Cnyborg på 6. okt. 2022 kl. 11:28

2022-10-06T11:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2022 kl. 11:28
Linje 31:		Linje 31:

	Mange nordmenn ble først oppmerksom på den da nylig selvstendige staten da [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] i 1977 brant sivbåten «Tigris» der som en protest mot krigen på Afrikas horn.		Mange nordmenn ble først oppmerksom på den da nylig selvstendige staten da [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] i 1977 brant sivbåten «Tigris» der som en protest mot krigen på Afrikas horn.

			Det var per 2021 bare 69 personer med bakgrunn fra Djibouti som var bosatt i Norge.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Djibouti''' er en republikk i det nordøstlige Afrika. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser til Eritrea i nord, Etiopia i nordvest og vest og Somalia i sør. Med…

2022-10-05T09:27:49Z

Ny side: '''Djibouti''' er en republikk i det nordøstlige Afrika. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser til Eritrea i nord, Etiopia i nordvest og vest og Somalia i sør. Med…

Ny side

'''[[Djibouti]]''' er en republikk i det nordøstlige Afrika. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser til [[Eritrea]] i nord, [[Etiopia]] i nordvest og vest og [[Somalia]] i sør. Med et areal på bare drøyt 23 000 km<sup>2</sup> er Djibouti det tredje minste landet på det afrikanske kontinentet. Det er en tidligere [[Frankrike|fransk]] koloni, som ble selvstendig i 1977. Den strategisk beliggenheten ved Adenbukta fører til at landet har viktige havner.

==Historie==
Landet var i eldre tid tynt befolka, ettersom det stort sett består av ørken med bare mindre dyrkbare områder. Den første faste bosetninga besto av afarer fra dagens Etiopia og Eritrea, og issafolk fra dagens Somalia. Arabere begynte å interessere seg for området på 800-tallet, og [[islam]] ble introdusert i 825. Handelen i regionen ble kontrollert av arabere fram til 1500-tallet, da de fikk konkurranse fra [[Portugal]]. Da portugiserne begynte å flytte tyngdepunktet østover, tok arabere igjen over dominansen i området. Havnene i Djibouti ble forbundet med det etiopiske platået gjennom karavaneruter.

Frankrike kom inn i bildet da de etablerte en handelsstasjon ved Obock i 1859. Obock og Tadjoura ble franske protektorater i 1884, og i 1896 ble de slått sammen til kolonien Fransk Somaliland. Hovedstaden Djibouti, som landet senere fikk navn etter, ble grunnlagt i 1888. Det ble bygd jernbane fra Etiopia til Dire Dawa i 1903, og denne ble forlenget til Addis Abeba i 1917. Det ble også bygd nye veier i området i 1920- og 1930-åra.

I 1946 ble kolonien et fransk oversjøisk territorium. Den franske guvernøren var fortsatt øverste myndighet, men det ble oppretta en folkeforsamling og man hadde noe indre selvstyre. Dette ble utvida i 1967, og ti år senere avgjorde en folkeavstemning at landet skulle bli selvstendig. Dette ble gjennomført 27. juni 1977. Kontakten med Frankrike har blitt opprettholdt, og har vært viktig for landets økonomiske utvikling.

Etter at landet ble selvstendig ble konflikten mellom afarer og issaer forsterka. President Hassan Gouled Aptidons ettpartistyre slo ned på uroligheter, og sørga for å bli gjenvalgt uten motkandidater i 1979. All politisk opposisjon var forbudt i 1980-åra. I 1990 opplevde hovedstaden etnisk motiverte opptøyer, og disse ble forsterka av innrykk av flyktninger fra Eritrea og Ogaden. Konflikten utvikla seg i 1991 til borgerkrig. President Aptidon ba om militær assistanse fra Frankrike. Dette fikk han, men den tidligere kolonimakta krevde til gjengjeld at det ble satt i gang en demokratiseringsprosess.

Da havnene i Eritrea i 1990-åra ble utilgjengelige for Etiopia, ble Djibouti et enda viktigere utskipingsland for etiopiske varer. Det ble også inngått avtaler om økonomisk samarbeid med blant annet Iran, Jemen og Libya. Kina er også tungt inne økonomisk. I tillegg til den franske militærbasen har USA og Kina mindre baser der.

Demokratiseringsprosessen har ført til noen endringer, men da Aptidon gikk av i 1999 ble han etterfulgt av sin nevø Ismail Omar Guelleh, som ble gjenvalgt for femte gang i 2021. I 2005 fikk han 100 % av stemmene, da opposisjonen boikotta valget. Det gjenstår altså mye før Djibouti kan defineres som et demokratisk land.

Landet har stort sett klart å holde seg unna krigene i området. Et unntak var i 2008, da eritreiske styrker gikk inn i landet; de trakk seg ut etter bare tre dager.

==Befolkning==
Landet har rett i underkant av en million innbyggere. Omkring 60 % er issaer, og 35 % er afarer. Resten utgjøres av europeere, særlig franskmenn, og arabere. Mer enn tre fjerdedeler av befolkninga bor i byer, de fleste i hovedstaden Djibouti.

Fransk og arabisk er offisielle språk i landet, mens de dominerende talespråkene er somali og saho-afar.

Omkring 94 % er muslimer, og nesten alle er sunnier. De resterende omkring 6 % er kristne.

Det er til enhver tid mange flyktninger fra naboland i Djibouti, som på grunn av sin relative stabilitet og beliggenheten er et viktig transittpunkt.

==Djibouti og Norge==
Norges ambassade i Addis Abeba i Etiopia er sideakkreditert til Djibouti. Det er et honorært norsk generalkonsulat i hovedstaden. Djiboutis ambassade i Brussel i [[Belgia]] er sideakkreditert til Norge.

Norge har noe eksport til Djibouti, men i 2020 utgjorde dette bare omkring 4 millioner kroner. Samme år var det ingen import fra Djibouti til Norge.

Mange nordmenn ble først oppmerksom på den da nylig selvstendige staten da [[Thor Heyerdahl (1914–2002)|Thor Heyerdahl]] i 1977 brant sivbåten «Tigris» der som en protest mot krigen på Afrikas horn.

==Litteratur og kilder==

*[https://snl.no/Djibouti Djibouti] i ''Store norske leksikon''.
*{{WP-lenke|Djibouti|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Djibouti| ]]

Djibouti - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. okt. 2022 kl. 11:28

Cnyborg: Ny side: '''Djibouti''' er en republikk i det nordøstlige Afrika. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser til Eritrea i nord, Etiopia i nordvest og vest og Somalia i sør. Med…