Dovrebanen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Se også

2023-04-13T13:33:18Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 13:33
Linje 378:		Linje 378:
	Fil:Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.		Fil:Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.
	</gallery>		</gallery>

			== Se også ==

			* [[Trondhjem-Størenbanen]]

	== Kilder==		== Kilder==

Marianne Wiig: omrokkerte litt på noen bilder

2023-04-13T13:31:05Z

omrokkerte litt på noen bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Jernbaneutbygging - 1921.jpg\|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.}}		{{thumb\|Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.\|Jernbanemuseet.}}
	Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>		<noinclude>{{thumb\|Jernbaneutbygging - 1921.jpg\|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.\|\|twidth=\|width=\|bredde=650}}
			{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919).\|Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.}}
			{{thumb\|Erik Glosimot.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.\|Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.}}</noinclude>
			Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>

	== Hamar-Selbanen==		==Hamar-Selbanen==
	~~{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}~~		Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
	{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
	~~{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. \|Ukjent/Jernbanemuseet.}}~~
	~~{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.\|Olve Utne.}}~~Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.

	Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].		Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].
Linje 15:		Linje 15:
	[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.		[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.

	===Stasjonsoversikt===		===Stasjonsoversikt ===
	Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.		Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.

Linje 55:		Linje 55:
	\|-		\|-
	\|[[Rudshøgda stasjon\|Rudshøgda]]		\|[[Rudshøgda stasjon\|Rudshøgda]]
	\|1894		\| 1894
	\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]		\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
Linje 62:		Linje 62:
	\|-		\|-
	\|[[Tande stasjon\|Tande]]		\|[[Tande stasjon\|Tande]]
	\|1894		\| 1894
	\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]		\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
Linje 104:		Linje 104:
	\|-		\|-
	\|[[Bergseng stasjon\|Bergseng]]		\|[[Bergseng stasjon\|Bergseng]]
	\|1894		\| 1894
	\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]		\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
Linje 181:		Linje 181:
	\|-		\|-
	\|[[Vinstra stasjon\|Vinstra]]		\|[[Vinstra stasjon\|Vinstra]]
	\|1896		\| 1896
	\|[[Nord-Fron kommune\|Nord-Fron]]		\|[[Nord-Fron kommune\|Nord-Fron]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
Linje 191:		Linje 191:
	\|[[Nord-Fron kommune\|Nord-Fron]]		\|[[Nord-Fron kommune\|Nord-Fron]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
	\|Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].		\| Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].
	\|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg\|100px]]		\|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg\|100px]]
	\|-		\|-
Linje 198:		Linje 198:
	\|[[Sel kommune\|Sel]]		\|[[Sel kommune\|Sel]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
	\| Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i [[1978]] flyttet og ombygd til Sjoa [[kapell]].		\|Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i [[1978]] flyttet og ombygd til Sjoa [[kapell]].
	\|[[Fil:Sjoa stasjon.jpeg\|100px]]		\|[[Fil:Sjoa stasjon.jpeg\|100px]]
	\|-		\|-
Linje 205:		Linje 205:
	\|[[Sel kommune\|Sel]]		\|[[Sel kommune\|Sel]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
	\| Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]]. Banen fikk deretter navnet '''Dovrebanen'''.		\|Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]]. Banen fikk deretter navnet '''Dovrebanen'''.
	\|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg\|100px]]
	\|}		\|}
Linje 227:		Linje 227:
	!Kommune		!Kommune
	!Forbindelser		!Forbindelser
	!Merknader		! Merknader
	!Bilde		!Bilde
	\|-		\|-
	\|[[Sel stasjon\|Sel]]		\|[[Sel stasjon\|Sel]]
	\|1913		\| 1913
	\|[[Sel kommune\|Sel]]		\|[[Sel kommune\|Sel]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
Linje 238:		Linje 238:
	\|-		\|-
	\|[[Brennhaug stasjon\|Brennhaug]]		\|[[Brennhaug stasjon\|Brennhaug]]
	\|1913		\| 1913
	\|[[Dovre kommune\|Dovre]]		\|[[Dovre kommune\|Dovre]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
Linje 252:		Linje 252:
	\|-		\|-
	\|[[Dombås stasjon\|Dombås]]		\|[[Dombås stasjon\|Dombås]]
	\|1913		\| 1913
	\|[[Dovre kommune\|Dovre]]		\|[[Dovre kommune\|Dovre]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
Linje 260:		Linje 260:

	==Dombås-Støren==		==Dombås-Støren==
	~~{{thumb\|Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.\|Jernbanemuseet.}}~~Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon\|Dombås]] til [[Støren stasjon\|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter.		Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon\|Dombås]] til [[Støren stasjon\|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter.
	Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon\|Støren]] til [[Berkåk stasjon\|Berkåk]] i [[Rennebu kommune\|Rennebu]].		Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon\|Støren]] til [[Berkåk stasjon\|Berkåk]] i [[Rennebu kommune\|Rennebu]].

Linje 270:		Linje 270:
	{\| class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Stasjon		!Stasjon
	!Åpnet		! Åpnet
	!Kommune		!Kommune
	!Forbindelser		!Forbindelser
Linje 374:		Linje 374:
	\|[[Fil:Støren stasjon.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Støren stasjon.jpg\|100px]]
	\|}		\|}
			<gallery>
			Fil:Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.
			Fil:Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.
			</gallery>

	==Kilder ==		== Kilder==
	*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.		*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
	*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].		*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].

Marianne Wiig: Endret litt på overskriftsnivåene, flyttet stasjonsoversikten til etter historien om strekningen Hamar-Sel

2023-04-13T13:03:16Z

Endret litt på overskriftsnivåene, flyttet stasjonsoversikten til etter historien om strekningen Hamar-Sel

Vis endringer

Marianne Wiig: litt formatering

2023-04-13T12:45:24Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 12:45
Linje 4:		Linje 4:

	== Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen ==		== Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen ==
	Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen.		Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.
	Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene.
	Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat.
	Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.

	{\|class="sortable wikitable"		{\|class="sortable wikitable"
Linje 212:		Linje 209:

	{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}		{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
	{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] ~~født 19. desember~~ 1881 ~~i Kristiania, død 19.september~~ 1921 ~~i Trondheim. Arkitekt,~~ tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}		{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
	{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. ~~<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>~~ \|Ukjent/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. \|Ukjent/Jernbanemuseet.}}
	{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.~~<small>Foto:~~ Olve Utne~~</small>~~}}		{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.\|Olve Utne.}}

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 224:		Linje 221:

	Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.		Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.

	[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.		[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.


	=== Sel-Dombås ===		=== Sel-Dombås ===
	Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.		Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.
Linje 268:		Linje 264:

	=== Dombås-Støren ===		=== Dombås-Støren ===
	{{thumb\|Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.\|Jernbanemuseet}}~~<br />~~		{{thumb\|Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.\|Jernbanemuseet.}}Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon\|Dombås]] til [[Støren stasjon\|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter.
	Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon\|Dombås]] til [[Støren stasjon\|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter. ~~<br />~~		Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon\|Støren]] til [[Berkåk stasjon\|Berkåk]] i [[Rennebu kommune\|Rennebu]].
	Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon\|Støren]] til [[Berkåk stasjon\|Berkåk]] i [[Rennebu kommune\|Rennebu~~]]. <br />~~
	~~I 1917 åpnet man videre til [[Ulsberg stasjon\|Ulsberg]] i [[Rennebu kommune]] og i [[1919]] til [[Oppdal stasjon\|Oppdal]]. <br />~~
	~~Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted [[15. september]] [[1921]] i [[Oppdal stasjon\|Oppdal~~]].

			I 1917 åpnet man videre til [[Ulsberg stasjon\|Ulsberg]] i [[Rennebu kommune]] og i [[1919]] til [[Oppdal stasjon\|Oppdal]].

			Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted [[15. september]] [[1921]] i [[Oppdal stasjon\|Oppdal]].
	{\|class="sortable wikitable"		{\|class="sortable wikitable"
	!Stasjon		!Stasjon
Linje 394:		Linje 389:
	*«Banedata 2004»		*«Banedata 2004»
	*Kulturminnesøk		*Kulturminnesøk
	*~~Wikipedia~~		*{{WP-lenke\|Dovrebanen\|nb}}





	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Hans P. Hosar: /* Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen */ Korrigerer navn

2021-02-11T15:00:14Z

Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen: Korrigerer navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2021 kl. 15:00
Linje 175:		Linje 175:
	\|[[Nord-Fron kommune\|Nord-Fron]]		\|[[Nord-Fron kommune\|Nord-Fron]]
	\|[[Dovrebanen]]		\|[[Dovrebanen]]
	\|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet ~~Byre~~ stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]].		\|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]].
	\|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 08:56

2020-01-02T08:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:56
Linje 414:		Linje 414:
	[[Kategori: Ringsaker kommune]]		[[Kategori: Ringsaker kommune]]
	[[Kategori: Ringebu kommune]]		[[Kategori: Ringebu kommune]]
	[[Kategori: ~~Hedmark fylke]]~~		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	~~[[Kategori: Oppland~~ fylke]]
	[[Kategori: Trøndelag fylke]]		[[Kategori: Trøndelag fylke]]
	[[Kategori: Etableringer i 1921]]		[[Kategori: Etableringer i 1921]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen */

2019-01-24T07:37:20Z

Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 07:37
Linje 5:		Linje 5:
	== Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen ==		== Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen ==
	Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen.		Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen.
	Ut fra ~~Tabellen~~ er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene.		Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene.
	Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat.		Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat.
	Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.		Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.

Steinar Bunæs: Lett redigering.

2018-03-01T17:51:23Z

Lett redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 17:51
Linje 212:		Linje 212:

	{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}		{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
			{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
	{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}
	{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
	~~\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}~~
	{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}		{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}

Olve Utne på 18. des. 2017 kl. 00:04

2017-12-18T00:04:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 00:04
Linje 417:		Linje 417:
	[[Kategori: Hedmark fylke]]		[[Kategori: Hedmark fylke]]
	[[Kategori: Oppland fylke]]		[[Kategori: Oppland fylke]]
	[[Kategori: ~~Sør-~~Trøndelag fylke]]		[[Kategori: Trøndelag fylke]]
	[[Kategori: Etableringer i 1921]]		[[Kategori: Etableringer i 1921]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 7. nov. 2017 kl. 14:57

2017-11-07T14:57:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 14:57
Linje 213:		Linje 213:
	{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}		{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
	{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}
	{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt Erik Glosimodt født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.		{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
	\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}		\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
	{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}		{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 17:51
Linje 212:		Linje 212:

	{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}		{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
			{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
	{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}
	{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
	~~\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}~~
	{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}		{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 14:57
Linje 213:		Linje 213:
	{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}		{{thumb\|Paul Due arkitekt foto.JPG\|Arkitekt Paul Due (1835-1919)\|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
	{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Dombaas-jernbanestasjon.jpg\|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> \|Ukjent/Jernbanemuseet}}
	{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt Erik Glosimodt født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.		{{thumb\|Erik Glosimodt.jpeg\|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
	\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}		\|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
	{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}		{{thumb\|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg\|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}