Drammen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2022-05-31T12:42:47Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 12:42
Linje 50:		Linje 50:
	Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}		Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}
	Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}		Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
			Fil:Gammel bybru og midlertidig gangbru.jpeg\|Den gamle bybrua under riving og med en midlertidig gangbru.{{byline\|Egil Øygard\|mai 2022}}
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: bytter rekkefølge på noen avsnitt etc.

2021-06-21T07:04:01Z

bytter rekkefølge på noen avsnitt etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 07:04
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune\|Lier]], [[Asker kommune\|Asker]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen.		'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune\|Lier]], [[Asker kommune\|Asker]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen.

	De to ~~delen~~ av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru\|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)\|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)\|Fjell]].		De to delene av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru\|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)\|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)\|Fjell]].

			Byens historie går tilbake til [[hollendertida]], da tømmer ble en viktig og lukrativ eksportvare. På 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden, ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene Bragernes og Strømsø vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad\|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 17:		Linje 19:
	* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: ''«[[Fossesholmgodset\|Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...».'' <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref>		* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: ''«[[Fossesholmgodset\|Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...».'' <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref>
	* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at ''«Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge»'', og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den [https://www.nb.no/items/6f832ba8109959b7f5d551352d34db15?searchText= topografiske litteraturen].		* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at ''«Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge»'', og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den [https://www.nb.no/items/6f832ba8109959b7f5d551352d34db15?searchText= topografiske litteraturen].

	~~== Historie ==~~
	Den 2. oktober 1810 søkte den 45-årige byfogd på Bragernes, Joachim Friedrich Winsnes, om å få gå av med pensjon på grunn av sykdom. Stiftsamtmannen i Akershus, Marcus Gjøe Rosenkrantz, foreslo raskt deretter at det neppe kunne finnes et bedre tidspunkt for en sammenslåing av de to byene Strømsø og Bragernes, under styre av Strømsøs byfogd, regiments-kvartermester Johan Nicolay Lyche.

	Den 19. juni 1811 ble det utferdiget et kongelig reskript fra København, som bestemte "at byerne Bragernes og Strømsø skulle forenes til een kjøbstad under navn af Drammen, saaledes at de erholde een øvrighed." Dermed var byen Drammen oppstått og fødselsdagen er 19. juni.

	I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad\|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.

	På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål.

	== Trelasthandelen ==		== Trelasthandelen ==
Linje 36:		Linje 29:

	Bestemmelsen om at bare borgerskapet skulle få drive trelasthandel, skyldtes nok at det var dem som eide de fleste sagbrukene. Staten var opptatt av at mest mulig av tømmeret skulle skjæres til planker og bord på norske sager, for på den måten fikk både landet og [[Kronen]] størst inntekter. Men på 1600-tallet økte også etterspørselen etter bjelker, altså hele tømmerstokker. Det var spesielt nederlenderne som ønsket å kjøpe dette for å skjære dem på sine egne vindmøller, og mange bønder solgte nok bjelker til dem, for de tjente bedre på det enn på å selge sagtømmer til borgernes sager. Dette ble det altså slutt på i 1662. Samtidig ble det innført tiende på eksporten av bjelker, slik at det heller ikke skulle lønne seg for borgerne å drive med bjelkehandel. Noen år seinere gikk en enda lenger, da det ble det innført forbud mot bjelkehogst nord og vest for Modum. Unntaket var mastetømmer til den kongelige flåte, som kongen hadde forkjøpsrett til.		Bestemmelsen om at bare borgerskapet skulle få drive trelasthandel, skyldtes nok at det var dem som eide de fleste sagbrukene. Staten var opptatt av at mest mulig av tømmeret skulle skjæres til planker og bord på norske sager, for på den måten fikk både landet og [[Kronen]] størst inntekter. Men på 1600-tallet økte også etterspørselen etter bjelker, altså hele tømmerstokker. Det var spesielt nederlenderne som ønsket å kjøpe dette for å skjære dem på sine egne vindmøller, og mange bønder solgte nok bjelker til dem, for de tjente bedre på det enn på å selge sagtømmer til borgernes sager. Dette ble det altså slutt på i 1662. Samtidig ble det innført tiende på eksporten av bjelker, slik at det heller ikke skulle lønne seg for borgerne å drive med bjelkehandel. Noen år seinere gikk en enda lenger, da det ble det innført forbud mot bjelkehogst nord og vest for Modum. Unntaket var mastetømmer til den kongelige flåte, som kongen hadde forkjøpsrett til.

			== Nyere historie ==
			Den 2. oktober 1810 søkte den 45-årige byfogd på Bragernes, Joachim Friedrich Winsnes, om å få gå av med pensjon på grunn av sykdom. Stiftsamtmannen i Akershus, Marcus Gjøe Rosenkrantz, foreslo raskt deretter at det neppe kunne finnes et bedre tidspunkt for en sammenslåing av de to byene Strømsø og Bragernes, under styre av Strømsøs byfogd, regiments-kvartermester Johan Nicolay Lyche.

			Den 19. juni 1811 ble det utferdiget et kongelig reskript fra København, som bestemte "at byerne Bragernes og Strømsø skulle forenes til een kjøbstad under navn af Drammen, saaledes at de erholde een øvrighed." Dermed var byen Drammen oppstått og fødselsdagen er 19. juni.

			På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	~~[[Kategori:Asker kommune]]~~
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	~~[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]~~
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Svelvik]]		[[Kategori:Svelvik]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.74404\|N\|10.20454\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.74404\|N\|10.20454\|Ø}}

Egil Øygard: /* Historie */ La til et avsnitt hentet fra et innlegg fra Drammen Byarkiv på Facebook i dag.

2021-06-19T07:38:30Z

Historie: La til et avsnitt hentet fra et innlegg fra Drammen Byarkiv på Facebook i dag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 07:38
Linje 19:		Linje 19:

	== Historie ==		== Historie ==
			Den 2. oktober 1810 søkte den 45-årige byfogd på Bragernes, Joachim Friedrich Winsnes, om å få gå av med pensjon på grunn av sykdom. Stiftsamtmannen i Akershus, Marcus Gjøe Rosenkrantz, foreslo raskt deretter at det neppe kunne finnes et bedre tidspunkt for en sammenslåing av de to byene Strømsø og Bragernes, under styre av Strømsøs byfogd, regiments-kvartermester Johan Nicolay Lyche.

			Den 19. juni 1811 ble det utferdiget et kongelig reskript fra København, som bestemte "at byerne Bragernes og Strømsø skulle forenes til een kjøbstad under navn af Drammen, saaledes at de erholde een øvrighed." Dermed var byen Drammen oppstått og fødselsdagen er 19. juni.

	I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad\|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.		I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad\|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.

Egil Øygard: Satt inn lenker og formatert ferdig ...

2021-05-03T13:47:41Z

Satt inn lenker og formatert ferdig ...

Egil Øygard: Fjernet siste innlagte bilde pga kvalitet

2021-04-26T06:23:35Z

Fjernet siste innlagte bilde pga kvalitet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 06:23
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}		Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}
	Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}		Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
	~~Fil:Drammen20837.jpg\|Flyfoto over Strømsø og Bragernes 1969.{{byline\|[[Drammen kommune\|Drammen kommune]]}}~~
	</gallery>		</gallery>

Egil Øygard: Lagt inn nytt bilde

2021-04-26T06:04:04Z

Lagt inn nytt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 06:04
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}		Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}
	Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}		Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
			Fil:Drammen20837.jpg\|Flyfoto over Strømsø og Bragernes 1969.{{byline\|[[Drammen kommune\|Drammen kommune]]}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ skifter til samme bilde i jpg-format

2021-04-24T11:20:50Z

Galleri: skifter til samme bilde i jpg-format

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 11:20
Linje 45:		Linje 45:
	Fil:Drammen 200 år 2011 kumlokk.jpg\|Kumlokk laget til Drammens 200-årsjubileum i 2011.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Drammen 200 år 2011 kumlokk.jpg\|Kumlokk laget til Drammens 200-årsjubileum i 2011.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}		Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}
	Fil:Bybrua 1871.~~png~~\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}		Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ Legger bilde inn i galleriet der det skal være ,ikke utenfor

2021-04-24T11:10:52Z

Galleri: Legger bilde inn i galleriet der det skal være ,ikke utenfor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 11:10
Linje 45:		Linje 45:
	Fil:Drammen 200 år 2011 kumlokk.jpg\|Kumlokk laget til Drammens 200-årsjubileum i 2011.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Drammen 200 år 2011 kumlokk.jpg\|Kumlokk laget til Drammens 200-årsjubileum i 2011.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}		Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}
			Fil:Bybrua 1871.png\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
	</gallery>		</gallery>
	~~[[Fil:Bybrua 1871.png\|rammeløs\|Bybrua i Drammen fotografert i 1871]]~~

	==Referanser==		==Referanser==

Egil Øygard: Lastet opp nytt bilde.

2021-04-24T09:52:12Z

Lastet opp nytt bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 09:52
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}		Fil:Drammen1894.jpeg\|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]\|1894–1900}}
	</gallery>		</gallery>
			[[Fil:Bybrua 1871.png\|rammeløs\|Bybrua i Drammen fotografert i 1871]]

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: omstrukturerte litt

2021-04-12T12:51:45Z

omstrukturerte litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 12:51
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Drammen sett fra Spiraltoppen 2010.jpg\|Drammen sett fra Spiraltoppen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2010}}		{{thumb\|Drammen sett fra Spiraltoppen 2010.jpg\|Drammen sett fra Spiraltoppen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2010}}
	'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune\|Lier]], [[Asker kommune\|Asker]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen.		'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune\|Lier]], [[Asker kommune\|Asker]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen.

	I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad\|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.

	På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål.

	De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru\|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)\|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)\|Fjell]].		De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru\|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)\|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)\|Fjell]].
Linje 21:		Linje 17:
	* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «[[Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref>		* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «[[Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref>
	* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen.		* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen.

			== Historie ==
			I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad\|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.

			På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål.

	== Trelasthandelen ==		== Trelasthandelen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 13:47
Linje 8:		Linje 8:
	==Navnet==		==Navnet==

	Bynavnet kommer fra ''Drafn'', det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra ''Drǫfn'', som var navnet på ~~Drammenelva~~. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra ''draf'', som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes ''drǫfn'' med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'.		Bynavnet kommer fra ''Drafn'', det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra ''Drǫfn'', som var navnet på Drammenselva. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra ''draf'', som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes ''drǫfn'' med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'.

	Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. I de eldste tekstene er det gjerne elva eller fjorden som menes, men det finnes også eksempler fra 1500-tallet på at Drammen allerede da ble brukt som navn på stedet. Her har vi samla et knippe av tidlige referanser:		Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. I de eldste tekstene er det gjerne elva eller fjorden som menes, men det finnes også eksempler fra 1500-tallet på at Drammen allerede da ble brukt som navn på stedet. Her har vi samla et knippe av tidlige referanser:

	* 1539: «Kongen ... ikke kan fremskikke de 2 store Skibe til den last, som Peder Hanssøn har tilrede i Drammen» nevnes i et brev datert 18. mai 1539. I og med at lasta ikke ligger på skip, er det rimelig å anta at tømmeret befinner seg et sted på land, og at dette dermed viser til stedet Drammen. Selv om tømmeret har blitt fløta til Drammen ville man normalt hente det opp for å tørke det ut noe før utskiping, så det er tvilsomt om dette kan vise til tømmer som ligger i elva eller fjorden.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 58.</ref>		* 1539: ''«Kongen ... ikke kan fremskikke de 2 store Skibe til den last, som [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]] har tilrede i Drammen»'' nevnes i et brev datert 18. mai 1539. I og med at lasta ikke ligger på skip, er det rimelig å anta at tømmeret befinner seg et sted på land, og at dette dermed viser til stedet Drammen. Selv om tømmeret har blitt fløta til Drammen ville man normalt hente det opp for å tørke det ut noe før utskiping, så det er tvilsomt om dette kan vise til tømmer som ligger i elva eller fjorden.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 58.</ref>
	* 1551: Den samme Peder Hanssøn dukker opp også i 1551, der det forteller at han «han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre». I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 136.</ref>		* 1551: Den samme [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]] dukker opp også i 1551, der det forteller at han ''«han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre»''. I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 136.</ref>
	* 1565: Dette året nevnes det at «Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...». Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 465.</ref>		* 1565: Dette året nevnes det at ''«Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...»''. Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 465.</ref>
	* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «[[Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref>		* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: ''«[[Fossesholmgodset\|Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...».'' <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref>
	* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen.		* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at ''«Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge»'', og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den [https://www.nb.no/items/6f832ba8109959b7f5d551352d34db15?searchText= topografiske litteraturen].

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 25:		Linje 25:
	== Trelasthandelen ==		== Trelasthandelen ==

	Siste halvdel av 1600-tallet var en periode med sterk vekst i trelasthandelen, og det førte også til at de små handelsstedene ved Drammensfjorden, Bragernes og Strømsø, vokste kraftig. Folketallet vokste fra 2000 innbyggere i 1650 til 5000 i år 1700.		Siste halvdel av 1600-tallet var en periode med sterk vekst i trelasthandelen, og det førte også til at de små handelsstedene ved [[Drammensfjorden]], [[Bragernes]] og [[Strømsø]], vokste kraftig. Folketallet vokste fra 2000 innbyggere i 1650 til 5000 i år 1700.

	Det betydde at Drammen var i ferd med å bli større enn mange av landets byer, og derfor er det ikke så rart at borgerne der søkte om å få kjøpstadsprivilegier. Det fikk de bare delvis. Bragernes skulle fortsatt være underlagt borgermesteren i Christiania, men fikk sin egen byfogd og magistrat (byråd). Men viktigst av alt var det nok de nye bestemmelsene som ga borgerne enerett til å drive handel. "Trelasthandelen skal hos borgerskapet alene forblive", skrev kongen. Med det mente han at bøndene ikke lenger hadde lov til å handle direkte med utenlandske kjøpmenn, men var nødt til å selge både tømmer og trelast til kjøpmennene på Bragernes, som deretter solgte dem videre. Dermed hadde borgerskapet vunnet den langvarige kampen om trelasthandelen.		Det betydde at Drammen var i ferd med å bli større enn mange av landets byer, og derfor er det ikke så rart at borgerne der søkte om å få kjøpstadsprivilegier. Det fikk de bare delvis. Bragernes skulle fortsatt være underlagt borgermesteren i [[Christiania]], men fikk sin egen byfogd og magistrat (byråd). Men viktigst av alt var det nok de nye bestemmelsene som ga borgerne enerett til å drive handel. ''"Trelasthandelen skal hos borgerskapet alene forblive"'', skrev kongen. Med det mente han at bøndene ikke lenger hadde lov til å handle direkte med utenlandske kjøpmenn, men var nødt til å selge både tømmer og trelast til kjøpmennene på Bragernes, som deretter solgte dem videre. Dermed hadde borgerskapet vunnet den langvarige kampen om trelasthandelen.

	Noen år etter fikk ~~trelasthandlerene~~ i Drammen for alvor nytte av disse privilegiene. I 1666 brant nemlig London, og det gikk med enorme mengder tømmer til gjenreisningen av denne storbyen. Trelasteksporten nådde nye høyder, og det fantes ikke nok skip til å frakte alt. Dermed begynte drammenserne selv å bygge skip. Det første ble sjøsatt i 1671 og fikk navnet "Maria". Det var Drammens første skritt mot å bli en sjøfartsby. Fortsatt var det nok engelske og hollandske skuter som dominerte, men tallet på norske skip vokste stadig. I 1695 var det 20 skip som hørte hjemme i Drammen, og eierne var de største trelasthandlerne i byen.		Noen år etter fikk trelasthandlerne i Drammen for alvor nytte av disse privilegiene. I 1666 brant nemlig [[London]], og det gikk med enorme mengder tømmer til gjenreisningen av denne storbyen. Trelasteksporten nådde nye høyder, og det fantes ikke nok skip til å frakte alt. Dermed begynte drammenserne selv å bygge skip. Det første ble sjøsatt i 1671 og fikk navnet "Maria". Det var Drammens første skritt mot å bli en sjøfartsby. Fortsatt var det nok engelske og hollandske skuter som dominerte, men tallet på norske skip vokste stadig. I 1695 var det 20 skip som hørte hjemme i Drammen, og eierne var de største trelasthandlerne i byen.

	Bestemmelsen om at bare borgerskapet skulle få drive trelasthandel, skyldtes nok at det var dem som eide de fleste sagbrukene. Staten var opptatt av at mest mulig av tømmeret skulle skjæres til planker og bord på norske sager, for på den måten fikk både landet og Kronen størst inntekter. Men på 1600-tallet økte også etterspørselen etter bjelker, altså hele tømmerstokker. Det var spesielt nederlenderne som ønsket å kjøpe dette for å skjære dem på sine egne vindmøller, og mange bønder solgte nok bjelker til dem, for de tjente bedre på det enn på å selge sagtømmer til borgernes sager. Dette ble det altså slutt på i 1662. Samtidig ble det innført tiende på eksporten av bjelker, slik at det heller ikke skulle lønne seg for borgerne å drive med bjelkehandel. Noen år seinere gikk en enda lenger, da det ble det innført forbud mot bjelkehogst nord og vest for Modum. Unntaket var mastetømmer til den kongelige flåte, som kongen hadde forkjøpsrett til.		Bestemmelsen om at bare borgerskapet skulle få drive trelasthandel, skyldtes nok at det var dem som eide de fleste sagbrukene. Staten var opptatt av at mest mulig av tømmeret skulle skjæres til planker og bord på norske sager, for på den måten fikk både landet og [[Kronen]] størst inntekter. Men på 1600-tallet økte også etterspørselen etter bjelker, altså hele tømmerstokker. Det var spesielt nederlenderne som ønsket å kjøpe dette for å skjære dem på sine egne vindmøller, og mange bønder solgte nok bjelker til dem, for de tjente bedre på det enn på å selge sagtømmer til borgernes sager. Dette ble det altså slutt på i 1662. Samtidig ble det innført tiende på eksporten av bjelker, slik at det heller ikke skulle lønne seg for borgerne å drive med bjelkehandel. Noen år seinere gikk en enda lenger, da det ble det innført forbud mot bjelkehogst nord og vest for Modum. Unntaket var mastetømmer til den kongelige flåte, som kongen hadde forkjøpsrett til.

	==Galleri==		==Galleri==