Edvard Drabløs - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. apr. 2022 kl. 09:35

2022-04-28T09:35:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:35
Linje 6:		Linje 6:
	Edvard Drabløs hadde sju søskjen og var odelsgut til Barbro-garden på [[Dravlaus (Sykkylven)\|Dravlaus]] i Velledalen. Faren var [[haugianar]], og borna lærte tidleg verdien av måtehald. Heimen var likevel open for både politiske og kunstnarlege straumdrag. Alle borna fekk utfalde seg med dei talenta dei hadde.		Edvard Drabløs hadde sju søskjen og var odelsgut til Barbro-garden på [[Dravlaus (Sykkylven)\|Dravlaus]] i Velledalen. Faren var [[haugianar]], og borna lærte tidleg verdien av måtehald. Heimen var likevel open for både politiske og kunstnarlege straumdrag. Alle borna fekk utfalde seg med dei talenta dei hadde.

	Etter [[folkeskule]] og [[framhaldsskule]] byrja Drabløs på [[Andreas Austlid\|Andreas Austlids]] [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der han møtte den nynorske kulturen i si fulle breidde. Dette vart avgjerande for hans store engasjement i målsaka. Heime i Velledalen øvde ungdomslaget inn stykke på nynorsk, og Edvard og sonen til læraren øvde inn Handes «Ei hugvending.» 17 år gamal debuterte han som 70-åringen Gunnar. Like etter sette han opp Ivar Aasens Ervingen.		Etter [[Folkeskole\|folkeskule]] og [[framhaldsskule]] byrja Drabløs på [[Andreas Austlid\|Andreas Austlids]] [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der han møtte den nynorske kulturen i si fulle breidde. Dette vart avgjerande for hans store engasjement i målsaka. Heime i Velledalen øvde ungdomslaget inn stykke på nynorsk, og Edvard og sonen til læraren øvde inn Handes «Ei hugvending.» 17 år gamal debuterte han som 70-åringen Gunnar. Like etter sette han opp Ivar Aasens Ervingen.

	== Til Kristiania ==		== Til Kristiania ==

Kallrustad: /* Bakgrunn */ lenkjer

2022-04-28T09:19:37Z

Bakgrunn: lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:19
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Edvard Drabløs hadde sju søskjen og var odelsgut til Barbro-garden på Dravlaus i Velledalen. Faren var haugianar og borna lærte tidleg verdien av måtehald. Heimen var likevel open for både politiske og kunstnarlege straumdrag. Alle borna fekk utfalde seg med dei talenta dei hadde.		Edvard Drabløs hadde sju søskjen og var odelsgut til Barbro-garden på [[Dravlaus (Sykkylven)\|Dravlaus]] i Velledalen. Faren var [[haugianar]], og borna lærte tidleg verdien av måtehald. Heimen var likevel open for både politiske og kunstnarlege straumdrag. Alle borna fekk utfalde seg med dei talenta dei hadde.

	Etter ~~barneskule~~ og framhaldsskule byrja Drabløs på [[Andreas Austlid\|Andreas Austlids]] [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der han møtte den nynorske kulturen i si fulle breidde. Dette vart avgjerande for hans store engasjement i målsaka. Heime i Velledalen øvde ungdomslaget inn stykke på nynorsk, og Edvard og sonen til læraren øvde inn Handes «Ei hugvending.» 17 år gamal debuterte han som 70-åringen Gunnar. Like etter sette han opp Ivar Aasens Ervingen.		Etter [[folkeskule]] og [[framhaldsskule]] byrja Drabløs på [[Andreas Austlid\|Andreas Austlids]] [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der han møtte den nynorske kulturen i si fulle breidde. Dette vart avgjerande for hans store engasjement i målsaka. Heime i Velledalen øvde ungdomslaget inn stykke på nynorsk, og Edvard og sonen til læraren øvde inn Handes «Ei hugvending.» 17 år gamal debuterte han som 70-åringen Gunnar. Like etter sette han opp Ivar Aasens Ervingen.

	== Til Kristiania ==		== Til Kristiania ==

PaulVIF: /* Regi og film */

2020-05-29T15:01:22Z

Regi og film

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2020 kl. 15:01
Linje 29:		Linje 29:
	Drabløs vart igjen sjef for Det Norske Teatret i åra 1950–51 og hadde flere regioppgåver for teateret, bl.a. Arne Garborgs Læraren (1943, 1948 og 1951), Holbergs Det lykkelige skibbrudd (1942 og 1946) og Erasmus Montanus (1947).		Drabløs vart igjen sjef for Det Norske Teatret i åra 1950–51 og hadde flere regioppgåver for teateret, bl.a. Arne Garborgs Læraren (1943, 1948 og 1951), Holbergs Det lykkelige skibbrudd (1942 og 1946) og Erasmus Montanus (1947).

	Drabløs spelte også i ei rekkje filmar, m.a. ''[[Fante-Anne (film)\|Fante-Anne]]'' (1920), Bør Børson jr. (1938), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940), ''[[Godvakker-Maren]]'' (1940), ''[[Trysil-Knut (film)\|Trysil-Knut]]'' (1942), Vi gifter oss (1951), Ni liv (1957) og Arthur Millers Smeltedigelen, produsert for Fjernsynsteatret i 1965.		Drabløs spelte også i ei rekkje filmar, m.a. ''[[Fante-Anne (film)\|Fante-Anne]]'' (1920), Bør Børson jr. (1938), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940), ''[[Godvakker-Maren]]'' (1940), ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Trysil-Knut (film)\|Trysil-Knut]]'' (1942), Vi gifter oss (1951), Ni liv (1957) og Arthur Millers Smeltedigelen, produsert for Fjernsynsteatret i 1965.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Eige teater */

2020-05-10T08:47:51Z

Eige teater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 08:47
Linje 23:		Linje 23:
	Ved sida av å vere ein sikker tolkar av [[Ludvig Holberg]] sine tekstar var Edvard Drabløs også ein fin tolkar av russisk litteratur, m.a. som godseigaren Teljegin i Morbror Vanja av Tsjekhov (1930), regimentslegen i Tre systrer (1941) og den gamle tenar Firs i Kirsebærhagen (1949).		Ved sida av å vere ein sikker tolkar av [[Ludvig Holberg]] sine tekstar var Edvard Drabløs også ein fin tolkar av russisk litteratur, m.a. som godseigaren Teljegin i Morbror Vanja av Tsjekhov (1930), regimentslegen i Tre systrer (1941) og den gamle tenar Firs i Kirsebærhagen (1949).

	Det var nok dei norske forfattarane som stod han nærast, Holberg først og fremst, men også [[~~Oscar Braate~~]]n og [[Arne Garborg]]. Hans siste sceneoppgåve var rolla som Kristen i Bleikeplassen av [[Tarjei Vesaas]] (1963). Stykket vart også spelt i Fjernsynsteatret i 1965.		Det var nok dei norske forfattarane som stod han nærast, Holberg først og fremst, men også [[Oskar Braaten]] og [[Arne Garborg]]. Hans siste sceneoppgåve var rolla som Kristen i Bleikeplassen av [[Tarjei Vesaas]] (1963). Stykket vart også spelt i Fjernsynsteatret i 1965.

	== Regi og film ==		== Regi og film ==

PaulVIF: /* Regi og film */

2020-05-10T08:44:24Z

Regi og film

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 08:44
Linje 29:		Linje 29:
	Drabløs vart igjen sjef for Det Norske Teatret i åra 1950–51 og hadde flere regioppgåver for teateret, bl.a. Arne Garborgs Læraren (1943, 1948 og 1951), Holbergs Det lykkelige skibbrudd (1942 og 1946) og Erasmus Montanus (1947).		Drabløs vart igjen sjef for Det Norske Teatret i åra 1950–51 og hadde flere regioppgåver for teateret, bl.a. Arne Garborgs Læraren (1943, 1948 og 1951), Holbergs Det lykkelige skibbrudd (1942 og 1946) og Erasmus Montanus (1947).

	Drabløs spelte også i ei rekkje filmar, m.a. Fante-Anne (1920), Bør Børson jr. (1938), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940), Trysil-Knut (1942), Vi gifter oss (1951), Ni liv (1957)og Arthur Millers Smeltedigelen, ~~gjort~~ for Fjernsynsteatret i 1965.		Drabløs spelte også i ei rekkje filmar, m.a. ''[[Fante-Anne (film)\|Fante-Anne]]'' (1920), Bør Børson jr. (1938), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940), ''[[Godvakker-Maren]]'' (1940), ''[[Trysil-Knut (film)\|Trysil-Knut]]'' (1942), Vi gifter oss (1951), Ni liv (1957) og Arthur Millers Smeltedigelen, produsert for Fjernsynsteatret i 1965.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Gudmund Harildstad på 2. mai 2018 kl. 12:58

2018-05-02T12:58:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 12:58
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1883]]		[[Kategori:Fødsler i 1883]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1976]]		[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T16:24:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 16:24
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Dødsfall i 1976]]		[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{nn}}

Cnyborg på 5. jan. 2016 kl. 12:10

2016-01-05T12:10:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 12:10
Linje 45:		Linje 45:
	*Arthur Klæbo: ''Edvard Drabløs. Et liv på teatret''. Oslo 1967.		*Arthur Klæbo: ''Edvard Drabløs. Et liv på teatret''. Oslo 1967.
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Edvard_Drabl%C3%B8s/utdypning Norsk biografisk leksikon]		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Edvard_Drabl%C3%B8s/utdypning Norsk biografisk leksikon]

			==Eksterne lenkjer==

			* {{hbr1-1\|pf01036392005613\|Edvard Drabløs}}.

	{{DEFAULTSORT:Drabløs, Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Drabløs, Edvard}}

Stigrp: /* Teatersjef */ lenke Rasmus Rasmussen (1862-1932)

2015-08-09T17:01:56Z

Teatersjef: lenke Rasmus Rasmussen (1862-1932)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2015 kl. 17:01
Linje 15:		Linje 15:

	== Teatersjef ==		== Teatersjef ==
	I 1915 tok Drabløs over som teatersjef etter [[Rasmus Rasmussen]]. Han byrja si leiartid med Ivar Mortensson Egnunds Varg i Veum. Så kom Sven Morens Vårflaumen, Vilhelm Krags Jomfru Trufast og Den meinsvorne av Ludwig Anzengruber. Stykka hadde liten suksess, og 14 dagar etter premiera på Den meinsvorne slutta Drabløs som teatersjef, lånte 200 kroner av [[Arne Garborg]] og reiste til Stockholm og København for å studere teater. Ved sida av studia dreiv han farsgarden i Velledalen i fem år. Det vart ei slitsom pendling mellom teateret og bygda.		I 1915 tok Drabløs over som teatersjef etter [[Rasmus Rasmussen (1862-1932)\|Rasmus Rasmussen]]. Han byrja si leiartid med Ivar Mortensson Egnunds Varg i Veum. Så kom Sven Morens Vårflaumen, Vilhelm Krags Jomfru Trufast og Den meinsvorne av Ludwig Anzengruber. Stykka hadde liten suksess, og 14 dagar etter premiera på Den meinsvorne slutta Drabløs som teatersjef, lånte 200 kroner av [[Arne Garborg]] og reiste til Stockholm og København for å studere teater. Ved sida av studia dreiv han farsgarden i Velledalen i fem år. Det vart ei slitsom pendling mellom teateret og bygda.

	== Eige teater ==		== Eige teater ==

Stigrp: /* Ettermæle */ pirk

2015-07-22T21:50:19Z

Ettermæle: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2015 kl. 21:50
Linje 32:		Linje 32:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Edvard Drabløs gravminne.jpg\| Edvard Drabløs er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013}}		{{thumb høyre\| Edvard Drabløs gravminne.jpg\| Edvard Drabløs er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I ein nekrolog i Aftenposten 30. april 1976 skreiv Odd-Stein Andersen mellom anna om Drabløs:		I ein nekrolog i Aftenposten 30. april 1976 skreiv Odd-Stein Andersen mellom anna om Drabløs: