Drag (Hamarøy gnr. 260) - Sideversjonshistorikk

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:44

2023-07-26T17:44:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:44
Linje 1 681:		Linje 1 681:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[kategori:lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.043316\|N\|16.079047\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.043316\|N\|16.079047\|Ø}}

Olve Utne: Referanser

2023-07-17T20:16:43Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2023 kl. 20:16
Linje 1 673:		Linje 1 673:


			== Fotnoter ==
			{{reflist\|2}}

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Olve Utne: Begynt på overskriftsformatering -- genererer automatisk innholdsfortegnelse og gjør det lettere å redigere deler av større dokument

2023-07-14T09:00:51Z

Begynt på overskriftsformatering -- genererer automatisk innholdsfortegnelse og gjør det lettere å redigere deler av større dokument

Vis endringer

Olve Utne på 14. jul. 2023 kl. 08:54

2023-07-14T08:54:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2023 kl. 08:54
Linje 32:		Linje 32:
	Om vi hadde kunnet gå inn i livene til veidesamene på ''Drag ''for 3-4000 år siden, og sett verden med deres øyne, ville vi sett utover et landskap ikke så fjernt fra det våre nærmeste forfedre observerte for drøyt hundre år siden. Utmarka var delvis dekket av skog, og vannene lå der like uberørte som ved deres tilblivelse. På de frodige engene hadde trolig villreinen fine beiteforhold, noe som gjorde området til et godt jaktområde i sommerhalvåret. Ved inngangen til 1900-tallet var jorda derimot dyrket opp til å bli den beste i hele Tysfjord, og ingen steder gikk det så mange kyr på beite som i utmarka på ''Drag''. Der folket på gården nå var bosatt i tømrede hus ville veidefolket, i den grad de var permanent bosatt, ha varmet seg rundt ilden i en jordgamme.		Om vi hadde kunnet gå inn i livene til veidesamene på ''Drag ''for 3-4000 år siden, og sett verden med deres øyne, ville vi sett utover et landskap ikke så fjernt fra det våre nærmeste forfedre observerte for drøyt hundre år siden. Utmarka var delvis dekket av skog, og vannene lå der like uberørte som ved deres tilblivelse. På de frodige engene hadde trolig villreinen fine beiteforhold, noe som gjorde området til et godt jaktområde i sommerhalvåret. Ved inngangen til 1900-tallet var jorda derimot dyrket opp til å bli den beste i hele Tysfjord, og ingen steder gikk det så mange kyr på beite som i utmarka på ''Drag''. Der folket på gården nå var bosatt i tømrede hus ville veidefolket, i den grad de var permanent bosatt, ha varmet seg rundt ilden i en jordgamme.

	Selv om det i dag eksisterer monumentale spor etter veidekulturen i Tysfjord, som eksempelvis helleristning-ene på ''Leiknes'', dreier det meste av spor seg om løsfunn. Mangelen av boplasser forteller oss at både ''Drag'', og fjorden som helhet ikke kan oppfattes som det gårdssamfunnet som skulle utvikle seg her i løpet av jernalderen og tidlig middelalder. Først i perioden 600-800 kan vi regne det for plausibelt at den samiske befolkninga begynte å legge veidekulturen bak, og ble erstattet av den sjøsamiske driftsformen. Framfor jakt på villrein slo befolkninga seg nå til nede ved fjorden, med unntak av de innerste fjordene ''Hellemofjorden ''og ''Grunnfjorden''. Her ble husdyrhold med sæterdrift kombinert med fiske. Man holdt også tamrein, men dette foregikk hovedsakelig i form av felles drift. Hver gård eide sin andel i en reinsflokk, som ble drevet av én reindriftsfamilie oppe i Hellemofjellene. Overskuddet fra denne produksjonen, som blant annet inkluderte reinost og ulike skinnvarer, ble gjenstand for handel med omverdenen. Handelen kan være opphavet til at de første nordmenn bosatte seg på ''Drag ''i perioden 600-800. Storbøndene i Steigen kan her ha etablert en utpost for lettere å få tilgang til samenes varer. Teorien om vikingenes tilstedevær-else styrkes av ei oppføring i matrikkelen for 1667. Her ble ''Drag ''oppgitt å være Steigen prestebols eie. Slikt kirkegods ble hovedsakelig donert til kirka i tidlig middelalder av lokale ~~storbønner~~. Det er derfor nærliggende å anta at eiendommen på dette tidspunktet hadde vært i deres eie i noen tid<ref>Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 132-4</ref>. Vi har ingen kilder fra denne perioden som kan verifisere vikingenes tilstedeværelse. På 1960-tallet forsøkte arkeolog Harald Egenes Lund å bevise sin teori om at tysfjordsamene var en del av Steigen-høvdingenes økonomiske grunn-lag. Med dette utgangspunktet klarte man da også å avdekke en rekke gravhauger på ''Drag'', men som senere har blitt konstatert å være rydningshauger fra om lag 1500-tallet. Til vikingenes overfart fra Hamarøy knytter det seg lokale sagn, som blant annet forteller om et slag mellom høvdingene ”Sjur” og ”Ulv” i det som i dag heter Ulvsvågskaret. Det finnes også lokale sagn om skrømt.		Selv om det i dag eksisterer monumentale spor etter veidekulturen i Tysfjord, som eksempelvis helleristning-ene på ''Leiknes'', dreier det meste av spor seg om løsfunn. Mangelen av boplasser forteller oss at både ''Drag'', og fjorden som helhet ikke kan oppfattes som det gårdssamfunnet som skulle utvikle seg her i løpet av jernalderen og tidlig middelalder. Først i perioden 600-800 kan vi regne det for plausibelt at den samiske befolkninga begynte å legge veidekulturen bak, og ble erstattet av den sjøsamiske driftsformen. Framfor jakt på villrein slo befolkninga seg nå til nede ved fjorden, med unntak av de innerste fjordene ''Hellemofjorden ''og ''Grunnfjorden''. Her ble husdyrhold med sæterdrift kombinert med fiske. Man holdt også tamrein, men dette foregikk hovedsakelig i form av felles drift. Hver gård eide sin andel i en reinsflokk, som ble drevet av én reindriftsfamilie oppe i Hellemofjellene. Overskuddet fra denne produksjonen, som blant annet inkluderte reinost og ulike skinnvarer, ble gjenstand for handel med omverdenen. Handelen kan være opphavet til at de første nordmenn bosatte seg på ''Drag ''i perioden 600-800. Storbøndene i Steigen kan her ha etablert en utpost for lettere å få tilgang til samenes varer. Teorien om vikingenes tilstedevær-else styrkes av ei oppføring i matrikkelen for 1667. Her ble ''Drag ''oppgitt å være Steigen prestebols eie. Slikt kirkegods ble hovedsakelig donert til kirka i tidlig middelalder av lokale storbønder. Det er derfor nærliggende å anta at eiendommen på dette tidspunktet hadde vært i deres eie i noen tid<ref>Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 132-4</ref>. Vi har ingen kilder fra denne perioden som kan verifisere vikingenes tilstedeværelse. På 1960-tallet forsøkte arkeolog Harald Egenes Lund å bevise sin teori om at tysfjordsamene var en del av Steigen-høvdingenes økonomiske grunn-lag. Med dette utgangspunktet klarte man da også å avdekke en rekke gravhauger på ''Drag'', men som senere har blitt konstatert å være rydningshauger fra om lag 1500-tallet. Til vikingenes overfart fra Hamarøy knytter det seg lokale sagn, som blant annet forteller om et slag mellom høvdingene ”Sjur” og ”Ulv” i det som i dag heter Ulvsvågskaret. Det finnes også lokale sagn om skrømt.

	De første sporene etter mennesker finner vi på ''Drag ''i form av en offerstein datert til den samiske jernalderen. Steinen ligger på den delen av gården som var bosatt av den samiske befolkninga, ''Laplæger'', og er gitt navnet ”Huldersteinen”. Steinen er ca. 3 meter høy, og er flat på toppen. I tilknytning til steinen finner vi tydelig spor etter bålbrenning, noe som styrker teorien om at stedet har blitt brukt til ofring<ref>Ibid. s. 134-5</ref>. Et stykke ovenfor ”Huldersteinen” har man også funnet en seidestein, som ble benyttet ved seremonielle anledninger. De to funnene har trolig tilknytning til hverandre. Fra samme periode finner vi nede ved fjorden, nærmere bestemt ved gårdsgrensa til gnr. 59 ''Helland vestre'' på “Moen”, et felt med fire gamme tufter fra førreformatorisk tid, dvs. før 1536/37. Funnet av det betydelige antallet bygninger forteller oss at også den samiske delen av ''Drag ''var i utvikling fram mot 1600-tallet.		De første sporene etter mennesker finner vi på Drag i form av en offerstein datert til den samiske jernalderen. Steinen ligger på den delen av gården som var bosatt av den samiske befolkninga, ''Laplæger'', og er gitt navnet ”Huldersteinen”. Steinen er ca. 3 meter høy, og er flat på toppen. I tilknytning til steinen finner vi tydelig spor etter bålbrenning, noe som styrker teorien om at stedet har blitt brukt til ofring<ref>Ibid. s. 134-5</ref>. Et stykke ovenfor ”Huldersteinen” har man også funnet en seidestein, som ble benyttet ved seremonielle anledninger. De to funnene har trolig tilknytning til hverandre. Fra samme periode finner vi nede ved fjorden, nærmere bestemt ved gårdsgrensa til gnr. 59 ''Helland vestre'' på “Moen”, et felt med fire gamme tufter fra førreformatorisk tid, dvs. før 1536/37. Funnet av det betydelige antallet bygninger forteller oss at også den samiske delen av ''Drag ''var i utvikling fram mot 1600-tallet.

Tysfjord: Opprydding linjeavstander

2023-07-13T19:00:28Z

Opprydding linjeavstander

Vis endringer

Tysfjord: Retting av navn og datoer etter ønske fra familien.

2023-07-13T18:26:27Z

Retting av navn og datoer etter ønske fra familien.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 18:26
Linje 1 200:		Linje 1 200:


	'''108. Alfred Nikolaisen''' 1922 – 5/5 2000 (''Haukøy ''37) g.2/11 1963 m. '''Anna Amundsen''' ~~193~~ – (''Klubbvik ''19)		'''108. Alfred Mikal Nikolaisen''' 30/1 1922 – 5/5 2000 (''Haukøy ''37) g. 2/11 1963 m. '''Anna Edit Jakobine Amundsen''' 1/10 1933 – 10/9 2011 (''Klubbvik ''19)


	1. Anders Karsten Peder 10/12 1964 2. Ingar Mikal Bjarne 7/3 1966 3. Jannie Alette Kristine 4/6 1968 4. Vivi- Ann Alfrida 27/9 1969 5~~. Katrine Johanne 23/4 1974 6~~. Katrine Johanne 23/4 1974
			1. Anders Karsten Peder 10/12 1964 2. Ingar Mikal Bjarne 7/3 1966 3. Jannie Alette Kristine 4/6 1968 4. Vivi- Ann Alfrida 27/9 1969 5. Katrine Johanne 23/4 1974

Tysfjord: Tilført bryllupsdato

2023-07-10T23:09:16Z

Tilført bryllupsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 23:09
Linje 415:		Linje 415:


	'''17. Jonas Falch Ellingsen''' 7/10 1810 – 26/1 1886 (Steigen) g. m '''Anne Hass Bârents (Ellingsen)''' 1/1 1819 – 8/8 1901 (Vik i Sortland, foreldre: ~~Joahn~~ Bârents og Jakobea Gjerp)		'''17. Jonas Falch Ellingsen''' 7/10 1810 – 26/1 1886 (Steigen) g. 26/12 1842 m '''Anne Hass Bârents (Ellingsen)''' 1/1 1819 – 8/8 1901 (Vik i Sortland, foreldre: John Bârents og Jakobea Gjerp)

Tysfjord: Tilført mellomnavn

2023-07-10T23:04:55Z

Tilført mellomnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 23:04
Linje 415:		Linje 415:


	'''17. Jonas Ellingsen''' 7/10 1810 – 26/1 1886 (Steigen) g. m '''Anne Hass Bârents (Ellingsen)''' 1/1 1819 – 8/8 1901 (Vik i Sortland, foreldre: Joahn Bârents og Jakobea Gjerp)		'''17. Jonas Falch Ellingsen''' 7/10 1810 – 26/1 1886 (Steigen) g. m '''Anne Hass Bârents (Ellingsen)''' 1/1 1819 – 8/8 1901 (Vik i Sortland, foreldre: Joahn Bârents og Jakobea Gjerp)

Skalltje på 16. nov. 2021 kl. 18:44

2021-11-16T18:44:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 18:44
Linje 10:		Linje 10:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| sted = ~~Drag ([[lulesamisk]]: Ájluokta)~~		\| sted =
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
	\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)		\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)

Skalltje på 16. nov. 2021 kl. 18:10

2021-11-16T18:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 18:10
Linje 10:		Linje 10:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| sted = ~~Musken~~ ([[lulesamisk]]: ~~Måsske~~)		\| sted = Drag ([[lulesamisk]]: Ájluokta)
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
	\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)		\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)