Dikemark (Asker gnr 89) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:23Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 89		\| gnr = 89
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 2. mar. 2020 kl. 10:00

2020-03-02T10:00:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 10:00
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Dikemark (Asker gnr 89)\|Dikemark]]''' er gårdsnr. 89 i [[Asker kommune\|Asker]] (opprinnelig [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksruds]] gårdsnr.). Opprinnelig navn ''Dikaramork''. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved [[Dikemarkvannene]]. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da [[Dikemark jernverk]] ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården [[Påverud (gård i Asker)\|Påverud]] til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]] (1745–1804) på [[Stoppen (Lier)\|Stoppen]] i [[Lier kommune\|Lier]] eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning [[Petter Thams (f. 1733)\|Petter Thams]] (f. 1733) og sin sønn [[Jens Clausen Thams (f. 1787)\|Jens Clausen Thams]] (f. 1787). Resten kjøpte [[Ludvig Mariboe (1782–1841)\|Ludvig Mariboe]] (1782–1841) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet ''[[Patrouillen]]'' 1824–32. I fossen ved [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.		'''[[Dikemark (Asker gnr 89)\|Dikemark]]''' er gårdsnr. 89 i [[Asker kommune\|Asker]] (opprinnelig [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksruds]] gårdsnr.). Opprinnelig navn ''Dikaramork''. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved [[Dikemarkvannene]]. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da [[Dikemark jernverk]] ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården [[Påverud (gård i Asker)\|Påverud]] til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]] (1745–1804) på [[Stoppen (Lier)\|Stoppen]] i [[Lier kommune\|Lier]] eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning [[Petter Thams (f. 1733)\|Petter Thams]] (f. 1733) og sin sønn [[Jens Clausen Thams (f. 1787)\|Jens Clausen Thams]] (f. 1787). Resten kjøpte [[Ludvig Mariboe (1782–1841)\|Ludvig Mariboe]] (1782–1841) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet ''[[Patrouillen]]'' 1824–32. I fossen ved [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.

	Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.		Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren og kunstmaleren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.

	Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|Røyken]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.		Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|Røyken]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.

Kallrustad på 4. jun. 2018 kl. 13:04

2018-06-04T13:04:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 13:04
Linje 25:		Linje 25:
	Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.		Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.

	Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|~~Røykan~~]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.		Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|Røyken]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.

	Som gårdsbestyrer ble landbrukskandidat [[Alf Næss (1869–1957)\|Alf Næss]] (1869–1957) ansatt i 1899 og virket til 1939. Han vokste opp på [[Bondi (gård i Asker)\|Bondi]], hadde solide røtter i Asker og Bærums jordbruksmiljø ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]] i Asker og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] i Bærum) og beskrives som en dyktig og ganske autoritær leder. Han bygde opp et mønsterbruk på Dikemark, der pasientene på sykehuset kunne delta i onnearbeidet på gården. Det dyrkede arealet økte med 220 dekar i hans tid, og gården ble Askers største. Fra 1905 ble nye driftsbygninger med plass til 72 storfe og 16 hester reist på sørsiden av elveutløpet fra Verkensvannet. Nytt sagbruk ble bygd nedenfor fossen ved Verkensvannet. Gårdens og kanskje Askers første traktor, en ensylindret Mongul med jernhjul, kjøpte Næss i 1918.		Som gårdsbestyrer ble landbrukskandidat [[Alf Næss (1869–1957)\|Alf Næss]] (1869–1957) ansatt i 1899 og virket til 1939. Han vokste opp på [[Bondi (gård i Asker)\|Bondi]], hadde solide røtter i Asker og Bærums jordbruksmiljø ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]] i Asker og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] i Bærum) og beskrives som en dyktig og ganske autoritær leder. Han bygde opp et mønsterbruk på Dikemark, der pasientene på sykehuset kunne delta i onnearbeidet på gården. Det dyrkede arealet økte med 220 dekar i hans tid, og gården ble Askers største. Fra 1905 ble nye driftsbygninger med plass til 72 storfe og 16 hester reist på sørsiden av elveutløpet fra Verkensvannet. Nytt sagbruk ble bygd nedenfor fossen ved Verkensvannet. Gårdens og kanskje Askers første traktor, en ensylindret Mongul med jernhjul, kjøpte Næss i 1918.

Cnyborg på 22. jun. 2016 kl. 06:09

2016-06-22T06:09:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 06:09
Linje 36:		Linje 36:

	Dikemark/Kongsskogen hadde de fire husmannsplassene [[Rundtom under Dikemark\|Rundtom]] (første gang registrert 1760), [[Bondestua under Dikemark\|Bondestua]] (1801), [[Berget under Dikemark\|Berget]] (1825) og [[Jonserud under Dikemark\|Jonserud]] (1825).		Dikemark/Kongsskogen hadde de fire husmannsplassene [[Rundtom under Dikemark\|Rundtom]] (første gang registrert 1760), [[Bondestua under Dikemark\|Bondestua]] (1801), [[Berget under Dikemark\|Berget]] (1825) og [[Jonserud under Dikemark\|Jonserud]] (1825).

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:Arbeidsattest fra Dikemark Lars Madsen 1917.jpg\|Arbeidsattest utstedt av gårdsbestyrer Alf Næss til dagarbeider Lars Madsen 3. januar 1917.
			</gallery>

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 22. jun. 2016 kl. 05:58

2016-06-22T05:58:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 05:58
Linje 1:		Linje 1:
	Dikemark, gårdsnr. 89 i Asker (opprinnelig Eriksruds gårdsnr.). Opprinnelig navn Dikaramork. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved Dikemarkvannene. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da Dikemark jernverk ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården Påverud til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd Wilhelm August Thams på Stoppen i Lier eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning Petter Thams (f. 1733) og sin sønn Jens Clausen Thams (f. 1787). Resten kjøpte Ludvig Mariboe (~~1781–1840~~) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet Patrouillen 1824–32. I fossen ved Verkensvannet bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Dikemark
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Dikaramork
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = [[Hovedgården (Asker)\|Hovedgården-sonen]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 89
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Dikemark (Asker gnr 89)\|Dikemark]]''' er gårdsnr. 89 i [[Asker kommune\|Asker]] (opprinnelig [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksruds]] gårdsnr.). Opprinnelig navn ''Dikaramork''. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved [[Dikemarkvannene]]. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da [[Dikemark jernverk]] ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården [[Påverud (gård i Asker)\|Påverud]] til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]] (1745–1804) på [[Stoppen (Lier)\|Stoppen]] i [[Lier kommune\|Lier]] eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning [[Petter Thams (f. 1733)\|Petter Thams]] (f. 1733) og sin sønn [[Jens Clausen Thams (f. 1787)\|Jens Clausen Thams]] (f. 1787). Resten kjøpte [[Ludvig Mariboe (1782–1841)\|Ludvig Mariboe]] (1782–1841) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet ''[[Patrouillen]]'' 1824–32. I fossen ved [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.

	Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen Bernhard Ender kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med Frederikke Eleonore Catharine Smith, datter av Bærums første ordfører Elias Smith. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en reperbane som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren Axel Ender var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, Anders Ringnes fra Krødsherad, viste interesse for å overta gården, men det ble Gulbrand Kjekstad som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.		Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.

	Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i Røyken. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat Michael Saxlund (senere skogdirektør) fra 1872 og Maren Hjersing fra 1880. Kristiania kommune kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.		Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|Røykan]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.

	Som gårdsbestyrer ble landbrukskandidat Alf Næss (1869–1957) ansatt i 1899 og virket til 1939. Han vokste opp på Bondi, hadde solide røtter i Asker og Bærums jordbruksmiljø (Nes i Asker og Ringi i Bærum) og beskrives som en dyktig og ganske autoritær leder. Han bygde opp et mønsterbruk på Dikemark, der pasientene på sykehuset kunne delta i onnearbeidet på gården. Det dyrkede arealet økte med 220 dekar i hans tid, og gården ble Askers største. Fra 1905 ble nye driftsbygninger med plass til 72 storfe og 16 hester reist på sørsiden av elveutløpet fra Verkensvannet. Nytt sagbruk ble bygd nedenfor fossen ved Verkensvannet. Gårdens og kanskje Askers første traktor, en ensylindret Mongul med jernhjul, kjøpte Næss i 1918.		Som gårdsbestyrer ble landbrukskandidat [[Alf Næss (1869–1957)\|Alf Næss]] (1869–1957) ansatt i 1899 og virket til 1939. Han vokste opp på [[Bondi (gård i Asker)\|Bondi]], hadde solide røtter i Asker og Bærums jordbruksmiljø ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]] i Asker og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] i Bærum) og beskrives som en dyktig og ganske autoritær leder. Han bygde opp et mønsterbruk på Dikemark, der pasientene på sykehuset kunne delta i onnearbeidet på gården. Det dyrkede arealet økte med 220 dekar i hans tid, og gården ble Askers største. Fra 1905 ble nye driftsbygninger med plass til 72 storfe og 16 hester reist på sørsiden av elveutløpet fra Verkensvannet. Nytt sagbruk ble bygd nedenfor fossen ved Verkensvannet. Gårdens og kanskje Askers første traktor, en ensylindret Mongul med jernhjul, kjøpte Næss i 1918.

	Høsten 1940 ble gården rammet av munn- og klovsyke. Gården ble avsperret i 3 måneder. 150 mann grov en 34 m lang og 2 m dyp grøft dit 69 storfe ble leid og skutt. Ny besetning ble bygd opp året etter. I 1988 ble stillingen som gårdsbestyrer og all husdyrdrift avviklet. Fra 1996 er alle jordbruksarealer leid bort.		Høsten 1940 ble gården rammet av munn- og klovsyke. Gården ble avsperret i 3 måneder. 150 mann grov en 34 m lang og 2 m dyp grøft dit 69 storfe ble leid og skutt. Ny besetning ble bygd opp året etter. I 1988 ble stillingen som gårdsbestyrer og all husdyrdrift avviklet. Fra 1996 er alle jordbruksarealer leid bort.
Linje 13:		Linje 35:
	== Husmannsplasser under Dikemark/Kongsskogen ==		== Husmannsplasser under Dikemark/Kongsskogen ==

	Dikemark/Kongsskogen hadde de fire husmannsplassene Rundtom (første gang registrert 1760), Bondestua (1801), Berget (1825) og Jonserud (1825).		Dikemark/Kongsskogen hadde de fire husmannsplassene [[Rundtom under Dikemark\|Rundtom]] (første gang registrert 1760), [[Bondestua under Dikemark\|Bondestua]] (1801), [[Berget under Dikemark\|Berget]] (1825) og [[Jonserud under Dikemark\|Jonserud]] (1825).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Ny side: Dikemark, gårdsnr. 89 i Asker (opprinnelig Eriksruds gårdsnr.). Opprinnelig navn Dikaramork. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som na...

2016-06-22T05:47:04Z

Ny side: Dikemark, gårdsnr. 89 i Asker (opprinnelig Eriksruds gårdsnr.). Opprinnelig navn Dikaramork. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som na...

Ny side

Dikemark, gårdsnr. 89 i Asker (opprinnelig Eriksruds gårdsnr.). Opprinnelig navn Dikaramork. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved Dikemarkvannene. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da Dikemark jernverk ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården Påverud til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd Wilhelm August Thams på Stoppen i Lier eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning Petter Thams (f. 1733) og sin sønn Jens Clausen Thams (f. 1787). Resten kjøpte Ludvig Mariboe (1781–1840) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet Patrouillen 1824–32. I fossen ved Verkensvannet bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.

Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen Bernhard Ender kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med Frederikke Eleonore Catharine Smith, datter av Bærums første ordfører Elias Smith. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en reperbane som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren Axel Ender var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, Anders Ringnes fra Krødsherad, viste interesse for å overta gården, men det ble Gulbrand Kjekstad som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.

Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i Røyken. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat Michael Saxlund (senere skogdirektør) fra 1872 og Maren Hjersing fra 1880. Kristiania kommune kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.

Som gårdsbestyrer ble landbrukskandidat Alf Næss (1869–1957) ansatt i 1899 og virket til 1939. Han vokste opp på Bondi, hadde solide røtter i Asker og Bærums jordbruksmiljø (Nes i Asker og Ringi i Bærum) og beskrives som en dyktig og ganske autoritær leder. Han bygde opp et mønsterbruk på Dikemark, der pasientene på sykehuset kunne delta i onnearbeidet på gården. Det dyrkede arealet økte med 220 dekar i hans tid, og gården ble Askers største. Fra 1905 ble nye driftsbygninger med plass til 72 storfe og 16 hester reist på sørsiden av elveutløpet fra Verkensvannet. Nytt sagbruk ble bygd nedenfor fossen ved Verkensvannet. Gårdens og kanskje Askers første traktor, en ensylindret Mongul med jernhjul, kjøpte Næss i 1918.

Høsten 1940 ble gården rammet av munn- og klovsyke. Gården ble avsperret i 3 måneder. 150 mann grov en 34 m lang og 2 m dyp grøft dit 69 storfe ble leid og skutt. Ny besetning ble bygd opp året etter. I 1988 ble stillingen som gårdsbestyrer og all husdyrdrift avviklet. Fra 1996 er alle jordbruksarealer leid bort.

I 1826 hadde Dikemark 241 dekar innmark (herav ca. 150 dekar leid av Eriksrud), 6 hester, 8 storfe og 5 småfe. I 1939 556 dekar dyrket jord, 153 dekar natureng, 7 hester, 67 storfe og 129 griser.

== Husmannsplasser under Dikemark/Kongsskogen ==

Dikemark/Kongsskogen hadde de fire husmannsplassene Rundtom (første gang registrert 1760), Bondestua (1801), Berget (1825) og Jonserud (1825).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 10:00
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Dikemark (Asker gnr 89)\|Dikemark]]''' er gårdsnr. 89 i [[Asker kommune\|Asker]] (opprinnelig [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksruds]] gårdsnr.). Opprinnelig navn ''Dikaramork''. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved [[Dikemarkvannene]]. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da [[Dikemark jernverk]] ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården [[Påverud (gård i Asker)\|Påverud]] til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]] (1745–1804) på [[Stoppen (Lier)\|Stoppen]] i [[Lier kommune\|Lier]] eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning [[Petter Thams (f. 1733)\|Petter Thams]] (f. 1733) og sin sønn [[Jens Clausen Thams (f. 1787)\|Jens Clausen Thams]] (f. 1787). Resten kjøpte [[Ludvig Mariboe (1782–1841)\|Ludvig Mariboe]] (1782–1841) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet ''[[Patrouillen]]'' 1824–32. I fossen ved [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.		'''[[Dikemark (Asker gnr 89)\|Dikemark]]''' er gårdsnr. 89 i [[Asker kommune\|Asker]] (opprinnelig [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksruds]] gårdsnr.). Opprinnelig navn ''Dikaramork''. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved [[Dikemarkvannene]]. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da [[Dikemark jernverk]] ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården [[Påverud (gård i Asker)\|Påverud]] til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]] (1745–1804) på [[Stoppen (Lier)\|Stoppen]] i [[Lier kommune\|Lier]] eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning [[Petter Thams (f. 1733)\|Petter Thams]] (f. 1733) og sin sønn [[Jens Clausen Thams (f. 1787)\|Jens Clausen Thams]] (f. 1787). Resten kjøpte [[Ludvig Mariboe (1782–1841)\|Ludvig Mariboe]] (1782–1841) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet ''[[Patrouillen]]'' 1824–32. I fossen ved [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.

	Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.		Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren og kunstmaleren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.

	Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|Røyken]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.		Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|Røyken]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 13:04
Linje 25:		Linje 25:
	Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.		Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)\|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.

	Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|~~Røykan~~]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.		Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune\|Røyken]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.

	Som gårdsbestyrer ble landbrukskandidat [[Alf Næss (1869–1957)\|Alf Næss]] (1869–1957) ansatt i 1899 og virket til 1939. Han vokste opp på [[Bondi (gård i Asker)\|Bondi]], hadde solide røtter i Asker og Bærums jordbruksmiljø ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]] i Asker og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] i Bærum) og beskrives som en dyktig og ganske autoritær leder. Han bygde opp et mønsterbruk på Dikemark, der pasientene på sykehuset kunne delta i onnearbeidet på gården. Det dyrkede arealet økte med 220 dekar i hans tid, og gården ble Askers største. Fra 1905 ble nye driftsbygninger med plass til 72 storfe og 16 hester reist på sørsiden av elveutløpet fra Verkensvannet. Nytt sagbruk ble bygd nedenfor fossen ved Verkensvannet. Gårdens og kanskje Askers første traktor, en ensylindret Mongul med jernhjul, kjøpte Næss i 1918.		Som gårdsbestyrer ble landbrukskandidat [[Alf Næss (1869–1957)\|Alf Næss]] (1869–1957) ansatt i 1899 og virket til 1939. Han vokste opp på [[Bondi (gård i Asker)\|Bondi]], hadde solide røtter i Asker og Bærums jordbruksmiljø ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]] i Asker og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] i Bærum) og beskrives som en dyktig og ganske autoritær leder. Han bygde opp et mønsterbruk på Dikemark, der pasientene på sykehuset kunne delta i onnearbeidet på gården. Det dyrkede arealet økte med 220 dekar i hans tid, og gården ble Askers største. Fra 1905 ble nye driftsbygninger med plass til 72 storfe og 16 hester reist på sørsiden av elveutløpet fra Verkensvannet. Nytt sagbruk ble bygd nedenfor fossen ved Verkensvannet. Gårdens og kanskje Askers første traktor, en ensylindret Mongul med jernhjul, kjøpte Næss i 1918.