Drømtorp Bruk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:42:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:42
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 5. okt. 2022 kl. 09:46

2022-10-05T09:46:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 09:46
Linje 3:		Linje 3:
	== Fra møkk til sagmugg == </noinclude>		== Fra møkk til sagmugg == </noinclude>
	De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk. {{thumb\|0213-149-0007.jpg\|Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning.\|Ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}		De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk. {{thumb\|0213-149-0007.jpg\|Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning.\|Ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}
	I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården [[Drømtorp (Ski gnr 141)\|Drømtorp]] og startet en såkalt [[pudrett]] her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i [[Kristiania]] ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.		I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården [[Drømtorp (Ski gnr 141)\|Drømtorp]] og startet en såkalt [[pudrett]] her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i [[Kristiania]] ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte [[torvstrø]] eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.

	I 1929 kjøpte Kristoffer Juelsen (1877-1946) og Johan Berg, under firmanavnet Berg & Juelsen A/S, tomta fra Oslo Renholdsverk. I første omgang anla de sagbruk og høvleri på eiendommen.		I 1929 kjøpte Kristoffer Juelsen (1877-1946) og Johan Berg, under firmanavnet Berg & Juelsen A/S, tomta fra Oslo Renholdsverk. I første omgang anla de sagbruk og høvleri på eiendommen.

Kallrustad: /* Nettkilder */

2020-04-22T07:13:52Z

Nettkilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 07:13
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 22. apr. 2020 kl. 07:13

2020-04-22T07:13:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 07:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}<noinclude>		<onlyinclude>'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum i [[Follo]]. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}<noinclude>

	== Fra møkk til sagmugg == </noinclude>		== Fra møkk til sagmugg == </noinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Ski kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Ski (tidligere kommune)»

2020-01-02T12:28:06Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ski kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Ski (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:28
Linje 54:		Linje 54:
	*[http://www.teglverk.no Teglverk.no]		*[http://www.teglverk.no Teglverk.no]

	[[Kategori:Ski kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: feil buk av kategori

2018-06-19T06:58:54Z

feil buk av kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 06:58
Linje 51:		Linje 51:
	* Østlandets Blad, følgende utgaver: 6.mai 1936, 22.mai 1936, 18.februar 1946,		* Østlandets Blad, følgende utgaver: 6.mai 1936, 22.mai 1936, 18.februar 1946,

	== Nettkilder: ==		== Nettkilder ==
	*[http://www.teglverk.no Teglverk.no]		*[http://www.teglverk.no Teglverk.no]

Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	~~[[Kategori:Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Siri J: flikk

2018-01-26T19:58:05Z

flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2018 kl. 19:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}		<onlyinclude>'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}<noinclude>

	~~<noinclude>~~== Fra møkk til sagmugg == </noinclude>		== Fra møkk til sagmugg == </noinclude>
	De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk. {{thumb\|0213-149-0007.jpg\|Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning.\|Ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}		De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk. {{thumb\|0213-149-0007.jpg\|Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning.\|Ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}
	I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården [[Drømtorp (Ski gnr 141)\|Drømtorp]] og startet en såkalt [[pudrett]] her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i [[Kristiania]] ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.		I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården [[Drømtorp (Ski gnr 141)\|Drømtorp]] og startet en såkalt [[pudrett]] her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i [[Kristiania]] ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.

Siri J: noincluder ut overskrift

2018-01-26T19:57:35Z

noincluder ut overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2018 kl. 19:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}		<onlyinclude>'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}

	== Fra møkk til sagmugg ==		<noinclude>== Fra møkk til sagmugg == </noinclude>
	De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk. {{thumb\|0213-149-0007.jpg\|Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning.\|Ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}		De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk. {{thumb\|0213-149-0007.jpg\|Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning.\|Ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}
	I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården [[Drømtorp (Ski gnr 141)\|Drømtorp]] og startet en såkalt [[pudrett]] her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i [[Kristiania]] ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.		I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården [[Drømtorp (Ski gnr 141)\|Drømtorp]] og startet en såkalt [[pudrett]] her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i [[Kristiania]] ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.

Siri Iversen: f1

2017-04-03T11:33:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2017 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}		<onlyinclude>'''[[Drømtorp Bruk]]''' lå ved Kjeppestadveien like øst for [[Ski (tettsted)\|Ski]] sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. {{thumb\|0213SKI00224.jpg\|Kinoreklame vist på [[Kråkstad kommunale kino]], ca. 1960\|ukjent. Kilde: Ski bibliotek}}

	== Fra møkk til sagmugg ==		== Fra møkk til sagmugg ==
Linje 6:		Linje 6:

	I 1929 kjøpte Kristoffer Juelsen (1877-1946) og Johan Berg, under firmanavnet Berg & Juelsen A/S, tomta fra Oslo Renholdsverk. I første omgang anla de sagbruk og høvleri på eiendommen.		I 1929 kjøpte Kristoffer Juelsen (1877-1946) og Johan Berg, under firmanavnet Berg & Juelsen A/S, tomta fra Oslo Renholdsverk. I første omgang anla de sagbruk og høvleri på eiendommen.
	Firmanavnet eksisterte bare en kort tid. Våren 1932 døde Johan Berg etter kort tids sykeleie, bare 40 år gammel. Firmaet skiftet da navn til Drømtorp Bruk A/S.		Firmanavnet eksisterte bare en kort tid. Våren 1932 døde Johan Berg etter kort tids sykeleie, bare 40 år gammel. Firmaet skiftet da navn til Drømtorp Bruk A/S.</onlyinclude>

	== Teglverk ==		== Teglverk ==
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	[[Kategori:Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv]]		[[Kategori:Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv]]
			{{F1}}

Dagfinn W. Jakobsen på 31. mar. 2017 kl. 07:52

2017-03-31T07:52:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 07:52
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
			[[Kategori:Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv]]