Dovrehallen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. nov. 2022 kl. 16:38

2022-11-11T16:38:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 16:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>		'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med [[Losje (arkitektur)\|losjer]] og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>

	==Publikum og stemning==		==Publikum og stemning==

PaulVIF på 21. mar. 2022 kl. 21:50

2022-03-21T21:50:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 21:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\| Thorleif Wardenær/Oslo Museum }}		{{thumb\|Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]}}

	'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>		'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>

	==Publikum og stemning==		==Publikum og stemning==
	{{thumb ~~høyre~~\| Dovrehallen1930.jpg\| Dovrehallen nyttårsaften 1930.\| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}		{{thumb\|Dovrehallen1930.jpg\|Dovrehallen nyttårsaften 1930.\| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}
	{{thumb ~~høyre~~\| Dovrehallen annonse 1903.JPG\|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.\| }}		{{thumb\|Dovrehallen annonse 1903.JPG\|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.\| }}
	Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest<ref>Berthelsen, Herman: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf På varieté i hovedstaden] i [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.3-2010, s.22</ref>, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>Knut Kjeldstadli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>		Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest<ref>Berthelsen, Herman: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf På varieté i hovedstaden] i [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.3-2010, s.22</ref>, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>Knut Kjeldstadli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>

Linje 25:		Linje 24:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

			{{Artikkelkoord\|59.91378\|N\|10.75152\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Storgata (Oslo)]]		[[kategori:Storgata (Oslo)]]
			{{bm}}

PaulVIF: riktig staving

2017-06-06T16:03:17Z

riktig staving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2017 kl. 16:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\| Thorleif Wardenær/Oslo Museum }}		{{thumb høyre\| Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\| Thorleif Wardenær/Oslo Museum }}

	'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[~~Halvdan~~ Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>		'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>

	==Publikum og stemning==		==Publikum og stemning==

PaulVIF: /* Publikum og stemning */

2016-11-07T20:05:00Z

Publikum og stemning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2016 kl. 20:05
Linje 8:		Linje 8:
	Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest<ref>Berthelsen, Herman: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf På varieté i hovedstaden] i [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.3-2010, s.22</ref>, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>Knut Kjeldstadli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>		Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest<ref>Berthelsen, Herman: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf På varieté i hovedstaden] i [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.3-2010, s.22</ref>, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>Knut Kjeldstadli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>

	Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det ~~norske studentersamfunn~~]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>		Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det Norske Studentersamfund]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>

	I sin bok om Kristiania fra 1924 beskrev journalisten Oscar Pedersen Dovrehallen slik:		I sin bok om Kristiania fra 1924 beskrev journalisten Oscar Pedersen Dovrehallen slik:

PaulVIF: /* Publikum og stemning */ la inn etterspurt referanse

2016-11-07T16:29:33Z

Publikum og stemning: la inn etterspurt referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2016 kl. 16:29
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb høyre\| Dovrehallen1930.jpg\| Dovrehallen nyttårsaften 1930.\| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}		{{thumb høyre\| Dovrehallen1930.jpg\| Dovrehallen nyttårsaften 1930.\| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}
	{{thumb høyre\| Dovrehallen annonse 1903.JPG\|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.\| }}		{{thumb høyre\| Dovrehallen annonse 1903.JPG\|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.\| }}
	Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest (~~finn referansen~~), men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>		Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest<ref>Berthelsen, Herman: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf På varieté i hovedstaden] i [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.3-2010, s.22</ref>, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>Knut Kjeldstadli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>

	Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>		Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>

Marthe Glad: katfiks

2015-05-04T13:24:53Z

katfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 13:24
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
	[[Kategori:~~Teater~~]]		[[Kategori:Teatre]]
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Storgata (Oslo)]]		[[kategori:Storgata (Oslo)]]

Stigrp: /* Publikum og stemning */ tar vekk lenke til feil Oscar Pedersen

2014-07-12T07:29:59Z

Publikum og stemning: tar vekk lenke til feil Oscar Pedersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2014 kl. 07:29
Linje 10:		Linje 10:
	Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>		Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>

	I sin bok om Kristiania fra 1924 beskrev journalisten [[Oscar Pedersen]] Dovrehallen slik:		I sin bok om Kristiania fra 1924 beskrev journalisten Oscar Pedersen Dovrehallen slik:
	{{sitat\|Der sitter arbeideren med sin kone og sin lill 6 aars pike. De spiser smørbrød og drikker [[øl]]. Lønnen, vet han, blir allikevel ikke saapas at den kan gi økonomisk uavhængighet, han har gjort sig fortrolig med at han alle dager skal bli en sliter. Derfor kan han unde sig og sine en liten avveksling i det ensformige livet en gang i mellem. Saa sitter de da her og ser paa dansen og moroen oppe paa scenen. Den lille drikker sin melk og gumler paa sit smørbrød, spør og graver. Her sitter de, «det brede lag» i alle avskygninger. De vil more sig, de er gaat ut for at more sig - og de morer sig. Her kommer den livshungrige unge mand, og den livshungrige unge pike, - begge med beskedne fordringer forsaavidt, men med eventyret dirrende i blodet. Her sitter i en loge et ekslusivt selskap, de tør ikke tilstaa bakefter at de har været i Dovrehallen, det er ikke fint nok. Men de morer sig.<ref>Oscar Pedersen 1924, referert i Kjeldstadli 1990. Side 419. (skaffer nøyaktigere referanse ettervhert)</ref>}}		{{sitat\|Der sitter arbeideren med sin kone og sin lill 6 aars pike. De spiser smørbrød og drikker [[øl]]. Lønnen, vet han, blir allikevel ikke saapas at den kan gi økonomisk uavhængighet, han har gjort sig fortrolig med at han alle dager skal bli en sliter. Derfor kan han unde sig og sine en liten avveksling i det ensformige livet en gang i mellem. Saa sitter de da her og ser paa dansen og moroen oppe paa scenen. Den lille drikker sin melk og gumler paa sit smørbrød, spør og graver. Her sitter de, «det brede lag» i alle avskygninger. De vil more sig, de er gaat ut for at more sig - og de morer sig. Her kommer den livshungrige unge mand, og den livshungrige unge pike, - begge med beskedne fordringer forsaavidt, men med eventyret dirrende i blodet. Her sitter i en loge et ekslusivt selskap, de tør ikke tilstaa bakefter at de har været i Dovrehallen, det er ikke fint nok. Men de morer sig.<ref>Oscar Pedersen 1924, referert i Kjeldstadli 1990. Side 419. (skaffer nøyaktigere referanse ettervhert)</ref>}}

Stigrp: /* Publikum og stemning */ lenke, Juster

2014-07-12T07:28:59Z

Publikum og stemning: lenke, Juster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2014 kl. 07:28
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb høyre\| Dovrehallen1930.jpg\| Dovrehallen nyttårsaften 1930.\| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}		{{thumb høyre\| Dovrehallen1930.jpg\| Dovrehallen nyttårsaften 1930.\| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}
	{{thumb høyre\| Dovrehallen annonse 1903.JPG\|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.\| }}		{{thumb høyre\| Dovrehallen annonse 1903.JPG\|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.\| }}
	Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest (finn referansen), men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om Leif Juster skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>		Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest (finn referansen), men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>

	Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>		Etter at Dovrehallen brant i 1941, endra stedet karakter. Teatervirksomheten ved Dovrehallen opphørte rundt 1950. I perioden 1952-71 tilhørte lokalene [[Det norske studentersamfunn]]. Senere var det [[diskotek]] i lokalet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon''. Knut are tvedt (red). Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Side 139.</ref>

Kallrustad: korr.

2013-06-04T12:48:35Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2013 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\| Thorleif Wardenær/Oslo Museum }}		{{thumb høyre\| Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg\| Dovrehallen en gang i 1930.\| Thorleif Wardenær/Oslo Museum }}

	'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet ~~den~~ den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halvdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>		'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halvdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>

	==Publikum og stemning==		==Publikum og stemning==

Cnyborg på 6. mai 2013 kl. 10:42

2013-05-06T10:42:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2013 kl. 10:42
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[kategori:Storgata (Oslo)]]