Ditlevine Feddersen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. okt. 2017 kl. 21:58

2017-10-07T21:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2017 kl. 21:58
Linje 5:		Linje 5:
	Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønnen [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].		Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønnen [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].

	Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian ~~Braumann~~ Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.		Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Braunmann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.

	Sammen med mannen støtta hun utgivelsen av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', som ble etablert i 1763. Hun skrev også noen stykker til denne avisa.		Sammen med mannen støtta hun utgivelsen av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', som ble etablert i 1763. Hun skrev også noen stykker til denne avisa.

PaulVIF på 7. okt. 2017 kl. 21:53

2017-10-07T21:53:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2017 kl. 21:53
Linje 5:		Linje 5:
	Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønnen [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].		Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønnen [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].

	Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian ~~Branmann~~ Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.		Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Braumann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.

	Sammen med mannen støtta hun utgivelsen av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', som ble etablert i 1763. Hun skrev også noen stykker til denne avisa.		Sammen med mannen støtta hun utgivelsen av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', som ble etablert i 1763. Hun skrev også noen stykker til denne avisa.

Cnyborg på 10. mai 2016 kl. 07:10

2016-05-10T07:10:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2016 kl. 07:10
Linje 6:		Linje 6:

	Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Branmann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.		Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Branmann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.

			Sammen med mannen støtta hun utgivelsen av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', som ble etablert i 1763. Hun skrev også noen stykker til denne avisa.

	Da hennes mann døde i 1769 flytta hun til København, der hun ble boende resten av livet.		Da hennes mann døde i 1769 flytta hun til København, der hun ble boende resten av livet.
Linje 15:		Linje 17:
	==Litteratur==		==Litteratur==

			* {{Norsk presses historie 1}}.
	* Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg: korr

2016-01-26T13:07:30Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 13:07
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Hun var søster av [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]], og svigerinne av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] og [[Bernt Anker]]. Faren var en av de mest velstående kjøpmennene i byen. Navnet Ditlevine fikk hun etter stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]], som var en av hennes faddere.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-52 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1727, side 75], jfr. Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>		Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Hun var søster av [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]], og svigerinne av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] og [[Bernt Anker]]. Faren var en av de mest velstående kjøpmennene i byen. Navnet Ditlevine fikk hun etter stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]], som var en av hennes faddere.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-52 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1727, side 75], jfr. Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>

	Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). ~~Sønn~~ [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].		Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønnen [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].

	Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Branmann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.		Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Branmann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.

Cnyborg på 7. des. 2015 kl. 11:58

2015-12-07T11:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ditlevine Feddersen]]''' f. [[Collett]] (født [[19. juli]] [[1727]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[18. november]] [[1803]] i [[København]]) var forfatter og en sentral person i kulturlivet i Christiania i 1750- og 1760-åra. For å fremme interesse for litteratur arrangerte hun blant annet private teateroppføringer og oversatte skuespill fra fransk og engelsk.		'''[[Ditlevine Feddersen]]''' f. [[Collett]] (født [[19. juli]] [[1727]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[18. november]] [[1803]] i [[København]]) var forfatter og en sentral person i kulturlivet i Christiania i 1750- og 1760-åra. For å fremme interesse for litteratur arrangerte hun blant annet private teateroppføringer og oversatte skuespill fra fransk og engelsk.

	Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Hun var søster av [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]], og svigerinne av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] og [[Bernt Anker]]. Faren var en av de mest velstående kjøpmennene i byen. Navnet Ditlevine fikk hun etter stattholder [[Ditlev Vibe]], som var en av hennes faddere.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-52 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1727, side 75], jfr. Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>		Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Hun var søster av [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]], og svigerinne av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] og [[Bernt Anker]]. Faren var en av de mest velstående kjøpmennene i byen. Navnet Ditlevine fikk hun etter stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]], som var en av hennes faddere.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-52 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1727, side 75], jfr. Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>

	Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønn [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].		Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønn [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].

Cnyborg på 19. okt. 2015 kl. 11:59

2015-10-19T11:59:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 11:59
Linje 10:		Linje 10:

	==Referanser==		==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: '''Ditlevine Feddersen''' f. Collett (født 19. juli 1727 i Christiania, død 18. november 1803 i København) var forfatter og en sentral person i ku...

2015-10-19T11:59:03Z

Ny side: '''Ditlevine Feddersen''' f. Collett (født 19. juli 1727 i Christiania, død 18. november 1803 i København) var forfatter og en sentral person i ku...

Ny side

'''[[Ditlevine Feddersen]]''' f. [[Collett]] (født [[19. juli]] [[1727]] i [[Oslo|Christiania]], død [[18. november]] [[1803]] i [[København]]) var forfatter og en sentral person i kulturlivet i Christiania i 1750- og 1760-åra. For å fremme interesse for litteratur arrangerte hun blant annet private teateroppføringer og oversatte skuespill fra fransk og engelsk.

Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Hun var søster av [[James Collett (1728–1794)|James Collett]], og svigerinne av [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] og [[Bernt Anker]]. Faren var en av de mest velstående kjøpmennene i byen. Navnet Ditlevine fikk hun etter stattholder [[Ditlev Vibe]], som var en av hennes faddere.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-52 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1727, side 75], jfr. Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>

Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønn [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].

Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Branmann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.

Da hennes mann døde i 1769 flytta hun til København, der hun ble boende resten av livet.

==Referanser==

==Litteratur==

* Solveig Øye: [https://nbl.snl.no/Ditlevine_Feddersen Ditlevine Feddersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Feddersen, Ditlevine}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[kategori:Fødsler i 1727]]
[[Kategori:Dødsfall i 1803]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}