Drammens Sparebank - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:23:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:23
Linje 35:		Linje 35:
	{{Bm}}{{Historieboka.no}}		{{Bm}}{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Banker]]		[[Kategori:Banker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1823]]		[[Kategori:Etableringer i 1823]]

Marianne Wiig: thumb-mal, fotnoteoverskrift

2023-01-04T14:21:57Z

thumb-mal, fotnoteoverskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 14:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Sparebanken.jpg~~\|miniatyr~~\|Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969. Foto fra Drammens museum]]		{{thumb\|Sparebanken.jpg\|Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969. Foto fra Drammens museum.}}
			{{thumb\|Bragernes.jpg\|Drammens gamle rådhus før bybrannen i 1866.\|Ukjent.}}
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i Sparebanken Buskerud. Fra 2011 ble den, etter ytterligere fusjoner, en del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i Sparebanken Buskerud. Fra 2011 ble den, etter ytterligere fusjoner, en del av [[DnB NOR]].
	~~[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]~~

	==Etablering av banken==		==Etablering av banken==
Linje 25:		Linje 25:

	Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ”''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.''” Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.		Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ”''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.''” Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Marianne Wiig: leksikalisert

2023-01-04T14:18:51Z

leksikalisert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 14:18
Linje 4:		Linje 4:

	==Etablering av banken==		==Etablering av banken==
	~~Drammen~~ 31. mai 1823~~. Foran byens rådhus, ved enden av~~ Bragernes torg~~, var det fullt~~ av folk~~. Alle~~ ventet på å bli sluppet inn ~~til~~ den nystiftede Drammens Sparebank ~~som~~ hadde leid et rom i ~~bygningen~~. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs (1776–1825)\|David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.		31. mai 1823 var Bragernes torg full av folk som ventet på å bli sluppet inn i den nystiftede Drammens Sparebank. Banken hadde leid et rom i det gamle rådhuset. "Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs (1776–1825)\|David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter."<ref name=":0">John Willy Jacobsen i artikkel på det nedlagte nettstedet historieboka.no.</ref>

	==~~”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”~~==		==Direksjonen==
	~~Hele bankens~~ direksjon ~~med de ni direktørene~~ var ~~samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus~~ [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[Tollef Olsen Bache (1770–1880)\|T. O. Bache]], konsul M. L. Madsen, kjøpmann [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], assessor H. Plaudan, stadshauptmann [[Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837)\|A. C. F. Grøner]], kaptein [[Thomas Bang (1790–1860)\|Ths. Bang]], kjøpmann [[Anders Hansen Kiær\|A. H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Poulsson Bloch (1750–1824)\|Søfren Bloch]]. ~~Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.~~		Bankens direksjon var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823 og besto av archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[Tollef Olsen Bache (1770–1880)\|T. O. Bache]], konsul M. L. Madsen, kjøpmann [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], assessor H. Plaudan, stadshauptmann [[Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837)\|A. C. F. Grøner]], kaptein [[Thomas Bang (1790–1860)\|Ths. Bang]], kjøpmann [[Anders Hansen Kiær\|A. H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Poulsson Bloch (1750–1824)\|Søfren Bloch]].
	Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ”''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''”

	~~==163 innskytere den første dagen==~~		Alle innbyggerne i Drammen og i de ni prestegjeldene i distriktet hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ”''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''”
	~~Så ble døra åpnet~~ og ~~kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen~~. ~~David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans~~. ~~Kontonummer~~, ~~navn~~ og ~~beløp skrev han inn~~ i den ~~store protokollen~~, ~~deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler~~, ~~skilling~~ og ~~mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.~~

	~~Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da~~ banken ~~stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista~~. ~~Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått~~ en ~~vellykket start. I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl~~. 18 til 20. ~~To direktører~~, ~~herrer fra bankens direksjon~~, ~~var alltid til stede sammen med kassereren~~. ~~Det~~ var ~~således byens mest fremtredende menn~~ som ~~etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue~~. ~~Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken~~ i ~~den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering~~.		==Åpningsdagen==
			Kunder fra alle samfunnslag, mange fra allmuen, ankom banken. "Kasserer David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesidaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin."<ref name=":0" />

	~~==Bøtker Malmquist~~ den første ~~låntakeren==~~		Da banken stengte den første dagen var det kommet inn 200 spesidaler (800 kroner) fra 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start, og i tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører fra bankens direksjon var alltid til stede sammen med kassereren. Det var altså byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue. Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.
	~~Lån skulle~~ i ~~følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer~~ som ~~hadde innskudd i~~ banken ~~og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet~~. ~~Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen~~ til ~~en bøtker (tønnemaker)~~ med ~~navn Malmquist~~. Det var ~~på 100 spesidaler og ble bevilget~~ i ~~form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder~~. ~~Kjøpmennene [[Andreas Garman Album (1793–1847)\|Album]], [[Johan Fredrik Eckersberg\|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister. Etter fem års drift begynte~~ banken ~~å få betydning også for næringslivet~~ i ~~Drammen~~. ~~Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån~~.

	==~~11 fruentimmer~~, ~~5 enker~~, ~~1 student~~==		==De første låntakerne==
			Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til [[Bødker\|bøtker]] Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Andreas Garman Album\|Album]], [[Johan Fredrik Eckersberg\|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister. Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner, som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.

			==Innskyterne==
	Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.		Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.

	Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd ~~synes~~ de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked!		Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd syntes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked.

	Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ”''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.''” Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.		Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ”''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.''” Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* historieboka.no ~~(råtekst uten lenker, skrevet av John Willy Jacobsen)~~		* Jacobsen, John Willy: Drammens sparebank. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	* Drammen byleksikon		* Drammen byleksikon
	* geni.com		* geni.com
	{{Bm~~}}{{Historieboka oppfølging~~}}{{Historieboka.no}}		{{Bm}}{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Banker]]		[[Kategori:Banker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1823]]		[[Kategori:Etableringer i 1823]]

Marianne Wiig: korr. ingress + ikke fet skrift i mellomtitler

2021-05-18T09:57:45Z

korr. ingress + ikke fet skrift i mellomtitler

Egil Øygard: Delt opp i avsnitt + div

2021-05-03T14:43:56Z

Delt opp i avsnitt + div

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Sparebanken.jpg\|miniatyr\|Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969. Foto fra Drammens museum]]
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i Sparebanken Buskerud. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i Sparebanken Buskerud. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].
	[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]

	== Etablering av banken ==		==Etablering av banken==
	~~'''Drammen får sin første bank'''~~

	Drammen 31. mai 1823. Foran byens rådhus, ved enden av Bragernes torg, var det fullt av folk. Alle ventet på å bli sluppet inn til den nystiftede Drammens Sparebank som hadde leid et rom i bygningen. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs (1776–1825)\|David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.		Drammen 31. mai 1823. Foran byens rådhus, ved enden av Bragernes torg, var det fullt av folk. Alle ventet på å bli sluppet inn til den nystiftede Drammens Sparebank som hadde leid et rom i bygningen. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs (1776–1825)\|David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.

			=='''”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”'''==
	'''”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”'''

	Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[Tollef Olsen Bache (1770–1880)\|T. O. Bache]], konsul M. L. Madsen, kjøpmann [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], assessor H. Plaudan, stadshauptmann [[Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837)\|A. C. F. Grøner]], kaptein [[Thomas Bang (1790–1860)\|Ths. Bang]], kjøpmann [[Anders Hansen Kiær\|A. H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Poulsson Bloch (1750–1824)\|Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.		Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[Tollef Olsen Bache (1770–1880)\|T. O. Bache]], konsul M. L. Madsen, kjøpmann [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], assessor H. Plaudan, stadshauptmann [[Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837)\|A. C. F. Grøner]], kaptein [[Thomas Bang (1790–1860)\|Ths. Bang]], kjøpmann [[Anders Hansen Kiær\|A. H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Poulsson Bloch (1750–1824)\|Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.
	Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ”''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''”		Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ”''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''”

	~~'''Sparebanken'''~~		=='''163 innskytere den første dagen'''==
	[[Fil:Sparebanken.jpg\|rammeløs\|høyre\|Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969. Foto fra Drammens museum]]

	~~Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969.~~

	'''163 innskytere den første dagen'''

	Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.		Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.

	Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start.		Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start. I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører, herrer fra bankens direksjon, var alltid til stede sammen med kassereren. Det var således byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue. Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.
	I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører, herrer fra bankens direksjon, var alltid til stede sammen med kassereren. Det var således byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue.
	Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.

	~~'''Bøtker Malmquist den første låntakeren'''~~

	Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Andreas Garman Album (1793–1847)\|Album]], [[Johan Fredrik Eckersberg\|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister.
	~~Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån~~.

	'''~~11 fruentimmer~~, ~~5 enker, 1 student~~ ...~~'''~~		=='''Bøtker Malmquist den første låntakeren'''==
			Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Andreas Garman Album (1793–1847)\|Album]], [[Johan Fredrik Eckersberg\|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister. Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.

			=='''11 fruentimmer, 5 enker, 1 student'''==
	Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.		Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.

	Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd synes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked!		Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd synes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked!

	Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ”''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.''”		Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ”''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.''” Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.
	Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av.

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==
	* historieboka.no (råtekst uten lenker, skrevet av John Willy Jacobsen)		* historieboka.no (råtekst uten lenker, skrevet av John Willy Jacobsen)
	* Drammen byleksikon		* Drammen byleksikon

Egil Øygard: Fjernet en unødvendig rød lenke.

2021-04-27T09:06:11Z

Fjernet en unødvendig rød lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[Sparebanken Buskerud]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i Sparebanken Buskerud. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].
	[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]

Kallrustad: ikke eksterne lenker i løpende tekst

2021-04-27T08:27:26Z

ikke eksterne lenker i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Sparebanken_NOR~~ Sparebanken Buskerud]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[Sparebanken Buskerud]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].
	[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]

Egil Øygard på 27. apr. 2021 kl. 07:43

2021-04-27T07:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[[https://no.wikipedia.org/wiki/Sparebanken_NOR Sparebanken Buskerud]]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [https://no.wikipedia.org/wiki/Sparebanken_NOR Sparebanken Buskerud]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].
	[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]

Egil Øygard: Gjort en rød lenke gyldig

2021-04-27T07:05:34Z

Gjort en rød lenke gyldig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 07:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[Sparebanken Buskerud]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[[https://no.wikipedia.org/wiki/Sparebanken_NOR Sparebanken Buskerud]]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].
	[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]

Egil Øygard: Satt inn bilde av Drammens gamle rådhus som er omtalt i artikkelen

2021-04-27T06:56:36Z

Satt inn bilde av Drammens gamle rådhus som er omtalt i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i ~~[[Drammen~~ gamle rådhus]] i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[Sparebanken Buskerud]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[Sparebanken Buskerud]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].
			[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]

	== Etablering av banken ==		== Etablering av banken ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Sparebanken.jpg\|miniatyr\|Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969. Foto fra Drammens museum]]		[[Fil:Sparebanken.jpg\|miniatyr\|Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969. Foto fra Drammens museum]]
	[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i Sparebanken Buskerud. ~~Etter~~ ytterligere ~~funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011~~ del av [[DnB NOR]].		[[Drammens Sparebank\|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i Sparebanken Buskerud. Fra 2011 ble den, etter ytterligere fusjoner, en del av [[DnB NOR]].
	[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Bragernes.jpg\|miniatyr]]

Linje 6:		Linje 6:
	Drammen 31. mai 1823. Foran byens rådhus, ved enden av Bragernes torg, var det fullt av folk. Alle ventet på å bli sluppet inn til den nystiftede Drammens Sparebank som hadde leid et rom i bygningen. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs (1776–1825)\|David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.		Drammen 31. mai 1823. Foran byens rådhus, ved enden av Bragernes torg, var det fullt av folk. Alle ventet på å bli sluppet inn til den nystiftede Drammens Sparebank som hadde leid et rom i bygningen. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs (1776–1825)\|David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.

	==~~'''~~”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”~~'''~~==		==”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”==
	Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[Tollef Olsen Bache (1770–1880)\|T. O. Bache]], konsul M. L. Madsen, kjøpmann [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], assessor H. Plaudan, stadshauptmann [[Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837)\|A. C. F. Grøner]], kaptein [[Thomas Bang (1790–1860)\|Ths. Bang]], kjøpmann [[Anders Hansen Kiær\|A. H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Poulsson Bloch (1750–1824)\|Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.		Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[Tollef Olsen Bache (1770–1880)\|T. O. Bache]], konsul M. L. Madsen, kjøpmann [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], assessor H. Plaudan, stadshauptmann [[Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837)\|A. C. F. Grøner]], kaptein [[Thomas Bang (1790–1860)\|Ths. Bang]], kjøpmann [[Anders Hansen Kiær\|A. H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Poulsson Bloch (1750–1824)\|Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.
	Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ”''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''”		Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ”''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''”

	==~~'''~~163 innskytere den første dagen~~'''~~==		==163 innskytere den første dagen==
	Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.		Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.

	Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start. I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører, herrer fra bankens direksjon, var alltid til stede sammen med kassereren. Det var således byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue. Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.		Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start. I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører, herrer fra bankens direksjon, var alltid til stede sammen med kassereren. Det var således byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue. Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.

	==~~'''~~Bøtker Malmquist den første låntakeren~~'''~~==		==Bøtker Malmquist den første låntakeren==
	Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Andreas Garman Album (1793–1847)\|Album]], [[Johan Fredrik Eckersberg\|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister. Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.		Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Andreas Garman Album (1793–1847)\|Album]], [[Johan Fredrik Eckersberg\|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister. Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån.

	==~~'''~~11 fruentimmer, 5 enker, 1 student~~'''~~==		==11 fruentimmer, 5 enker, 1 student==
	Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.		Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.