Drammens Teater - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 09:34

2023-05-30T09:34:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:34
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Teatre]]		[[Kategori:Teatre]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870]]		[[Kategori:Etableringer i 1870]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Bragernes]]		[[Kategori:Bragernes]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 24. okt. 2022 kl. 20:46

2022-10-24T20:46:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 20:46
Linje 9:		Linje 9:
	I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning.		I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning.

	Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at ~~kinofrift~~ skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk greit fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn.		Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at kinodrift skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk greit fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn.

			16. april 1947 hadde [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]] premiere på sin siste produksjon, ''Glassmenasjeriet'' i Drammens Teater. Selv om denne forestillingen ble produsert året etter at Carl Johan Teatret var offisielt nedlagt, regnes den likevel som en av teatrets produksjoner da det ble produsert av teatrets kunstnere under Carl Johan Teatrets navn.

	I 1951 hadde teateret premiere på åpningsforstillingen til det private selskapet [[Norsk Operaselskap]], stiftet året før og en forløper til [[Den norske opera & ballett\|Den norske opera]], med ''Don Pasquale'' av Gaetano Donizetti med [[Jonas Brunvoll]] i tittelrollen. Etter å ha spilt i Drammen gikk oppsetningen videre til [[Centralteatret]] i Oslo, og deretter på turne til 16 byer.		I 1951 hadde teateret premiere på åpningsforstillingen til det private selskapet [[Norsk Operaselskap]], stiftet året før og en forløper til [[Den norske opera & ballett\|Den norske opera]], med ''Don Pasquale'' av Gaetano Donizetti med [[Jonas Brunvoll]] i tittelrollen. Etter å ha spilt i Drammen gikk oppsetningen videre til [[Centralteatret]] i Oslo, og deretter på turne til 16 byer.

Stigrp på 30. okt. 2021 kl. 11:57

2021-10-30T11:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 11:57
Linje 15:		Linje 15:
	Bygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.		Bygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.

	Bygningen ble gjenoppbygget i 1997 på grunnlag av en rekke kilder og fotografier som gjorde at den gamle bygningen kunne rekonstrueres. ~~Teatersalongen~~ ble gjenskapt av arkitekt [[Hans Gabriel Finne]]. Teatrets gipsornamenter, blant annet den store rosetten i taket i salongen med en omkrets på 45,3 meter ble laget av Gipsmakeriet i Oslo.		Bygningen ble gjenoppbygget i 1997 på grunnlag av en rekke kilder og fotografier som gjorde at den gamle bygningen kunne rekonstrueres (arkitekt [[Jan Øyvind Berntzen]]). Selve teatersalongen ble gjenskapt av arkitekt [[Hans Gabriel Finne]]. Teatrets gipsornamenter, blant annet den store rosetten i taket i salongen med en omkrets på 45,3 meter ble laget av Gipsmakeriet i Oslo.

	Teateret ble opprinnelig driftet av den 150 år gamle venneforeningen Foreningen Drammens Teater. Fra 1. juli 2010 overtok det kommunale driftsselskapet Drammens Scener A/S driftsansvaret for Drammens Teater og Union Scene (tidligere styrt av Union Scene Drift AS), ledet av et styre valgt av Drammen bystyre. Venneforeningen ble nedlagt i 2019.		Teateret ble opprinnelig driftet av den 150 år gamle venneforeningen Foreningen Drammens Teater. Fra 1. juli 2010 overtok det kommunale driftsselskapet Drammens Scener A/S driftsansvaret for Drammens Teater og Union Scene (tidligere styrt av Union Scene Drift AS), ledet av et styre valgt av Drammen bystyre. Venneforeningen ble nedlagt i 2019.

Stigrp: lenker til ark. Hans Gabriel Finne (gjenoppbyggingen av interiør)

2021-10-30T11:53:47Z

lenker til ark. Hans Gabriel Finne (gjenoppbyggingen av interiør)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 11:53
Linje 15:		Linje 15:
	Bygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.		Bygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.

	Bygningen ble gjenoppbygget i 1997 på grunnlag av en rekke kilder og fotografier som gjorde at den gamle bygningen kunne rekonstrueres.		Bygningen ble gjenoppbygget i 1997 på grunnlag av en rekke kilder og fotografier som gjorde at den gamle bygningen kunne rekonstrueres. Teatersalongen ble gjenskapt av arkitekt [[Hans Gabriel Finne]]. Teatrets gipsornamenter, blant annet den store rosetten i taket i salongen med en omkrets på 45,3 meter ble laget av Gipsmakeriet i Oslo.

	Teateret ble opprinnelig driftet av den 150 år gamle venneforeningen Foreningen Drammens Teater. Fra 1. juli 2010 overtok det kommunale driftsselskapet Drammens Scener A/S driftsansvaret for Drammens Teater og Union Scene (tidligere styrt av Union Scene Drift AS), ledet av et styre valgt av Drammen bystyre. Venneforeningen ble nedlagt i 2019.		Teateret ble opprinnelig driftet av den 150 år gamle venneforeningen Foreningen Drammens Teater. Fra 1. juli 2010 overtok det kommunale driftsselskapet Drammens Scener A/S driftsansvaret for Drammens Teater og Union Scene (tidligere styrt av Union Scene Drift AS), ledet av et styre valgt av Drammen bystyre. Venneforeningen ble nedlagt i 2019.

Stigrp: årstall foto

2021-10-30T11:50:30Z

årstall foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Drammens Teater 2014.jpg\|Drammens Teater\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|~~20142014~~}}		{{thumb\|Drammens Teater 2014.jpg\|Drammens Teater\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Drammen teater.JPG\|Den tidligere inngangen. \|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen\|Liv Bjørnhaug Johansen]]\|2010}}		{{thumb\|Drammen teater.JPG\|Den tidligere inngangen. \|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen\|Liv Bjørnhaug Johansen]]\|2010}}
	'''[[Drammens Teater]]''', [[Øvre Storgate (Drammen)\|Øvre Storgate]] 12, ble innviet 1870, arkitekt er [[Emil Victor Langlet]].		'''[[Drammens Teater]]''', [[Øvre Storgate (Drammen)\|Øvre Storgate]] 12, ble innviet 1870, arkitekt er [[Emil Victor Langlet]].

PaulVIF på 30. okt. 2021 kl. 06:46

2021-10-30T06:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 06:46
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Drammens Teater]]''', [[Øvre Storgate (Drammen)\|Øvre Storgate]] 12, ble innviet 1870, arkitekt er [[Emil Victor Langlet]].		'''[[Drammens Teater]]''', [[Øvre Storgate (Drammen)\|Øvre Storgate]] 12, ble innviet 1870, arkitekt er [[Emil Victor Langlet]].

	Teateret ble reist etter at det tidligere Børsteateret hadde gått tapt i [[Bybrannen i Drammen 1866\|bybrannen i 1866]]. Bygningen ble finansiert av forsikring, aksjonærer, gave fra Drammen Sparebank, lån i Sparebanken og arrangementer til renter. Teateret ble innviet 8. februar 1870 med et gjestespill fra [[Christiania Theater]], og blant åpningsforestillingene var ''Det Lykkelige Skibbrudd'' av [[Ludvig Holberg]] og ''De Unges Forbund'' av [[Henrik Ibsen]]. Teatret hadde da 650 sitteplasser og 350 ståplasser.		Teateret ble reist etter at det tidligere Børsteateret hadde gått tapt i [[Bybrannen i Drammen 1866\|bybrannen i 1866]]. Bygningen ble finansiert av forsikring, aksjonærer, gave fra Drammen Sparebank, lån i Sparebanken og arrangementer til renter.

			Teateret ble innviet 8. februar 1870 med et gjestespill fra [[Christiania Theater]], og blant åpningsforestillingene var ''Det Lykkelige Skibbrudd'' av [[Ludvig Holberg]] og ''De Unges Forbund'' av [[Henrik Ibsen]]. Teatret hadde da 650 sitteplasser og 350 ståplasser.

	I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning.		I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning.
Linje 9:		Linje 11:
	Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at kinofrift skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk greit fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn.		Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at kinofrift skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk greit fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn.

	~~Byygningen~~ brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.		I 1951 hadde teateret premiere på åpningsforstillingen til det private selskapet [[Norsk Operaselskap]], stiftet året før og en forløper til [[Den norske opera & ballett\|Den norske opera]], med ''Don Pasquale'' av Gaetano Donizetti med [[Jonas Brunvoll]] i tittelrollen. Etter å ha spilt i Drammen gikk oppsetningen videre til [[Centralteatret]] i Oslo, og deretter på turne til 16 byer.

			Bygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.

	Bygningen ble gjenoppbygget i 1997 på grunnlag av en rekke kilder og fotografier som gjorde at den gamle bygningen kunne rekonstrueres.		Bygningen ble gjenoppbygget i 1997 på grunnlag av en rekke kilder og fotografier som gjorde at den gamle bygningen kunne rekonstrueres.

PaulVIF på 30. okt. 2021 kl. 06:41

2021-10-30T06:41:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 06:41
Linje 7:		Linje 7:
	I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning.		I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning.

	Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at kinofrift skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk ~~grei~~ fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn.		Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at kinofrift skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk greit fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn.

	Byygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.		Byygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.

PaulVIF på 29. okt. 2021 kl. 17:23

2021-10-29T17:23:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Drammens Teater 2014.jpg\|Drammens Teater\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|20142014}}		{{thumb\|Drammens Teater 2014.jpg\|Drammens Teater\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|20142014}}
	{{thumb\|Drammen teater.JPG\|~~Inngangen~~\|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen\|Liv Bjørnhaug Johansen]]\|2010}}		{{thumb\|Drammen teater.JPG\|Den tidligere inngangen. \|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen\|Liv Bjørnhaug Johansen]]\|2010}}
	'''[[Drammens Teater]]''', [[Øvre Storgate (Drammen)\|Øvre Storgate]] 12, ble innviet 1870, arkitekt er [[Emil Victor Langlet]].		'''[[Drammens Teater]]''', [[Øvre Storgate (Drammen)\|Øvre Storgate]] 12, ble innviet 1870, arkitekt er [[Emil Victor Langlet]].

PaulVIF på 29. okt. 2021 kl. 16:20

2021-10-29T16:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 16:20
Linje 5:		Linje 5:
	Teateret ble reist etter at det tidligere Børsteateret hadde gått tapt i [[Bybrannen i Drammen 1866\|bybrannen i 1866]]. Bygningen ble finansiert av forsikring, aksjonærer, gave fra Drammen Sparebank, lån i Sparebanken og arrangementer til renter. Teateret ble innviet 8. februar 1870 med et gjestespill fra [[Christiania Theater]], og blant åpningsforestillingene var ''Det Lykkelige Skibbrudd'' av [[Ludvig Holberg]] og ''De Unges Forbund'' av [[Henrik Ibsen]]. Teatret hadde da 650 sitteplasser og 350 ståplasser.		Teateret ble reist etter at det tidligere Børsteateret hadde gått tapt i [[Bybrannen i Drammen 1866\|bybrannen i 1866]]. Bygningen ble finansiert av forsikring, aksjonærer, gave fra Drammen Sparebank, lån i Sparebanken og arrangementer til renter. Teateret ble innviet 8. februar 1870 med et gjestespill fra [[Christiania Theater]], og blant åpningsforestillingene var ''Det Lykkelige Skibbrudd'' av [[Ludvig Holberg]] og ''De Unges Forbund'' av [[Henrik Ibsen]]. Teatret hadde da 650 sitteplasser og 350 ståplasser.

	I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i ~~1910~~ skiftet ut med elektrisk belysning.		I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning.

	~~Etter~~ [[andre verdenskrig]] og fram til slutten av ~~1960-årene~~ ble lokalene av økonomiske ~~årrsaker~~ leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje.		Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at kinofrift skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk grei fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn.

	Byygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.		Byygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Drammens Teater 2014.jpg|Drammens Teater|Stig Rune Pedersen|20142014}} {{thumb|Drammen teater.JPG|Inngangen|Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen|Liv Bjørnhaug Joha…

2021-10-29T15:28:01Z

Ny side: {{thumb|Drammens Teater 2014.jpg|Drammens Teater|Stig Rune Pedersen|20142014}} {{thumb|Drammen teater.JPG|Inngangen|Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen|Liv Bjørnhaug Joha…

Ny side

{{thumb|Drammens Teater 2014.jpg|Drammens Teater|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|20142014}}
{{thumb|Drammen teater.JPG|Inngangen|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen|Liv Bjørnhaug Johansen]]|2010}}
'''[[Drammens Teater]]''', [[Øvre Storgate (Drammen)|Øvre Storgate]] 12, ble innviet 1870, arkitekt er [[Emil Victor Langlet]].

Teateret ble reist etter at det tidligere Børsteateret hadde gått tapt i [[Bybrannen i Drammen 1866|bybrannen i 1866]]. Bygningen ble finansiert av forsikring, aksjonærer, gave fra Drammen Sparebank, lån i Sparebanken og arrangementer til renter. Teateret ble innviet 8. februar 1870 med et gjestespill fra [[Christiania Theater]], og blant åpningsforestillingene var ''Det Lykkelige Skibbrudd'' av [[Ludvig Holberg]] og ''De Unges Forbund'' av [[Henrik Ibsen]]. Teatret hadde da 650 sitteplasser og 350 ståplasser.

I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1910 skiftet ut med elektrisk belysning.

Etter [[andre verdenskrig]] og fram til slutten av 1960-årene ble lokalene av økonomiske årrsaker leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje.

Byygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen.

Bygningen ble gjenoppbygget i 1997 på grunnlag av en rekke kilder og fotografier som gjorde at den gamle bygningen kunne rekonstrueres.

Teateret ble opprinnelig driftet av den 150 år gamle venneforeningen Foreningen Drammens Teater. Fra 1. juli 2010 overtok det kommunale driftsselskapet Drammens Scener A/S driftsansvaret for Drammens Teater og Union Scene (tidligere styrt av Union Scene Drift AS), ledet av et styre valgt av Drammen bystyre. Venneforeningen ble nedlagt i 2019.

== Kilder ==
* [https://www.drammenscener.no/teatret/ Teaterets nettside]
* Sellæg, Jo.: ''Fra masken til ilden : Drammens Teater gjennom 200 år.''. Utg. Foreningen Drammens teater. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071638009}}.
* [https://www.drammenscener.no/teatret/historien/ HIstorien om Drammens Teater], teatrets nettsider
* [https://byleksikon.drmk.no/drammens-teater/ Drammens Teater] i ''[[Drammen byleksikon]]''

{{artikkelkoord|59.74471|N|10.20044|Ø}}
[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Etableringer i 1870]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Bragernes]]
{{bm}}