Ebba Haslund - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */

2021-09-01T11:21:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 11:21
Linje 11:		Linje 11:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren var amerikansk statsborger, og hadde begynt sin karriere der som laksefabrikant i Alaska, mens mora var svensk. Det ble mye flytting i de første årene, og skolegangen ble tatt hånd om etter beste evne. I 1935 avla hun [[examen artium]], og deretter fulgte studier i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved [[Universitetet i Oslo]]. ~~Avhandlingene~~ omhandla Rainer Maria ~~Rikles~~ prosaverk ''Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge''.		Faren var amerikansk statsborger, og hadde begynt sin karriere der som laksefabrikant i Alaska, mens mora var svensk. Det ble mye flytting i de første årene, og skolegangen ble tatt hånd om etter beste evne. I 1935 avla hun [[examen artium]], og deretter fulgte studier i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved [[Universitetet i Oslo]]. Avhandlingen omhandla Rainer Maria Rilkes prosaverk ''Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge''.

	Hennes forfatterdebut kom med novellesamlinga ''Også vi'' i 1945. Den hadde tema fra [[andre verdenskrig\|krigen]]. I 1946 kom hennes første roman, ''Siste halvår'' og i 1948 kom den frittstående fortsettelsen ''Det hendte ingenting''. Sistnevnte roman ble knapt nevnt i pressen, med unntak av en anmelder som mente den handla om perversiteter fordi den skildra noe som kunne tolkes som en lesbisk drøm lenge før slikt var ansett som akseptabelt. Da boka kom ut på nytt i slutten av 1970-åra fikk den en helt annen mottakelse; etter at kvinnekampen hadde kommet lenger var det også lettere å nå fram med teksten. I ettertid har ''Det hendte ingenting'' blitt regna som et av hennes viktigste verker. Den er den eneste av henne bøker som er oversatt til engelsk. Gjennombruddet kom med ''Middag hos Molla'' i 1951, og hennes plass blant norske forfattere ble bekrefta gjennoom ''Krise'' fra 1954. Kritikerne mente at ''Krise'' var en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium og at den hadde en lykkelig slutt. I Haslunds forord til nyutgivelsen i 1982 fortalte hun at dette forbausa henne, ettersom den såvisst ikke har noen lykkelig slutt, og hvis det er noe martyrium i boka må det være ektemannens. I hennes senere bøker er budskapet gjerne tydeligere. Etter femti år som forfatter kom hennes siste bok, ''I mangel av sverd'', i 1995. Den omhandler en ung manns krigsopplevelser, og kom som et svar på den ensidige heroiseringa av de som deltok i motstandskampen.		Hennes forfatterdebut kom med novellesamlinga ''Også vi'' i 1945. Den hadde tema fra [[andre verdenskrig\|krigen]]. I 1946 kom hennes første roman, ''Siste halvår'' og i 1948 kom den frittstående fortsettelsen ''Det hendte ingenting''. Sistnevnte roman ble knapt nevnt i pressen, med unntak av en anmelder som mente den handla om perversiteter fordi den skildra noe som kunne tolkes som en lesbisk drøm lenge før slikt var ansett som akseptabelt. Da boka kom ut på nytt i slutten av 1970-åra fikk den en helt annen mottakelse; etter at kvinnekampen hadde kommet lenger var det også lettere å nå fram med teksten. I ettertid har ''Det hendte ingenting'' blitt regna som et av hennes viktigste verker. Den er den eneste av henne bøker som er oversatt til engelsk. Gjennombruddet kom med ''Middag hos Molla'' i 1951, og hennes plass blant norske forfattere ble bekrefta gjennoom ''Krise'' fra 1954. Kritikerne mente at ''Krise'' var en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium og at den hadde en lykkelig slutt. I Haslunds forord til nyutgivelsen i 1982 fortalte hun at dette forbausa henne, ettersom den såvisst ikke har noen lykkelig slutt, og hvis det er noe martyrium i boka må det være ektemannens. I hennes senere bøker er budskapet gjerne tydeligere. Etter femti år som forfatter kom hennes siste bok, ''I mangel av sverd'', i 1995. Den omhandler en ung manns krigsopplevelser, og kom som et svar på den ensidige heroiseringa av de som deltok i motstandskampen.

Cnyborg: korr

2020-07-28T04:12:53Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2020 kl. 04:12
Linje 13:		Linje 13:
	Faren var amerikansk statsborger, og hadde begynt sin karriere der som laksefabrikant i Alaska, mens mora var svensk. Det ble mye flytting i de første årene, og skolegangen ble tatt hånd om etter beste evne. I 1935 avla hun [[examen artium]], og deretter fulgte studier i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved [[Universitetet i Oslo]]. Avhandlingene omhandla Rainer Maria Rikles prosaverk ''Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge''.		Faren var amerikansk statsborger, og hadde begynt sin karriere der som laksefabrikant i Alaska, mens mora var svensk. Det ble mye flytting i de første årene, og skolegangen ble tatt hånd om etter beste evne. I 1935 avla hun [[examen artium]], og deretter fulgte studier i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved [[Universitetet i Oslo]]. Avhandlingene omhandla Rainer Maria Rikles prosaverk ''Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge''.

	Hennes forfatterdebut kom med novellesamlinga ''Også vi'' i 1945. Den hadde tema fra [[andre verdenskrig\|krigen]]. I 1946 kom hennes første roman, ''Siste halvår'' og i 1948 kom den frittstående fortsettelsen ''Det hendte ingenting''. Sistnevnte roman ble knapt nevnt i pressen, med unntak av en anmelder som mente den handla om perversiteter fordi den skildra noe som kunne tolkes som en lesbisk drøm lenge før slikt var ansett som akseptabelt. Da boka kom ut på nytt i slutten av 1970-åra fikk den en helt annen mottakelse; etter at kvinnekampen hadde kommet lenger var det også lettere å nå fram med teksten. I ettertid har ''Det hendte ingenting'' blitt regna som et av hennes viktigste verker. Den er den eneste av henne bøker som er oversatt til engelsk. Gjennombruddet kom med ''Middag hos Molla'' i 1951, og hennes plass blant norske forfattere ble bekrefta gjennoom ''Krise'' fra 1954. Kritikerne mente at ''Krise'' var en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium og at den hadde en lykkelig slutt. I Haslunds forord til nyutgivelsen i 1982 fortalte hun at dette forbausa henne, ettersom den såvisst ikke har noen lykkelig slutt, og hvis det er noe martyrium i boka må det være ektemannens. I hennes senere bøker er budskapet gjerne tydeligere. Etter femti år som forfatter kom hennes siste ~~kom~~, ''I mangel av sverd'', i 1995. Den omhandler en ung manns krigsopplevelser, og kom som et svar på den ensidige heroiseringa av de som deltok i motstandskampen.		Hennes forfatterdebut kom med novellesamlinga ''Også vi'' i 1945. Den hadde tema fra [[andre verdenskrig\|krigen]]. I 1946 kom hennes første roman, ''Siste halvår'' og i 1948 kom den frittstående fortsettelsen ''Det hendte ingenting''. Sistnevnte roman ble knapt nevnt i pressen, med unntak av en anmelder som mente den handla om perversiteter fordi den skildra noe som kunne tolkes som en lesbisk drøm lenge før slikt var ansett som akseptabelt. Da boka kom ut på nytt i slutten av 1970-åra fikk den en helt annen mottakelse; etter at kvinnekampen hadde kommet lenger var det også lettere å nå fram med teksten. I ettertid har ''Det hendte ingenting'' blitt regna som et av hennes viktigste verker. Den er den eneste av henne bøker som er oversatt til engelsk. Gjennombruddet kom med ''Middag hos Molla'' i 1951, og hennes plass blant norske forfattere ble bekrefta gjennoom ''Krise'' fra 1954. Kritikerne mente at ''Krise'' var en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium og at den hadde en lykkelig slutt. I Haslunds forord til nyutgivelsen i 1982 fortalte hun at dette forbausa henne, ettersom den såvisst ikke har noen lykkelig slutt, og hvis det er noe martyrium i boka må det være ektemannens. I hennes senere bøker er budskapet gjerne tydeligere. Etter femti år som forfatter kom hennes siste bok, ''I mangel av sverd'', i 1995. Den omhandler en ung manns krigsopplevelser, og kom som et svar på den ensidige heroiseringa av de som deltok i motstandskampen.

	Hun skrev også en rekke bøker for barn og unge, essaysamlinger og tre erindringsbøker. Som dramatiker debuterte hun med hørespillet ''Himmelsk dilemma'' i 1952, og det kom senere flere hørespill for både barn og voksne. I 1956 vant stykket ''Kjære Nils'' prisen for beste hørespill for barn. Hun var også mottatt [[Bokhandlerprisen]] for ''Det trange hjerte'' (1965) og [[Riksmålsprisen]] for ''Syndebukkens krets'' (1968).		Hun skrev også en rekke bøker for barn og unge, essaysamlinger og tre erindringsbøker. Som dramatiker debuterte hun med hørespillet ''Himmelsk dilemma'' i 1952, og det kom senere flere hørespill for både barn og voksne. I 1956 vant stykket ''Kjære Nils'' prisen for beste hørespill for barn. Hun var også mottatt [[Bokhandlerprisen]] for ''Det trange hjerte'' (1965) og [[Riksmålsprisen]] for ''Syndebukkens krets'' (1968).
Linje 21:		Linje 21:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Portrett av Ebba Haslund som barn, Baden-Baden, 1921 - no-nb digifoto 20160215 00774 blds 08154 b.jpg\|Ebba Haslund i Baden-Baden. {{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket\|1921}}		Fil:Portrett av Ebba Haslund som barn, Baden-Baden, 1921 - no-nb digifoto 20160215 00774 blds 08154 b.jpg\|Ebba Haslund i Baden-Baden. {{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket\|1921}}
	Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1939 - no-nb digifoto 20160215 00775 blds 08155 b.jpg\|{{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket\|1939}}		Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1939 - no-nb digifoto 20160215 00775 blds 08155 b.jpg\|{{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket\|1939}}

Kallrustad: /* Galleri */

2019-11-05T12:48:19Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 12:48
Linje 27:		Linje 27:
	Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1957 - no-nb digifoto 20160215 00779 blds 08159.jpg\|{{byline\|Enok Skau\|1957}}		Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1957 - no-nb digifoto 20160215 00779 blds 08159.jpg\|{{byline\|Enok Skau\|1957}}
	Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1957 - no-nb digifoto 20160215 00780 blds 08160.jpg\|{{byline\|Enok Skau\|1957}}		Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1957 - no-nb digifoto 20160215 00780 blds 08160.jpg\|{{byline\|Enok Skau\|1957}}
	Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund - no-nb digifoto 20160215 00781 blds 08161.jpg\|{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund - no-nb digifoto 20160215 00781 blds 08161.jpg\|{{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

MortenHV: bodde i Bærum i svært mange år

2017-04-07T21:28:19Z

bodde i Bærum i svært mange år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2017 kl. 21:28
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Kritikere]]		[[Kategori:Kritikere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2009]]		[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
			[[Kategori:Høyrepolitikere]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Portrett av forfatter Ebba Haslund som student - no-nb digifoto 20160215 00778 blds 08158 b.jpg|Ebba Haslund som student.|Svein Abraham Sturlason|1930-åra}} {{thumb|Ebba Haslund...

2017-04-07T13:45:50Z

Ny side: {{thumb|Portrett av forfatter Ebba Haslund som student - no-nb digifoto 20160215 00778 blds 08158 b.jpg|Ebba Haslund som student.|Svein Abraham Sturlason|1930-åra}} {{thumb|Ebba Haslund...

Ny side

{{thumb|Portrett av forfatter Ebba Haslund som student - no-nb digifoto 20160215 00778 blds 08158 b.jpg|Ebba Haslund som student.|Svein Abraham Sturlason|1930-åra}}
{{thumb|Ebba Haslund sammen med sin mor, Ebba Margareta Gillblad, ca. 1921 - no-nb digifoto 20160215 00991 blds 08153 b.jpg|Ebba Haslund og mora Ebba Margareta Gillblad.|Ukjent|1921}}
'''[[Ebba Haslund|Ebba Margareta Haslund]]''' (født [[12. august]] [[1917]] i Seattle, død [[10. juli]] [[2009]] i [[Oslo]]) var forfatter, kritiker og kvinnesakskvinne. Hun var aktiv i flere forfatterorganisasjoner, og er kjent for sine mange radiokåserier og foredrag.

==Slekt og familie==

Hun var datter av disponent [[Frantz Philip Haslund (1883–1974)|Frantz Philip Haslund]] (1883–1974) og [[Ebba Margareta Gillblad (1890–1957)|Ebba Margareta Gillblad]] (1890–1957).

I 1940 ble hun gift med direktør [[Sverre Fjeld Halvorsen (1910–2005)|Sverre Fjeld Halvorsen]] (1910–2005), som var sønn av disponent [[Sverre Fjeld Halvorsen (1878–1963)|Sverre Fjeld Halvorsen]] og [[Ragnhild Marie Martinsen (1883–1970)|Ragnhild Marie Martinsen]].

==Liv og virke==

Faren var amerikansk statsborger, og hadde begynt sin karriere der som laksefabrikant i Alaska, mens mora var svensk. Det ble mye flytting i de første årene, og skolegangen ble tatt hånd om etter beste evne. I 1935 avla hun [[examen artium]], og deretter fulgte studier i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved [[Universitetet i Oslo]]. Avhandlingene omhandla Rainer Maria Rikles prosaverk ''Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge''.

Hennes forfatterdebut kom med novellesamlinga ''Også vi'' i 1945. Den hadde tema fra [[andre verdenskrig|krigen]]. I 1946 kom hennes første roman, ''Siste halvår'' og i 1948 kom den frittstående fortsettelsen ''Det hendte ingenting''. Sistnevnte roman ble knapt nevnt i pressen, med unntak av en anmelder som mente den handla om perversiteter fordi den skildra noe som kunne tolkes som en lesbisk drøm lenge før slikt var ansett som akseptabelt. Da boka kom ut på nytt i slutten av 1970-åra fikk den en helt annen mottakelse; etter at kvinnekampen hadde kommet lenger var det også lettere å nå fram med teksten. I ettertid har ''Det hendte ingenting'' blitt regna som et av hennes viktigste verker. Den er den eneste av henne bøker som er oversatt til engelsk. Gjennombruddet kom med ''Middag hos Molla'' i 1951, og hennes plass blant norske forfattere ble bekrefta gjennoom ''Krise'' fra 1954. Kritikerne mente at ''Krise'' var en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium og at den hadde en lykkelig slutt. I Haslunds forord til nyutgivelsen i 1982 fortalte hun at dette forbausa henne, ettersom den såvisst ikke har noen lykkelig slutt, og hvis det er noe martyrium i boka må det være ektemannens. I hennes senere bøker er budskapet gjerne tydeligere. Etter femti år som forfatter kom hennes siste kom, ''I mangel av sverd'', i 1995. Den omhandler en ung manns krigsopplevelser, og kom som et svar på den ensidige heroiseringa av de som deltok i motstandskampen.

Hun skrev også en rekke bøker for barn og unge, essaysamlinger og tre erindringsbøker. Som dramatiker debuterte hun med hørespillet ''Himmelsk dilemma'' i 1952, og det kom senere flere hørespill for både barn og voksne. I 1956 vant stykket ''Kjære Nils'' prisen for beste hørespill for barn. Hun var også mottatt [[Bokhandlerprisen]] for ''Det trange hjerte'' (1965) og [[Riksmålsprisen]] for ''Syndebukkens krets'' (1968).

Som litteraturkritiker var hun blant annet tilknytta ''[[Aftenposten]]'' fra 1970 til 1990. Hun var medlem i [[Forfatterforeningen av 1952]], [[Norske Dramatikeres Forbund]] og [[Norsk P.E.N.]]. Fra 1965 til 1970 var hun leder i [[Ungdomslitteraturens forfatterlag]], og fra 1971 til 1975 i [[Den norske Forfatterforening]]. Hennes lederverv i sistnevnte forening kom i en tid med store konlikter, der særlig medlemmer tilknytta [[SUF (m-l)]], senere [[AKP (m-l)]] ville bruke foreningen for å nå sine politiske mål. I perioden 1961–1965 satt Ebba Haslund som vararepresentant for [[Høyre]] på [[Stortinget]]. Politisk bevega hun seg etter hvert mot venstresida. I august 1945 var hun en klar tilhenger av atomvåpen; senere ble hun atomvåpenmotstander. Under striden i Forfatterforeninga sto hun sammen med den radikale fløyen i kampen for å bedre forfatternes kår, men samtidig kjempa hun mot en politisering av foreninga. Hun ble æresmedlem da hun gikk av som leder i 1975. I 1995 ble hun også æresmedlem i [[Norsk Kvinnesaksforening]].

==Galleri==

<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Portrett av Ebba Haslund som barn, Baden-Baden, 1921 - no-nb digifoto 20160215 00774 blds 08154 b.jpg|Ebba Haslund i Baden-Baden. {{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket|1921}}
Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1939 - no-nb digifoto 20160215 00775 blds 08155 b.jpg|{{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket|1939}}
Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1954 - no-nb digifoto 20160215 00777 blds 08157 b.jpg|{{byline|Svein Abraham Sturlason|1954}}
Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1957 - no-nb digifoto 20160215 00779 blds 08159.jpg|{{byline|Enok Skau|1957}}
Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1957 - no-nb digifoto 20160215 00780 blds 08160.jpg|{{byline|Enok Skau|1957}}
Fil:Portrett av forfatter Ebba Haslund - no-nb digifoto 20160215 00781 blds 08161.jpg|{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pe00000000561395|Ebba Haslund}}
* Brekke, Toril: [https://nbl.snl.no/Ebba_Haslund Ebba Haslund] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=EBHA Ebba Haslund] på Stortingets nettsider.

{{DEFAULTSORT:Haslund, Ebba}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Kritikere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}