Dovrefjell - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Fjellstuene */

2019-01-20T21:52:33Z

Fjellstuene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2019 kl. 21:52
Linje 31:		Linje 31:
	Fjellstuene hadde statssøtte i form av [[Leksikon:Fjellstuetoll\|fjellstuetoll]].		Fjellstuene hadde statssøtte i form av [[Leksikon:Fjellstuetoll\|fjellstuetoll]].

	Seinhaustes 1718 trekte norske dragonar seg attende over Oppdal og opp Drivdalen etter å ha vore pressa vekk frå Trondheim av dei karolinske dragonane i general Armfeldt styrke. 2. og 3. desember brende dei ned alle fjellstovene for å hindre svenskane i å følgje etter over fjelle mot Sør-Noreg.<ref>Sletbak s. 144ff.</ref>		Seinhaustes 1718 trekte norske dragonar seg attende over Oppdal og opp Drivdalen etter å ha vore pressa vekk frå Trondheim av [[Armfeldtfelttoget\|dei karolinske dragonane i general Armfeldt styrke]]. 2. og 3. desember brende dei ned alle fjellstovene for å hindre svenskane i å følgje etter over fjelle mot Sør-Noreg.<ref>Sletbak s. 144ff.</ref>

	===Poststellet===		===Poststellet===

Arnfinn Kjelland: /* Skyssing */

2018-10-21T09:02:40Z

Skyssing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2018 kl. 09:02
Linje 37:		Linje 37:

	===Skyssing===		===Skyssing===
	Bøndene hadde frå gamalt av [[skyssplikt]]. Plikta for fjellstuene i den eldste tida er usikker, men i alle fall frå 1734 da fjellstuene vart pålagt postføringa måtte dei nok òg stille hestar til skyssing. Det var berre rideskyssing fram til sist på 1700-talet da utbygginga av køyreveg tok til for alvor.<ref>~~Sletbok~~ s. 175f. og s. 178ff.</ref>		Bøndene hadde frå gamalt av [[skyssplikt]]. Plikta for fjellstuene i den eldste tida er usikker, men i alle fall frå 1734 da fjellstuene vart pålagt postføringa måtte dei nok òg stille hestar til skyssing. Det var berre rideskyssing fram til sist på 1700-talet da utbygginga av køyreveg tok til for alvor.<ref>Sletbak s. 175f. og s. 178ff.</ref>

	===Konduktørforretningane i 1840-åra===		===Konduktørforretningane i 1840-åra===

Arnfinn Kjelland: /* Drivstua */ bilde

2018-10-21T09:01:46Z

Drivstua: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2018 kl. 09:01
Linje 52:		Linje 52:

	===Drivstua===		===Drivstua===
			[[Bilde:1003. Dovrefjeld, Drivstuen - no-nb digifoto 20160104 00072 bldsa AL1003.jpg\|thumb\|Drivstua fjellstugu]]
	Drivstua skal ha vore nemnt i eit kongebrev frå 1270, utferdiga av Magnus Håkonsson, som seinare er bortkome<ref>Sletbak s. 59f. Brevet omhandla eigedom og ytinga oppsitjaren i Drivstua.</ref> Først på 1700-talet var Drivstua gjestgjevargard og skiftestad for leigeskyssen. Fem Oppdalsgarar, Sætre, Vollen, Søsto Engan, Utesto Engan og Stølen, skulle stille hester og hjelpe til med skyssen. Saman med fjellstua var det da 16 hestar til disposisjon.<ref>Bjerkås s. 500f</ref>		Drivstua skal ha vore nemnt i eit kongebrev frå 1270, utferdiga av Magnus Håkonsson, som seinare er bortkome<ref>Sletbak s. 59f. Brevet omhandla eigedom og ytinga oppsitjaren i Drivstua.</ref> Først på 1700-talet var Drivstua gjestgjevargard og skiftestad for leigeskyssen. Fem Oppdalsgarar, Sætre, Vollen, Søsto Engan, Utesto Engan og Stølen, skulle stille hester og hjelpe til med skyssen. Saman med fjellstua var det da 16 hestar til disposisjon.<ref>Bjerkås s. 500f</ref>

Cnyborg: fjerner spiremerke

2018-06-08T07:48:46Z

fjerner spiremerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2018 kl. 07:48
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori: Dovre kommune]]		[[Kategori: Dovre kommune]]
	[[Kategori: Folldal kommune]]		[[Kategori: Folldal kommune]]
	~~{{spire}}~~
	{{nn}}		{{nn}}

Arnfinn Kjelland på 14. feb. 2018 kl. 08:17

2018-02-14T08:17:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2018 kl. 08:17
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori: Dovre kommune]]		[[Kategori: Dovre kommune]]
	[[Kategori: Folldal kommune]]		[[Kategori: Folldal kommune]]
			{{spire}}
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T11:48:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 11:48
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori: Dovre kommune]]		[[Kategori: Dovre kommune]]
	[[Kategori: Folldal kommune]]		[[Kategori: Folldal kommune]]
			{{nn}}

Kallrustad: større bilete, korrektur

2014-09-18T08:09:43Z

større bilete, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Dovrefjell med Fokstua 2008.jpg~~\|thumb~~\|Dovrefjell med Fokstua stasjon på [[Dovrebanen]]]]		{{thumb\|Dovrefjell med Fokstua 2008.jpg\|Dovrefjell med Fokstua stasjon på [[Dovrebanen]].}}
	'''[[Dovrefjell]]''' (dialektform på sørsida: ''Doverfjelle' '') er namnet på fjellområdet geografisk avgrensa av elvene [[Jore (Lesja)\|Jore]] i [[Lesja]] og [[Grøvudalselva]] i [[Sunndal]], [[Drivadalføret]] frå [[Gjøra]] i [[Sunndal]] til [[Oppdal]], frå Oppdal til [[Innset]] i [[Kvikne]], Kviknedalføret og [[Savalen]], [[Grimsdalen]] og [[Dovre]]bygd- og [[Dombås]]-dalføret attende til Jore.<ref>Sletbak s. 16</ref> I eldre litteratur har elles området vore definert større, t.d. av Johan Falkberget som inkluderte ~~Rørosområdet~~ i Dovrefjell.<ref>Sletbak s. 15</ref>		'''[[Dovrefjell]]''' (dialektform på sørsida: ''Doverfjelle' '') er namnet på fjellområdet geografisk avgrensa av elvene [[Jore (Lesja)\|Jore]] i [[Lesja]] og [[Grøvudalselva]] i [[Sunndal]], [[Drivadalføret]] frå [[Gjøra]] i [[Sunndal]] til [[Oppdal]], frå Oppdal til [[Innset]] i [[Kvikne]], Kviknedalføret og [[Savalen]], [[Grimsdalen]] og [[Dovre]]bygd- og [[Dombås]]-dalføret attende til Jore.<ref>Sletbak s. 16</ref> I eldre litteratur har elles området vore definert større, t.d. av Johan Falkberget som inkluderte [[Røros]]området i Dovrefjell.<ref>Sletbak s. 15</ref>

	Namnet er truleg gjeve frå Oppdalssida: fjellet der vegen over til Dovre går. Dovre var nok opphavleg ein opphavsgard nede i dalen, så å nytte nemninga «Dovre» på fjellområdet er eigentleg like meiningslaust som å Fillefjell for «Fille».		Namnet er truleg gjeve frå Oppdalssida: fjellet der vegen over til Dovre går. Dovre var nok opphavleg ein opphavsgard nede i dalen, så å nytte nemninga «Dovre» på fjellområdet er eigentleg like meiningslaust som å kalle Fillefjell for «Fille».

	Frå gamalt var nok Dovrefjell mest kjent som eit vanskeleg vegstykke å krysse, særleg fordi det er langt og går gjennom verhardt høgfjell. I nyare tid er det meir kjent for rik høgfjellsnatur med store område verna i form av [[Dovrefjell nasjonalpark]] og som nasjonalsymbol særleg i form av eidsvollmennenes utsegn da dei hadde avslutta grunnlovsarbeidet med «Enige og troe, indtil Dovre falder!».<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?aid=9044844&did=9046956 Jfr www.eidsvoll1814.no]</ref>		Frå gamalt var nok Dovrefjell mest kjent som eit vanskeleg vegstykke å krysse, særleg fordi det er langt og går gjennom verhardt høgfjell. I nyare tid er det meir kjent for rik høgfjellsnatur med store område verna i form av [[Dovrefjell nasjonalpark]] og som nasjonalsymbol særleg i form av eidsvollmennenes utsegn da dei hadde avslutta grunnlovsarbeidet med «Enige og troe, indtil Dovre falder!».<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?aid=9044844&did=9046956 Jfr www.eidsvoll1814.no]</ref>
Linje 72:		Linje 72:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune.		*Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune.
	*Engen, Arnfinn og Gunnar Kaas 2003: ''Bygdabok for Dovre. Gardar, hus og folk. Frå Hjerkinn til Hjelle.'' Dovre kommune.		*[[Engen, Arnfinn]] og Gunnar Kaas 2003: ''Bygdabok for Dovre. Gardar, hus og folk. Frå Hjerkinn til Hjelle.'' Dovre kommune.
	*Kleiven, Ivar 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug.		*[[Kleiven, Ivar]] 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug.
	*Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum.		*Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum.
	*Sletbak, Nils 1977. ''Fjellstuene på Dovrefjell''. Oslo: Det Norske Samlaget.		*Sletbak, Nils 1977. ''Fjellstuene på Dovrefjell''. Oslo: Det Norske Samlaget.

Arnfinn Kjelland: /* Fokstugu */

2012-05-09T17:24:52Z

Fokstugu

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2012 kl. 17:24
Linje 41:		Linje 41:
	===Konduktørforretningane i 1840-åra===		===Konduktørforretningane i 1840-åra===
	===Fokstugu===		===Fokstugu===
			[[Bilde:Fokstugu2012.jpg\|thumb\|Fokstugu fjellstugu]]
	Fokstugu ligg ved elva Foksåe sør for [[Vålåsjøen]] og [[Fokstua stasjon]] på [[Dovrebanen]] og er den sørlegaste og yngste av fjellstuene på Dovrefjell. Det er registret fast busetjing her i alle fall i 1646. Grunnen til at det kom opp ei fjellstue her var nok at den gamle vegen over Gautstigen var omlagt til hardbakken, og da vart avstanden frå [[Tofte (Dovre)\|Tofte]] til Hjerkinn så lang at det vart behov for ein ny kvile- og overnattingsstad. Det kan elles ha vore eldre busetnad i området; det er registrert hustufter om lag 1,5 km sør for der Fokstugu ligg i dag, ved Gorbekken, der det og har vore kalla Gamel-Fokstugu. Det kan ha vore eit hus for trafikk frå [[Romsdalen]] over fjellet.<ref>Engen 2003: 38.</ref>		Fokstugu ligg ved elva Foksåe sør for [[Vålåsjøen]] og [[Fokstua stasjon]] på [[Dovrebanen]] og er den sørlegaste og yngste av fjellstuene på Dovrefjell. Det er registret fast busetjing her i alle fall i 1646. Grunnen til at det kom opp ei fjellstue her var nok at den gamle vegen over Gautstigen var omlagt til hardbakken, og da vart avstanden frå [[Tofte (Dovre)\|Tofte]] til Hjerkinn så lang at det vart behov for ein ny kvile- og overnattingsstad. Det kan elles ha vore eldre busetnad i området; det er registrert hustufter om lag 1,5 km sør for der Fokstugu ligg i dag, ved Gorbekken, der det og har vore kalla Gamel-Fokstugu. Det kan ha vore eit hus for trafikk frå [[Romsdalen]] over fjellet.<ref>Engen 2003: 38.</ref>

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur */

2012-05-09T14:23:56Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2012 kl. 14:23
Linje 71:		Linje 71:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune.		*Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune.
			*Engen, Arnfinn og Gunnar Kaas 2003: ''Bygdabok for Dovre. Gardar, hus og folk. Frå Hjerkinn til Hjelle.'' Dovre kommune.
	*Kleiven, Ivar 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug.		*Kleiven, Ivar 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug.
	*Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum.		*Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum.

Arnfinn Kjelland: /* Fokstugu - Tofte */

2012-05-09T14:22:03Z

Fokstugu - Tofte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2012 kl. 14:22
Linje 65:		Linje 65:
	Vegstrekninga er 6230 meter. Breidda var nok i utgangspunktet 4 [[alen\|alner]] (2,5 m). Det er ikkje gjort større utbetringar etter 1704. I 150 år var dette hovudvegen mellom Sør-Noreg og Trøndelag.<ref>Oppslagstavle ved enden av Vårstigen.</ref>		Vegstrekninga er 6230 meter. Breidda var nok i utgangspunktet 4 [[alen\|alner]] (2,5 m). Det er ikkje gjort større utbetringar etter 1704. I 150 år var dette hovudvegen mellom Sør-Noreg og Trøndelag.<ref>Oppslagstavle ved enden av Vårstigen.</ref>

	===Fokstugu - Tofte===		===Hjerkinn - Tofte: Gautstigen===

			===Fokstugu - Tofte over Hardbakken===

	==Litteratur==		==Litteratur==