Drammen får sin første bank - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Omdirigerte siden til Drammens Sparebank

2021-04-29T08:17:48Z

Omdirigerte siden til Drammens Sparebank

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Flett}}~~		#OMDIRIGERING[[Drammens Sparebank]]
	~~'''Drammen 31. mai 1823'''~~

	~~Foran byens rådhus, ved enden av~~ [[Bragernes torg]], var det fullt av folk. Alle ventet på å bli sluppet inn til den nystiftede [[Drammens Sparebank]] som hadde leid et rom i bygningen. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.
	~~[[Fil:Sparebanken.jpg\|rammeløs\|høyre\|Drammens Sparebank]]~~

	~~'''”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”'''~~

	Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[T. O. Bache]], konsul [[M. L. Madsen]], kjøpmann [[Peder von Cappelen]], assessor [[H. Plaudan]], stadshauptmann [[A. C. F. Grøner]], kaptein [[Ths. Bang]], kjøpmann A. [[H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.
	Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''

	~~'''163 innskytere den første dagen'''~~

	Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.

	Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start.
	I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører, herrer fra bankens direksjon, var alltid til stede sammen med kassereren. Det var således byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue.
	Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.


	~~'''Bøtker Malmquist den første låntakeren'''~~

	Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn [[Malmquist]]. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Album]], [[Eckersberg]] og [[Borelly]] var bøtkerens garantister.
	~~Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.~~


	~~'''11 fruentimmer, 5 enker, 1 student ...'''~~

	~~Etter det første driftsåret hadde~~ Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.

	~~Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd synes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked!~~

	[[Sparebank\|Sparebankens grunntanke]] var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.
	~~Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.''~~

	~~Kilde til artikkelen: Anton B. Rustad: ''Drammens Sparebank gjennem 100 år 1823-1923''. Drammen 1923~~


	~~''Kilde'':~~
	* historieboka.no med råtekst av John Willy Jacobsen

	~~[[Kategori:Drammen kommune~~]]
	~~{{Historieboka.no}}~~
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~

Kallrustad: Er denne artikkelen kildebasert?

2021-04-27T08:23:27Z

Er denne artikkelen kildebasert?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{Flett}}
	'''Drammen 31. mai 1823'''		'''Drammen 31. mai 1823'''

Linje 8:		Linje 9:
	Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[T. O. Bache]], konsul [[M. L. Madsen]], kjøpmann [[Peder von Cappelen]], assessor [[H. Plaudan]], stadshauptmann [[A. C. F. Grøner]], kaptein [[Ths. Bang]], kjøpmann A. [[H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.		Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[T. O. Bache]], konsul [[M. L. Madsen]], kjøpmann [[Peder von Cappelen]], assessor [[H. Plaudan]], stadshauptmann [[A. C. F. Grøner]], kaptein [[Ths. Bang]], kjøpmann A. [[H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.
	Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''		Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''


	'''163 innskytere den første dagen'''		'''163 innskytere den første dagen'''

Egil Øygard på 29. mar. 2021 kl. 10:39

2021-03-29T10:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 10:39
Linje 37:		Linje 37:


	Kilde: historieboka.no med råtekst av John Willy Jacobsen		''Kilde'':
			* historieboka.no med råtekst av John Willy Jacobsen

	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard på 29. mar. 2021 kl. 10:37

2021-03-29T10:37:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 10:37
Linje 21:		Linje 21:
	'''Bøtker Malmquist den første låntakeren'''		'''Bøtker Malmquist den første låntakeren'''

	Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene Album, Eckersberg og Borelly var bøtkerens garantister.		Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn [[Malmquist]]. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Album]], [[Eckersberg]] og [[Borelly]] var bøtkerens garantister.
	Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.		Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.

Kallrustad: Historieboka

2021-03-29T10:37:38Z

Historieboka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 10:37
Linje 38:		Linje 38:

	Kilde: historieboka.no med råtekst av John Willy Jacobsen		Kilde: historieboka.no med råtekst av John Willy Jacobsen

			[[Kategori:Drammen kommune]]
			{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Ny side med lenker

2021-03-29T10:35:59Z

Ny side med lenker

Ny side

'''Drammen 31. mai 1823'''

Foran byens rådhus, ved enden av [[Bragernes torg]], var det fullt av folk. Alle ventet på å bli sluppet inn til den nystiftede [[Drammens Sparebank]] som hadde leid et rom i bygningen. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.
[[Fil:Sparebanken.jpg|rammeløs|høyre|Drammens Sparebank]]

'''”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”'''

Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[T. O. Bache]], konsul [[M. L. Madsen]], kjøpmann [[Peder von Cappelen]], assessor [[H. Plaudan]], stadshauptmann [[A. C. F. Grøner]], kaptein [[Ths. Bang]], kjøpmann A. [[H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.
Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''

'''163 innskytere den første dagen'''

Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.

Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start.
I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører, herrer fra bankens direksjon, var alltid til stede sammen med kassereren. Det var således byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue.
Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.

'''Bøtker Malmquist den første låntakeren'''

Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene Album, Eckersberg og Borelly var bøtkerens garantister.
Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.

'''11 fruentimmer, 5 enker, 1 student ...'''

Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.

Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd synes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked!

[[Sparebank|Sparebankens grunntanke]] var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.
Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.''

Kilde til artikkelen: Anton B. Rustad: ''Drammens Sparebank gjennem 100 år 1823-1923''. Drammen 1923

Kilde: historieboka.no med råtekst av John Willy Jacobsen