Dikemark sagbruk og mølle - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:29:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:29
Linje 3:		Linje 3:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]

Kallrustad: kategorier

2016-08-17T12:48:46Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dikemark sagbruk og mølle]]''' er et tidligere anlegg på [[Dikemark]] i [[Asker kommune\|~~Dikemark~~]]. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. [[Dikemark Jernverk]] var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor [[Eriksrud (Asker gnr 89)\|Eriksrud]] og [[Påverud (gård i Asker)\|Påverudsaga]] hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] renner ut fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]]. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til [[Dikemark sykehus]] bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom [[Heggedalsveien]] og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.		'''[[Dikemark sagbruk og mølle]]''' er et tidligere anlegg på [[Dikemark]] i [[Asker kommune\|Asker]]. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. [[Dikemark Jernverk]] var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor [[Eriksrud (Asker gnr 89)\|Eriksrud]] og [[Påverud (gård i Asker)\|Påverudsaga]] hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] renner ut fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]]. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til [[Dikemark sykehus]] bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom [[Heggedalsveien]] og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.

			{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
			[[Kategori:Sagbruk]]
			[[Kategori:Møller]]

Kallrustad på 17. aug. 2016 kl. 12:39

2016-08-17T12:39:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dikemark sagbruk og mølle]]''' er et tidligere anlegg på [[Dikemark]] i [[Asker kommune\|Dikemark]]. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. [[Dikemark Jernverk]] var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor [[Eriksrud (Asker gnr 89)\|Eriksrud]] og [[Påverud]]~~saga~~ hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] renner ut fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]]. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til [[Dikemark sykehus]] bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom [[Heggedalsveien]] og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.		'''[[Dikemark sagbruk og mølle]]''' er et tidligere anlegg på [[Dikemark]] i [[Asker kommune\|Dikemark]]. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. [[Dikemark Jernverk]] var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor [[Eriksrud (Asker gnr 89)\|Eriksrud]] og [[Påverud (gård i Asker)\|Påverudsaga]] hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] renner ut fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]]. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til [[Dikemark sykehus]] bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom [[Heggedalsveien]] og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.

Kallrustad på 17. aug. 2016 kl. 12:39

2016-08-17T12:39:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Dikemark sagbruk og mølle]]''' er et tidligere anlegg på [[Dikemark]] i [[Asker kommune\|Dikemark]]. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. [[Dikemark Jernverk]] var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor [[Eriksrud (Asker gnr 89)\|Eriksrud]] og [[Påverud]]saga hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] renner ut fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]]. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til [[Dikemark sykehus]] bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom [[Heggedalsveien]] og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.
	Dikemark sagbruk og mølle, tidligere anlegg på Dikemark. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. Dikemark Jernverk var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor Eriksrud og ~~Påverudsaga~~ hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der Verkenselva renner ut fra Verkensvannet. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til Dikemark sykehus bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom Heggedalsveien og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2016-08-17T11:49:29Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

{{under arbeid}}
Dikemark sagbruk og mølle, tidligere anlegg på Dikemark. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. Dikemark Jernverk var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor Eriksrud og Påverudsaga hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der Verkenselva renner ut fra Verkensvannet. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til Dikemark sykehus bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom Heggedalsveien og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.