermed var det behov for en større gravlund, og for å opprette en hjelpeorganisasjon som kunne bistå fattige flyktninger som kom til landet.		I perioden 1900–1920 ble antall jøder i Kristiania nesten tredoblet, fra 343 til 852 personer. Hovedårsaken til dette var jødeforfølgelser andre steder i Europa. Dermed var det behov for en større gravlund, og for å opprette en hjelpeorganisasjon som kunne bistå fattige flyktninger som kom til landet.

	En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen.		En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyers gate\|Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen.

	Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til en ny [[Synagogen i Bergstien\|synagoge]] lagt ned. Den sto klar til feiringen av [[chanukka]] i desember [[1919]], og ble formelt innvia [[21. mai]] [[1920]] av rabbiner [[Marcus Melchior]].		Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til en ny [[Synagogen i Bergstien\|synagoge]] lagt ned. Den sto klar til feiringen av [[chanukka]] i desember [[1919]], og ble formelt innvia [[21. mai]] [[1920]] av rabbiner [[Marcus Melchior]].

	==Mellomkrigstida==		==Mellomkrigstida==

Cnyborg: /* Situasjonen før grunnleggelsen */

2015-02-23T10:21:40Z

Situasjonen før grunnleggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 10:21
Linje 4:		Linje 4:
	==Situasjonen før grunnleggelsen==		==Situasjonen før grunnleggelsen==

	I [[~~1890~~]] bodde det ifølge [[Folketellingen ~~1890~~\|folketellinga]] 136 jøder i [[Oslo\|Christiania]]. Jøder hadde lenge vært utestengt fra Norge, og først i [[1851]] ble den såkalte [[jødeparagrafen]] i [[Grunnloven]] oppheva. De fikk allikevel ikke lov til å organisere seg, bare kristne trossamfunn var omfattet av [[dissenterloven]]. Jødene i Norge samlet seg derfor i private hjem, og gjorde sitt beste for å overholde sine religiøse plikter. Gudstjenester klarte man bare en sjelden gang å holde, og [[kosher]]kjøtt ble besørget privat når det var mulighet for det. Man arrangerte så langt det var mulig undervisning i religion og hebraisk for barna, men det fantes ingen fast lærer. En del sendte barna til utlandet for å forberede dem til [[bar mitzva]].		I [[1891]] bodde det ifølge [[Folketellingen 1891\|folketellinga]] 136 jøder i [[Oslo\|Christiania]]. Jøder hadde lenge vært utestengt fra Norge, og først i [[1851]] ble den såkalte [[jødeparagrafen]] i [[Grunnloven]] oppheva. De fikk allikevel ikke lov til å organisere seg, bare kristne trossamfunn var omfattet av [[dissenterloven]]. Jødene i Norge samlet seg derfor i private hjem, og gjorde sitt beste for å overholde sine religiøse plikter. Gudstjenester klarte man bare en sjelden gang å holde, og [[kosher]]kjøtt ble besørget privat når det var mulighet for det. Man arrangerte så langt det var mulig undervisning i religion og hebraisk for barna, men det fantes ingen fast lærer. En del sendte barna til utlandet for å forberede dem til [[bar mitzva]].

	En ting jødene i Oslo tidlig hadde sørget for var en gravlund. 670 m² på [[Sofienberg gravlund]] hadde blitt kjøpt inn «til evig eie for israelittiske trosbekjendere» i [[1869]]. Først i [[1885]] ble den tatt i bruk.		En ting jødene i Oslo tidlig hadde sørget for var en gravlund. 670 m² på [[Sofienberg gravlund]] hadde blitt kjøpt inn «til evig eie for israelittiske trosbekjendere» i [[1869]]. Først i [[1885]] ble den tatt i bruk.

	==Grunnleggelsen==		==Grunnleggelsen==

Cnyborg: /* Litteratur */

2014-05-30T07:49:01Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2014 kl. 07:49
Linje 50:		Linje 50:
	For midler som ble utbetalt som erstatning for beslaglagte jødiske eiendommer og for innsamlede gaver fra norske jøder kunne man bygge [[Bergstien Samfunnshus]] ved siden av synagogen. DMT holder til der, og det drives en rekke aktiviteter for menigheten i bygningen.		For midler som ble utbetalt som erstatning for beslaglagte jødiske eiendommer og for innsamlede gaver fra norske jøder kunne man bygge [[Bergstien Samfunnshus]] ved siden av synagogen. DMT holder til der, og det drives en rekke aktiviteter for menigheten i bygningen.

	==~~Litteratur~~==		==Kilder==

	* [http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/ Jøder i Norge] på DMT Oslos hjemmeside		* [http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/ Jøder i Norge] på DMT Oslos hjemmeside
			* {{Oslo byleksikon 2010}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: /* De første årene */

2014-05-30T07:48:40Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2014 kl. 07:48
Linje 15:		Linje 15:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var [[Mariboes gate]] 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I [[1897]] fikk menigheten inventaret fra en nedlagt [[synagoge]] i Horsens, og dette ble installert i en bygning i [[Osterhaugsgaten]]. Året etter ble dr. [[Mayer Aschkanaze]] fra Elsass-Lothringen ansatt som rabbiner. Han virket i DMT til [[1901]], og grunnla så sin egen menighet, [[Adath Jeschurun]], i Kristiania. I løpet av årene fra 1900 til 1910 var det fire jødiske menigheter i Oslo, men DMT var den eneste som overlevde.</onlyinclude>		I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var [[Mariboes gate]] 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I [[1897]] fikk menigheten inventaret fra en nedlagt [[synagoge]] i Horsens, og dette ble installert i en bygning i [[Osterhaugsgaten]]. Året etter ble dr. [[Mayer Aschkanaze]] fra Elsass-Lothringen ansatt som rabbiner. Han virket i DMT til [[1901]], og grunnla så sin egen menighet, [[Adath Jeschurun]], i Kristiania. I løpet av årene fra 1900 til 1910 var det fire jødiske menigheter i Oslo, men DMT var den eneste som overlevde.</onlyinclude>

			Fra 1903 til 1917 var det også en [[synagogen i Østre Elvebakke\|synagoge i Østre Elvebakke]].

	==Jødisk innvandring==		==Jødisk innvandring==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T06:24:04Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 06:24
Linje 58:		Linje 58:
	{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}}		{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}}
	[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn\| Oslo]]		[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn\| Oslo]]
	[[Kategori:Jødedom i Oslo kommune]]		[[Kategori:Jødedom]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]
	{{F1}}		{{F1}}

Ida Tolgensbakk: Rydding: Religion og livssyn.

2011-04-15T13:28:50Z

Rydding: Religion og livssyn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2011 kl. 13:28
Linje 58:		Linje 58:
	{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}}		{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}}
	[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn\| Oslo]]		[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn\| Oslo]]
	~~[[Kategori:Tros- og livssynssamfunn]]~~
	[[Kategori:Jødedom i Oslo kommune]]		[[Kategori:Jødedom i Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]
	{{F1}}		{{F1}}