Dreggsallmenningen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T12:51:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 12:51
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 21. feb. 2018 kl. 17:32

2018-02-21T17:32:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 17:32
Linje 11:		Linje 11:
	*Nr. 10: Her lå tidligere en bygning med tre etasjers ark bygd på første etasje, oppført for borgerkaptein Peter Stamann 1804, salen var dekorert av Johan Georg Müller. Brennevinssamlaget kjøpte eiendommen i 1898, overtatt av A/S [[Vinmonopolet]] i 1922. Revet 1970.		*Nr. 10: Her lå tidligere en bygning med tre etasjers ark bygd på første etasje, oppført for borgerkaptein Peter Stamann 1804, salen var dekorert av Johan Georg Müller. Brennevinssamlaget kjøpte eiendommen i 1898, overtatt av A/S [[Vinmonopolet]] i 1922. Revet 1970.
	*Nr. 10/12: Hordaland politikammer. Minneplate over politifullmektig Olav Riisøen, død i tysk fangeleir.		*Nr. 10/12: Hordaland politikammer. Minneplate over politifullmektig Olav Riisøen, død i tysk fangeleir.
	*Nr. 14: Eiendom som tilhørte Christian Joachim Mohn (~~“Tyske~~-~~Mohn”~~, 1802–1895), gift med Elisabeth Rieber 1830, opphav til slekten Rieber-Mohn. Huset var regnet som det fornemste i Dreggen, men eiendommen ble kjøpt av kommunen 1895 og utlagt til gategrunn ([[Brynjulfsgaten (Bergen)\|Brynjulfsgaten]]).		*Nr. 14: Eiendom som tilhørte Christian Joachim Mohn («Tyske-Mohn», 1802–1895), gift med Elisabeth Rieber 1830, opphav til slekten Rieber-Mohn. Huset var regnet som det fornemste i Dreggen, men eiendommen ble kjøpt av kommunen 1895 og utlagt til gategrunn ([[Brynjulfsgaten (Bergen)\|Brynjulfsgaten]]).
	*Nr. 26: Tidligere eiendom med stor hage, hovedbygningen oppført 1790, solgt av Hans Jockum Jordan 1838 til Georg Harmens, kjøpt av kommunen 1889 for å skaffe forbindelse mellom Dreggsallmenning og Sandbrogaten.		*Nr. 26: Tidligere eiendom med stor hage, hovedbygningen oppført 1790, solgt av Hans Jockum Jordan 1838 til Georg Harmens, kjøpt av kommunen 1889 for å skaffe forbindelse mellom Dreggsallmenning og Sandbrogaten.
	*Nr. 30: ~~Irgens’~~ reperbane, bygd 1817, ødelagt under eksplosjonskatastrofen i 1944.		*Nr. 30: [[Irgens' reperbane]] , bygd 1817, ødelagt under [[Eksplosjonen på Vågen\|eksplosjonskatastrofen i 1944]].
	*Nr. 32: Her lå Saftpresseriet Natural fra 1905, ødelagt under eksplosjonen 1944.		*Nr. 32: Her lå Saftpresseriet Natural fra 1905, ødelagt under eksplosjonen 1944.
	*Nr. 36: Elefantapoteket, flyttet hit 1985 fra [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]] 11.		*Nr. 36: Elefantapoteket, flyttet hit 1985 fra [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]] 11.

Kallrustad: overlenking

2016-02-16T12:05:01Z

overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG\|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. [[Mariakirken ~~(Bergen)\|Mariakirken]]~~ kan skimtes i bakgrunnen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG\|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. Mariakirken kan skimtes i bakgrunnen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)\|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken i Bergen\|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)\|Kroken]].		Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)\|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken i Bergen\|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)\|Kroken]].

Kallrustad: koordinater

2015-07-27T08:26:26Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2015 kl. 08:26
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]		*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]

			{{artikkelkoord\|60.3990588\|N\|5.3225672\|Ø}}

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Stigrp på 25. jul. 2015 kl. 18:00

2015-07-25T18:00:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2015 kl. 18:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG\|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] kan skimtes i bakgrunnen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG\|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] kan skimtes i bakgrunnen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)\|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken i Bergen\|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)\|Kroken]].		Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)\|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken i Bergen\|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)\|Kroken]].

	Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.		Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.

Stigrp: lenke Mariakirken

2015-07-24T21:14:51Z

lenke Mariakirken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2015 kl. 21:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG\|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] kan skimtes i bakgrunnen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG\|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] kan skimtes i bakgrunnen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)\|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)\|Kroken]].		Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)\|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)\|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken i Bergen\|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)\|Kroken]].

	Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.		Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.

Stigrp: Dreggsallmenningen i Bergen

2015-07-24T19:27:52Z

Dreggsallmenningen i Bergen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2015 kl. 19:27
Linje 4:		Linje 4:
	Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.		Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.

	[[Gustav Vigeland]]s bronsestatue av [[Snorre Sturlason]] ble avduket på Dreggsallmenning i 1948 (en kopi av statuen på Reykholt, Island). Sofus Madsens skulptur ''Dræggegutten'' ble avduket i 1956 til minne om jegere og offiserer i Dræggens Buekorps som mistet livet i motstandskampen under den annen verdenskrig.		[[Gustav Vigeland]]s bronsestatue av [[Snorre Sturlason]] ble avduket på Dreggsallmenning i 1948 (en kopi av statuen på Reykholt, Island). Sofus Madsens skulptur Dræggegutten ble avduket i 1956 til minne om jegere og offiserer i Dræggens Buekorps som mistet livet i motstandskampen under den annen verdenskrig.

	*Nr. 2: Bygning oppført 1774 for kjøpmann Henrich Norman, kjøpt av kommunen 1895.		*Nr. 2: Bygning oppført 1774 for kjøpmann Henrich Norman, kjøpt av kommunen 1895.

Stigrp på 24. jul. 2015 kl. 19:25

2015-07-24T19:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2015 kl. 19:25
Linje 4:		Linje 4:
	Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.		Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.

	[[Gustav Vigeland]]s bronsestatue av [[Snorre Sturlason]] ble avduket på Dreggsallmenning i 1948 (en kopi av statuen på Reykholt, Island). Sofus Madsens skulptur Dræggegutten ble avduket i 1956 til minne om jegere og offiserer i Dræggens Buekorps som mistet livet i motstandskampen under den annen verdenskrig.		[[Gustav Vigeland]]s bronsestatue av [[Snorre Sturlason]] ble avduket på Dreggsallmenning i 1948 (en kopi av statuen på Reykholt, Island). Sofus Madsens skulptur ''Dræggegutten'' ble avduket i 1956 til minne om jegere og offiserer i Dræggens Buekorps som mistet livet i motstandskampen under den annen verdenskrig.

	*Nr. 2: Bygning oppført 1774 for kjøpmann Henrich Norman, kjøpt av kommunen 1895.		*Nr. 2: Bygning oppført 1774 for kjøpmann Henrich Norman, kjøpt av kommunen 1895.

Stigrp: Dreggsallmenningen i Bergen

2015-07-24T19:23:25Z

Dreggsallmenningen i Bergen

Ny side

{{thumb høyre| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]] kan skimtes i bakgrunnen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)|Kroken]].

Gata har navn etter bryggegården Dreggen, og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527. Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.

[[Gustav Vigeland]]s bronsestatue av [[Snorre Sturlason]] ble avduket på Dreggsallmenning i 1948 (en kopi av statuen på Reykholt, Island). Sofus Madsens skulptur Dræggegutten ble avduket i 1956 til minne om jegere og offiserer i Dræggens Buekorps som mistet livet i motstandskampen under den annen verdenskrig.

*Nr. 2: Bygning oppført 1774 for kjøpmann Henrich Norman, kjøpt av kommunen 1895.
*Nr. 4: Her lå på 1700-tallet vertshuset “Den gyldne Vintønne”. Eiendommen tilhørte fra 1818 [[Danckert Danckertsen Krohn]]. Den gamle bygningen ble revet for å gi grunn til Slottsgaten 1, oppført 1919.
*Nr. 8: Skolebygning for ''Dræggens (Korskirkens) Smaabørnskole'' 1861–1874, senere stallbygning for vognmann Otto Hadeler Meyer.
*Nr. 10: Her lå tidligere en bygning med tre etasjers ark bygd på første etasje, oppført for borgerkaptein Peter Stamann 1804, salen var dekorert av Johan Georg Müller. Brennevinssamlaget kjøpte eiendommen i 1898, overtatt av A/S [[Vinmonopolet]] i 1922. Revet 1970.
*Nr. 10/12: Hordaland politikammer. Minneplate over politifullmektig Olav Riisøen, død i tysk fangeleir.
*Nr. 14: Eiendom som tilhørte Christian Joachim Mohn (“Tyske-Mohn”, 1802–1895), gift med Elisabeth Rieber 1830, opphav til slekten Rieber-Mohn. Huset var regnet som det fornemste i Dreggen, men eiendommen ble kjøpt av kommunen 1895 og utlagt til gategrunn ([[Brynjulfsgaten (Bergen)|Brynjulfsgaten]]).
*Nr. 26: Tidligere eiendom med stor hage, hovedbygningen oppført 1790, solgt av Hans Jockum Jordan 1838 til Georg Harmens, kjøpt av kommunen 1889 for å skaffe forbindelse mellom Dreggsallmenning og Sandbrogaten.
*Nr. 30: Irgens’ reperbane, bygd 1817, ødelagt under eksplosjonskatastrofen i 1944.
*Nr. 32: Her lå Saftpresseriet Natural fra 1905, ødelagt under eksplosjonen 1944.
*Nr. 36: Elefantapoteket, flyttet hit 1985 fra [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] 11.

== Kilder ==
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]