Drammenselva - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 6. jun. 2023 kl. 10:25

2023-06-06T10:25:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 10:25
Linje 25:		Linje 25:

	==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast==		==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast==
	{{thumb\|Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG\|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen.}}		{{thumb\|Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG\|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen.\|
			Liv Bjørnhaug Johansen}}
	Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.		Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.
	På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref>		På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref>

Stigrp: /* Lakseelv */

2023-06-06T10:24:33Z

Lakseelv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 10:24
Linje 21:		Linje 21:

	==Lakseelv==		==Lakseelv==
	{{thumb\|Drammenselva Nedre Eiker.jpg\|Drammenselva ved Mjøndalsbrua.{{Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}		{{thumb\|Drammenselva Nedre Eiker.jpg\|Drammenselva ved Mjøndalsbrua.\|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}
	Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].		Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].

Stigrp: formatering, bilder

2023-06-06T10:24:09Z

formatering, bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 10:24
Linje 21:		Linje 21:

	==Lakseelv==		==Lakseelv==
	~~[[Bilde:~~Drammenselva Nedre Eiker.jpg~~\|left\|thumb\|200px~~\|Drammenselva ved Mjøndalsbrua {{~~byline\|~~Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}]]Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].		{{thumb\|Drammenselva Nedre Eiker.jpg\|Drammenselva ved Mjøndalsbrua.{{Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}
			Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].

	==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast==		==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast==
	~~[[Bilde:~~Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG\|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen~~\|left\|thumb]]~~Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.		{{thumb\|Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG\|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen.}}
			Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.
	På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref>		På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref>

Kallrustad: {{bm}}

2023-03-16T08:14:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 08:14
Linje 64:		Linje 64:
	{{artikkelkoord\|60.00125\|N\|10.03827\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.00125\|N\|10.03827\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad på 5. aug. 2020 kl. 08:53

2020-08-05T08:53:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 08:53
Linje 13:		Linje 13:
	\| utløphøyde = 0		\| utløphøyde = 0
	\| gjennom = [[Modum kommune\|Modum]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], [[Drammen kommune\|Drammen]]		\| gjennom = [[Modum kommune\|Modum]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], [[Drammen kommune\|Drammen]]
	\| sideelver = [[Vestfossenelva]] [[Simoa]], [[Snarumselva]]		\| sideelver = [[Vestfossenelva]], [[Simoa]], [[Snarumselva]]
	}}		}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>

Kallrustad på 5. aug. 2020 kl. 08:52

2020-08-05T08:52:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 08:52
Linje 12:		Linje 12:
	\| utløp = [[Drammen]]		\| utløp = [[Drammen]]
	\| utløphøyde = 0		\| utløphøyde = 0
	\| gjennom = [[Modum kommune\|Modum]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre ~~Eiker]], [[Nedre Eiker kommune\|Nedre~~ Eiker]], [[Drammen kommune\|Drammen]]		\| gjennom = [[Modum kommune\|Modum]], [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], [[Drammen kommune\|Drammen]]
	\| sideelver = [[Vestfossenelva]] [[Simoa]], [[Snarumselva]]		\| sideelver = [[Vestfossenelva]] [[Simoa]], [[Snarumselva]]
	}}		}}
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Drammenselva\| ]]		[[Kategori:Drammenselva\| ]]
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	~~[[Kategori:Drammen kommune]]~~
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T08:48:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:48
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]

PaulVIF på 31. jul. 2019 kl. 10:20

2019-07-31T10:20:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 10:20
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn = Drammenselva		\| navn = Drammenselva
	\| bilde = Drammenselva07.jpg		\| bilde = Drammenselva07.jpg
	\| bildetekst = Drammenselva sett fra Holmen{{byline\|Rune A Karlsen\|2008}}		\| bildetekst = Drammenselva sett fra [[Holmen (Drammen)\|Holmen]]{{byline\|Rune A Karlsen\|2008}}
	\| altnavn = Storelva		\| altnavn = Storelva
	\| lengde =		\| lengde =

PaulVIF på 8. sep. 2018 kl. 14:21

2018-09-08T14:21:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 14:21
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn = Drammenselva		\| navn = Drammenselva
	\| bilde = Drammenselva07.jpg		\| bilde = Drammenselva07.jpg
	\| bildetekst = Drammenselva sett fra Holmen~~</br>foto:~~ Rune A Karlsen, 2008		\| bildetekst = Drammenselva sett fra Holmen{{byline\|Rune A Karlsen\|2008}}
	\| altnavn = Storelva		\| altnavn = Storelva
	\| lengde =		\| lengde =

PaulVIF på 8. sep. 2018 kl. 13:49

2018-09-08T13:49:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 13:49
Linje 54:		Linje 54:
	\|isbn=82-992991-0-1}}		\|isbn=82-992991-0-1}}

			[[Kategori:Drammensvassdraget]]
	[[Kategori:Drammenselva\| ]]		[[Kategori:Drammenselva\| ]]
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]