Edith Ranum (1922–2002) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. mar. 2018 kl. 14:23

2018-03-06T14:23:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 14:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Edith Ranum foto faksimile Aftenposten 1978.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 26. juni 1978: foto av Edith Ranum i forbindelse med omtale av hennes hørespill ''Krystallpiken''.}}		{{thumb høyre\|Edith Ranum foto faksimile Aftenposten 1978.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 26. juni 1978: foto av Edith Ranum i forbindelse med omtale av hennes hørespill ''Krystallpiken''.}}
	'''[[Edith Ranum (~~1922-2002~~)\|Edith Ranum]]''' (født 23. mai 1922 i [[Kristiania]], død 25. oktober 2002 i Oslo) var forfatter, skuespiller og instruktør, en mye benyttet dramatiker og regissør for [[NRK]]s hørespillsendinger for både barn og voksne mellom 1960 og 2000. Hun skrev også romaner, herunder kriminallitteratur.		'''[[Edith Ranum (1922–2002)\|Edith Ranum]]''' (født 23. mai 1922 i [[Kristiania]], død 25. oktober 2002 i Oslo) var forfatter, skuespiller og instruktør, en mye benyttet dramatiker og regissør for [[NRK]]s hørespillsendinger for både barn og voksne mellom 1960 og 2000. Hun skrev også romaner, herunder kriminallitteratur.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Edith Ranum (1922-2002) til Edith Ranum (1922–2002)

2018-03-06T14:23:08Z

Cnyborg flyttet siden Edith Ranum (1922-2002) til Edith Ranum (1922–2002)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 14:23
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 6. mar. 2018 kl. 14:21

2018-03-06T14:21:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 14:21
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Edith Thronsen begynte som elev på [[Nationaltheatret]] i 1938. Hun var deretter fast ansatt som skuespiller på [[Trøndelag Teater]] et års tid, før hun ble frilanser. Hun begynte å skrive etter at hun i ung alder mistet synet på grunn av sykdom. Ved hjelp av en særegen teknikk, klarte hun tross synstapet å fortsette som oppleser og instruktør i radio i en årrekke. Sin egen skjebne har hun indirekte skildret i hørespillserien ''"– men du kan ikke flykte"'' (1976), som også ble utgitt som roman.		Edith Thronsen begynte som elev på [[Nationaltheatret]] i 1938. Hun var deretter fast ansatt som skuespiller på [[Trøndelag Teater]] et års tid, før hun ble frilanser. Hun begynte å skrive etter at hun i ung alder mistet synet på grunn av sykdom. En tid forsøkte hun å fortsette som skuespiller, men måtte slutte da synet hadde blitt så svakt at hun falt over scenekanten ned i orkestergrava, noe som nær tok livet av henne. Ved hjelp av en særegen teknikk, klarte hun tross synstapet å fortsette som oppleser og instruktør i radio i en årrekke. Sin egen skjebne har hun indirekte skildret i hørespillserien ''"– men du kan ikke flykte"'' (1976), som også ble utgitt som roman.

	Som forfatter debuterte Edith Thronsen i 1949 med romanen ''Etter siste akt'', som var en skildring av intrigespill i teatermiljø. Den neste boken kom i 1952, ''Jord uten himmel'', og handlet om en enslig mor som drepte sitt barn. Begge disse bøkene vakte reaksjoner og debatt.		Som forfatter debuterte Edith Thronsen i 1949 med romanen ''Etter siste akt'', som var en skildring av intrigespill i teatermiljø. Den neste boken kom i 1952, ''Jord uten himmel'', og handlet om en enslig mor som drepte sitt barn. Begge disse bøkene vakte reaksjoner og debatt.

	Omkring 1960 begynte hun som en leverandør av hørespill, sketsjer og dramatiseringer til Barne- og Ungdomsavdelingen i [[NRK]]. Fra 1975 arbeidet hun også for et voksent publikum. I løpet av sin tid i NRK sto hun bak 28 egne hørespill, frittstående og serier, og 26 dramatiseringer for radio. Blant disse var ''Pollyanna'' og ''Tom Sawyer'', og kriminalromaner av John Dickson Carr og Gerd Nyquist, samt flere av Gunnar Staalesens ''Varg Veum''-romaner. I 1979 kom hun med sin egen ''Spill i mørke'', den første av i alt fem serier om forfatteren og amatørdetektiven ''Julia Tinnberg'', som ble godt mottatt. For den tredje serien, ''Ringer i mørkt vann'', fikk hun Rivertonprisen i 1986. Hennes siste serie, ''Blindspor'' (2000), handlet om den blinde sangeren ''Janne Birk''.		Omkring 1960 begynte hun som en leverandør av hørespill, sketsjer og dramatiseringer til Barne- og Ungdomsavdelingen i [[NRK]]. Fra 1975 arbeidet hun også for et voksent publikum. I løpet av sin tid i NRK sto hun bak 28 egne hørespill, frittstående og serier, og 26 dramatiseringer for radio. Blant disse var ''Pollyanna'' og ''Tom Sawyer'', og kriminalromaner av John Dickson Carr og Gerd Nyquist, samt flere av Gunnar Staalesens ''Varg Veum''-romaner. I 1979 kom hun med sin egen ''Spill i mørke'', den første av i alt fem serier om forfatteren og amatørdetektiven ''Julia Tinnberg'', som ble godt mottatt. For den tredje serien, ''Ringer i mørkt vann'', fikk hun [[Rivertonprisen]] i 1986. Hennes siste serie, ''Blindspor'' (2000), handlet om den blinde sangeren ''Janne Birk''.

	Ranum utga i alt fire kriminalromaner under navnet ''Edith Ogden''.		Ranum utga i alt fire kriminalromaner under navnet ''Edith Ogden''.
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Aftenposten 1. november 2002: nekrolog over Edith Ranum av Nils Nordberg.		*Aftenposten 1. november 2002: nekrolog over Edith Ranum av Nils Nordberg.
	*[https://nbl.snl.no/Edith_Ranum ~~Nils Nordberg om~~ Edith Ranum i Norsk biografisk leksikon]		* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Edith_Ranum Edith Ranum] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* Nordberg, Nils: [https://www.nrk.no/kultur/edith-ranum-er-dod-1.2085386 «Edith Ranum er død»], NRK. Publ. 2002-10-29, lest 2018-03-06.
			* {{WP-lenke\|Edith Ranum\|nb}}.

	{{DEFAULTSORT:Ranum,Edith (1922-2002)}}		{{DEFAULTSORT:Ranum,Edith (1922-2002)}}
Linje 38:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-02-29T23:53:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 23:53
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Edith Thronsen begynte som elev på [[Nationaltheatret]] i 1938. Hun var deretter fast ansatt som skuespiller på [[Trøndelag Teater]] et års tid, før hun ble frilanser. Hun begynte å skrive etter at hun i ung alder mistet synet på grunn av sykdom. Ved hjelp av en særegen teknikk, klarte hun tross synstapet å fortsette som oppleser og instruktør i radio ~~til inn~~ i ~~1980-årene~~. Sin egen skjebne har hun indirekte skildret i hørespillserien ''"– men du kan ikke flykte"'' (1976), som også ble utgitt som roman.		Edith Thronsen begynte som elev på [[Nationaltheatret]] i 1938. Hun var deretter fast ansatt som skuespiller på [[Trøndelag Teater]] et års tid, før hun ble frilanser. Hun begynte å skrive etter at hun i ung alder mistet synet på grunn av sykdom. Ved hjelp av en særegen teknikk, klarte hun tross synstapet å fortsette som oppleser og instruktør i radio i en årrekke. Sin egen skjebne har hun indirekte skildret i hørespillserien ''"– men du kan ikke flykte"'' (1976), som også ble utgitt som roman.

	Som forfatter debuterte Edith Thronsen i 1949 med romanen ''Etter siste akt'', som var en skildring av intrigespill i teatermiljø. Den neste boken kom i 1952, ''Jord uten himmel'', og handlet om en enslig mor som drepte sitt barn. Begge disse bøkene vakte reaksjoner og debatt.		Som forfatter debuterte Edith Thronsen i 1949 med romanen ''Etter siste akt'', som var en skildring av intrigespill i teatermiljø. Den neste boken kom i 1952, ''Jord uten himmel'', og handlet om en enslig mor som drepte sitt barn. Begge disse bøkene vakte reaksjoner og debatt.

Stigrp på 29. feb. 2016 kl. 23:48

2016-02-29T23:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 23:48
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp på 29. feb. 2016 kl. 23:46

2016-02-29T23:46:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 23:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Edith Ranum foto faksimile Aftenposten 1978.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 26. juni 1978: foto av Edith Ranum i forbindelse med omtale av hennes hørespill ''Krystallpiken''.}}		{{thumb høyre\|Edith Ranum foto faksimile Aftenposten 1978.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 26. juni 1978: foto av Edith Ranum i forbindelse med omtale av hennes hørespill ''Krystallpiken''.}}
	'''[[Edith Ranum]]''' (født 23. mai 1922 i [[Kristiania]], død 25. oktober 2002 i Oslo) var forfatter, skuespiller og instruktør, en mye benyttet dramatiker og regissør for [[NRK]]s hørespillsendinger for både barn og voksne mellom 1960 og 2000. Hun skrev også romaner, herunder kriminallitteratur.		'''[[Edith Ranum (1922-2002)\|Edith Ranum]]''' (født 23. mai 1922 i [[Kristiania]], død 25. oktober 2002 i Oslo) var forfatter, skuespiller og instruktør, en mye benyttet dramatiker og regissør for [[NRK]]s hørespillsendinger for både barn og voksne mellom 1960 og 2000. Hun skrev også romaner, herunder kriminallitteratur.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 29. feb. 2016 kl. 23:46

2016-02-29T23:46:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 23:46
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Fødsler i 1922]]		[[Kategori:Fødsler i 1922]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
			[[Kategori:NRK]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2016-02-29T23:46:05Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 23:46
Linje 21:		Linje 21:
	I en nekrolog over Edith Ranum i Aftenposten 1. november 2002 beskriver NRK-medarbeideren Nils Nordberg henne slik (utdrag):		I en nekrolog over Edith Ranum i Aftenposten 1. november 2002 beskriver NRK-medarbeideren Nils Nordberg henne slik (utdrag):

	{{sitat\|"Hvis jeg ikke hadde kunnet skrive krim, ville jeg blitt morder" er en påstand hun ofte kom med. Og saktens hadde hun sterke følelser og ikke minst en velutviklet rettferdighetssans, som hun ga kontrollert utløp for gjennom diktningen. Noe hun hatet dypt og inderlig var maktlyst, mennesker som styrte og manipulerte andre, ikke minst under dekke av et ideologisk alibi. Men denne styrken var ~~ogs¨å~~ det som gjorde henne i stand til å stå ut den kampen som var hennes eget liv. For det meste dreide seg om å leve og skape, og hun la aldri skjul på at hun syntes det var et "helvete" å være blind.}}		{{sitat\|"Hvis jeg ikke hadde kunnet skrive krim, ville jeg blitt morder" er en påstand hun ofte kom med. Og saktens hadde hun sterke følelser og ikke minst en velutviklet rettferdighetssans, som hun ga kontrollert utløp for gjennom diktningen. Noe hun hatet dypt og inderlig var maktlyst, mennesker som styrte og manipulerte andre, ikke minst under dekke av et ideologisk alibi. Men denne styrken var også det som gjorde henne i stand til å stå ut den kampen som var hennes eget liv. For det meste dreide seg om å leve og skape, og hun la aldri skjul på at hun syntes det var et "helvete" å være blind.}}

	Edith Ranum er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo sammen med sine foreldre.		Edith Ranum er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo sammen med sine foreldre.

Stigrp: /* Ettermæle */

2016-02-29T23:45:39Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 23:45
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\|Edith Ranum gravminne Ullern.~~jpgEdith~~ Ranum er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb høyre\|Edith Ranum gravminne Ullern.jpg\|Edith Ranum er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}

	I en nekrolog over Edith Ranum i Aftenposten 1. november 2002 beskriver NRK-medarbeideren Nils Nordberg henne slik (utdrag):		I en nekrolog over Edith Ranum i Aftenposten 1. november 2002 beskriver NRK-medarbeideren Nils Nordberg henne slik (utdrag):

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-02-29T23:45:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 23:45
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Edith Thronsen begynte som elev på Nationaltheatret i 1938. Hun var deretter fast ansatt som skuespiller på Trøndelag Teater et års tid, før hun ble frilanser. Hun begynte å skrive etter at hun i ung alder mistet synet på grunn av sykdom. Ved hjelp av en særegen teknikk, klarte hun tross synstapet å fortsette som oppleser og instruktør i radio til inn i 1980-årene. Sin egen skjebne har hun indirekte skildret i hørespillserien "– men du kan ikke flykte" (1976), som også ble utgitt som roman.		Edith Thronsen begynte som elev på [[Nationaltheatret]] i 1938. Hun var deretter fast ansatt som skuespiller på [[Trøndelag Teater]] et års tid, før hun ble frilanser. Hun begynte å skrive etter at hun i ung alder mistet synet på grunn av sykdom. Ved hjelp av en særegen teknikk, klarte hun tross synstapet å fortsette som oppleser og instruktør i radio til inn i 1980-årene. Sin egen skjebne har hun indirekte skildret i hørespillserien ''"– men du kan ikke flykte"'' (1976), som også ble utgitt som roman.

	Som forfatter debuterte Edith Thronsen i 1949 med romanen Etter siste akt, som var en skildring av intrigespill i teatermiljø. Den neste boken kom i 1952, Jord uten himmel, og handlet om en enslig mor som drepte sitt barn. Begge disse bøkene vakte reaksjoner og debatt.		Som forfatter debuterte Edith Thronsen i 1949 med romanen ''Etter siste akt'', som var en skildring av intrigespill i teatermiljø. Den neste boken kom i 1952, ''Jord uten himmel'', og handlet om en enslig mor som drepte sitt barn. Begge disse bøkene vakte reaksjoner og debatt.

	Omkring 1960 begynte hun som en leverandør av hørespill, sketsjer og dramatiseringer til Barne- og Ungdomsavdelingen i NRK. Fra 1975 arbeidet hun også for et voksent publikum. I løpet av sin tid i NRK sto hun bak 28 egne hørespill, frittstående og serier, og 26 dramatiseringer for radio. Blant disse var Pollyanna og Tom Sawyer, og kriminalromaner av John Dickson Carr og Gerd Nyquist, samt flere av Gunnar Staalesens Varg Veum-romaner. I 1979 kom hun med sin egen Spill i mørke, den første av i alt fem serier om forfatteren og amatørdetektiven Julia Tinnberg, som ble godt mottatt. For den tredje serien, Ringer i mørkt vann, fikk hun Rivertonprisen i 1986. Hennes siste serie, Blindspor (2000), handlet om den blinde sangeren Janne Birk.		Omkring 1960 begynte hun som en leverandør av hørespill, sketsjer og dramatiseringer til Barne- og Ungdomsavdelingen i [[NRK]]. Fra 1975 arbeidet hun også for et voksent publikum. I løpet av sin tid i NRK sto hun bak 28 egne hørespill, frittstående og serier, og 26 dramatiseringer for radio. Blant disse var ''Pollyanna'' og ''Tom Sawyer'', og kriminalromaner av John Dickson Carr og Gerd Nyquist, samt flere av Gunnar Staalesens ''Varg Veum''-romaner. I 1979 kom hun med sin egen ''Spill i mørke'', den første av i alt fem serier om forfatteren og amatørdetektiven ''Julia Tinnberg'', som ble godt mottatt. For den tredje serien, ''Ringer i mørkt vann'', fikk hun Rivertonprisen i 1986. Hennes siste serie, ''Blindspor'' (2000), handlet om den blinde sangeren ''Janne Birk''.

	Ranum utga i alt fire kriminalromaner under navnet Edith Ogden.		Ranum utga i alt fire kriminalromaner under navnet ''Edith Ogden''.

	Edith Ranum fikk i 2001 Radioteatrets ærespris.		Edith Ranum fikk i 2001 Radioteatrets ærespris.