Dissenterloven - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Senere endringer */

2018-05-13T10:32:50Z

Senere endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2018 kl. 10:32
Linje 31:		Linje 31:
	Andre begrensninger i loven ble gradvis fjernet. Det som hadde vært mest til hinder for dissenterne, var kravet om å tilhøre Statskirken for å ha visse yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere, embetsmenn, dommere eller statsråder.		Andre begrensninger i loven ble gradvis fjernet. Det som hadde vært mest til hinder for dissenterne, var kravet om å tilhøre Statskirken for å ha visse yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere, embetsmenn, dommere eller statsråder.

	Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.		Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket ved opphevelse av [[Jesuittparagrafen]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad: /* Senere endringer */

2015-05-18T13:09:34Z

Senere endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2015 kl. 13:09
Linje 29:		Linje 29:
	I [[1891]] kom så en større endring. Ikke-kristne grupper fikk da rett til å organisere seg, og året etter kunne [[Det mosaiske trossamfunn]] grunnlegges. Endringen betød også at prester eller forstandere fikk vigselsrett. Noen år senere, i [[1897]], ble loven endret slik at munkeordener fikk adgang til riket. Forslaget om dette kom fra den første dissenteren på Stortinget, [[Hans Andersen Gulset]]. Jesuitter var fortsatt nektet adgang.		I [[1891]] kom så en større endring. Ikke-kristne grupper fikk da rett til å organisere seg, og året etter kunne [[Det mosaiske trossamfunn]] grunnlegges. Endringen betød også at prester eller forstandere fikk vigselsrett. Noen år senere, i [[1897]], ble loven endret slik at munkeordener fikk adgang til riket. Forslaget om dette kom fra den første dissenteren på Stortinget, [[Hans Andersen Gulset]]. Jesuitter var fortsatt nektet adgang.

	Andre begrensninger i loven ble gradvis fjernet. Det hadde vært mest til hinder for dissenterne var kravet om å tilhøre Statskirken for å ha visse yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere, embetsmenn, dommere eller statsråder.		Andre begrensninger i loven ble gradvis fjernet. Det som hadde vært mest til hinder for dissenterne, var kravet om å tilhøre Statskirken for å ha visse yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere, embetsmenn, dommere eller statsråder.

	Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.		Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 27. des. 2012 kl. 07:38

2012-12-27T07:38:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Dissenterloven''', formelt ''Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken'' var en lov fra [[1845]]som tillot etablering av kristne trossamfunn utenfor [[Den norske kirke]]. Loven var virksom helt til [[1969]], da den ble erstatta av ''Lov om trudomssamfunn og ymist anna''.		'''Dissenterloven''', formelt ''Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken'' var en lov fra [[1845]] som tillot etablering av kristne trossamfunn utenfor [[Den norske kirke]]. Loven var virksom helt til [[1969]], da den ble erstatta av ''Lov om trudomssamfunn og ymist anna''.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Hanne Lillevold på 6. jul. 2012 kl. 12:56

2012-07-06T12:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2012 kl. 12:56
Linje 11:		Linje 11:
	==Konventikkelplakaten opphevet==		==Konventikkelplakaten opphevet==

	I [[1818]] kom det et forslag om at [[kvekere]] skulle få rett til å organisere seg. En del nordmenn som hadde vært i krigsfangenskap i [[England]] under [[Napoleonskrigene]] hadde nemlig konvertert. [[Stortinget]] sa nei til dette.		I [[1818]] kom det et forslag om at [[Leksikon:kvekere\|kvekerne]] skulle få rett til å organisere seg. En del nordmenn som hadde vært i krigsfangenskap i [[England]] under [[Napoleonskrigene]] hadde nemlig konvertert. [[Stortinget]] sa nei til dette.

	I [[1833]] kom det neste forslaget, denne gang mer omfattende. Det ble nå foreslått «fri Religionsutøvelse for alle christelige Religionssecter». Men [[Det teologiske fakultet]] uttalte seg negativt, og kirkekomitéen fremmet aldri forslaget for Stortinget. Allikevel fikk arbeidet en virkning, idet Stortinget valgte å oppheve [[konventikkelplakaten]]. Dermed fikk medlemmer av Den norske kirke fri forsamlingsrett, og grunnlaget for lovlig frikirkelig aktivitet innenfor rammene av Statskirken var lagt. Regjeringen stoppet dette både i [[1836]] og [[1839]], men i [[1842]] vedtok Stortinget opphevelsen for tredje gang og regjeringen måtte bøye seg.		I [[1833]] kom det neste forslaget, denne gang mer omfattende. Det ble nå foreslått «fri Religionsutøvelse for alle christelige Religionssecter». Men [[Det teologiske fakultet]] uttalte seg negativt, og kirkekomitéen fremmet aldri forslaget for Stortinget. Allikevel fikk arbeidet en virkning, idet Stortinget valgte å oppheve [[konventikkelplakaten]]. Dermed fikk medlemmer av Den norske kirke fri forsamlingsrett, og grunnlaget for lovlig frikirkelig aktivitet innenfor rammene av Statskirken var lagt. Regjeringen stoppet dette både i [[1836]] og [[1839]], men i [[1842]] vedtok Stortinget opphevelsen for tredje gang og regjeringen måtte bøye seg.

Hanne Lillevold: Lenke

2012-07-06T12:54:50Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2012 kl. 12:54
Linje 11:		Linje 11:
	==Konventikkelplakaten opphevet==		==Konventikkelplakaten opphevet==

	I [[1818]] kom det et forslag om at [[~~kvekerne~~]] skulle få rett til å organisere seg. En del nordmenn som hadde vært i krigsfangenskap i [[England]] under [[Napoleonskrigene]] hadde nemlig konvertert. [[Stortinget]] sa nei til dette.		I [[1818]] kom det et forslag om at [[kvekere]] skulle få rett til å organisere seg. En del nordmenn som hadde vært i krigsfangenskap i [[England]] under [[Napoleonskrigene]] hadde nemlig konvertert. [[Stortinget]] sa nei til dette.

	I [[1833]] kom det neste forslaget, denne gang mer omfattende. Det ble nå foreslått «fri Religionsutøvelse for alle christelige Religionssecter». Men [[Det teologiske fakultet]] uttalte seg negativt, og kirkekomitéen fremmet aldri forslaget for Stortinget. Allikevel fikk arbeidet en virkning, idet Stortinget valgte å oppheve [[konventikkelplakaten]]. Dermed fikk medlemmer av Den norske kirke fri forsamlingsrett, og grunnlaget for lovlig frikirkelig aktivitet innenfor rammene av Statskirken var lagt. Regjeringen stoppet dette både i [[1836]] og [[1839]], men i [[1842]] vedtok Stortinget opphevelsen for tredje gang og regjeringen måtte bøye seg.		I [[1833]] kom det neste forslaget, denne gang mer omfattende. Det ble nå foreslått «fri Religionsutøvelse for alle christelige Religionssecter». Men [[Det teologiske fakultet]] uttalte seg negativt, og kirkekomitéen fremmet aldri forslaget for Stortinget. Allikevel fikk arbeidet en virkning, idet Stortinget valgte å oppheve [[konventikkelplakaten]]. Dermed fikk medlemmer av Den norske kirke fri forsamlingsrett, og grunnlaget for lovlig frikirkelig aktivitet innenfor rammene av Statskirken var lagt. Regjeringen stoppet dette både i [[1836]] og [[1839]], men i [[1842]] vedtok Stortinget opphevelsen for tredje gang og regjeringen måtte bøye seg.

Cnyborg på 7. apr. 2009 kl. 16:47

2009-04-07T16:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2009 kl. 16:47
Linje 32:		Linje 32:

	Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.		Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.

			==Litteratur==

			* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Dissenterloven\|Dissenterloven\|nb}}

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Religion og livssyn]]		[[Kategori:Religion og livssyn]]
	[[Kategori:1845]]		[[Kategori:1845]]

Cnyborg: Ny side: '''Dissenterloven''', formelt ''Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken'' var en lov fra 1845som tillot etablering av kr...

2009-04-07T16:46:48Z

Ny side: '''Dissenterloven''', formelt ''Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken'' var en lov fra 1845som tillot etablering av kr...

Ny side

'''Dissenterloven''', formelt ''Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken'' var en lov fra [[1845]]som tillot etablering av kristne trossamfunn utenfor [[Den norske kirke]]. Loven var virksom helt til [[1969]], da den ble erstatta av ''Lov om trudomssamfunn og ymist anna''.

==Bakgrunn==

Etter at [[kristendom]]men hadde tatt over for den norrøne religionen på [[1000-tallet]] hadde kirken et fullstendig religiøst hegemoni i Norge. [[Den katolske kirke]] var enerådende fra til [[reformasjonen]] i [[1537]]; bare i de siste årene før denne omveltningen var det noe [[lutherdommen|luthersk]] aktivitet i Norge. Med reformasjonen tok Den norske kirke over, og i [[1569]] bestemte [[Frederik II]] at alle som ville reise inn i Norge måtte bevise at de var lutherske kristne. Det var ingen religiøs toleranse å spore: I [[1555]] ble to bønder brent på bålet i [[Hamar]] for sin Mariafromhet, og i [[1575]] ble [[Ingeborg Kjeldsdatter]] hudstrøket for det samme.

Med [[Christian Vs Norske Lov]] av [[1689]] ble det fastslått at kongen var kirkens overhode, og kirketukten ble strengere. Samtidig måtte man i løpet av dette og neste århundre gi en del dispensasjoner. Ved bergverk, glassblåserier og festningsverk trengte man ekspertise fra utlandet, og en del av de som ble hentet inn var katolikker. De fikk lov til å oppholde seg i riket, men kunne ikke drive noen offentlig religiøs aktivitet.

Da den norske [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]] ble denne situasjonen videreført. Den evangelisk-lutherske religion forble statens offentlige religion. Det ble også slått fast at [[jødedom|jøder]], [[Jesu selskap|jesuitter]] og [[katolske ordener|munkeordener]] ikke hadde adgang til riket.

==Konventikkelplakaten opphevet==

I [[1818]] kom det et forslag om at [[kvekerne]] skulle få rett til å organisere seg. En del nordmenn som hadde vært i krigsfangenskap i [[England]] under [[Napoleonskrigene]] hadde nemlig konvertert. [[Stortinget]] sa nei til dette.

I [[1833]] kom det neste forslaget, denne gang mer omfattende. Det ble nå foreslått «fri Religionsutøvelse for alle christelige Religionssecter». Men [[Det teologiske fakultet]] uttalte seg negativt, og kirkekomitéen fremmet aldri forslaget for Stortinget. Allikevel fikk arbeidet en virkning, idet Stortinget valgte å oppheve [[konventikkelplakaten]]. Dermed fikk medlemmer av Den norske kirke fri forsamlingsrett, og grunnlaget for lovlig frikirkelig aktivitet innenfor rammene av Statskirken var lagt. Regjeringen stoppet dette både i [[1836]] og [[1839]], men i [[1842]] vedtok Stortinget opphevelsen for tredje gang og regjeringen måtte bøye seg.

==Dispensasjoner==

Samme år som konventikkelplakaten ble opphevet kom den første dispensasjonen for samfunn utenfor Den norske kirke. Kvekerne fikk da lov til å organisere seg. I [[1843]] fikk Den katolske kirke en tilsvarende dispensasjon, og [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)|St. Olav menighet]] i [[Oslo|Christiania]] ble grunnlagt. Det var lagt en del begrensninger på aktiviteten, blant annet ved at de kun fikk betjene utlendinger og nordmenn som hadde konvertert i utlandet.

==Dissenterloven vedtatt==

Det var stor uenighet om spørsmålet, men i [[1845]] ble dissenterloven sanksjonert. Dermed hadde alle kristne utenfor Den norske kirke rett til å organisere seg. Den allmenne plikten til å være medlem av Statskirken ble samtidig opphevet, og nordmenn kunne dermed melde seg inn i et annet trossamfunn. Man kunne dermed ta imot konvertitter, men det var lenge strengt forbudt for trossamfunnene å aktivt forsøke å omvende noen. Dissenterne fikk heller ikke fulle borgerrettigheter, og kunne pålegges spesielle plikter.

==Senere endringer==

I [[1851]] ble [[jødeparagrafen]] fjernet, men dissenterloven var fortsatt kun gjeldende for kristne trossamfunn. Jesuitter og munkeordener var fortsatt utelukket fra Norge.

I [[1891]] kom så en større endring. Ikke-kristne grupper fikk da rett til å organisere seg, og året etter kunne [[Det mosaiske trossamfunn]] grunnlegges. Endringen betød også at prester eller forstandere fikk vigselsrett. Noen år senere, i [[1897]], ble loven endret slik at munkeordener fikk adgang til riket. Forslaget om dette kom fra den første dissenteren på Stortinget, [[Hans Andersen Gulset]]. Jesuitter var fortsatt nektet adgang.

Andre begrensninger i loven ble gradvis fjernet. Det hadde vært mest til hinder for dissenterne var kravet om å tilhøre Statskirken for å ha visse yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere, embetsmenn, dommere eller statsråder.

Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.

[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Religion og livssyn]]
[[Kategori:1845]]