Edle Hartmann Schjødt - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2021-02-23T07:41:13Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 07:41
Linje 21:		Linje 21:
	* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.		* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.
	*Norsk biografisk leksikon. 1954.		*Norsk biografisk leksikon. 1954.

	~~== Eksterne lenker ==~~

	*[http://www.larviksguiden.no/larvik/hartmann.qm Edle Hartmann i Larviksguiden]		*[http://www.larviksguiden.no/larvik/hartmann.qm Edle Hartmann i Larviksguiden]
	*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Beichmann/utdypning Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon]		*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Beichmann/utdypning Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon]
Linje 29:		Linje 26:
	* {{hbr1-1\|pf01053257018673\|Edle Hartmann}}.		* {{hbr1-1\|pf01053257018673\|Edle Hartmann}}.

	{{DEFAULTSORT:~~Hartmann~~, Edle}}		{{DEFAULTSORT:Schjødt, Edle Hartmann}}
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1946]]		[[Kategori:Dødsfall i 1946]]
Linje 38:		Linje 35:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

PaulVIF på 20. okt. 2019 kl. 08:13

2019-10-20T08:13:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2019 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt (1888–1972)\| Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt (1888–1972)\|Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

	I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.		I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

PaulVIF på 20. okt. 2019 kl. 08:10

2019-10-20T08:10:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2019 kl. 08:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt (1888–1972)\| Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

	I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.		I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

Mbakkel2 på 28. mar. 2018 kl. 00:07

2018-03-28T00:07:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 00:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne~~}}<br>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}
	~~{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010~~}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

Mbakkel2 på 28. mar. 2018 kl. 00:06

2018-03-28T00:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 00:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}<br>
			{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

Kallrustad på 8. feb. 2018 kl. 14:17

2018-02-08T14:17:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem. \|Morten Bakkeli}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

Cnyborg på 9. jan. 2018 kl. 12:41

2018-01-09T12:41:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem. \|Morten Bakkeli}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem. \|Morten Bakkeli}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

	I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.		I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

Mbakkel2 på 22. feb. 2017 kl. 12:16

2017-02-22T12:16:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2017 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem. \|Morten Bakkeli}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem. \|Morten Bakkeli}}
	'''[[~~Edle Hartmann\|~~Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

	I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.		I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	Under ~~pseudonym~~ Sfinx		Under pseudonymet Sfinx
	*''Vi og Voreses''. 1899. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051203001 Fulltekst])		*''Vi og Voreses''. 1899. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051203001 Fulltekst])
	*''Gadelangs''. 1900.		*''Gadelangs''. 1900.

Mbakkel2: Mbakkel2 flyttet siden Edle Hartmann til Edle Hartmann Schjødt: Gift

2017-02-22T12:15:34Z

Mbakkel2 flyttet siden Edle Hartmann til Edle Hartmann Schjødt: Gift

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. feb. 2017 kl. 12:15
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 5. jan. 2016 kl. 12:06

2016-01-05T12:06:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 12:06
Linje 3:		Linje 3:

	I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.		I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.



	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
Linje 23:		Linje 21:
	* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.		* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.
	*Norsk biografisk leksikon. 1954.		*Norsk biografisk leksikon. 1954.


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
Linje 29:		Linje 26:
	*[http://www.larviksguiden.no/larvik/hartmann.qm Edle Hartmann i Larviksguiden]		*[http://www.larviksguiden.no/larvik/hartmann.qm Edle Hartmann i Larviksguiden]
	*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Beichmann/utdypning Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon]		*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Beichmann/utdypning Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon]
	*[http://www.snl.no/Edle_Hartmann/ Edle Hartmann i Store norske leksikon]		*[http://www.snl.no/Edle_Hartmann/ Edle Hartmann i Store norske leksikon].
			* {{hbr1-1\|pf01053257018673\|Edle Hartmann}}.

	{{DEFAULTSORT:Hartmann, Edle}}		{{DEFAULTSORT:Hartmann, Edle}}
Linje 39:		Linje 37:
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2019 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt (1888–1972)\| Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt (1888–1972)\|Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

	I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.		I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2019 kl. 08:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt (1888–1972)\| Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

	I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.		I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo\|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 00:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne~~}}<br>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}
	~~{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010~~}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 00:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}}<br>
			{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010}}
	'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>		'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude>