Diriksløkken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. apr. 2022 kl. 07:07

2022-04-19T07:07:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2022 kl. 07:07
Linje 5:		Linje 5:
	[[Edvard Diriks]] forteller videre fra barndommen på [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]]:		[[Edvard Diriks]] forteller videre fra barndommen på [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]]:

	~~«Den~~ som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Oslos byutvidelser\|Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.		{{sitat\|Den som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Oslos byutvidelser\|Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.

	Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nå Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] (den franske skole i dag) og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.		Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nå Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] (den franske skole i dag) og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.
Linje 16:		Linje 16:
	Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien (idag [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]), forbi [[Tullinberget\|Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traff [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.		Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien (idag [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]), forbi [[Tullinberget\|Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traff [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.

	I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].		I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].}}

	==Kilde==		==Kilde==

PaulVIF på 16. mai 2021 kl. 14:41

2021-05-16T14:41:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2021 kl. 14:41
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Uranienborg]]
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1824]]		[[Kategori:Etableringer i 1824]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 4. nov. 2018 kl. 19:30

2018-11-04T19:30:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 19:30
Linje 7:		Linje 7:
	«Den som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Oslos byutvidelser\|Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.		«Den som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Oslos byutvidelser\|Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.

	Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nu Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] (den franske skole i dag) og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.		Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nå Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] (den franske skole i dag) og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.
	Herfra gikk øiet uten hindringer videre over 'Hansejordet', det spredt bebyggede [[Homansbyen\|Homansby]] med dets beitemarker, sletterne nordenfor, og stoppedes først av Grefsenaasens vakre kontur.		Herfra gikk øiet uten hindringer videre over 'Hansejordet', det spredt bebyggede [[Homansbyen\|Homansby]] med dets beitemarker, sletterne nordenfor, og stoppedes først av Grefsenaasens vakre kontur.

Linje 14:		Linje 14:
	Landturer med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slottsparken\|Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.		Landturer med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slottsparken\|Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.

	Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien (idag [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]), forbi [[Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traff [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.		Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien (idag [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]), forbi [[Tullinberget\|Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traff [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.

	I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].		I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].

PaulVIF på 4. nov. 2018 kl. 15:48

2018-11-04T15:48:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 15:48
Linje 12:		Linje 12:
	Mot syd saaes mellem trærne fjorden og dens øer helt fra [[Akershus slott og festning\|Akershus]] til [[Oscarshall]]. Mot øst var det kun ett hus mellem Bakkehuset og [[Det kongelige slott\|Slottet]]. Det var det gamle Incognito med sin ærværdige have og sine to lysthuse. Paa vestsiden løftet to store graastensmure haven op i to avsatser fra den dengang bugtede og altid sølede Briskebyvei; det gav eiendommen herfra et avsluttet og næsten fæstningsmæssig utseende, et godt værn mot det den gang berygtede Briskeby, en usel samling smaahytter med en fordrukken og demoralisert befolkning. (…)»		Mot syd saaes mellem trærne fjorden og dens øer helt fra [[Akershus slott og festning\|Akershus]] til [[Oscarshall]]. Mot øst var det kun ett hus mellem Bakkehuset og [[Det kongelige slott\|Slottet]]. Det var det gamle Incognito med sin ærværdige have og sine to lysthuse. Paa vestsiden løftet to store graastensmure haven op i to avsatser fra den dengang bugtede og altid sølede Briskebyvei; det gav eiendommen herfra et avsluttet og næsten fæstningsmæssig utseende, et godt værn mot det den gang berygtede Briskeby, en usel samling smaahytter med en fordrukken og demoralisert befolkning. (…)»

	Landturer med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.		Landturer med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slottsparken\|Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.

	Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien, forbi [[Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den ~~traf~~ [[Drammensveien (Oslo)\|~~DRammensveien~~]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.		Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien (idag [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]), forbi [[Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traff [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.

	I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].		I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].
Linje 21:		Linje 21:
	*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.		*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.

			{{Artikkelkoord\|59.91859\|N\|10.71972\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

PaulVIF: Litt lenkefiks

2018-11-02T20:39:46Z

Litt lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 20:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~===~~Diriksløkken ~~eller~~ Bakkehuset på Uranienborg~~===~~		'''[[Diriksløkken]]''', også kalt ''Bakkehuset på Uranienborg'' var en løkke i det nåværende bystrøket [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i [[Oslo]].

	I 1824 fikk [[byfogd David Vogt]] [[bevilling]] på en ubrukt part i [[Bymarken]], som ble kalt [[Bakkehuset]]. [[~~Statsråd~~ Jørgen Herman Vogt]] overtok løkken på sju mål og kjøpte samtidig [[Kobberslagerløkken]] fra [[Incognito}}. I 1838 kjøpte [[~~stiftsprost~~ Edvard Munch]] løkken, som nå var på 23 mål. Enken solgte Kobberslagerløkken til [[~~apoteker~~ Harald Thaulow}} og overdro Bakkehuset til svigersønnen, [[generalauditør Christian Ludvig Diriks]]. Vår store historiker [[P.A. Munch]] bodde her i svogerens hus den siste tiden av sitt liv. ~~”Hans~~ arbeidsværelse laa paa kvisten, og herfra skinnede altid et ensomt lys ud i natten. Alle vidste at der sad P.A. Munch og skrev.” Huset på hjørnet av [[Riddervolds gate]] og [[Skovveien]] ble revet i 1890-årene.		I 1824 fikk [[byfogd]] [[David Vogt (1793–1861)\|David Vogt]] [[bevilling]] på en ubrukt part i [[Bymarken]], som ble kalt ''Bakkehuset''. Statsråd [[Jørgen Herman Vogt (1784–1862)\|Jørgen Herman Vogt]] overtok løkken på sju mål og kjøpte samtidig [[Kobberslagerløkken]] fra [[Incognito]]. I 1838 kjøpte stiftsprost [[Edvard Storm Munch (1780–1847)\|Edvard Storm Munch]] løkken, som nå var på 23 mål. Enken solgte Kobberslagerløkken til apoteker [[Harald Thaulow]] og overdro Bakkehuset til svigersønnen, [[generalauditør]] [[Christian Ludvig Diriks]]. Vår store historiker [[P.A. Munch]] bodde her i svogerens hus den siste tiden av sitt liv. «Hans arbeidsværelse laa paa kvisten, og herfra skinnede altid et ensomt lys ud i natten. Alle vidste at der sad P.A. Munch og skrev.» Huset på hjørnet av [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] og [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] ble revet i 1890-årene.

	[[Edvard Diriks]] forteller videre fra barndommen på [[Uranienborg]]:		[[Edvard Diriks]] forteller videre fra barndommen på [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]]:

	~~Den~~ som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.		«Den som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Oslos byutvidelser\|Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.

	Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nu Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] [[den franske skole i dag]] og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.		Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nu Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] (den franske skole i dag) og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.
	Herfra gikk øiet uten hindringer videre over ~~”Hansejordet”~~, det spredt bebyggede [[Homansby]] med dets beitemarker, sletterne nordenfor, og stoppedes først av Grefsenaasens vakre kontur.		Herfra gikk øiet uten hindringer videre over 'Hansejordet', det spredt bebyggede [[Homansbyen\|Homansby]] med dets beitemarker, sletterne nordenfor, og stoppedes først av Grefsenaasens vakre kontur.

	Mot syd saaes mellem trærne fjorden og dens øer helt fra [[Akershus ]] til [[Oscarshall]]. Mot øst var det kun ett hus mellem Bakkehuset og [[Slottet}}. Det var det gamle Incognito med sin ærværdige have og sine to lysthuse. Paa vestsiden løftet to store graastensmure haven op i to avsatser fra den dengang bugtede og altid sølede Briskebyvei; det gav eiendommen herfra et avsluttet og næsten fæstningsmæssig utseende, et godt værn mot det den gang berygtede Briskeby, en usel samling smaahytter med en fordrukken og demoralisert befolkning. (…)		Mot syd saaes mellem trærne fjorden og dens øer helt fra [[Akershus slott og festning\|Akershus]] til [[Oscarshall]]. Mot øst var det kun ett hus mellem Bakkehuset og [[Det kongelige slott\|Slottet]]. Det var det gamle Incognito med sin ærværdige have og sine to lysthuse. Paa vestsiden løftet to store graastensmure haven op i to avsatser fra den dengang bugtede og altid sølede Briskebyvei; det gav eiendommen herfra et avsluttet og næsten fæstningsmæssig utseende, et godt værn mot det den gang berygtede Briskeby, en usel samling smaahytter med en fordrukken og demoralisert befolkning. (…)»

	[[Landturer]] med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.		Landturer med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.

	Den eneste [[kjørevei]] til byen var ned Briskebyveien, forbi [[Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traf [[Drammensveien]] ved [[Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.		Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien, forbi [[Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traf [[Drammensveien (Oslo)\|DRammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.

	I sure, kolde [[vintermorgener]], naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien]] fra [[Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].		I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: ~~Byløkkeer~~ i Oslo, Oslo 2007.		*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.

			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Byløkker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1824]]
			{{bm}}

Finn Holden: Ny side: ===Diriksløkken eller Bakkehuset på Uranienborg=== I 1824 fikk byfogd David Vogt bevilling på en ubrukt part i Bymarken, som ble kalt Bakkehuset. Statsråd Jør...

2018-10-31T19:45:12Z

Ny side: ===Diriksløkken eller Bakkehuset på Uranienborg=== I 1824 fikk byfogd David Vogt bevilling på en ubrukt part i Bymarken, som ble kalt Bakkehuset. Statsråd Jør...

Ny side

===Diriksløkken eller Bakkehuset på Uranienborg===

I 1824 fikk [[byfogd David Vogt]] [[bevilling]] på en ubrukt part i [[Bymarken]], som ble kalt [[Bakkehuset]]. [[Statsråd Jørgen Herman Vogt]] overtok løkken på sju mål og kjøpte samtidig [[Kobberslagerløkken]] fra [[Incognito}}. I 1838 kjøpte [[stiftsprost Edvard Munch]] løkken, som nå var på 23 mål. Enken solgte Kobberslagerløkken til [[apoteker Harald Thaulow}} og overdro Bakkehuset til svigersønnen, [[generalauditør Christian Ludvig Diriks]]. Vår store historiker [[P.A. Munch]] bodde her i svogerens hus den siste tiden av sitt liv. ”Hans arbeidsværelse laa paa kvisten, og herfra skinnede altid et ensomt lys ud i natten. Alle vidste at der sad P.A. Munch og skrev.” Huset på hjørnet av [[Riddervolds gate]] og [[Skovveien]] ble revet i 1890-årene.

[[Edvard Diriks]] forteller videre fra barndommen på [[Uranienborg]]:

Den som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.

Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nu Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] [[den franske skole i dag]] og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.
Herfra gikk øiet uten hindringer videre over ”Hansejordet”, det spredt bebyggede [[Homansby]] med dets beitemarker, sletterne nordenfor, og stoppedes først av Grefsenaasens vakre kontur.

Mot syd saaes mellem trærne fjorden og dens øer helt fra [[Akershus ]] til [[Oscarshall]]. Mot øst var det kun ett hus mellem Bakkehuset og [[Slottet}}. Det var det gamle Incognito med sin ærværdige have og sine to lysthuse. Paa vestsiden løftet to store graastensmure haven op i to avsatser fra den dengang bugtede og altid sølede Briskebyvei; det gav eiendommen herfra et avsluttet og næsten fæstningsmæssig utseende, et godt værn mot det den gang berygtede Briskeby, en usel samling smaahytter med en fordrukken og demoralisert befolkning. (…)

[[Landturer]] med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.

Den eneste [[kjørevei]] til byen var ned Briskebyveien, forbi [[Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traf [[Drammensveien]] ved [[Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.

I sure, kolde [[vintermorgener]], naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien]] fra [[Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].

==Kilde==
Holden, Finn: Byløkkeer i Oslo, Oslo 2007.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 19:30
Linje 7:		Linje 7:
	«Den som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Oslos byutvidelser\|Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.		«Den som kun kjender strøket i dets nuværende skikkelse, vil vanskelig kunne sætte sig ind i hvordan der dengang var. Nu er bakker og hauger jevnet med jorden. Støvede gater krydser nu over de gamle alléer i de grønne, frodige haver; sporvognen suser med styr og staak gjennem stille syrenlysthus og tause havegange; for enden av spireahækken, hvor jasminbusken spredte sin duft, har en ostehandler sin sjap. [[Oslos byutvidelser\|Bygrænsen]] er flyttet langt ut. Sletterne hvor søndagsjægerne skjøt sidensvans og trost, er nu centrale strøk i storstaden.

	Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nu Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] (den franske skole i dag) og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.		Opkjørselen til Bakkehuset fra [[Briskebyveien]] (nå Skovveien) var ved [[Vestheim skole]] (den franske skole i dag) og førte gjennem en pragtfull kastanjeallé op til huset; dernæst fortsatte frugthaven ned til nuværende Riddervolds gate.
	Herfra gikk øiet uten hindringer videre over 'Hansejordet', det spredt bebyggede [[Homansbyen\|Homansby]] med dets beitemarker, sletterne nordenfor, og stoppedes først av Grefsenaasens vakre kontur.		Herfra gikk øiet uten hindringer videre over 'Hansejordet', det spredt bebyggede [[Homansbyen\|Homansby]] med dets beitemarker, sletterne nordenfor, og stoppedes først av Grefsenaasens vakre kontur.

Linje 14:		Linje 14:
	Landturer med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slottsparken\|Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.		Landturer med nistekurver til [[Uranienborgskogen]] var almindelige. Avstanden fra byen var ogsaa længre, da [[Slottsparken\|Slotsparken]] alene var tilgjængelig fra bysiden og ved portnerstuerne; hvis en ikke som vi gutter i utaalmodig harme over dette dumme paafund hadde sørget for hemmelige huller i staurgarden.

	Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien (idag [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]), forbi [[Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traff [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.		Den eneste kjørevei til byen var ned Briskebyveien (idag [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]]), forbi [[Tullinberget\|Pihls løkke]] og [[Mogens Thorsen]]s. Den traff [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] ved [[Solli plass\|Solli]]. Hvis lykken og føret var særlig føielig, kunde en faa rask befordring; man satte sig paa kjælke utenfor husvæggen og strøk i et kjør – kanskje ved hjælp av litt fusk for at knipe over Drammensveien til Observatoriebakken – langt ned i Piperviken. Man kunde endog sætte sig paa der, hvor Uranienborgs kirke staaer.

	I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].		I sure, kolde vintermorgener, naar nordensnoen pep over jordene, var det ofte nifst i graalysningen at stabbe til skole. Naar sneen laae høi og alle veie var føket ihop, maatte en imellem ta [[ski]]ene i bruk for at greie jordene over til slotsportnerstuen, hvorfra det var fremkommelig. Der blev skiene sat ind. Naar det en sjelden gang hændte at fars arbeide i høiesteret kaldte ham til byen paa samme tid som skolen mig, synes jeg at huske selv ham stræve paa ski ved min side. En stor hjælp var det ofte at hele [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] fra [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] nedover var en eneste islagt sklie – især gik det susende i den daværende bratte bakke ved [[Grotten]].