Dikken Zwilgmeyer - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */

2023-05-09T06:40:12Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:40
Linje 10:		Linje 10:
	Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].		Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].

	Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ~~ble etter hvert~~		Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og skulle bli etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.
	etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.

	Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.		Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:36Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 10:		Linje 10:
	Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].		Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].

	Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble ~~etterhvert~~ etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.		Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble etter hvert
			etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.

	Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.		Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-02T12:02:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 12:02
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Dødsfall i 1913]]		[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Stigrp: /* Familie */ lenke Ludvig Daae (1829–1893)

2021-06-13T09:29:28Z

Familie: lenke Ludvig Daae (1829–1893)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2021 kl. 09:29
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae]] (1829-1893), og tante (fars søster) til prest og salmedikter [[Dagfinn Zwilgmeyer]] (1900–1979). Farfaren, [[Heinrich Carl Zwilgmeyer]] (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland.		Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] (1829-1893), og tante (fars søster) til prest og salmedikter [[Dagfinn Zwilgmeyer]] (1900–1979). Farfaren, [[Heinrich Carl Zwilgmeyer]] (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-13T09:28:05Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2021 kl. 09:28
Linje 12:		Linje 12:
	Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble etterhvert etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.		Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble etterhvert etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.

	Blant hennes øvrige barne. og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.		Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.

	Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen ''Som kvinder er'', fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen ''Ungt sind''. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd.		Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen ''Som kvinder er'', fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen ''Ungt sind''. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd.

Stigrp på 12. jun. 2021 kl. 23:41

2021-06-12T23:41:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 23:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra ~~bokselskapet~~.no.}}		{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra bokselskap.no.}}

	'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.		'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.

Stigrp på 12. jun. 2021 kl. 23:40

2021-06-12T23:40:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 23:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent.}}		{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra bokselskapet.no.}}

	'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.		'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-04-03T17:39:00Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 17:39
Linje 26:		Linje 26:
	Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''.		Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''.

	Utenfor kulturhuset i Risør står en statue av Dikken Zwilgmeyers romanfigur ''Inger Johanne'', og begge kinosalene her har navn ~~etter~~ henne; ''Dikken-salen'' og ''Inger Johanne-salen''.		Utenfor kulturhuset i Risør står en statue av Dikken Zwilgmeyers romanfigur ''Inger Johanne'', og begge kinosalene her har navn knyttet til henne; ''Dikken-salen'' og ''Inger Johanne-salen''.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Ettermæle */ pirk

2021-04-03T17:38:13Z

Ettermæle: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 17:38
Linje 22:		Linje 22:
	I en nekrolog i Aftenposten 1. mars 1913 (usignert), ble Dikken Zwilgmeyer beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 1. mars 1913 (usignert), ble Dikken Zwilgmeyer beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Og da Dikken Zwilgmeyer udgav sin første bog i 1891, en samling smaafortellinger, var det minderne fra et friskt og fornøieligt udeliv med børnekamerater, som gav skildringen dens preg af livfuldhed og godt humør. Og Dikken forstod at skrive for børn og for de unge, hun fandt tonen i deres samtale og aanden i deres hele optræden. Hendes børn var hverken engle eller smaadjævle, men friske, naturlige og muntre menneskebørn av ægteste slags. Derfor vandt hun sig stor popularitet med sine bøger, baade hos det ungdommelige publikum og hos barnevenner blandt de voxne læsere. ... Dikken Zwilgmeyer var en meget sympathisk personlighed, som ved sit lune hunør og sin elskværdighed havde vundet sig ~~trofatse~~ venner.}}		{{sitat\|Og da Dikken Zwilgmeyer udgav sin første bog i 1891, en samling smaafortellinger, var det minderne fra et friskt og fornøieligt udeliv med børnekamerater, som gav skildringen dens preg af livfuldhed og godt humør. Og Dikken forstod at skrive for børn og for de unge, hun fandt tonen i deres samtale og aanden i deres hele optræden. Hendes børn var hverken engle eller smaadjævle, men friske, naturlige og muntre menneskebørn av ægteste slags. Derfor vandt hun sig stor popularitet med sine bøger, baade hos det ungdommelige publikum og hos barnevenner blandt de voxne læsere. ... Dikken Zwilgmeyer var en meget sympathisk personlighed, som ved sit lune hunør og sin elskværdighed havde vundet sig trofaste venner.}}

	Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''.		Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''.

Stigrp: retter årstall

2021-04-03T17:35:33Z

retter årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 17:35
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae]] (1829-~~1993~~), og tante (fars søster) til prest og salmedikter [[Dagfinn Zwilgmeyer]] (1900–1979). Farfaren, [[Heinrich Carl Zwilgmeyer]] (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland.		Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae]] (1829-1893), og tante (fars søster) til prest og salmedikter [[Dagfinn Zwilgmeyer]] (1900–1979). Farfaren, [[Heinrich Carl Zwilgmeyer]] (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==