Edvard Hagerup Bull (1855–1938) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2018-07-06T07:53:56Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2018 kl. 07:53
Linje 34:		Linje 34:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Edvard_Hagerup_Bull_-_1 Edvard Hagerup Bull] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Edvard_Hagerup_Bull_-_1 Edvard Hagerup Bull] i [[Norsk biografisk leksikon]].
			* {{hbr1-1\|pf01053257028659\|Edvard Hagerup Bull}}.

	{{DEFAULTSORT:Bull, Edvard Hagerup}}		{{DEFAULTSORT:Bull, Edvard Hagerup}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 6. jul. 2018 kl. 07:53

2018-07-06T07:53:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2018 kl. 07:53
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]]''' (født [[23. januar]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[25. mars]] [[1938]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var jurist og politiker ([[Høyre\|H]]).Han kom til å spille viktige roller i alle de tre statsmaktene [[Stortinget\|Storting]], [[Regjeringa\|Regjering]] og [[Høyesterett]] i en vanskelig tid for landet.		'''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]]''' (født [[23. januar]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[25. mars]] [[1938]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var jurist og politiker ([[Høyre\|H]]).Han kom til å spille viktige roller i alle de tre statsmaktene [[Stortinget\|Storting]], [[Regjeringa\|Regjering]] og [[Høyesterett]] i en vanskelig tid for landet.

	== ~~Bakgrunn~~ ==		== Slekt og familie ==
	Hagerup Bull var sønn av oberst Jens Munthe Bull (1815–1905) og Johanne Margrethe Hagerup (1817–88). Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]], fetter av [[Edvard Grieg\|Edvard Hagerup Grieg]] (1843–1907) og bror av arkitekten [[Schak Bull]].		Hagerup Bull var sønn av oberst Jens Munthe Bull (1815–1905) og Johanne Margrethe Hagerup (1817–88). Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]], fetter av [[Edvard Grieg\|Edvard Hagerup Grieg]] (1843–1907) og bror av arkitekten [[Schak Bull]].

Linje 10:		Linje 10:
	Han var farfar til komponisten [[Edvard Hagerup Bull (1922–2012)]].		Han var farfar til komponisten [[Edvard Hagerup Bull (1922–2012)]].

	~~Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872.~~

	== Virke som jurist ==		== Virke som jurist ==
	Han ble [[cand.jur.]] i 1876, og arbeidet deretter i knapt tre år som advokatfullmektig hos senere statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]]. Han søkte seg da til departementstjeneste, og ble i 1882 byråsjef i [[Finansdepartementet]] og i årene 1886–1887 studerte han statsrett og finansvitenskap i Berlin. Han ble deretter ekspedisjonssjef i finansavdelingen.		Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872, og begynte deretter å studere jus. Han ble [[cand.jur.]] i 1876, og arbeidet deretter i knapt tre år som advokatfullmektig hos senere statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]]. Han søkte seg da til departementstjeneste, og ble i 1882 byråsjef i [[Finansdepartementet]] og i årene 1886–1887 studerte han statsrett og finansvitenskap i Berlin. Han ble deretter ekspedisjonssjef i finansavdelingen.

	Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre [[Christian Michelsen]].		Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre [[Christian Michelsen]].

Cnyborg på 6. jul. 2018 kl. 07:52

2018-07-06T07:52:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2018 kl. 07:52
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Hagerup Bull var sønn av oberst Jens Munthe Bull (1815–1905) og Johanne Margrethe Hagerup (1817–88). Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]], fetter av [[Edvard Grieg\|Edvard Hagerup Grieg]] (1843–1907) og bror av arkitekten [[Schak Bull]]. Han var farfar til komponisten [[Edvard Hagerup Bull (1922–2012)]].		Hagerup Bull var sønn av oberst Jens Munthe Bull (1815–1905) og Johanne Margrethe Hagerup (1817–88). Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]], fetter av [[Edvard Grieg\|Edvard Hagerup Grieg]] (1843–1907) og bror av arkitekten [[Schak Bull]].

			Han ble gift med [[Theodora Hagerup Bull (1855–1924)\|Theodora Kraft]] (1855–1924), som var datter av skipsreder [[Edward Kraft (1820–1900)\|Edward Kraft]] og [[Agnes Jacobine Sofie Andorsen (1834–1971)\|Agnes Jacobine Sofie Andorsen]].

			Han var farfar til komponisten [[Edvard Hagerup Bull (1922–2012)]].

	Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872.		Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872.

PaulVIF: /* Virke som jurist */

2018-03-22T08:35:03Z

Virke som jurist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2018 kl. 08:35
Linje 9:		Linje 9:

	== Virke som jurist ==		== Virke som jurist ==
	Han ble [[cand.jur.]] i 1876, og arbeidet deretter i knapt tre år som advokatfullmektig hos senere statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]]. Han søkte seg da til departementstjeneste, og ble i 1882 byråsjef i [[Finansdepartementet]] og i ~~åene~~ 1886–1887 studerte han statsrett og finansvitenskap i Berlin. Han ble deretter ekspedisjonssjef i finansavdelingen.		Han ble [[cand.jur.]] i 1876, og arbeidet deretter i knapt tre år som advokatfullmektig hos senere statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]]. Han søkte seg da til departementstjeneste, og ble i 1882 byråsjef i [[Finansdepartementet]] og i årene 1886–1887 studerte han statsrett og finansvitenskap i Berlin. Han ble deretter ekspedisjonssjef i finansavdelingen.

	Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre [[Christian Michelsen]].		Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre [[Christian Michelsen]].

PaulVIF: /* Virke som politiker */ typo

2018-03-22T08:33:07Z

Virke som politiker: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2018 kl. 08:33
Linje 18:		Linje 18:
	6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i [[Johan Sverdrups regjering]] fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement.		6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i [[Johan Sverdrups regjering]] fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement.

	Ved [[stortingsvalget 1903]] ble han overrasket av å bli nominert ig valgt til ~~Stortingen~~ for [[Høyre\|Høire]] i [[Akershus]]. Der ble han som nykommer formann i den viktige budsjettkomiteen, og sto her for en stram sparelinje, og ble en slagferdig debattant i stortingssalen.		Ved [[stortingsvalget 1903]] ble han overrasket av å bli nominert og valgt til Stortinget for [[Høyre\|Høire]] i [[Akershus]]. Der ble han som nykommer formann i den viktige budsjettkomiteen, og sto her for en stram sparelinje, og ble en slagferdig debattant i stortingssalen.

	I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering\|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.		I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering\|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.

PaulVIF på 9. jan. 2018 kl. 12:05

2018-01-09T12:05:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:05
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Fødsler i 1855]]		[[Kategori:Fødsler i 1855]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1938]]		[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Virke som politiker */

2018-01-09T12:05:05Z

Virke som politiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:05
Linje 22:		Linje 22:
	I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering\|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.		I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering\|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.

	Ved [[stortingsvalget 1909]] ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister [[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]. Etter at Bratlie ble avløst av [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og satt gjennom [[første ~~verdenkrig~~]], mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som [[Carl Joachim Hambro\|C. J. Hambro]], [[Nils Vogt (1859-1927)\|Nils Vogt]] og [[Henrik Ameln (1879–1961)\|Henrik Ameln]].		Ved [[stortingsvalget 1909]] ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister [[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]. Etter at Bratlie ble avløst av [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og satt gjennom [[første verdenskrig]], mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som [[Carl Joachim Hambro\|C. J. Hambro]], [[Nils Vogt (1859-1927)\|Nils Vogt]] og [[Henrik Ameln (1879–1961)\|Henrik Ameln]].

	I [[Otto B. Halvorsens første regjering\|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi.		I [[Otto B. Halvorsens første regjering\|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi.

PaulVIF: /* Virke som politiker */

2018-01-09T12:04:48Z

Virke som politiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:04
Linje 18:		Linje 18:
	6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i [[Johan Sverdrups regjering]] fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement.		6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i [[Johan Sverdrups regjering]] fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement.

	~~Bull var først justisminister, senere finansminister, i~~ [[~~Christian Michelsens regjering~~\|~~Michelsens regjering~~]] ~~1905–06. I~~ [[~~Otto B. Halvorsens første regjering\|Otto Bahr Halvorsens første regjering~~]] ~~(1920–21) var~~ han ~~finansminister~~.		Ved [[stortingsvalget 1903]] ble han overrasket av å bli nominert ig valgt til Stortingen for [[Høyre\|Høire]] i [[Akershus]]. Der ble han som nykommer formann i den viktige budsjettkomiteen, og sto her for en stram sparelinje, og ble en slagferdig debattant i stortingssalen.

	~~Han representerte Akershus på~~ [[~~Stortinget~~]] ~~1903–06~~ og ~~1910–18,~~ i ~~de to~~ siste ~~valgperioder~~ var han Høyres parlamentariske fører.		I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering\|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.

			Ved [[stortingsvalget 1909]] ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister [[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]. Etter at Bratlie ble avløst av [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og satt gjennom [[første verdenkrig]], mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som [[Carl Joachim Hambro\|C. J. Hambro]], [[Nils Vogt (1859-1927)\|Nils Vogt]] og [[Henrik Ameln (1879–1961)\|Henrik Ameln]].

			I [[Otto B. Halvorsens første regjering\|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi.

	== Utgivelser ==		== Utgivelser ==

PaulVIF: /* Virke som jurist */ riktig tittel for sin tid

2018-01-09T11:39:06Z

Virke som jurist: riktig tittel for sin tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 11:39
Linje 13:		Linje 13:
	Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre [[Christian Michelsen]].		Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre [[Christian Michelsen]].

	I 1893 ble Hagerup Bull [[~~høyesterettsdommer~~]] ~~(assessor)~~, i en aldr av bare 38 år. Han satt i dette embetet med bare et kort avbrudd inntil han søkte avskjed 1918. Han var en respektert dommer, og denne oppgaven styrket hans upartiske legning som han hadde utviklet allerede i studietiden.		I 1893 ble Hagerup Bull [[høyesterettsassessor]], i en aldr av bare 38 år. Han satt i dette embetet med bare et kort avbrudd inntil han søkte avskjed 1918. Han var en respektert dommer, og denne oppgaven styrket hans upartiske legning som han hadde utviklet allerede i studietiden.

	== Virke som politiker ==		== Virke som politiker ==

PaulVIF på 9. jan. 2018 kl. 11:38

2018-01-09T11:38:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg\|[[Christian Michelsens regjering]] i 1905. Hagerup Bull står bak som nr. to fra venstre.\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Oslo Museum]]\|1905}}		{{thumb\|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg\|[[Christian Michelsens regjering]] i 1905. Hagerup Bull står bak som nr. to fra venstre.\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Oslo Museum]]\|1905}}
	{{thumb\|Edvard Hagerup Bull (1855-1938) gravminne.jpg\|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Edvard Hagerup Bull (1855-1938) gravminne.jpg\|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
	'''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]]''' (født [[23. januar]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[25. mars]] [[1938]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var jurist og politiker ([[Høyre\|H]]).Han kom til å spille viktige roller i alle ~~detre~~ statsmaktene [[Stortinget\|Storting]], [[Regjeringa\|Regjering]] og [[Høyesterett]] i en vanskelig tid for landet.		'''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]]''' (født [[23. januar]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[25. mars]] [[1938]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var jurist og politiker ([[Høyre\|H]]).Han kom til å spille viktige roller i alle de tre statsmaktene [[Stortinget\|Storting]], [[Regjeringa\|Regjering]] og [[Høyesterett]] i en vanskelig tid for landet.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:05
Linje 22:		Linje 22:
	I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering\|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.		I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering\|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.

	Ved [[stortingsvalget 1909]] ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister [[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]. Etter at Bratlie ble avløst av [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og satt gjennom [[første ~~verdenkrig~~]], mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som [[Carl Joachim Hambro\|C. J. Hambro]], [[Nils Vogt (1859-1927)\|Nils Vogt]] og [[Henrik Ameln (1879–1961)\|Henrik Ameln]].		Ved [[stortingsvalget 1909]] ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister [[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]. Etter at Bratlie ble avløst av [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og satt gjennom [[første verdenskrig]], mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som [[Carl Joachim Hambro\|C. J. Hambro]], [[Nils Vogt (1859-1927)\|Nils Vogt]] og [[Henrik Ameln (1879–1961)\|Henrik Ameln]].

	I [[Otto B. Halvorsens første regjering\|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi.		I [[Otto B. Halvorsens første regjering\|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi.