Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889 - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Premiering */

2021-07-27T18:58:55Z

Premiering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2021 kl. 18:58
Linje 55:		Linje 55:
	*14. premie: [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Kirkesanger Olsen]], Harstad 1 spiseskje 6 kr.		*14. premie: [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Kirkesanger Olsen]], Harstad 1 spiseskje 6 kr.

	H. Jakobsen Hoje, Sama, [[Carl August Strøm\|Lensmann Strøm]], [[Seljestad]], P. Heggelund, Ervik, Nils Israelsen, Medkila, Hans Østring, Møkkeland og J. Kristiansen fikk alle 2 teskjeer i premie til en verdi av 5 kr.		H. Jakobsen Hoje, Sama, [[Carl August Strøm\|Lensmann Strøm]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], P. Heggelund, Ervik, Nils Israelsen, Medkila, Hans Østring, Møkkeland og J. Kristiansen fikk alle 2 teskjeer i premie til en verdi av 5 kr.

	O. Olsen, Tømmeråsen, N. Jørgensen, Medkila, [[Elias Hoel]], Harstad, [[Arne Aronsen]], Gamnes, [[Simon Kildal]], Nyborg, Otto Olsen, Gamnes, skomaker Larsen, Gamnes, Chr. Normann, [[Røkenes]], Chr. Killengreen, Ervik, Gisvold, Skjæret, Andreas Hansen, Ervik, Ole Henriksen, Tofta, Hans Olsen, Ervik, Chr. Bertelsen, Høgfors, Ole Nilsen, Fagerås, Gregus Holm, Sama, Hans Hansen, Gangsås, Chr. Irgens, Harstadbotn, Andreas Olsen, Medkila, Jørgen Hansen, Skjæret, O. Benjaminsen, [[Kasfjord]], Maren Jakobsen, Sama, Tøllef Mikkelsen, Gangsås - For alle disse 28 ble premien en teskje til en verdi av 2,50 kr.		O. Olsen, Tømmeråsen, N. Jørgensen, Medkila, [[Elias Hoel]], Harstad, [[Arne Aronsen]], Gamnes, [[Simon Kildal]], Nyborg, Otto Olsen, Gamnes, skomaker Larsen, Gamnes, Chr. Normann, [[Røkenes]], Chr. Killengreen, Ervik, Gisvold, Skjæret, Andreas Hansen, Ervik, Ole Henriksen, Tofta, Hans Olsen, Ervik, Chr. Bertelsen, Høgfors, Ole Nilsen, Fagerås, Gregus Holm, Sama, Hans Hansen, Gangsås, Chr. Irgens, Harstadbotn, Andreas Olsen, Medkila, Jørgen Hansen, Skjæret, O. Benjaminsen, [[Kasfjord]], Maren Jakobsen, Sama, Tøllef Mikkelsen, Gangsås - For alle disse 28 ble premien en teskje til en verdi av 2,50 kr.

	== Premierte ==		== Premierte ==
	<gallery>		<gallery>

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2020-11-09T13:21:43Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Ole Nilsen Nordmo.jpg~~\|miniatyr~~\|Meierikonsulent Ole Nilsen Nordmo. ~~Foto:~~ Kiil~~, Alf~~: Målselv bygdebok bind 1.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Ole Nilsen Nordmo.jpg\|Meierikonsulent Ole Nilsen Nordmo.\|Alf Kiil: ''Målselv bygdebok bind 1''.}}
	'''[[Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889]]''' ser ut til å ha blitt arrangert i regi av [[Tromsø Amts Landhusholdningsselskap]], mest sannsynlig i samvirke med [[Trondenes landbrugsforening]], som bankkasserer [[Lars M. Hansen]] på [[Kulseng]] i sin tid stiftet.		'''[[Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889]]''' ser ut til å ha blitt arrangert i regi av [[Tromsø Amts Landhusholdningsselskap]], mest sannsynlig i samvirke med [[Trondenes landbrugsforening]], som bankkasserer [[Lars M. Hansen]] på [[Kulseng]] i sin tid stiftet.
	~~[[Fil:Caspar H. Jensenius.jpg\|miniatyr\|Statsagronom Caspar Jensenius bedømte dyrene på dyrskuet i Harstad 1889. Foto: Kiil, Alf: Målselv bygdebok bind 1.]]~~

	Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte ~~infinne~~ seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.		Dyrskuet ble annonsert i ''[[Tromsø Amtstidende]]'' 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte innfinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.

	Statsagronom [[Caspar Jensenius]], sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dyr). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente.		Statsagronom [[Caspar Jensenius]], sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dyr). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente.</onlyinclude>

	== Ost og smør ==		== Ost og smør ==
			[[Fil:Caspar H. Jensenius.jpg\|miniatyr\|Statsagronom Caspar Jensenius bedømte dyrene på dyrskuet i Harstad 1889. Foto: Kiil, Alf: Målselv bygdebok bind 1.]]
	I sammenheng med dyrskuet ble det også avholdt en utstilling av smør og osteprodukter, som dessverre viste at interessen for denne biktige saken slett ikke var så god som den burde ha vært.		I sammenheng med dyrskuet ble det også avholdt en utstilling av smør og osteprodukter, som dessverre viste at interessen for denne biktige saken slett ikke var så god som den burde ha vært.
	Vel var arrangementet holdt midt i slåttonna, men i så måte var det vel ikke værre for den ene - enn den andre å møte fram.		Vel var arrangementet holdt midt i slåttonna, men i så måte var det vel ikke værre for den ene - enn den andre å møte fram.
Linje 114:		Linje 114:
	[[Kategori:Utstillinger]]		[[Kategori:Utstillinger]]
	[[Kategori:1889]]		[[Kategori:1889]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: Fesjå

2020-10-29T11:59:43Z

Ny kategori: Fesjå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 11:59
Linje 110:		Linje 110:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Harstadhamn]]		[[Kategori:Harstadhamn]]
			[[Kategori:Fesjå]]
	[[Kategori:Dyr]]		[[Kategori:Dyr]]
	[[Kategori:Utstillinger]]		[[Kategori:Utstillinger]]
	[[Kategori:1889]]		[[Kategori:1889]]
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Gunnar E. Kristiansen: Smårusk

2020-04-29T14:43:38Z

Smårusk

Gunnar E. Kristiansen: Byttet bildet av Hans Fredrik Giæver

2020-04-08T09:42:59Z

Byttet bildet av Hans Fredrik Giæver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 09:42
Linje 63:		Linje 63:
	Fil:Lars Mikal Hansen.jpg\|Banksjef [[Lars Mikal Hansen]] vant pris for kyr.		Fil:Lars Mikal Hansen.jpg\|Banksjef [[Lars Mikal Hansen]] vant pris for kyr.
	Fil:Elias Hoel.jpg\|Den profilerte handelsmannenen [[Elias Hoel]] vant pris for smør!		Fil:Elias Hoel.jpg\|Den profilerte handelsmannenen [[Elias Hoel]] vant pris for smør!
	Fil:Hans Fredrik ~~Giaever~~.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.		Fil:Giæver, Hans Fredrik.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.
	Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.		Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.
	Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.		Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.

Gunnar E. Kristiansen på 7. apr. 2020 kl. 21:45

2020-04-07T21:45:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 21:45
Linje 65:		Linje 65:
	Fil:Hans Fredrik Giaever.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.		Fil:Hans Fredrik Giaever.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.
	Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.		Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.
	Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant ~~og vant pris~~ pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.		Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.
	</gallery>		</gallery>
	== Medaljer ==		== Medaljer ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Medaljer */

2020-04-05T07:09:32Z

Medaljer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 07:09
Linje 68:		Linje 68:
	</gallery>		</gallery>
	== Medaljer ==		== Medaljer ==
	I forbindelse med dette og andre dyrskuer i «amtet» hadde Tromsø Amts ~~Landhusselskab~~ fått seg tildelt et antall medaljer fra [[Oskar II\|kongen]] som var blitt stilt til rådighet for statsagronom Jensenius og amtsagronom J. M. Hansen til bruk for å hedre spesielt virksomme og dyktige gardbrukere i fylket. Under dyrskuet i Harstad ble gardbruker og bankkasserer [[Lars M. Hansen]], Kulseng og gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]], [[Harstadhamn]] begge tildelt en medalje i sølv.		I forbindelse med dette og andre dyrskuer i «amtet» hadde Tromsø Amts Landhusholdningsselskab fått seg tildelt et antall medaljer fra [[Oskar II\|kongen]] som var blitt stilt til rådighet for statsagronom Jensenius og amtsagronom J. M. Hansen til bruk for å hedre spesielt virksomme og dyktige gardbrukere i fylket. Under dyrskuet i Harstad ble gardbruker og bankkasserer [[Lars M. Hansen]], Kulseng og gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]], [[Harstadhamn]] begge tildelt en medalje i sølv.

	== Fôr og myr ==		== Fôr og myr ==

Gunnar E. Kristiansen: Mer tekst og ny kilde

2020-04-04T18:46:47Z

Mer tekst og ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 18:46
Linje 76:		Linje 76:
	Allerede 26. juli 1859 var det holdt dyrskue i Trondenes kommune. Stiftsamtmann M.B.K. Nannestad hadde bedt departementet om å få Jensenius nordover. Og Jensenius startet da en «dyrsku-turne» i [[Målselv]], som via [[Tromsø]] og [[Kvæfjord]] kom til [[Trondenes kommune]]. Det er Nils A. Ytreberg som forteller om det i 100-årsberetningen for Troms landbruksselskap. Her ble det delt ut premier i form av sølvskjeer, bøker og rede penger for i alt 30 spesidaler. 1865 og i 1875 var det og dyrskuer i Trondenes, med Jensenius som dommer. I tillegg skal det også ha vært holdt husflids- og landbruksutstilling med smør, ost og hageprodukter ved utstillingen i 1875, som for øvrig samlet 210 dyr. Riktignok flest storfe, men også hester og en god del sjeviotsau, som på denne tida nok var den beste sauerasen. Dessuten får vi vite at Jensenius` beretning fra reisen i Målselv i 1859 ble delt ut på utstillingene på Trondenes i 1865 og 1875, hvor han især framhevet den høge kvaliteten det var på kveget i Trondenes.		Allerede 26. juli 1859 var det holdt dyrskue i Trondenes kommune. Stiftsamtmann M.B.K. Nannestad hadde bedt departementet om å få Jensenius nordover. Og Jensenius startet da en «dyrsku-turne» i [[Målselv]], som via [[Tromsø]] og [[Kvæfjord]] kom til [[Trondenes kommune]]. Det er Nils A. Ytreberg som forteller om det i 100-årsberetningen for Troms landbruksselskap. Her ble det delt ut premier i form av sølvskjeer, bøker og rede penger for i alt 30 spesidaler. 1865 og i 1875 var det og dyrskuer i Trondenes, med Jensenius som dommer. I tillegg skal det også ha vært holdt husflids- og landbruksutstilling med smør, ost og hageprodukter ved utstillingen i 1875, som for øvrig samlet 210 dyr. Riktignok flest storfe, men også hester og en god del sjeviotsau, som på denne tida nok var den beste sauerasen. Dessuten får vi vite at Jensenius` beretning fra reisen i Målselv i 1859 ble delt ut på utstillingene på Trondenes i 1865 og 1875, hvor han især framhevet den høge kvaliteten det var på kveget i Trondenes.

	For øvrig forteller boka om landbruksselskapet at Jensenius besørget innkjøpt 12 Tautra-sauer fra Frosta i Nord-Trøndelag, som alle ble stasjonert på [[Trondenes prestegård]], hvor [[Peder Adolf Ingebrigtsen]] da var sogneprest.		For øvrig forteller boka om landbruksselskapet at Jensenius besørget innkjøpt 12 Tautra-sauer fra Frosta i Nord-Trøndelag, som alle ble stasjonert på [[Trondenes prestegård]], hvor [[Peder Adolf Ingebrigtsen]] da var sogneprest. Året etter rapporteres det fra Landhusholdningsselskabet at «Hjorden trives meget godt og har givet en meget tilfredsstillende Afkastning i Uld. Derimod har
			Hjordens 4 voksne Sauer givet kun 2 levende Lam; en Sau kastede tvillinger og en fødte et dødfødt Lam. Ingen av Hjordens 6 Ungfaar har havt Lam.»

	20. juli 1878 opptrådte amtsagronom J.M. Hansen som dommer på dyrskuet i [[Tovik]] i Trondenes som var besøkt av 150 dyr hvorav en okse, 20 kviger og 11 halvblods sjeviot-sauer. Her var dyra i sin alminnelighet små og magre. 25. og 26. juli samme år var det dyrskue på [[Alvestad]] og [[Lundenes]] på [[Grytøy]] i Trondenes hvor det til sammen møtte fram 225 dyr hvorav 10 okser og 45 kviger. Dyra var i all hovedsak også her vanstelt, især var dette tilfelle på Alvestad. Agronom Hansens rapport ble i sin helhet gjengitt i [[Tromsø Stiftstidende]].		20. juli 1878 opptrådte amtsagronom J.M. Hansen som dommer på dyrskuet i [[Tovik]] i Trondenes som var besøkt av 150 dyr hvorav en okse, 20 kviger og 11 halvblods sjeviot-sauer. Her var dyra i sin alminnelighet små og magre. 25. og 26. juli samme år var det dyrskue på [[Alvestad]] og [[Lundenes]] på [[Grytøy]] i Trondenes hvor det til sammen møtte fram 225 dyr hvorav 10 okser og 45 kviger. Dyra var i all hovedsak også her vanstelt, især var dette tilfelle på Alvestad. Agronom Hansens rapport ble i sin helhet gjengitt i [[Tromsø Stiftstidende]].
Linje 82:		Linje 83:

	I en tilsvarende rapport fra 1880 forteller amtsagronomen at han hadde besøkt både [[Røkenes i Harstad\|Røkenes]], [[Sama]] og [[Sandsøy]], men at det ikke var avviklet dyrskuer der det året. Derimot var det flere utstillinger både på [[Andørja]] og [[Rolla]].		I en tilsvarende rapport fra 1880 forteller amtsagronomen at han hadde besøkt både [[Røkenes i Harstad\|Røkenes]], [[Sama]] og [[Sandsøy]], men at det ikke var avviklet dyrskuer der det året. Derimot var det flere utstillinger både på [[Andørja]] og [[Rolla]].

			Fra 28/9 til 20/11 1891 reiste amtsagronom Hansen på fjøsbefaringer i Trondenes og Kvæfjord. Fra mai til midt i september foretokes slike inspeksjoner i Bjarkøy og Trondenes, samtidig som han da ga undervisning i torvskurd og innen landbrukets forskjellige retninger.

	Når vi ser på saken med 2000-tallets øyne, fortoner det seg ganske imponerende at Harstad/Trondenes i 1889 hadde besøk av meierimester Nordmo og statsagronom Jensenius.		Når vi ser på saken med 2000-tallets øyne, fortoner det seg ganske imponerende at Harstad/Trondenes i 1889 hadde besøk av meierimester Nordmo og statsagronom Jensenius.
Linje 97:		Linje 100:
	*«Indberetning fra Amtsagronom J. M. Hansen, dateret 30te November 1881 til Tromsø Amts Landusholdningsselskab om hans Virksomhed og Reiser i Aaret 1881» i ''Tromsø Stiftstidende'' 11. desember 1881.		*«Indberetning fra Amtsagronom J. M. Hansen, dateret 30te November 1881 til Tromsø Amts Landusholdningsselskab om hans Virksomhed og Reiser i Aaret 1881» i ''Tromsø Stiftstidende'' 11. desember 1881.
	*«Beretning om Tromsø Amts Landhusholdningsselskabs Virksomhed i Aaret 1889» i ''Tromsø Stiftstidende'' 9. mars 1890.		*«Beretning om Tromsø Amts Landhusholdningsselskabs Virksomhed i Aaret 1889» i ''Tromsø Stiftstidende'' 9. mars 1890.
			*«Aarsberetning for 1891 fra Tromsø Amts Landhusholdningsselskab» i ''Tromsø Stiftstidende'' 21. februar 1892.
	*Statsagronom Anzjøn: «Beretning om de i Tromsø Amt Sommeren 1895 afholdte Dyrskuer» i ''Tromsø Stiftstidende'' 29. desember 1895.		*Statsagronom Anzjøn: «Beretning om de i Tromsø Amt Sommeren 1895 afholdte Dyrskuer» i ''Tromsø Stiftstidende'' 29. desember 1895.
	*[[Syrstad, Ola]] i https://nbl.snl.no/; Caspar Jensenius		*[[Syrstad, Ola]] i https://nbl.snl.no/; Caspar Jensenius

Gunnar E. Kristiansen: Kilde

2020-04-04T18:22:24Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 18:22
Linje 93:		Linje 93:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*«Beretning om Tromsø Amts Landhusholdningsselskabs Virksomhed i Aaret 1878» i Tromsø Stiftstidende 9. mars 1879.		*«Beretning om Tromsø Amts Landhusholdningsselskabs Virksomhed i Aaret 1878» i ''Tromsø Stiftstidende'' 9. mars 1879.
	*«Beretning til Tromsø Amts Landhusholdningsselskab om de af Amtsagronom J. M. Hansen i Aaret 1878 foretgne reiser» i ''Tromsø Stiftstidende'' 13. mars 1879.		*«Beretning til Tromsø Amts Landhusholdningsselskab om de af Amtsagronom J. M. Hansen i Aaret 1878 foretgne reiser» i ''Tromsø Stiftstidende'' 13. mars 1879.
	*«Indberetning fra Amtsagronom J. M. Hansen, dateret 30te November 1881 til Tromsø Amts Landusholdningsselskab om hans Virksomhed og Reiser i Aaret 1881» i ''Tromsø Stiftstidende'' 11. desember 1881.		*«Indberetning fra Amtsagronom J. M. Hansen, dateret 30te November 1881 til Tromsø Amts Landusholdningsselskab om hans Virksomhed og Reiser i Aaret 1881» i ''Tromsø Stiftstidende'' 11. desember 1881.
			*«Beretning om Tromsø Amts Landhusholdningsselskabs Virksomhed i Aaret 1889» i ''Tromsø Stiftstidende'' 9. mars 1890.
	*Statsagronom Anzjøn: «Beretning om de i Tromsø Amt Sommeren 1895 afholdte Dyrskuer» i ''Tromsø Stiftstidende'' 29. desember 1895.		*Statsagronom Anzjøn: «Beretning om de i Tromsø Amt Sommeren 1895 afholdte Dyrskuer» i ''Tromsø Stiftstidende'' 29. desember 1895.
	*[[Syrstad, Ola]] i https://nbl.snl.no/; Caspar Jensenius		*[[Syrstad, Ola]] i https://nbl.snl.no/; Caspar Jensenius

Gunnar E. Kristiansen: To nye avsnitt

2020-04-04T18:13:17Z

To nye avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 18:13
Linje 67:		Linje 67:
	Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant og vant pris pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.		Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant og vant pris pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.
	</gallery>		</gallery>
			== Medaljer ==
			I forbindelse med dette og andre dyrskuer i «amtet» hadde Tromsø Amts Landhusselskab fått seg tildelt et antall medaljer fra [[Oskar II\|kongen]] som var blitt stilt til rådighet for statsagronom Jensenius og amtsagronom J. M. Hansen til bruk for å hedre spesielt virksomme og dyktige gardbrukere i fylket. Under dyrskuet i Harstad ble gardbruker og bankkasserer [[Lars M. Hansen]], Kulseng og gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]], [[Harstadhamn]] begge tildelt en medalje i sølv.

			== Fôr og myr ==
			Amtsagronomen var i løpet av sommermånedene på befaring og instruerte gardbrukere omkring fôring av storfe og bruken av torvmyrene til beste for gårdens folk. I Sør-Troms besøkte han blant annet Ibestad, Bjarkøy og Kvæfjord, samt at han også deltok under dyrskuet på Harstad.

	== Etterskrift ==		== Etterskrift ==
	Allerede 26. juli 1859 var det holdt dyrskue i Trondenes kommune. Stiftsamtmann M.B.K. Nannestad hadde bedt departementet om å få Jensenius nordover. Og Jensenius startet da en «dyrsku-turne» i [[Målselv]], som via [[Tromsø]] og [[Kvæfjord]] kom til [[Trondenes kommune]]. Det er Nils A. Ytreberg som forteller om det i 100-årsberetningen for Troms landbruksselskap. Her ble det delt ut premier i form av sølvskjeer, bøker og rede penger for i alt 30 spesidaler. 1865 og i 1875 var det og dyrskuer i Trondenes, med Jensenius som dommer. I tillegg skal det også ha vært holdt husflids- og landbruksutstilling med smør, ost og hageprodukter ved utstillingen i 1875, som for øvrig samlet 210 dyr. Riktignok flest storfe, men også hester og en god del sjeviotsau, som på denne tida nok var den beste sauerasen. Dessuten får vi vite at Jensenius` beretning fra reisen i Målselv i 1859 ble delt ut på utstillingene på Trondenes i 1865 og 1875, hvor han især framhevet den høge kvaliteten det var på kveget i Trondenes.		Allerede 26. juli 1859 var det holdt dyrskue i Trondenes kommune. Stiftsamtmann M.B.K. Nannestad hadde bedt departementet om å få Jensenius nordover. Og Jensenius startet da en «dyrsku-turne» i [[Målselv]], som via [[Tromsø]] og [[Kvæfjord]] kom til [[Trondenes kommune]]. Det er Nils A. Ytreberg som forteller om det i 100-årsberetningen for Troms landbruksselskap. Her ble det delt ut premier i form av sølvskjeer, bøker og rede penger for i alt 30 spesidaler. 1865 og i 1875 var det og dyrskuer i Trondenes, med Jensenius som dommer. I tillegg skal det også ha vært holdt husflids- og landbruksutstilling med smør, ost og hageprodukter ved utstillingen i 1875, som for øvrig samlet 210 dyr. Riktignok flest storfe, men også hester og en god del sjeviotsau, som på denne tida nok var den beste sauerasen. Dessuten får vi vite at Jensenius` beretning fra reisen i Målselv i 1859 ble delt ut på utstillingene på Trondenes i 1865 og 1875, hvor han især framhevet den høge kvaliteten det var på kveget i Trondenes.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 09:42
Linje 63:		Linje 63:
	Fil:Lars Mikal Hansen.jpg\|Banksjef [[Lars Mikal Hansen]] vant pris for kyr.		Fil:Lars Mikal Hansen.jpg\|Banksjef [[Lars Mikal Hansen]] vant pris for kyr.
	Fil:Elias Hoel.jpg\|Den profilerte handelsmannenen [[Elias Hoel]] vant pris for smør!		Fil:Elias Hoel.jpg\|Den profilerte handelsmannenen [[Elias Hoel]] vant pris for smør!
	Fil:Hans Fredrik ~~Giaever~~.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.		Fil:Giæver, Hans Fredrik.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.
	Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.		Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.
	Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.		Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 14:43
Linje 5:		Linje 5:
	Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte infinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.		Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte infinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.

	Statsagronom [[Caspar Jensenius]], sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av ~~dye~~). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente.		Statsagronom [[Caspar Jensenius]], sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dyr). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente.

	== Ost og smør ==		== Ost og smør ==
	I sammenheng med dyrskuet ble det også avholdt en utstilling av smør og osteprodukter, som dessverre viste at interessen for denne biktige saken slett ikke var så god som den burde ha vært.		I sammenheng med dyrskuet ble det også avholdt en utstilling av smør og osteprodukter, som dessverre viste at interessen for denne biktige saken slett ikke var så god som den burde ha vært.
	Vel var arrangementet holdt midt i slåttonna, men i så måte var det vel ikke værre for den ene - enn den andre å møte fram.		Vel var arrangementet holdt midt i slåttonna, men i så måte var det vel ikke værre for den ene - enn den andre å møte fram.
	Meierimester [[Ole Nilsen Nordmo]], som vi også kjenner som formann for Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, holdt et foredrag hvor han særlig anbefalte tilhørerne å opprette smørforening. ~~Snørforeningene~~ hadde på denne tid begynt å gjøre furore blant melkebønder, især fordi de var enklere og rimeligere å få igang enn et meieri. Nordmo skal ha nevnt flere steder som allerede hadde smørforening, hvor forretningen ble drevet med stort hell.		Meierimester [[Ole Nilsen Nordmo]], som vi også kjenner som formann for Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, holdt et foredrag hvor han særlig anbefalte tilhørerne å opprette smørforening. Smørforeningene hadde på denne tid begynt å gjøre furore blant melkebønder, især fordi de var enklere og rimeligere å få igang enn et meieri. Nordmo skal ha nevnt flere steder som allerede hadde smørforening, hvor forretningen ble drevet med stort hell.

	== Premiering ==		== Premiering ==
Linje 19:		Linje 19:
	*2. premie: [[Rikard Kaarbø\|R. Kaarbø]], Harstad en spiseskje verdi 6 kr.		*2. premie: [[Rikard Kaarbø\|R. Kaarbø]], Harstad en spiseskje verdi 6 kr.
	*3. premie: Kr. Killengreen, [[Ervik]] en spiseskje verdi 6 kr.		*3. premie: Kr. Killengreen, [[Ervik]] en spiseskje verdi 6 kr.
	*4. premie: Anna Mikkelsen, Harstadbotn 2 teskjeer verdi 5 ~~krr~~.		*4. premie: Anna Mikkelsen, Harstadbotn 2 teskjeer verdi 5 kr.
	*5. premie: Kr. Olsen, Møkkeland 2 teskjeer verdi 5 kr.		*5. premie: Kr. Olsen, Møkkeland 2 teskjeer verdi 5 kr.
	*6. premie: H.M. Jakobsen, [[Sama]] 2 teskjeer verdi 5 kr.		*6. premie: H.M. Jakobsen, [[Sama]] 2 teskjeer verdi 5 kr.
Linje 44:		Linje 44:
	*3. premie: [[Hans Fredrik Giæver\|Giæver]], [[Harstadhamn]] 1 spiseskje 8 kr.		*3. premie: [[Hans Fredrik Giæver\|Giæver]], [[Harstadhamn]] 1 spiseskje 8 kr.
	*4. premie: [[John Fossum\|J. Fossum]], Harstad 1 spiseskje 8 kr.		*4. premie: [[John Fossum\|J. Fossum]], Harstad 1 spiseskje 8 kr.
	*5. premie: Eriksens enke, Seljestad 1 spiseskje 8 kr.		*5. premie: Eriksens enke, [[Seljestad]] 1 spiseskje 8 kr.
	*6. premie: Chr. Mathisen, Sama 1 spiseskje 8 kr.		*6. premie: Chr. Mathisen, Sama 1 spiseskje 8 kr.
	*7. premie: Kr. Andreassen, Ringberg 1 spiseskje 8 kr.		*7. premie: Kr. Andreassen, Ringberg 1 spiseskje 8 kr.
Linje 58:		Linje 58:

	O. Olsen, Tømmeråsen, N. Jørgensen, Medkila, [[Elias Hoel]], Harstad, [[Arne Aronsen]], Gamnes, [[Simon Kildal]], Nyborg, Otto Olsen, Gamnes, skomaker Larsen, Gamnes, Chr. Normann, [[Røkenes]], Chr. Killengreen, Ervik, Gisvold, Skjæret, Andreas Hansen, Ervik, Ole Henriksen, Tofta, Hans Olsen, Ervik, Chr. Bertelsen, Høgfors, Ole Nilsen, Fagerås, Gregus Holm, Sama, Hans Hansen, Gangsås, Chr. Irgens, Harstadbotn, Andreas Olsen, Medkila, Jørgen Hansen, Skjæret, O. Benjaminsen, [[Kasfjord]], Maren Jakobsen, Sama, Tøllef Mikkelsen, Gangsås - For alle disse 28 ble premien en teskje til en verdi av 2,50 kr.		O. Olsen, Tømmeråsen, N. Jørgensen, Medkila, [[Elias Hoel]], Harstad, [[Arne Aronsen]], Gamnes, [[Simon Kildal]], Nyborg, Otto Olsen, Gamnes, skomaker Larsen, Gamnes, Chr. Normann, [[Røkenes]], Chr. Killengreen, Ervik, Gisvold, Skjæret, Andreas Hansen, Ervik, Ole Henriksen, Tofta, Hans Olsen, Ervik, Chr. Bertelsen, Høgfors, Ole Nilsen, Fagerås, Gregus Holm, Sama, Hans Hansen, Gangsås, Chr. Irgens, Harstadbotn, Andreas Olsen, Medkila, Jørgen Hansen, Skjæret, O. Benjaminsen, [[Kasfjord]], Maren Jakobsen, Sama, Tøllef Mikkelsen, Gangsås - For alle disse 28 ble premien en teskje til en verdi av 2,50 kr.
	Premierte		== Premierte ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|[[Rikard Kaarbø]], seinere kjent som Harstads grunnlegger vant priser for smør, ost og kyr.		Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|[[Rikard Kaarbø]], seinere kjent som Harstads grunnlegger vant priser for smør, ost og kyr.
Linje 64:		Linje 64:
	Fil:Elias Hoel.jpg\|Den profilerte handelsmannenen [[Elias Hoel]] vant pris for smør!		Fil:Elias Hoel.jpg\|Den profilerte handelsmannenen [[Elias Hoel]] vant pris for smør!
	Fil:Giæver, Hans Fredrik.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.		Fil:Giæver, Hans Fredrik.jpg\|Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann [[Hans Fredrik Giæver]] stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.
	Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.		Fil:Andreas Olsen (1820-1906).jpg\|Handelsmann [[Andreas Olsen (1820-1906)\|Andreas Olsen]], Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i [[Trondenes Sparebank]] vant og pris for storfeet sitt.
	Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, ~~men~~ som og var kommunens regnskapsmann, vant pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.		Fil:Ole Kristian Olsen - lærer.jpg\|Lærer og kirkesanger [[Ole Kristian Olsen (Gamnes)\|Ole Kristian Olsen]], opprinnelig fra Ervik, som og var kommunens regnskapsmann, vant pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]] i Harstad-gården.
	</gallery>		</gallery>
	== Medaljer ==		== Medaljer ==
Linje 71:		Linje 71:

	== Fôr og myr ==		== Fôr og myr ==
	Amtsagronomen var i løpet av sommermånedene på befaring og instruerte gardbrukere omkring fôring av storfe og bruken av torvmyrene til beste for gårdens folk. I Sør-Troms besøkte han blant annet Ibestad, Bjarkøy og Kvæfjord, samt at han også deltok under dyrskuet på Harstad.		Amtsagronomen var i løpet av sommermånedene på befaring og instruerte gardbrukere omkring fôring av storfe og bruken av torvmyrene til beste for gårdens folk. I [[Sør-Troms]] besøkte han blant annet [[Ibestad]], [[Bjarkøy]] og Kvæfjord, samt at han også deltok under dyrskuet på Harstad.

	== Etterskrift ==		== Etterskrift ==
	Allerede 26. juli 1859 var det holdt dyrskue i Trondenes kommune. Stiftsamtmann M.B.K. Nannestad hadde bedt departementet om å få Jensenius nordover. Og Jensenius startet da en «dyrsku-turne» i [[Målselv]], som via [[Tromsø]] og [[Kvæfjord]] kom til [[Trondenes kommune]]. Det er Nils A. Ytreberg som forteller om det i 100-årsberetningen for Troms landbruksselskap. Her ble det delt ut premier i form av sølvskjeer, bøker og rede penger for i alt 30 spesidaler. 1865 og i 1875 var det og dyrskuer i Trondenes, med Jensenius som dommer. I tillegg skal det også ha vært holdt husflids- og landbruksutstilling med smør, ost og hageprodukter ved utstillingen i 1875, som for øvrig samlet 210 dyr. Riktignok flest storfe, men også hester og en god del sjeviotsau, som på denne tida nok var den beste sauerasen. Dessuten får vi vite at Jensenius` beretning fra reisen i Målselv i 1859 ble delt ut på utstillingene på Trondenes i 1865 og 1875, hvor han især framhevet den høge kvaliteten det var på kveget i Trondenes.		Allerede 26. juli [[1859]] var det holdt dyrskue i Trondenes kommune. Stiftsamtmann M.B.K. Nannestad hadde bedt departementet om å få Jensenius nordover. Og Jensenius startet da en «dyrsku-turne» i [[Målselv]], som via [[Tromsø]] og [[Kvæfjord]] kom til [[Trondenes kommune]]. Det er [[Nils A. Ytreberg]] som forteller om det i 100-årsberetningen for [[Troms landbruksselskap]]. Her ble det delt ut premier i form av sølvskjeer, bøker og rede penger for i alt 30 spesidaler. 1865 og i 1875 var det og dyrskuer i Trondenes, med Jensenius som dommer. I tillegg skal det også ha vært holdt husflids- og landbruksutstilling med smør, ost og hageprodukter ved utstillingen i 1875, som for øvrig samlet 210 dyr. Riktignok flest storfe, men også hester og en god del sjeviotsau, som på denne tida nok var den beste sauerasen. Dessuten får vi vite at Jensenius` beretning fra reisen i Målselv i 1859 ble delt ut på utstillingene på Trondenes i 1865 og 1875, hvor han især framhevet den høge kvaliteten det var på kveget i Trondenes.

	For øvrig forteller boka om landbruksselskapet at Jensenius besørget innkjøpt 12 Tautra-sauer fra Frosta i Nord-Trøndelag, som alle ble stasjonert på [[Trondenes prestegård]], hvor [[Peder Adolf Ingebrigtsen]] da var sogneprest. Året etter rapporteres det fra Landhusholdningsselskabet at «Hjorden trives meget godt og har givet en meget tilfredsstillende Afkastning i Uld. Derimod har		For øvrig forteller boka om landbruksselskapet at Jensenius besørget innkjøpt 12 Tautra-sauer fra [[Frosta]] i Nord-Trøndelag, som alle ble stasjonert på [[Trondenes prestegård]], hvor [[Peder Adolf Ingebrigtsen]] da var sogneprest. Året etter rapporteres det fra Landhusholdningsselskabet at «Hjorden trives meget godt og har givet en meget tilfredsstillende Afkastning i Uld. Derimod har
	Hjordens 4 voksne Sauer givet kun 2 levende Lam; en Sau kastede tvillinger og en fødte et dødfødt Lam. Ingen av Hjordens 6 Ungfaar har havt Lam.»		Hjordens 4 voksne Sauer givet kun 2 levende Lam; en Sau kastede tvillinger og en fødte et dødfødt Lam. Ingen av Hjordens 6 Ungfaar har havt Lam.»

	20. juli 1878 opptrådte amtsagronom J.M. Hansen som dommer på dyrskuet i [[Tovik]] i Trondenes som var besøkt av 150 dyr hvorav en okse, 20 kviger og 11 halvblods sjeviot-sauer. Her var dyra i sin alminnelighet små og magre. 25. og 26. juli samme år var det dyrskue på [[Alvestad]] og [[Lundenes]] på [[Grytøy]] i Trondenes hvor det til sammen møtte fram 225 dyr hvorav 10 okser og 45 kviger. Dyra var i all hovedsak også her vanstelt, især var dette tilfelle på Alvestad. Agronom Hansens rapport ble i sin helhet gjengitt i [[Tromsø Stiftstidende]].		20. juli 1878 opptrådte amtsagronom J.M. Hansen som dommer på dyrskuet i [[Tovik]] i Trondenes som var besøkt av 150 dyr hvorav en okse, 20 kviger og 11 halvblods sjeviot-sauer. Her var dyra i sin alminnelighet små og magre. 25. og 26. juli samme år var det dyrskue på [[Alvestad]] og [[Lundenes]] på [[Grytøy]] i Trondenes hvor det til sammen møtte fram 225 dyr hvorav 10 okser og 45 kviger. Dyra var i all hovedsak også her vanstelt, især var dette tilfelle på Alvestad. Agronom Hansens rapport ble i sin helhet gjengitt i [[Tromsø Stiftstidende]].
	På alle stedene ble det samtidig utstilt både smør, ost og husflidsprodukter. Utstillernes smør var i det vesentligste av god kvalitet, mens osten var mer varierende, likevel ble om lag 34 % av melkeproduktene premierte. Av de 111 utstilte husflidsproduktene ble 23 artikler, som enten var spunnet, vevd eller strikket ~~veriget~~ premie, med unntak av et arbeid av en mann på Lundenes som fikk premie for sitt utsøkte kurvarbeid.		På alle stedene ble det samtidig utstilt både smør, ost og husflidsprodukter. Utstillernes smør var i det vesentligste av god kvalitet, mens osten var mer varierende, likevel ble om lag 34 % av melkeproduktene premierte. Av de 111 utstilte husflidsproduktene ble 23 artikler, som enten var spunnet, vevd eller strikket verdiget premie, med unntak av et arbeid av en mann på Lundenes som fikk premie for sitt utsøkte kurvarbeid.

	I en tilsvarende rapport fra 1880 forteller amtsagronomen at han hadde besøkt både [[Røkenes i Harstad\|Røkenes]], [[Sama]] og [[Sandsøy]], men at det ikke var avviklet dyrskuer der det året. Derimot var det flere utstillinger både på [[Andørja]] og [[Rolla]].		I en tilsvarende rapport fra 1880 forteller amtsagronomen at han hadde besøkt både [[Røkenes i Harstad\|Røkenes]], [[Sama]] og [[Sandsøy]], men at det ikke var avviklet dyrskuer der det året. Derimot var det flere utstillinger både på [[Andørja]] og [[Rolla]].
Linje 93:		Linje 93:
	Jensenius var født på Sjelland i Danmark 17. september 1821, ble uteksaminert fra landbruksinstituttet på Haraldslund i Jylland 1845 og studerte deretter et års tid ved veterinærskolen i København. Kom til Norge våren 1846.		Jensenius var født på Sjelland i Danmark 17. september 1821, ble uteksaminert fra landbruksinstituttet på Haraldslund i Jylland 1845 og studerte deretter et års tid ved veterinærskolen i København. Kom til Norge våren 1846.

	I 1863 ble han fast ansatt som statsagronom. med oppdrag å “virke til Fædriftens Fremme og hvad dermed staar i Forbindelse, navnlig ved at overvære og lede de Dyrskuer som holdes, samt at holde Foredrag om Husdyrstel, og desuden i Mellemtiden gi Gaardbrugerne Vejledning i deres Bedrift”. Som statsagronom var det nordafjells og i Østerdalen han fikk det meste av arbeidet sitt. På somrene reiste han i de vidstrakte distriktene. Mye av tida gikk med til dyrskuene, der han alltid var prisdommer og gjerne holdt foredrag, som vi her har sett - i Harstad.		I 1863 ble han fast ansatt som statsagronom. med oppdrag å “virke til Fædriftens Fremme og hvad dermed staar i Forbindelse, navnlig ved at overvære og lede de Dyrskuer som holdes, samt at holde Foredrag om Husdyrstel, og desuden i Mellemtiden gi Gaardbrugerne Vejledning i deres Bedrift”. Som statsagronom var det nordafjells og i [[Østerdalen]] han fikk det meste av arbeidet sitt. På somrene reiste han i de vidstrakte distriktene. Mye av tida gikk med til dyrskuene, der han alltid var prisdommer og gjerne holdt foredrag, som vi her har sett - i Harstad.

	== Kilder ==		== Kilder ==