Drammenselvens Papirfabrikker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:00:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:00
Linje 117:		Linje 117:
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori: Treforedlingsindustri]]		[[Kategori: Treforedlingsindustri]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Etableringer i 1873]]		[[kategori:Etableringer i 1873]]
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: korrektur

2020-08-10T08:47:52Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}		<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878.}}
	'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. Union Co. ~~forblea~~ eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. ~~et''P'' i [[~~2006~~]]<nowiki/>nedlag[[2006\|~~godt~~]]</onlyinclude><onlyinclude>~~</onlyinclude>		'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. Union Co. forble eiere av bedriften helt fram til [[1998]], da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. I 2006 ble derfor bedriften nedlagt for godt.</onlyinclude>
	== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==		== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==

Linje 120:		Linje 120:
	[[kategori:Etableringer i 1873]]		[[kategori:Etableringer i 1873]]
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
			{{bm}}

Thorbrat på 19. nov. 2019 kl. 12:58

2019-11-19T12:58:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}		<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}
	'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. ~~</onlyinclude> <onlyinclude>~~De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. ~~</onlyinclude>~~ Union Co. ~~var~~ eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. ~~Spesialpapiret~~ som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. ~~Da startet de~~ et ~~nytt selskap, ''Nordic Paper'', sammen med Petersongrupppen. Fabrikken fortsatte under navnet~~ ''~~Nordic Paper Geithus~~''~~, og~~ i [[2006]] ~~ble fabrikken nedlagt.~~		'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. Union Co. forblea eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. et''P'' i [[2006]]<nowiki/>nedlag[[2006\|godt]]</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>

	== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==		== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==

Linje 19:		Linje 18:
	{{thumb\|Arbeidere Drammenselven 1903.jpg\|Mannskapsbilde Drammenselven 1903<br/>Klikk for liste over navn}}		{{thumb\|Arbeidere Drammenselven 1903.jpg\|Mannskapsbilde Drammenselven 1903<br/>Klikk for liste over navn}}
	=== Produksjonsøkninger og overskudd ===		=== Produksjonsøkninger og overskudd ===
	I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en ~~produsksjonsøkning~~ på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].		I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en produksjonsøkning på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].

	Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.		Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.
Linje 89:		Linje 88:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Thorbrat: /* Nye produkter */

2019-01-23T14:15:19Z

Nye produkter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:15
Linje 81:		Linje 81:
	=== Nye produkter===		=== Nye produkter===

	For å kunne konkurrere med nyere produkter ~~som var kommet~~ på markedet, opprettet fabrikken i [[1960]] en egen avdeling for etterbehandling av papiret. Første året ble brukt til eksperimenter, men allerede i [[1962]] og [[1963]] ble produksjonen av «bestrøket papir» solgt til forskjellige formål. Produktet ble kalt «Plastine» ettersom det var bestrøket med plast. Produktgruppen var vellykket og mer moderne produksjonsutstyr ble kjøpt og installert på begynnelsen av [[1970-tallet]]. Fabrikken kunne nå utvide produktspekteret og avdelingen bidro sterkt til brukbare økonomiske resultat for Drammenselven.		For å kunne konkurrere med nyere produkter på markedet, opprettet fabrikken i [[1960]] en egen avdeling for etterbehandling av papiret. Første året ble brukt til eksperimenter, men allerede i [[1962]] og [[1963]] ble produksjonen av «bestrøket papir» solgt til forskjellige formål. Produktet ble kalt «Plastine» ettersom det var bestrøket med plast. Produktgruppen var vellykket, og mer moderne produksjonsutstyr ble kjøpt og installert på begynnelsen av [[1970-tallet]]. Fabrikken kunne nå utvide produktspekteret, og avdelingen bidro sterkt til brukbare økonomiske resultat for Drammenselven.
	Markedet for avispapir var relativt stabilt i slutten av [[1950-årene]] og begynnelsen av [[1960-årene]] og Drammenselven ~~hadde~~ helkontinuerlig drift av ~~papirmaskinene~~. Dette var en nødvendighet for å kunne drive avispapirproduksjonen med overskudd. Etter å ha slitt med driften det første halvåret av [[1963]], ble avispapirproduksjonen lagt ned. Papirmaskinen fikk en grundig overhaling ~~og ble~~ bygd om ~~og var~~ i drift igjen våren [[1964]] og produserte da «greaseproof». Rundt [[1980]] fikk to av papirmaskinene datastyringsanlegg. Unions «greaseproof»-maskin i Drammen ~~ble~~ stoppet i [[1982]], og noe av maskineriet ble overført til Drammenselven. Bedriften satset på spesialpapir, og i [[1989]] hadde den høyeste produksjonen av «greaseproof», i alt 14 381 tonn papir. I begynnelsen av [[1990-årene]] forsvant Sovjetunionen som et viktig marked for bedriften, men de klarte allikevel å kapre markedsandeler i andre land, slik at de unngikk de verste konsekvensene. Men mot slutten av tiåret ble det mer og mer klart at bedriften ville bli solgt.		Markedet for avispapir var relativt stabilt i slutten av [[1950-årene]] og begynnelsen av [[1960-årene]], og Drammenselven kjørte helkontinuerlig drift av maskinene. Dette var en nødvendighet for å kunne drive avispapirproduksjonen med overskudd. Etter å ha slitt med driften det første halvåret av [[1963]], ble avispapirproduksjonen lagt ned. Papirmaskinen fikk en grundig overhaling, bygd om, kom i drift igjen våren [[1964]] og produserte da «greaseproof». Rundt [[1980]] fikk to av papirmaskinene datastyringsanlegg. Unions «greaseproof»-maskin i Drammen stoppet i [[1982]], og noe av maskineriet ble overført til Drammenselven. Bedriften satset på spesialpapir, og i [[1989]] hadde den høyeste produksjonen av «greaseproof», i alt 14 381 tonn papir. I begynnelsen av [[1990-årene]] forsvant Sovjetunionen som et viktig marked for bedriften, men de klarte allikevel å kapre markedsandeler i andre land, slik at de unngikk de verste konsekvensene. Men mot slutten av tiåret ble det mer og mer klart at bedriften ville bli solgt.

	== Nordic Paper Geithus ==		== Nordic Paper Geithus ==

Thorbrat: /* Drammenselvens Papirfabrikker (Union Co.) */

2019-01-23T14:11:05Z

Drammenselvens Papirfabrikker (Union Co.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:11
Linje 55:		Linje 55:
	Partene møttes i [[Drammen]] [[1. mars]] [[1915]] og de kom til enighet om et mulig oppkjøp. Tilbudet gikk ut på at minst 75 prosent av aksjene måtte håndgis til pari kurs til Union Co. Dette måtte godkjennes av generalforsamlingen som ble holdt vel to uker senere. Av den totale aksjekapitalen på 1 013 750 kroner ble over 85 prosent av aksjene stilt til disposisjon. Forutsetningen var dermed oppfylt og etter nesten 40 års drift var bedriften blitt en del av Union-konsernet.		Partene møttes i [[Drammen]] [[1. mars]] [[1915]] og de kom til enighet om et mulig oppkjøp. Tilbudet gikk ut på at minst 75 prosent av aksjene måtte håndgis til pari kurs til Union Co. Dette måtte godkjennes av generalforsamlingen som ble holdt vel to uker senere. Av den totale aksjekapitalen på 1 013 750 kroner ble over 85 prosent av aksjene stilt til disposisjon. Forutsetningen var dermed oppfylt og etter nesten 40 års drift var bedriften blitt en del av Union-konsernet.

	Unions overtakelse førte først og fremst til administrative endringer. Nye folk kom inn i ledelsen og en stor del av kontorvirksomheten ble flyttet til Kristiania hvor også Union hadde hovedkontor. Avtalene som Drammenselven hadde med sine salgsagenter ble sagt opp og salget skulle i ettertid ivaretas av Union.		Unions overtakelse førte først og fremst til administrative endringer. Nye folk kom inn i ledelsen, og en stor del av kontorvirksomheten ble flyttet til Kristiania hvor også Union hadde hovedkontor. Avtalene som Drammenselven hadde med sine salgsagenter ble sagt opp, og salget skulle i ettertid ivaretas av Union.

	=== Union skifter ledelse ===		=== Union skifter ledelse ===

Thorbrat: /* 8 prosent utbytte */

2019-01-23T14:09:15Z

8 prosent utbytte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:09
Linje 42:		Linje 42:

	{{thumb\|Drammenselven Geita.jpg\|Skiftelokomotivet «Geita».}}		{{thumb\|Drammenselven Geita.jpg\|Skiftelokomotivet «Geita».}}
	I [[1909]] ~~ble~~ Randsfjordbanen ~~ombygd til normalsporet~~ og sidesporet fra Geithus stasjon til fabrikken ble ~~også~~ bygd om. I [[1910]] ble hestene skiftet ut med et lite skiftelokomotiv (et dampakkumulatorlokomotiv) kalt «Geita».		I [[1909]] fikk Randsfjordbanen normalspor, og sidesporet fra Geithus stasjon til fabrikken ble derfor bygd om. I [[1910]] ble hestene skiftet ut med et lite skiftelokomotiv (et dampakkumulatorlokomotiv) kalt «Geita».
	Kullprisene steg riktignok mer enn det bedriften klarte å spare inn, så enhetskosten på brenselskontoen var den samme i [[1910]] som i [[1902]] og ledelsen begynte derfor å se seg om etter andre energikilder.		Kullprisene steg riktignok mer enn det bedriften klarte å spare inn, så enhetskosten på brenselskontoen var den samme i [[1910]] som i [[1902]] og ledelsen begynte derfor å se seg om etter andre energikilder.

	Generalforsamlingen i [[1910]] la fram forslag om å gå til innkjøp av en ny papirmasking. Den forrige ble installert i [[1897]] og man syntes at tiden igjen var moden for forandringer. Man innhentet tilbud og bestemte seg for det billigste. Dette var en papirmaskin med elektrisk drift og maskinen (PM IV) var i full drift på forsommeren [[1913]].		Generalforsamlingen i [[1910]] la fram forslag om å gå til innkjøp av en ny papirmasking. Den forrige ble installert i [[1897]] og man syntes at tiden igjen var moden for forandringer. Man innhentet tilbud og bestemte seg for det billigste. Dette var en papirmaskin med elektrisk drift og maskinen (PM IV) var i full drift på forsommeren [[1913]].

	Til tross for stor optimisme hos ledelsen gikk avsetningen av bedriftens produkter tregt og direksjonen vurderte innskrenkninger. Det var særlig vanskelig å omsette brunpapiret. Det ble innkjøpt tilleggsutstyr for tynntrykk og det ble forsøkt med dette som erstatning for brunpapiret. Vanskelighetene var allikevel ikke over. Finansieringen av den nye maskinen ble gjort ved at det ble tatt opp et vekselobligasjonslån. Sluttregningen ble imidlertid på en del mer enn budsjettert og merkostnadene ble i første omgang belastet selskapets kassakreditt, noe som senere ble omgjort til et vekselobligasjonslån. Dette kunne likevel ikke forhindre at [[1914]]-regnskapet ble gjort opp med tap - for første gang siden starten~~. Samme året startet også [[første verdenskrig]]~~.		Til tross for stor optimisme hos ledelsen gikk avsetningen av bedriftens produkter tregt, og direksjonen vurderte innskrenkninger. Det var særlig vanskelig å omsette brunpapiret. Det ble innkjøpt tilleggsutstyr for tynntrykk og det ble forsøkt med dette som erstatning for brunpapiret. Vanskelighetene var allikevel ikke over. Finansieringen av den nye maskinen ble gjort ved at det ble tatt opp et vekselobligasjonslån. Sluttregningen ble imidlertid på en del mer enn budsjettert og merkostnadene ble i første omgang belastet selskapets kassakreditt, noe som senere ble omgjort til et vekselobligasjonslån. Dette kunne likevel ikke forhindre at [[1914]]-regnskapet ble gjort opp med tap for første gang siden starten.

	=== Første verdenskrig ===		=== Første verdenskrig ===

Thorbrat: /* Drammenselvens Papirfabrikker */

2019-01-23T14:05:56Z

Drammenselvens Papirfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:05
Linje 11:		Linje 11:
	== Drammenselvens Papirfabrikker ==		== Drammenselvens Papirfabrikker ==

	De trengte en million kroner i aksjekapital til det nye selskapet. Blant annet fikk Voelter en aksjepost på 5 000 speciedaler, og de klarte etter hvert ved lån å komme opp i 961 000 kroner. Tre uker etter at refinansieringen var gjennomført, brant fabrikken i Eiker ned og det ble utbetalt en forsikringssum på 346 000 kroner. I stedet for å bygge opp fabrikken ~~på Eiker~~, ble ~~dette~~ ble benyttet til å nedbetale gjeld og sikre aksjekapitalen på Geithus. I [[4. februar]] [[1879]] ble Drammenselvens Papirfabrikker stiftet. I [[1873]], mens fabrikken var under planlegging, så fremtidsutsiktene lyse ut. Prisen på papir lå i gjennomsnitt på 80 øre per kilo. I [[1880]] hadde kiloprisen falt til 35 øre. Flere av landets papirprodusenter slet og enkelte måtte innstille driften. Trykkpapirproduksjonen ble redusert og det vesentligste av produksjonen ble avsatt på hjemmemarkedet hvor man oppnådde litt bedre pris. Utover [[1880-årene\|1880-tallet]] var [[Morgenbladet]] og [[Aftenposten]] de største avtagerne av bedriftens trykkpapirproduksjon.		De trengte en million kroner i aksjekapital til det nye selskapet. Blant annet fikk Voelter en aksjepost på 5 000 speciedaler, og de klarte etter hvert ved lån å komme opp i 961 000 kroner. Tre uker etter at refinansieringen var gjennomført, brant fabrikken på Eiker ned og det ble utbetalt en forsikringssum på 346 000 kroner. I stedet for å bygge opp fabrikken igjen, ble forsikringen ble benyttet til å nedbetale gjeld og sikre aksjekapitalen på Geithus. I [[4. februar]] [[1879]] ble Drammenselvens Papirfabrikker stiftet. I [[1873]], mens fabrikken var under planlegging, så fremtidsutsiktene lyse ut. Prisen på papir lå i gjennomsnitt på 80 øre per kilo. I [[1880]] hadde kiloprisen falt til 35 øre. Flere av landets papirprodusenter slet og enkelte måtte innstille driften. Trykkpapirproduksjonen ble redusert og det vesentligste av produksjonen ble avsatt på hjemmemarkedet hvor man oppnådde litt bedre pris. Utover [[1880-årene\|1880-tallet]] var [[Morgenbladet]] og [[Aftenposten]] de største avtagerne av bedriftens trykkpapirproduksjon.

	=== Brunpapir ===		=== Brunpapir ===

PaulVIF på 14. jun. 2018 kl. 17:22

2018-06-14T17:22:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 17:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}		<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}
	'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. </onlyinclude> <onlyinclude>De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til Union Co i [[1915]]. </onlyinclude> Union Co. var eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. Da startet de et nytt selskap, ''Nordic Paper'', sammen med Petersongrupppen. Fabrikken fortsatte under navnet ''Nordic Paper Geithus'', og i [[2006]] ble fabrikken nedlagt.		'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. </onlyinclude> <onlyinclude>De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. </onlyinclude> Union Co. var eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. Da startet de et nytt selskap, ''Nordic Paper'', sammen med Petersongrupppen. Fabrikken fortsatte under navnet ''Nordic Paper Geithus'', og i [[2006]] ble fabrikken nedlagt.

	== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==		== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==

Thorbrat på 12. jun. 2017 kl. 11:40

2017-06-12T11:40:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2017 kl. 11:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==		== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==
	Svogerne Harald Lyche og Erland Kjøsterud kjøpte i [[1872]] [[Geithusfoss]]en med omliggende grunn (gården Ilaug og deler av Skredsvika) for 6 000 speciedaler. De kalte seg da [[Eker & Gjethus Papirfabriker\|Ekers og Giethuus Papirfabriker]]. Formann for direksjonen for det nye selskapet ble svogernes kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]],
	I desember [[1876]] startet ~~prøveproduksjonen~~, og i [[1878]] begynte bedriften med regulær ~~drift~~. Geithus stasjon på [[Randsfjordbanen]] ble bygd på en tomt gitt av bedriften, og det ble bygd en smalsporet sidelinje mellom fabrikken og stasjonen. To hester ble brukt for å trekke vognene. I [[1877]] hadde Erland Kjøsterud vært på en lengre reise til [[London]], [[Paris]] og [[Hamburg]] for å finne mulige avtagere for firmaets produkter og samtidig finne ut hvilke papirkvaliteter som hadde størst etterspørsel. Turen ble meget vellykket, og Kjøsterud inngikk flere salgskontrakter. Salget gikk så bra at man allerede i [[1878]] trodde det ville bli vanskelig å betjene kundene etter hvert som produktet ble kjent.		Svogerne Harald Lyche og Erland Kjøsterud kjøpte i [[1872]] [[Geithusfoss]]en med omliggende grunn (gården Ilaug og deler av Skredsvika) for 6 000 speciedaler. De kalte seg da [[Eker & Gjethus Papirfabriker\|Ekers og Giethuus Papirfabriker]]. Formann for direksjonen for det nye selskapet ble svogernes kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. I desember [[1876]] startet prøveproduksjon, og i [[1878]] begynte bedriften med regulær produksjon. Geithus stasjon på [[Randsfjordbanen]] ble bygd på en tomt gitt av bedriften, og det ble bygd en smalsporet sidelinje mellom fabrikken og stasjonen. To hester ble brukt for å trekke vognene. I [[1877]] hadde Erland Kjøsterud vært på en lengre reise til [[London]], [[Paris]] og [[Hamburg]] for å finne mulige avtagere for firmaets produkter og samtidig finne ut hvilke papirkvaliteter som hadde størst etterspørsel. Turen ble meget vellykket, og Kjøsterud inngikk flere salgskontrakter. Salget gikk så bra at man allerede i [[1878]] trodde det ville bli vanskelig å betjene kundene etter hvert som produktet ble kjent.

	Ingeniører fra [[Myrens verksted]] utarbeidet et forslag til bygging av et tresliperi, men det ble ikke fattet noen beslutning på bakgrunn av dette. Derimot reiste den nyansatte bestyreren sammen med direksjonens formann i [[1873]] til Tyskland med det formål å skaffe seg bedre kunnskap av papirproduksjon fra tremasse.		Ingeniører fra [[Myrens verksted]] utarbeidet et forslag til bygging av et tresliperi, men det ble ikke fattet noen beslutning på bakgrunn av dette. Derimot reiste den nyansatte bestyreren sammen med direksjonens formann i [[1873]] til Tyskland med det formål å skaffe seg bedre kunnskap av papirproduksjon fra tremasse.
Linje 15:		Linje 15:
	=== Brunpapir ===		=== Brunpapir ===

	Samtidig begynte fabrikken å produsere mer «brunpapir». Dette egnet seg som innpakningspapir, og som den første papirfabrikk i landet klarte Drammenselven å få eksportert dette til Sør-Amerika til innpakning av frukt. Frukthandelen var i oppsving, og behovet for innpakningspapir var økende. Mens andre måtte innstille driften, økte Drammenselven papirsalget fra vel ett tusen tonn i [[1880]] til om lag to tusen tonn i [[1888]]. De stadig fallende prisene ble fulgt opp med reduksjon av lønningene samtidig som det ble innført akkordarbeid. Bedriften fikk lavere lønnskostnader, og det ble det produsert mer per tidsenhet. Dette skyltes delvis ~~akkordarbeide,~~ og dels at arbeiderne hadde opparbeidet større ferdigheter i jobben. Fallet i papirprisene var dessverre større enn reduksjonen av lønnskostnader, så bedriften så seg om etter andre tiltak.		Samtidig begynte fabrikken å produsere mer «brunpapir». Dette egnet seg som innpakningspapir, og som den første papirfabrikk i landet klarte Drammenselven å få eksportert dette til Sør-Amerika til innpakning av frukt. Frukthandelen var i oppsving, og behovet for innpakningspapir var økende. Mens andre måtte innstille driften, økte Drammenselven papirsalget fra vel ett tusen tonn i [[1880]] til om lag to tusen tonn i [[1888]]. De stadig fallende prisene ble fulgt opp med reduksjon av lønningene samtidig som det ble innført akkordarbeid. Bedriften fikk lavere lønnskostnader, og det ble det produsert mer per tidsenhet. Dette skyltes delvis akkordarbeid og dels at arbeiderne hadde opparbeidet større ferdigheter i jobben. Fallet i papirprisene var dessverre større enn reduksjonen av lønnskostnader, så bedriften så seg om etter andre tiltak.

	{{thumb\|Arbeidere Drammenselven 1903.jpg\|Mannskapsbilde Drammenselven 1903<br/>Klikk for liste over navn}}		{{thumb\|Arbeidere Drammenselven 1903.jpg\|Mannskapsbilde Drammenselven 1903<br/>Klikk for liste over navn}}
Linje 21:		Linje 21:
	I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en produsksjonsøkning på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].		I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en produsksjonsøkning på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].

	Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende på sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.		Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.

	Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000 omlag to millioner.		Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000 omlag to millioner.

Thorbrat på 12. jun. 2017 kl. 11:38

2017-06-12T11:38:05Z

Vis endringer