Drammenslinjen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Spissing av ingress mot Drammenslinjen

2022-09-20T12:42:46Z

Spissing av ingress mot Drammenslinjen

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T08:49:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:49
Linje 90:		Linje 90:
	{{f2}}		{{f2}}
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

PaulVIF: /* Sperringer og rydningsarbeider */

2019-04-17T20:41:26Z

Sperringer og rydningsarbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 20:41
Linje 50:		Linje 50:

	==Sperringer og rydningsarbeider==		==Sperringer og rydningsarbeider==
	Sperringer av antatte fremrykningsveier som syd for [[Drammens ~~Glassvek~~]], veien gjennom Kobbervikdalen og Konnerud - Mjøndalen, anlegges. Sperringene skulle utføres ved forhuggninger, piggtrådsperringer eller en kombinasjon av begge. Broene over elven skulle forberedes for sprengning.		Sperringer av antatte fremrykningsveier som syd for [[Drammens Glassverk]], veien gjennom Kobbervikdalen og Konnerud - Mjøndalen, anlegges. Sperringene skulle utføres ved forhuggninger, piggtrådsperringer eller en kombinasjon av begge. Broene over elven skulle forberedes for sprengning.
	Trelastlagre som fienden skulle kunne nytte som broslagningsmateriell, skulle fraktes til elvens nordside eller brennes. Samtlige båter, prammer og flåter som fantes i vassdraget, skulle bringes over til nordsiden.		Trelastlagre som fienden skulle kunne nytte som broslagningsmateriell, skulle fraktes til elvens nordside eller brennes. Samtlige båter, prammer og flåter som fantes i vassdraget, skulle bringes over til nordsiden.
	Vinterstid skulle råk holdes oppe fra [[Hokksund]] til fjordens utløp.		Vinterstid skulle råk holdes oppe fra [[Hokksund]] til fjordens utløp.

PaulVIF: /* Vestre Batteri (Drammen) */ lenke

2019-04-17T20:41:03Z

Vestre Batteri (Drammen): lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 20:41
Linje 28:		Linje 28:
	{{thumb\|Kanonen skansen spiralen.JPG\|Kanonen på Bragernesåsens vestre batteri 2004 Foto:Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}		{{thumb\|Kanonen skansen spiralen.JPG\|Kanonen på Bragernesåsens vestre batteri 2004 Foto:Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}
	Bragernesåsens Vestre Batteri på Spiraltoppen ligger 215 m. over [[Drammenselva\|Drammenselven]] er også et åpent anlegg av permanent karakter, 35m langt med plass for 4 stk. 10,5 cm. posisjonskanoner : Schneider modell 1901 eller Cockerill modell 1904, begge med rekkevidde 7200 meter. Brystvernet er av tørrmur (granitt) av høyde 110 cm. Mellom kanonene legges opp skillevegger av sandsekker. For å sikre mot fiendtlig ild fra [[Nordbykollen]] forhøyes venstre flanke minst l m. ved hjelp av sandsekker. Kommandoplass og observasjonspost opprettes på fjellet ca. 30m. bak batteriets høyre fløy. Bak batteriet er en delvis dekket plass hvor ammunisjonsvogner kan anbringes. Innkjørsel til batteriet kan hvis det ikke kan observeres av fienden, skje over [[Bragernes]] - [[Strøtvedt]] - [[Klopptjern]]. Ellers må kjøres over Tormodsrud i Lier og inn til batteriet.		Bragernesåsens Vestre Batteri på Spiraltoppen ligger 215 m. over [[Drammenselva\|Drammenselven]] er også et åpent anlegg av permanent karakter, 35m langt med plass for 4 stk. 10,5 cm. posisjonskanoner : Schneider modell 1901 eller Cockerill modell 1904, begge med rekkevidde 7200 meter. Brystvernet er av tørrmur (granitt) av høyde 110 cm. Mellom kanonene legges opp skillevegger av sandsekker. For å sikre mot fiendtlig ild fra [[Nordbykollen]] forhøyes venstre flanke minst l m. ved hjelp av sandsekker. Kommandoplass og observasjonspost opprettes på fjellet ca. 30m. bak batteriets høyre fløy. Bak batteriet er en delvis dekket plass hvor ammunisjonsvogner kan anbringes. Innkjørsel til batteriet kan hvis det ikke kan observeres av fienden, skje over [[Bragernes]] - [[Strøtvedt]] - [[Klopptjern]]. Ellers må kjøres over Tormodsrud i Lier og inn til batteriet.
	Batteriets oppgave var å dekke Drammenselvens sørside fra [[Glassverket]] opp til [[Fallaksøya (Nedre Eiker)\|Fallagsøya]]. Videre skulle fiendtlig artilleri i [[Konnerud\|Konnerudområdet]] holdes på slik avstand at det vanskelig kunne støtte eget infanteris kamp for å tiltvinge seg overgang over elven.		Batteriets oppgave var å dekke Drammenselvens sørside fra [[Drammens Glassverk\|Glassverket]] opp til [[Fallaksøya (Nedre Eiker)\|Fallagsøya]]. Videre skulle fiendtlig artilleri i [[Konnerud\|Konnerudområdet]] holdes på slik avstand at det vanskelig kunne støtte eget infanteris kamp for å tiltvinge seg overgang over elven.

	===Østre Batteri (Drammen)===		===Østre Batteri (Drammen)===

MagneG: /* Kilder */

2019-04-17T19:21:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 19:21
Linje 83:		Linje 83:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Artikkel av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [~~http~~://~~www~~.eiker~~.org/Artikler~~/~~Offentlig_virksomhet~~/~~Militaria~~/~~drammenslinjen_1905.htm~~ Eiker Arkiv].		* Artikkel av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/geithol-skansegjetholen-befestning-batteriet/drammenslinjen-1905-et-100-ars-minne/ Eiker Arkiv].
	* Beretningen er basert på de hemmelige anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier.		* Beretningen er basert på de hemmelige anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier.
	* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.		* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.

PaulVIF: /* Geithol skanse (Nedre Eiker) */

2017-09-07T15:47:12Z

Geithol skanse (Nedre Eiker)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 15:47
Linje 21:		Linje 21:
	===Geithol skanse (Nedre Eiker)===		===Geithol skanse (Nedre Eiker)===
	{{thumb\|Geithol batteri.JPG\|Litt av muren langs batteriveien ved Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }}		{{thumb\|Geithol batteri.JPG\|Litt av muren langs batteriveien ved Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }}
	[[~~Gjeitholbatteriet~~]] er et åpent anlegg av permanent karakter, bygget for 6 stk 7,5cm feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] modell 1898 med rekkevidde 6000 meter. Batteriet ligger på et lite platå ca 70m over [[Drammenselva\|Drammenselven]], hvor [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)\|Solbergfjellet]] svinger frem nord for Nedre Eiker kirke. Anlegget er bygget i tre terrasser med høydeforskjeller på ca. l m., brystningshøyden ca. 90 cm.. Skillevegger av fylte sandsekker anordnes for hver av de tre avsatser. Innrykk til batteriet skulle skje over [[Solberg (Nedre Eiker)\|Solberg]], Solbergbråten og opp til batteriets venstre fløy.		[[Geithol batteri]] er et åpent anlegg av permanent karakter, bygget for 6 stk 7,5cm feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] modell 1898 med rekkevidde 6000 meter. Batteriet ligger på et lite platå ca 70m over [[Drammenselva\|Drammenselven]], hvor [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)\|Solbergfjellet]] svinger frem nord for Nedre Eiker kirke. Anlegget er bygget i tre terrasser med høydeforskjeller på ca. l m., brystningshøyden ca. 90 cm.. Skillevegger av fylte sandsekker anordnes for hver av de tre avsatser. Innrykk til batteriet skulle skje over [[Solberg (Nedre Eiker)\|Solberg]], Solbergbråten og opp til batteriets venstre fløy.
	Gjeitholbatteriets hovedoppgave skulle være å dekke vegen fra [[Hagatjern]] mot [[Mjøndalen]] og motvirke fiendtlige forsøk på å krysse elven fra [[Hokksund]] og		Gjeitholbatteriets hovedoppgave skulle være å dekke vegen fra [[Hagatjern]] mot [[Mjøndalen]] og motvirke fiendtlige forsøk på å krysse elven fra [[Hokksund]] og
	østover i samvirke med Bragernesåsens Vestre Batteri.		østover i samvirke med Bragernesåsens Vestre Batteri.

PaulVIF: /* Strategi */

2017-09-07T15:45:03Z

Strategi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 15:45
Linje 8:		Linje 8:
	Gjennom alle tider har vassdrag vært vurdert som strategisk viktige i forsvarsøyemed. Naturlig var det derfor at [[Drammensvassdraget]] ble trukket inn i de forsvarsplaner som ble lagt frem mot det dramatiske år 1905. Det scenario vår forsvarsledelse la til grunn var et mulig svensk angrep fra øst mot vår hovedstad fulgt av en landstigning i [[Vestfold]]. Derved ville hovedstaden kunne bli tatt i en knipetangsoperasjen. Med den kjennskap vi i dag har til de svenske planer, ser det ut til at det ble vurdert rett. Den svenske hovedstyrken ville gå inn over [[Kongsvinger]] med mindre avdelinger mot våre anlegg sørover i [[Østfold]]. En avdeling bestående av [[Bohus regiment]], [[Karlskrona grenaderregiment]], [[Vaxholms grenaderregiment]], [[Vendes ridende feltdivisjon]] og en sterk artilleriavdeling, skulle fra [[Strømstad]] krysse fjorden og gå i land på [[Nøtterø]]/[[Tjøme]]. Herfra skulle den norske flåtestasjonen i [[Melsomvik]] bli angrepet. Oppdraget var videre: «demonstrasjon i ryggen på den norske arme».		Gjennom alle tider har vassdrag vært vurdert som strategisk viktige i forsvarsøyemed. Naturlig var det derfor at [[Drammensvassdraget]] ble trukket inn i de forsvarsplaner som ble lagt frem mot det dramatiske år 1905. Det scenario vår forsvarsledelse la til grunn var et mulig svensk angrep fra øst mot vår hovedstad fulgt av en landstigning i [[Vestfold]]. Derved ville hovedstaden kunne bli tatt i en knipetangsoperasjen. Med den kjennskap vi i dag har til de svenske planer, ser det ut til at det ble vurdert rett. Den svenske hovedstyrken ville gå inn over [[Kongsvinger]] med mindre avdelinger mot våre anlegg sørover i [[Østfold]]. En avdeling bestående av [[Bohus regiment]], [[Karlskrona grenaderregiment]], [[Vaxholms grenaderregiment]], [[Vendes ridende feltdivisjon]] og en sterk artilleriavdeling, skulle fra [[Strømstad]] krysse fjorden og gå i land på [[Nøtterø]]/[[Tjøme]]. Herfra skulle den norske flåtestasjonen i [[Melsomvik]] bli angrepet. Oppdraget var videre: «demonstrasjon i ryggen på den norske arme».

	<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. ~~Da jeg tror~~ Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, ~~vil jeg her minne om at~~ [[Drammen Forsvarsforening]] ~~ble~~ stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild.		<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild.

	En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av ~~vårt eget forsvar~~.		En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret
			.
	Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning.		Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning.

PaulVIF: /* Strategi */

2017-09-07T15:40:51Z

Strategi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 15:40
Linje 6:		Linje 6:
	==Strategi==		==Strategi==
	{{thumb\|Batterikart.jpg\|Forsvarsanlegg i forbindelse med 1905 Foto:Et kampklart Norge, Drammen Kommune.Fra Eiker Arkiv}}		{{thumb\|Batterikart.jpg\|Forsvarsanlegg i forbindelse med 1905 Foto:Et kampklart Norge, Drammen Kommune.Fra Eiker Arkiv}}
	Gjennom alle tider har vassdrag vært vurdert som strategisk viktige i forsvarsøyemed. Naturlig var det derfor at [[Drammensvassdraget]] ble trukket inn i de forsvarsplaner som ble lagt frem mot det dramatiske år 1905. Det scenario vår forsvarsledelse la til grunn var et mulig svensk angrep fra øst mot vår hovedstad fulgt av en landstigning i [[Vestfold]]. Derved ville hovedstaden kunne bli tatt i en knipetangsoperasjen. Med den kjennskap vi i dag har til de svenske planer, ser det ut til at det ble vurdert rett. Den svenske hovedstyrken ville gå inn over [[Kongsvinger]] med mindre avdelinger mot våre anlegg sørover i [[Østfold]]. En avdeling bestående av [[Bohus regiment]], [[Karlskrona grenaderregiment]], [[Vaxholms grenaderregiment]], [[Vendes ridende feltdivisjon]] og en sterk artilleriavdeling, skulle fra [[Strømstad]] krysse fjorden og gå i land på [[Nøtterø]]/[[Tjøme]]. Herfra skulle ~~vår flåtestasjon~~ i [[Melsomvik]] bli angrepet. Oppdraget var videre: «demonstrasjon i ryggen på den norske arme».		Gjennom alle tider har vassdrag vært vurdert som strategisk viktige i forsvarsøyemed. Naturlig var det derfor at [[Drammensvassdraget]] ble trukket inn i de forsvarsplaner som ble lagt frem mot det dramatiske år 1905. Det scenario vår forsvarsledelse la til grunn var et mulig svensk angrep fra øst mot vår hovedstad fulgt av en landstigning i [[Vestfold]]. Derved ville hovedstaden kunne bli tatt i en knipetangsoperasjen. Med den kjennskap vi i dag har til de svenske planer, ser det ut til at det ble vurdert rett. Den svenske hovedstyrken ville gå inn over [[Kongsvinger]] med mindre avdelinger mot våre anlegg sørover i [[Østfold]]. En avdeling bestående av [[Bohus regiment]], [[Karlskrona grenaderregiment]], [[Vaxholms grenaderregiment]], [[Vendes ridende feltdivisjon]] og en sterk artilleriavdeling, skulle fra [[Strømstad]] krysse fjorden og gå i land på [[Nøtterø]]/[[Tjøme]]. Herfra skulle den norske flåtestasjonen i [[Melsomvik]] bli angrepet. Oppdraget var videre: «demonstrasjon i ryggen på den norske arme».

	<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Da jeg tror Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, vil jeg her minne om at [[Drammen Forsvarsforening]] ble stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild.		<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Da jeg tror Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, vil jeg her minne om at [[Drammen Forsvarsforening]] ble stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild.

Bent på 14. nov. 2016 kl. 18:10

2016-11-14T18:10:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 18:10
Linje 86:		Linje 86:
	* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.		* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.
	* Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge''		* Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge''
	~~{{Eiker Leksikon}}~~
	{{f2}}		{{f2}}
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Solbergmoen]]		[[Kategori:Solbergmoen]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Bent: /* Kilder */

2016-11-14T18:10:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 18:10
Linje 86:		Linje 86:
	* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.		* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.
	* Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge''		* Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge''
			{{Eiker Leksikon}}
	{{f2}}		{{f2}}
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]