Det norske flyktningeråd - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: noe formatering

2022-03-15T08:08:40Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2022 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Det norske flyktningeråd]]''' ble opprettet 1. januar 1953 av [[Sosialdepartementet]]. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Innenlandsavdelingen ble senere delt i en Sosialavdeling og Boligadministrasjon. Sosialavdelingen hadde ansvaret for Flyktningerådets lokale mottakssentraler rundt om i landet og skulle sørge for språkopplæring og annet integreringsarbeid i tillegg til å drifte mottakssentralene. Sosialavdelingen skulle også yte tjenester og gi råd til de kommuner og hjelpeorganisasjoner som mottok flyktningene.		'''[[Det norske flyktningeråd]]''' ble opprettet 1. januar 1953 av [[Sosialdepartementet]]. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Innenlandsavdelingen ble senere delt i en Sosialavdeling og Boligadministrasjon. Sosialavdelingen hadde ansvaret for Flyktningerådets lokale mottakssentraler rundt om i landet og skulle sørge for språkopplæring og annet integreringsarbeid i tillegg til å drifte mottakssentralene. Sosialavdelingen skulle også yte tjenester og gi råd til de kommuner og hjelpeorganisasjoner som mottok flyktningene.

	Utover på 1970-tallet fikk Flyktningerådets Sosialavdeling større og større oppgaver i forbindelse med økningen i antall flyktninger til Norge, først fa Uganda, deretter Chile og Vietnam. Mange mente at Flyktningerådets ledelse ikke tok konsekvensen av dette og opprioriterte arbeidet med flyktninger i Norge. Manglende statlige bevilgninger til innenlandsarbeidet gjorde også sitt til at ansatte i Sosialavdelingen følte at de fikk uholdbar arbeidssituasjon, og avdelingen sto i fare for å byte sammen. Det førte til en bitter intern strid mellom Sosialavdelingen og resten av Rådet.		Utover på 1970-tallet fikk Flyktningerådets Sosialavdeling større og større oppgaver i forbindelse med økningen i antall flyktninger til Norge, først fra Uganda, deretter Chile og Vietnam. Mange mente at Flyktningerådets ledelse ikke tok konsekvensen av dette og opprioriterte arbeidet med flyktninger i Norge. Manglende statlige bevilgninger til innenlandsarbeidet gjorde også sitt til at ansatte i Sosialavdelingen følte at de fikk uholdbar arbeidssituasjon, og avdelingen sto i fare for å byte sammen. Det førte til en bitter intern strid mellom Sosialavdelingen og resten av Rådet.

	I oktober 1980 ba derfor Flyktningerådets styre Staten om å overta innenlandsarbeidet. Ved årsskiftet 1980-1981 ble Flyktningerådets virksomhet i realiteten fordelt på to institusjoner, en frivillig organisasjon som skulle drive virksomheten i utlandet og en statlig organisasjon som skulle ta for seg de flyktninger som kom til Norge. Imidlertid tok det halvannet år etter det reelle skiftet, før en ny organisasjon Statens flyktningesekretariat ble opprettet ved kgl.res. 25. juni 1982 jf. Kap. 2.9.		I oktober 1980 ba derfor Flyktningerådets styre Staten om å overta innenlandsarbeidet. Ved årsskiftet 1980-1981 ble Flyktningerådets virksomhet i realiteten fordelt på to institusjoner, en frivillig organisasjon som skulle drive virksomheten i utlandet og en statlig organisasjon som skulle ta for seg de flyktninger som kom til Norge. Imidlertid tok det halvannet år etter det reelle skiftet, før en ny organisasjon Statens flyktningesekretariat ble opprettet ved kgl.res. 25. juni 1982 jf. Kap. 2.9.

	NB! Stiftelsen Flyktninghjelpen fra 1946 er Norges største humanitære organisasjon for å bistå flyktninger i Europa etter andre verdenskrig, under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen ~~Nansenhjelp~~ ble den gang integrert i Europahjelpene, Organisasjonen har senere hatt navnene «Det norske Flyktningeråd» og «Flyktningerådet», før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.		NB! Stiftelsen Flyktninghjelpen fra 1946 er Norges største humanitære organisasjon for å bistå flyktninger i Europa etter [[andre verdenskrig]], under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen [[Nansenhjelpen]] ble den gang integrert i Europahjelpene, Organisasjonen har senere hatt navnene «Det norske Flyktningeråd» og «Flyktningerådet», før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.

	~~'''~~Arkivet~~'''~~		== Arkivet ==

	Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til Riksarkivet (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksarkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.		Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til [[Riksarkivet]] (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksarkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.

	Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.		Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.

	~~'''~~Kilder~~'''~~		== Kilder ==

	Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:		Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:

	Riksarkivaren. Rapporter og retningslinjer 22. Den sentrale statlige utlendingsforvaltningen 1945 – 2008. Riksarkivaren 2009.		*Riksarkivaren. Rapporter og retningslinjer 22. Den sentrale statlige utlendingsforvaltningen 1945 – 2008. Riksarkivaren 2009.
			*Hege Roll Hansen og Eva Helene Hjeltnes, Hjelp og beskyttelse; Flyktningerådet 1946 – 1996, Oslo 1996: 105 ff og NIH bd. 3, 2003: 167-168.
	Hege Roll Hansen og Eva Helene Hjeltnes, Hjelp og beskyttelse; Flyktningerådet 1946 – 1996, Oslo 1996: 105 ff og NIH bd. 3, 2003: 167-168.

	[[Kategori:Etableringer i 1953]]		[[Kategori:Etableringer i 1953]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kategorier, husk formatering.

2020-05-22T06:57:53Z

Kategorier, husk formatering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Det norske flyktningeråd]]'''		'''[[Det norske flyktningeråd]]''' ble opprettet 1. januar 1953 av [[Sosialdepartementet]]. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Innenlandsavdelingen ble senere delt i en Sosialavdeling og Boligadministrasjon. Sosialavdelingen hadde ansvaret for Flyktningerådets lokale mottakssentraler rundt om i landet og skulle sørge for språkopplæring og annet integreringsarbeid i tillegg til å drifte mottakssentralene. Sosialavdelingen skulle også yte tjenester og gi råd til de kommuner og hjelpeorganisasjoner som mottok flyktningene.

	Det norske flyktningeråd ble opprettet 1. januar 1953 av Sosialdepartementet. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Innenlandsavdelingen ble senere delt i en Sosialavdeling og Boligadministrasjon. Sosialavdelingen hadde ansvaret for Flyktningerådets lokale mottakssentraler rundt om i landet og skulle sørge for språkopplæring og annet integreringsarbeid i tillegg til å drifte mottakssentralene. Sosialavdeling skulle også yte tjenester og gi råd til de kommuner og hjelpeorganisasjoner som mottok flyktningene.		Utover på 1970-tallet fikk Flyktningerådets Sosialavdeling større og større oppgaver i forbindelse med økningen i antall flyktninger til Norge, først fa Uganda, deretter Chile og Vietnam. Mange mente at Flyktningerådets ledelse ikke tok konsekvensen av dette og opprioriterte arbeidet med flyktninger i Norge. Manglende statlige bevilgninger til innenlandsarbeidet gjorde også sitt til at ansatte i Sosialavdelingen følte at de fikk uholdbar arbeidssituasjon, og avdelingen sto i fare for å byte sammen. Det førte til en bitter intern strid mellom Sosialavdelingen og resten av Rådet.

	Utover på 1970-tallet fikk Flyktningerådets ~~Soialavdeling~~ større og større oppgaver i forbindelse med økningen i antall flyktninger til Norge, først fa Uganda, deretter Chile og Vietnam. Mange mente at Flyktningerådets ledelse ikke tok konsekvensen av dette og opprioriterte arbeidet med flyktninger i Norge. Manglende statlige bevilgninger til innenlandsarbeidet gjorde også sitt til at ansatte i Sosialavdelingen følte at de fikk uholdbar arbeidssituasjon, og avdelingen sto i fare for å byte sammen. Det førte til en bitter intern strid mellom Sosialavdelingen og resten av Rådet.

	I oktober 1980 ba derfor Flyktningerådets styre Staten om å overta innenlandsarbeidet. Ved årsskiftet 1980-1981 ble Flyktningerådets virksomhet i realiteten fordelt på to institusjoner, en frivillig organisasjon som skulle drive virksomheten i utlandet og en statlig organisasjon som skulle ta for seg de flyktninger som kom til Norge. Imidlertid tok det halvannet år etter det reelle skiftet, før en ny organisasjon Statens flyktningesekretariat ble opprettet ved kgl.res. 25. juni 1982 jf. Kap. 2.9.		I oktober 1980 ba derfor Flyktningerådets styre Staten om å overta innenlandsarbeidet. Ved årsskiftet 1980-1981 ble Flyktningerådets virksomhet i realiteten fordelt på to institusjoner, en frivillig organisasjon som skulle drive virksomheten i utlandet og en statlig organisasjon som skulle ta for seg de flyktninger som kom til Norge. Imidlertid tok det halvannet år etter det reelle skiftet, før en ny organisasjon Statens flyktningesekretariat ble opprettet ved kgl.res. 25. juni 1982 jf. Kap. 2.9.
Linje 22:		Linje 20:

	Hege Roll Hansen og Eva Helene Hjeltnes, Hjelp og beskyttelse; Flyktningerådet 1946 – 1996, Oslo 1996: 105 ff og NIH bd. 3, 2003: 167-168.		Hege Roll Hansen og Eva Helene Hjeltnes, Hjelp og beskyttelse; Flyktningerådet 1946 – 1996, Oslo 1996: 105 ff og NIH bd. 3, 2003: 167-168.

			[[Kategori:Etableringer i 1953]]
			[[Kategori:Migrasjon]]
			{{bm}}

Sigurd Rødsten på 21. mai 2020 kl. 12:27

2020-05-21T12:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 12:27
Linje 11:		Linje 11:
	'''Arkivet'''		'''Arkivet'''

	Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til ~~RRiksarkivet~~ (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder ~~saksasrkivet~~ opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.		Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til Riksarkivet (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksarkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.

	Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.		Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.

Sigurd Rødsten på 21. mai 2020 kl. 12:11

2020-05-21T12:11:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 12:11
Linje 9:		Linje 9:
	NB! Stiftelsen Flyktninghjelpen fra 1946 er Norges største humanitære organisasjon for å bistå flyktninger i Europa etter andre verdenskrig, under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen Nansenhjelp ble den gang integrert i Europahjelpene, Organisasjonen har senere hatt navnene «Det norske Flyktningeråd» og «Flyktningerådet», før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.		NB! Stiftelsen Flyktninghjelpen fra 1946 er Norges største humanitære organisasjon for å bistå flyktninger i Europa etter andre verdenskrig, under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen Nansenhjelp ble den gang integrert i Europahjelpene, Organisasjonen har senere hatt navnene «Det norske Flyktningeråd» og «Flyktningerådet», før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.

	Arkivet		'''Arkivet'''

	Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til RRiksarkivet (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksasrkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.		Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til RRiksarkivet (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksasrkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.

Sigurd Rødsten på 21. mai 2020 kl. 12:10

2020-05-21T12:10:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 12:10
Linje 15:		Linje 15:
	Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.		Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.

	Kilder		'''Kilder'''

	Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:		Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:

Sigurd Rødsten på 21. mai 2020 kl. 12:09

2020-05-21T12:09:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 12:09
Linje 2:		Linje 2:

	Det norske flyktningeråd ble opprettet 1. januar 1953 av Sosialdepartementet. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Innenlandsavdelingen ble senere delt i en Sosialavdeling og Boligadministrasjon. Sosialavdelingen hadde ansvaret for Flyktningerådets lokale mottakssentraler rundt om i landet og skulle sørge for språkopplæring og annet integreringsarbeid i tillegg til å drifte mottakssentralene. Sosialavdeling skulle også yte tjenester og gi råd til de kommuner og hjelpeorganisasjoner som mottok flyktningene.		Det norske flyktningeråd ble opprettet 1. januar 1953 av Sosialdepartementet. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Innenlandsavdelingen ble senere delt i en Sosialavdeling og Boligadministrasjon. Sosialavdelingen hadde ansvaret for Flyktningerådets lokale mottakssentraler rundt om i landet og skulle sørge for språkopplæring og annet integreringsarbeid i tillegg til å drifte mottakssentralene. Sosialavdeling skulle også yte tjenester og gi råd til de kommuner og hjelpeorganisasjoner som mottok flyktningene.

	Utover på 1970-tallet fikk Flyktningerådets Soialavdeling større og større oppgaver i forbindelse med økningen i antall flyktninger til Norge, først fa Uganda, deretter Chile og Vietnam. Mange mente at Flyktningerådets ledelse ikke tok konsekvensen av dette og opprioriterte arbeidet med flyktninger i Norge. Manglende statlige bevilgninger til innenlandsarbeidet gjorde også sitt til at ansatte i Sosialavdelingen følte at de fikk uholdbar arbeidssituasjon, og avdelingen sto i fare for å byte sammen. Det førte til en bitter intern strid mellom Sosialavdelingen og resten av Rådet.		Utover på 1970-tallet fikk Flyktningerådets Soialavdeling større og større oppgaver i forbindelse med økningen i antall flyktninger til Norge, først fa Uganda, deretter Chile og Vietnam. Mange mente at Flyktningerådets ledelse ikke tok konsekvensen av dette og opprioriterte arbeidet med flyktninger i Norge. Manglende statlige bevilgninger til innenlandsarbeidet gjorde også sitt til at ansatte i Sosialavdelingen følte at de fikk uholdbar arbeidssituasjon, og avdelingen sto i fare for å byte sammen. Det førte til en bitter intern strid mellom Sosialavdelingen og resten av Rådet.

	I oktober 1980 ba derfor Flyktningerådets styre Staten om å overta innenlandsarbeidet. Ved årsskiftet 1980-1981 ble Flyktningerådets virksomhet i realiteten fordelt på to institusjoner, en frivillig organisasjon som skulle drive virksomheten i utlandet og en statlig organisasjon som skulle ta for seg de flyktninger som kom til Norge. Imidlertid tok det halvannet år etter det reelle skiftet, før en ny organisasjon Statens flyktningesekretariat ble opprettet ved kgl.res. 25. juni 1982 jf. Kap. 2.9.		I oktober 1980 ba derfor Flyktningerådets styre Staten om å overta innenlandsarbeidet. Ved årsskiftet 1980-1981 ble Flyktningerådets virksomhet i realiteten fordelt på to institusjoner, en frivillig organisasjon som skulle drive virksomheten i utlandet og en statlig organisasjon som skulle ta for seg de flyktninger som kom til Norge. Imidlertid tok det halvannet år etter det reelle skiftet, før en ny organisasjon Statens flyktningesekretariat ble opprettet ved kgl.res. 25. juni 1982 jf. Kap. 2.9.

	NB! Stiftelsen Flyktninghjelpen fra 1946 er Norges største humanitære organisasjon for å bistå flyktninger i Europa etter andre verdenskrig, under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen Nansenhjelp ble den gang integrert i Europahjelpene, Organisasjonen har senere hatt navnene «Det norske Flyktningeråd» og «Flyktningerådet», før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.		NB! Stiftelsen Flyktninghjelpen fra 1946 er Norges største humanitære organisasjon for å bistå flyktninger i Europa etter andre verdenskrig, under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen Nansenhjelp ble den gang integrert i Europahjelpene, Organisasjonen har senere hatt navnene «Det norske Flyktningeråd» og «Flyktningerådet», før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.

	Arkivet		Arkivet

	Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til RRiksarkivet (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksasrkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.		Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til RRiksarkivet (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksasrkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.

	Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.		Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.

	Kilder		Kilder

	Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:		Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:

	Riksarkivaren. Rapporter og retningslinjer 22. Den sentrale statlige utlendingsforvaltningen 1945 – 2008. Riksarkivaren 2009.		Riksarkivaren. Rapporter og retningslinjer 22. Den sentrale statlige utlendingsforvaltningen 1945 – 2008. Riksarkivaren 2009.

	Hege Roll Hansen og Eva Helene Hjeltnes, Hjelp og beskyttelse; Flyktningerådet 1946 – 1996, Oslo 1996: 105 ff og NIH bd. 3, 2003: 167-168.		Hege Roll Hansen og Eva Helene Hjeltnes, Hjelp og beskyttelse; Flyktningerådet 1946 – 1996, Oslo 1996: 105 ff og NIH bd. 3, 2003: 167-168.

Sigurd Rødsten på 21. mai 2020 kl. 12:02

2020-05-21T12:02:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Det norske flyktningeråd]]'''		'''[[Det norske flyktningeråd]]'''

			Det norske flyktningeråd ble opprettet 1. januar 1953 av Sosialdepartementet. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Innenlandsavdelingen ble senere delt i en Sosialavdeling og Boligadministrasjon. Sosialavdelingen hadde ansvaret for Flyktningerådets lokale mottakssentraler rundt om i landet og skulle sørge for språkopplæring og annet integreringsarbeid i tillegg til å drifte mottakssentralene. Sosialavdeling skulle også yte tjenester og gi råd til de kommuner og hjelpeorganisasjoner som mottok flyktningene.
			Utover på 1970-tallet fikk Flyktningerådets Soialavdeling større og større oppgaver i forbindelse med økningen i antall flyktninger til Norge, først fa Uganda, deretter Chile og Vietnam. Mange mente at Flyktningerådets ledelse ikke tok konsekvensen av dette og opprioriterte arbeidet med flyktninger i Norge. Manglende statlige bevilgninger til innenlandsarbeidet gjorde også sitt til at ansatte i Sosialavdelingen følte at de fikk uholdbar arbeidssituasjon, og avdelingen sto i fare for å byte sammen. Det førte til en bitter intern strid mellom Sosialavdelingen og resten av Rådet.
			I oktober 1980 ba derfor Flyktningerådets styre Staten om å overta innenlandsarbeidet. Ved årsskiftet 1980-1981 ble Flyktningerådets virksomhet i realiteten fordelt på to institusjoner, en frivillig organisasjon som skulle drive virksomheten i utlandet og en statlig organisasjon som skulle ta for seg de flyktninger som kom til Norge. Imidlertid tok det halvannet år etter det reelle skiftet, før en ny organisasjon Statens flyktningesekretariat ble opprettet ved kgl.res. 25. juni 1982 jf. Kap. 2.9.
			NB! Stiftelsen Flyktninghjelpen fra 1946 er Norges største humanitære organisasjon for å bistå flyktninger i Europa etter andre verdenskrig, under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen Nansenhjelp ble den gang integrert i Europahjelpene, Organisasjonen har senere hatt navnene «Det norske Flyktningeråd» og «Flyktningerådet», før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.
			Arkivet
			Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til RRiksarkivet (Astanummer S-3625). Arkivet utgjør om lag 32 hyllemeter og består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Videre inneholder saksasrkivet opplysninger om mottak av flyktninger i de forskjellige fylkene, hvilke generelle tiltak som ble satt i gang overfor flyktningene og om administrasjonen i Flyktningerådet og Innenlandsavdelingen.
			Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fra til cirka 1990 (Astanummer PA-1254). Arkivet er på 21,5 hyllemeter. Hoveddelen består av emneordnete saker fra Flyktningerådets virksomhet i utlandet, men her finnes også den vesentligste delen av arkivmaterialet etter Rådets styre og administrasjon.
			Kilder
			Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:
			Riksarkivaren. Rapporter og retningslinjer 22. Den sentrale statlige utlendingsforvaltningen 1945 – 2008. Riksarkivaren 2009.
			Hege Roll Hansen og Eva Helene Hjeltnes, Hjelp og beskyttelse; Flyktningerådet 1946 – 1996, Oslo 1996: 105 ff og NIH bd. 3, 2003: 167-168.

Sigurd Rødsten: Ny side: '''Det norske flyktningeråd'''

2020-05-21T11:55:19Z

Ny side: '''Det norske flyktningeråd'''

Ny side

'''[[Det norske flyktningeråd]]'''