Dronningparken - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr., geografi

2022-08-02T10:51:54Z

korr., geografi

PaulVIF: /* Bygninger */

2021-01-20T22:02:10Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 22:02
Linje 19:		Linje 19:

	I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.		I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.

			Under krigen ble det også bygget fire tilfluktsrom ved [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] og daværende [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]].

	== Skulpturer ==		== Skulpturer ==

PaulVIF: /* Skulptur */

2021-01-20T22:00:35Z

Skulptur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 22:00
Linje 20:		Linje 20:
	I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.		I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.

	== ~~Skulptur~~ ==		== Skulpturer ==
	{{thumb\|Dronning Maud statue Oslo.jpg\|Statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Dronning Maud statue Oslo.jpg\|Statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.		Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.

	Ved inngangen til ~~parlen~~ fra øst, nedenfor [[Slottsplassen]] står en statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]], utført av Ada Madsen, og avduket av kong [[Olav V]] i [[1959]].		Ved inngangen til parken fra øst, nedenfor [[Slottsplassen]] står en statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]], utført av Ada Madsen, og avduket av kong [[Olav V]] i [[1959]].

	== Biologisk mangfold ==		== Biologisk mangfold ==

PaulVIF: /* Bygninger */

2021-01-20T18:14:50Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 18:14
Linje 13:		Linje 13:

	== Bygninger ==		== Bygninger ==
			{{thumb\|Sommerro løkke i Slottsparken ca 1875 OB.F03061g.jpg\|Løkkebygningene på Sommerro da hovedbygningen ble brukt som bolig for slottsgartneren.\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|ca. 1875}}
	Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.		Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.

	Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.		Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.

	I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.		I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.

	== Skulptur ==		== Skulptur ==

PaulVIF: /* Skulptur */

2021-01-20T15:24:00Z

Skulptur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 15:24
Linje 20:		Linje 20:

	== Skulptur ==		== Skulptur ==
			{{thumb\|Dronning Maud statue Oslo.jpg\|Statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.		Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.

PaulVIF: /* Skulptur */

2021-01-20T15:22:36Z

Skulptur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 15:22
Linje 21:		Linje 21:
	== Skulptur ==		== Skulptur ==
	Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.		Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.

			Ved inngangen til parlen fra øst, nedenfor [[Slottsplassen]] står en statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]], utført av Ada Madsen, og avduket av kong [[Olav V]] i [[1959]].

	== Biologisk mangfold ==		== Biologisk mangfold ==

PaulVIF på 20. jan. 2021 kl. 15:18

2021-01-20T15:18:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 15:18
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg\|Fra Dronningsparken.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg\|Fra Dronningsparken.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg\|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1918–1923}}		{{thumb\|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg\|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1918–1923}}
	'''[[Dronningparken]]''' har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]] og utviklet ~~dette~~ til byløkka [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] med en rokokkohage med sirlige og symmetriske bed, omrammet av frukttrær, prydrabatter og nyttehage. For øvrige hadde løkka åker, eng og flere dammer. Løkka ble i 1778 overtatt av [[Bernt Anker]], som beholdt rokokkohagen, men utviklet området rundt til en mer naturliknende park, med trær og frukthage. Han sto også bak lindealléen som munner ut i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]].		'''[[Dronningparken]]''' har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]].

			== Sommerro ==
			{{utdypende artikkel\|Sommerro (Dronningparken)}}
			Støedt utviklet området til byløkka [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] med en rokokkohage med sirlige og symmetriske bed, omrammet av frukttrær, prydrabatter og nyttehage. For øvrige hadde løkka åker, eng og flere dammer. Løkka ble i 1778 overtatt av [[Bernt Anker]], som beholdt rokokkohagen, men utviklet området rundt til en mer naturliknende park, med trær og frukthage. Han sto også bak lindealléen som munner ut i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]].

	== Del av Slottsparken ==		== Del av Slottsparken ==
	{{utdypende artikkel\|Slottsparken}}		{{utdypende artikkel\|Slottsparken}}
	Planleggingen av byggingen av [[Det kongelige slott\|et kongelig slott]] startet i 1823, og staten kjøpte inn de [[Byløkker i Oslo\|byløkkene]] som lå på Bellevuehøyden. I [[1841]] ble [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 [[spesidaler]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]] innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken. Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.		Planleggingen av byggingen av [[Det kongelige slott\|et kongelig slott]] startet i 1823, og staten kjøpte inn de [[Byløkker i Oslo\|byløkkene]] som lå på Bellevuehøyden. I [[1841]] ble [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 [[spesidaler]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]] innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken.

			== Bygninger ==
			Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.

	Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.		Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.
Linje 12:		Linje 19:
	I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.		I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.

			== Skulptur ==
	Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.		Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Det står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.

	Parken har endret seg gjennom årene, men har beholdt de opprinnelige hovedtrekkene. Trenden nå er å gjenskape Dronningparken som et særlig frodig og blomsterrikt område, og å øke det biologiske mangfoldet i parken. I ~~dfette~~ artbeidet benyttes også gamle fotografier av parken.		== Biologisk mangfold ==
			Parken har endret seg gjennom årene, men har beholdt de opprinnelige hovedtrekkene. Trenden nå er å gjenskape Dronningparken som et særlig frodig og blomsterrikt område, og å øke det biologiske mangfoldet i parken. I dette artbeidet benyttes også gamle fotografier av parken.

			== Privat park ==
	Dronningparken ble anlagt for å være kongefamiliens private park, noe den fortsatt er. Parken er derfor inngjerdet med et smijernsgjerde. Imidlertid fikk [[Henrik Ibsen]], som bodde like over gaten i [[Arbins gate 1]] fra 1895 og fram til sin død i 1906, nøkkel til Dronningparken av kong [[Oscar II]] så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Dronningparken er normalt åpnet for publikum på dagtid i perioden 18. mai–1. oktober.		Dronningparken ble anlagt for å være kongefamiliens private park, noe den fortsatt er. Parken er derfor inngjerdet med et smijernsgjerde. Imidlertid fikk [[Henrik Ibsen]], som bodde like over gaten i [[Arbins gate 1]] fra 1895 og fram til sin død i 1906, nøkkel til Dronningparken av kong [[Oscar II]] så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Dronningparken er normalt åpnet for publikum på dagtid i perioden 18. mai–1. oktober.

PaulVIF på 20. jan. 2021 kl. 15:12

2021-01-20T15:12:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 15:12
Linje 16:		Linje 16:
	Parken har endret seg gjennom årene, men har beholdt de opprinnelige hovedtrekkene. Trenden nå er å gjenskape Dronningparken som et særlig frodig og blomsterrikt område, og å øke det biologiske mangfoldet i parken. I dfette artbeidet benyttes også gamle fotografier av parken.		Parken har endret seg gjennom årene, men har beholdt de opprinnelige hovedtrekkene. Trenden nå er å gjenskape Dronningparken som et særlig frodig og blomsterrikt område, og å øke det biologiske mangfoldet i parken. I dfette artbeidet benyttes også gamle fotografier av parken.

	Dronningparken ble anlagt for å være kongefamiliens private park, noe den fortsatt er. Parken er derfor inngjerdet med et smijernsgjerde. Imidlertid fikk [[Henrik Ibsen]], som bodde like over gaten i [[Arbins gate 1]] fram til sin død i 1906, nøkkel til Dronningparken av kong [[Oscar II]] så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Dronningparken er normalt åpnet for publikum på dagtid i perioden 18. mai–1. oktober.		Dronningparken ble anlagt for å være kongefamiliens private park, noe den fortsatt er. Parken er derfor inngjerdet med et smijernsgjerde. Imidlertid fikk [[Henrik Ibsen]], som bodde like over gaten i [[Arbins gate 1]] fra 1895 og fram til sin død i 1906, nøkkel til Dronningparken av kong [[Oscar II]] så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Dronningparken er normalt åpnet for publikum på dagtid i perioden 18. mai–1. oktober.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Del av Slottsparken */

2021-01-20T11:02:01Z

Del av Slottsparken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 11:02
Linje 6:		Linje 6:
	== Del av Slottsparken ==		== Del av Slottsparken ==
	{{utdypende artikkel\|Slottsparken}}		{{utdypende artikkel\|Slottsparken}}
	Planleggingen av byggingen av et kongelig slott startet i 1823, og staten kjøpte inn de [[Byløkker i Oslo\|byløkkene]] som lå på Bellevuehøyden. I [[1841]] ble [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 [[spesidaler]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]] innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken. Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.		Planleggingen av byggingen av [[Det kongelige slott\|et kongelig slott]] startet i 1823, og staten kjøpte inn de [[Byløkker i Oslo\|byløkkene]] som lå på Bellevuehøyden. I [[1841]] ble [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 [[spesidaler]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]] innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken. Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.

	Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.		Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.

PaulVIF på 20. jan. 2021 kl. 11:01

2021-01-20T11:01:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 11:01
Linje 5:		Linje 5:

	== Del av Slottsparken ==		== Del av Slottsparken ==
			{{utdypende artikkel\|Slottsparken}}
	Planleggingen av byggingen av et kongelig slott startet i 1823, og staten kjøpte inn de [[Byløkker i Oslo\|byløkkene]] som lå på Bellevuehøyden. I [[1841]] ble [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 [[spesidaler]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]] innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken. Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.		Planleggingen av byggingen av et kongelig slott startet i 1823, og staten kjøpte inn de [[Byløkker i Oslo\|byløkkene]] som lå på Bellevuehøyden. I [[1841]] ble [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 [[spesidaler]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]] innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken. Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|679 Dronningparken. Oslo - no-nb digifoto 20151106 00126 bldsa PK07839.jpg\|Fra ~~Dronningsparken~~.\|[[Sigurd Gran\|Sigurd Grans forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|679 Dronningparken. Oslo - no-nb digifoto 20151106 00126 bldsa PK07839.jpg\|Fra Dronningparken.\|[[Sigurd Gran\|Sigurd Grans forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg\|Fra ~~Dronningsparken~~.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg\|Fra Dronningparken.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg\|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1918–1923}}		{{thumb\|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg\|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1918–1923}}
	'''[[Dronningparken]]''' har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]].		'''[[Dronningparken]]''' i [[Oslo]] har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]].

	== Sommerro ==		== Sommerro ==
Linje 16:		Linje 16:
	Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.		Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.

	Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.		Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i [[sveitserstil]] ble oppført.

	I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.		I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.
Linje 24:		Linje 24:
	== Skulpturer ==		== Skulpturer ==
	{{thumb\|Dronning Maud statue Oslo.jpg\|Statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Dronning Maud statue Oslo.jpg\|Statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. ~~Det~~ står til vanlig på på øya i dammen i Dronningparken.		Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Den står til vanlig på øya i dammen i Dronningparken.

	Ved inngangen til parken fra øst, nedenfor [[Slottsplassen]] står en statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]], utført av Ada Madsen, og avduket av kong [[Olav V]] i [[1959]].		Ved inngangen til parken fra øst, nedenfor [[Slottsplassen]] står en statue av dronning [[Maud av Norge\|Maud]], utført av Ada Madsen, og avduket av kong [[Olav V]] i [[1959]].