Domstol - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Eldre domstoler */

2023-01-24T10:51:05Z

Eldre domstoler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 10:51
Linje 55:		Linje 55:
	* [[Overkriminalretten]]: Oppretta i 1807 som høyeste instans i straffesaker, pga. vanskelig kommunikasjon med [[København]] i krigsåra. Erstatta av Høyesterett i 1815, ferdig med alle innkomne saker i 1817.		* [[Overkriminalretten]]: Oppretta i 1807 som høyeste instans i straffesaker, pga. vanskelig kommunikasjon med [[København]] i krigsåra. Erstatta av Høyesterett i 1815, ferdig med alle innkomne saker i 1817.
	* [[Leksikon:Politirett\|Politirett]]: Domstol i saker som berørte politiet, og kontrollorgan for politiet. Oppretta i stiftsbyene på 1700-tallet, og avskaffa i 1887.		* [[Leksikon:Politirett\|Politirett]]: Domstol i saker som berørte politiet, og kontrollorgan for politiet. Oppretta i stiftsbyene på 1700-tallet, og avskaffa i 1887.
	* [[Politiets særdomstol]]: Eksisterte 1943-~~1945~~ for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn under krigen.		* [[Politiets særdomstol]]: Eksisterte ad hoc 1943-1944 for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn under krigen. Fra 11. mai 1944 et fast organ med navnet Politiets alminnelige særdomstol.
	* [[Leksikon:Priseretten\|Priseretten]]: Oppretta i stiftsbyene i 1807 på grunn av [[kaperfart]]en. Avskaffa i 1814.		* [[Leksikon:Priseretten\|Priseretten]]: Oppretta i stiftsbyene i 1807 på grunn av [[kaperfart]]en. Avskaffa i 1814.
	* [[Leksikon:Rådstueretten\|Rådstueretten]]/[[Leksikon:Magistrat\|Magistraten]]: Til 1662 ordinær underrett i byene, deretter andre instans. Gradvis avskaffa i løpet av 1700-tallet, og fullstendig avskaffa i 1797.		* [[Leksikon:Rådstueretten\|Rådstueretten]]/[[Leksikon:Magistrat\|Magistraten]]: Til 1662 ordinær underrett i byene, deretter andre instans. Gradvis avskaffa i løpet av 1700-tallet, og fullstendig avskaffa i 1797.

PaulVIF: /* Eldre domstoler */

2023-01-24T09:22:11Z

Eldre domstoler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 09:22
Linje 55:		Linje 55:
	* [[Overkriminalretten]]: Oppretta i 1807 som høyeste instans i straffesaker, pga. vanskelig kommunikasjon med [[København]] i krigsåra. Erstatta av Høyesterett i 1815, ferdig med alle innkomne saker i 1817.		* [[Overkriminalretten]]: Oppretta i 1807 som høyeste instans i straffesaker, pga. vanskelig kommunikasjon med [[København]] i krigsåra. Erstatta av Høyesterett i 1815, ferdig med alle innkomne saker i 1817.
	* [[Leksikon:Politirett\|Politirett]]: Domstol i saker som berørte politiet, og kontrollorgan for politiet. Oppretta i stiftsbyene på 1700-tallet, og avskaffa i 1887.		* [[Leksikon:Politirett\|Politirett]]: Domstol i saker som berørte politiet, og kontrollorgan for politiet. Oppretta i stiftsbyene på 1700-tallet, og avskaffa i 1887.
			* [[Politiets særdomstol]]: Eksisterte 1943-1945 for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn under krigen.
	* [[Leksikon:Priseretten\|Priseretten]]: Oppretta i stiftsbyene i 1807 på grunn av [[kaperfart]]en. Avskaffa i 1814.		* [[Leksikon:Priseretten\|Priseretten]]: Oppretta i stiftsbyene i 1807 på grunn av [[kaperfart]]en. Avskaffa i 1814.
	* [[Leksikon:Rådstueretten\|Rådstueretten]]/[[Leksikon:Magistrat\|Magistraten]]: Til 1662 ordinær underrett i byene, deretter andre instans. Gradvis avskaffa i løpet av 1700-tallet, og fullstendig avskaffa i 1797.		* [[Leksikon:Rådstueretten\|Rådstueretten]]/[[Leksikon:Magistrat\|Magistraten]]: Til 1662 ordinær underrett i byene, deretter andre instans. Gradvis avskaffa i løpet av 1700-tallet, og fullstendig avskaffa i 1797.

Cnyborg: /* Alminnelige domstoler */

2019-03-19T10:11:53Z

Alminnelige domstoler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2019 kl. 10:11
Linje 13:		Linje 13:
	Tidligere ble [[Høyesteretts ankeutvalg\|Høyesteretts kjæremålsutvalg]] (nå ankeutvalg) regna som egen domstol; den er nå integrert i Høyesterett. [[Forliksråd]]ene ble også regna som domstoler, men er nå organisert som særorgan utafor dosmtolsystemet.		Tidligere ble [[Høyesteretts ankeutvalg\|Høyesteretts kjæremålsutvalg]] (nå ankeutvalg) regna som egen domstol; den er nå integrert i Høyesterett. [[Forliksråd]]ene ble også regna som domstoler, men er nå organisert som særorgan utafor dosmtolsystemet.

	Tingrett ble i 2003 felles navn på alle alminnelige domstoler i første instans; tidligere hadde de vært dels [[byrett]]er og dels [[herredsrett]]er. På samme tid avskaffa man særbetegnelser for disse domstolene når de behandla visse typer saker, som [[forhørsrett]], [[skifterett]], [[namsrett]] ~~med flere~~.		Tingrett ble i 2003 felles navn på alle alminnelige domstoler i første instans; tidligere hadde de vært dels [[byrett]]er og dels [[herredsrett]]er. På samme tid avskaffa man særbetegnelser for disse domstolene når de behandla visse typer saker, som [[forhørsrett]], [[skifterett]], [[namsrett]], [[skjønnsrett]] og [[vergemålsrett]].

	Før 1667 var [[herredagen]] høyeste rettsinstans i Norge. Den ble erstatta av [[Overhoffretten]], som var i funksjon til 1797. Normalt var den høyeste instans, men enkelte saker kunne ankes til [[Højesteret]] i Danmark. I 1797 ble det oppretta fire [[stiftsoverrett]]er, med Højesterett som ankeinstans. I 1815 ble så norsk Høyesterett ny høyeste instans.		Før 1667 var [[herredagen]] høyeste rettsinstans i Norge. Den ble erstatta av [[Overhoffretten]], som var i funksjon til 1797. Normalt var den høyeste instans, men enkelte saker kunne ankes til [[Højesteret]] i Danmark. I 1797 ble det oppretta fire [[stiftsoverrett]]er, med Højesterett som ankeinstans. I 1815 ble så norsk Høyesterett ny høyeste instans.

Cnyborg: Ny side: En '''domstol''' er en offentlig institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. Domstolene regnes som den tredje statsmakt, og skal utøve sin myndighet som d...

2019-03-19T10:10:25Z

Ny side: En '''domstol''' er en offentlig institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. Domstolene regnes som den tredje statsmakt, og skal utøve sin myndighet som d...

Ny side

En '''[[domstol]]''' er en offentlig institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. Domstolene regnes som den tredje statsmakt, og skal utøve sin myndighet som den dømmende makt uten innblanding fra regjering (den utøvende makt) eller nasjonalforsamling (den lovgivende og bevilgende makt). Gjennom tida har domstolene vært organisert på en rekke forskjellige måter. I utgangspunktet var utøvende, lovgivende og dømmende makt samla hos kongen på nasjonalt plan og hos stormenn/høvdinger på lokalt plan. Etter hvert som domstolene ble mer uavhengige organer oppsto et stort antall forskjellige institusjoner med ulike kompetanseområder. I senere år har antallet forskjellige typer domstoler gått kraftig ned.

==Alminnelige domstoler==

En skiller mellom alminnelige domstoler og særdomstoler. De alminnelige domstolene er siden 2008:

* [[Tingrett]]ene.
* [[Lagmannsrett]]ene.
* [[Høyesterett]].

De alminnelige domstolene samt [[jordskifterett]]ene, administreres av [[Den sentrale domstoladministrasjonen]] i [[Trondheim]].

Tidligere ble [[Høyesteretts ankeutvalg|Høyesteretts kjæremålsutvalg]] (nå ankeutvalg) regna som egen domstol; den er nå integrert i Høyesterett. [[Forliksråd]]ene ble også regna som domstoler, men er nå organisert som særorgan utafor dosmtolsystemet.

Tingrett ble i 2003 felles navn på alle alminnelige domstoler i første instans; tidligere hadde de vært dels [[byrett]]er og dels [[herredsrett]]er. På samme tid avskaffa man særbetegnelser for disse domstolene når de behandla visse typer saker, som [[forhørsrett]], [[skifterett]], [[namsrett]] med flere.

Før 1667 var [[herredagen]] høyeste rettsinstans i Norge. Den ble erstatta av [[Overhoffretten]], som var i funksjon til 1797. Normalt var den høyeste instans, men enkelte saker kunne ankes til [[Højesteret]] i Danmark. I 1797 ble det oppretta fire [[stiftsoverrett]]er, med Højesterett som ankeinstans. I 1815 ble så norsk Høyesterett ny høyeste instans.

==Særdomstoler==

* [[Riksrett]]en: Nedsettes av [[Stortinget]] (til 2007 av [[Odelstinget]]) for å behandle saker mot medlemmer av [[regjeringa]] eller stortingsrepresentanter som er mistenkt for å ha brutt sine [[Grunnloven|konstitusjonelle]] plikter.
* [[Arbeidsretten]]: Er underlagt [[Arbeids- og sosialdepartementet]], og avgjør saker etter [[arbeidstvistloven]] og [[tjenestetvistloven]], i hovedsak saker omkring brudd på [[tariffavtale]]r. Normalt ingen ankemulighet.
* [[Jordskifterett]]ene: Avgjør saker etter [[jordskifteloven]]. Lagmannsretten er ankeinstans, og den settes i slike saker med jordskiftelagdommere, som har spesiell kompetanse på området. Til 2013 hadde man også [[jordskifteoverretten]] som ankeinstans. Det er 34 jordskifteretter, som hver har ansvar for et [[jordskiftesokn]].
* [[Konsulrett]]: Tar opp bevis i utlandet, der den fremmede statens lover tillater det, med samme myndighet som norske domstoler.
* Overordentlige domstoler kan nedsettes av Kongen i statsråd etter §29 i domstolloven. Kravet er at partene samtykker til dette, og at det ikke gjelder strafferettssaker.

[[Trygderetten]] har et navn som tyder på at det er en domstol, men er egentlig et forvaltningsorgan uten dømmende myndighet.

==Internasjonale domstoler==

Norge forholder seg til flere internasjonale domstoler:

* EU-domstolen.
* EFTA-domstolen.
* [[Den europeiske menneskerettighetsdomstol]].
* Haag-domstolens internasjonale domstol.
* Internasjonal domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia.
* Internasjonal domstol for forbrytelser i Rwanda.
* Den internasjonale straffedomstol (ICC).

==Eldre domstoler==

Som nevnt har det eksistert et betydelig antall særdomstoler gjennom tida. Vi setter dem her opp alfabetisk.

* [[Bergamtet]]/[[Overbergamtsrett]]ene: Domstoler for bergverkssaker. Gradvis avskaffa tidllig på 1800-tallet, og helt avskaffa i 1830.
* [[Leksikon:Borgervæpningskrigsrett|Borgervæpningskrigsrett]]: Domstol i militære straffesaker mot medlemmer av borgervæpninga. Aktive på 1700-tallet.
* [[Leksikon:Brannrett|Brannrett]]: Oppretta i 1767 for å dømme i saker vedrørende brannvesenet. Avskaffa i 1866.
* [[Herredagen]]: Høyeste instans fram til 1667.
* [[Husleieretten]]: Særdomstol for husleiesaker i [[Oslo]], nedlagt i 1988. Sakene behandles siden av tingretten.
* [[Kammerretten]]: Identisk med [[Leksikon:Rentekammeret|Rentekammeret]]; domstol i første og siste instans i saker angående kongens tilgodehavender og i [[oppebørsel]]saker.
* [[Krigsrett]]en: Før 1900 var krigsretten ordinær domstol for militære straffesaker. Fra 1900 var den første instans i slike saker kun i krigstid, og i 1994 ble ordninga med egne militære domstoler oppheva. Sakene behandles etter dette som ordinære straffesaker i de alminnelige domstolene.
* [[Leksikon:Overadmiralitetsretten|Overadmiralitetsretten]]: Dømte i andre instans i priserettssaker i periodene 1808–1811 og 1813–1815.
* [[Overhoffretten]]: Høyeste instans fra 1667 til 1797, med noen muligheter for anke til dansk [[Højesteret]].
* [[Overkriminalretten]]: Oppretta i 1807 som høyeste instans i straffesaker, pga. vanskelig kommunikasjon med [[København]] i krigsåra. Erstatta av Høyesterett i 1815, ferdig med alle innkomne saker i 1817.
* [[Leksikon:Politirett|Politirett]]: Domstol i saker som berørte politiet, og kontrollorgan for politiet. Oppretta i stiftsbyene på 1700-tallet, og avskaffa i 1887.
* [[Leksikon:Priseretten|Priseretten]]: Oppretta i stiftsbyene i 1807 på grunn av [[kaperfart]]en. Avskaffa i 1814.
* [[Leksikon:Rådstueretten|Rådstueretten]]/[[Leksikon:Magistrat|Magistraten]]: Til 1662 ordinær underrett i byene, deretter andre instans. Gradvis avskaffa i løpet av 1700-tallet, og fullstendig avskaffa i 1797.
* [[SS- und Polizeigericht IX]]: Tysk særdomstol under [[okkupasjonen 1940–1945]]. Fikk også avleggere i [[Vadsø]] og [[Trondheim]].
* [[Standrett]]: Militær særdomstol i krigstid for behandling av saker uten forutgående prosess. I praksis avskaffa, men teoretisk mulig, i den militære straffelov av 1900. Helt avskaffa i 1987. Tysk standrett ble brukt under [[okkupasjonen 1940–1945]].
* [[Stiftsoverrett]]ene: Høyere domstol fra 1797, med ankemulighet til dansk Højesteret, fra 1815 til norsk Høyesterett. Utfasa mellom slutten av 1800-tallet og 1930-åra. Fra 1890 kalt overrettter.
* [[Utskiftningsretten]]: Avgjorde i utskiftningssaker, erstatta av jordskifterettene.

==Litteratur og kilder==

* Se også artikler på Lokalhistoriewiki om de enkelte domstoler.
* [https://snl.no/domstol Domstol] i ''Store norske leksikon''.
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1915-08-13-5 Domstolloven], Lovdata.

[[Kategori:Domstoler| ]]
{{bm}}