Edvard Munch - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2023-07-26T19:06:11Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 19:06
Linje 342:		Linje 342:
	Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}		Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].		Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].
			Fil:Edvard Munch Cabaret.jpg\|«Cabaret» (1895), motivet kan være hentet fra [[Bazarhallen]].{{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Fil:Tulla Larsen 1898.jpg\|«[[Mathilde Larsen (1869–1942)\|Tulla Larsen]]» (1898){{byline\|[[Munchmuseet]]}}		Fil:Tulla Larsen 1898.jpg\|«[[Mathilde Larsen (1869–1942)\|Tulla Larsen]]» (1898){{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png\|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png\|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}

Stigrp: /* Munch 150 */

2023-05-20T20:21:35Z

Munch 150

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 20:21
Linje 316:		Linje 316:

	==Munch 150==		==Munch 150==
	{{thumb\|Munch-museet Oslo mars 2013.jpg\|Munchmuseet på Tøyen i Oslo ble innviet i 1963, utvidet i 1994.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Munch-museet Oslo mars 2013.jpg\|Det tidligere Munchmuseet på Tøyen i Oslo ble innviet i 1963, utvidet i 1994.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	{{utdypende artikkel\|Munch 150}}		{{utdypende artikkel\|Munch 150}}
	I anledning 150-årsjubileet for Munchs fødsel i [[2013]] ble det arrangert et Munch-år med en rekke utstillinger og andre hendelser. Flere kommuner som har en tilknytning til Munch var med på dette. Blant stedene hvor jubileet ble markert var:		I anledning 150-årsjubileet for Munchs fødsel i [[2013]] ble det arrangert et Munch-år med en rekke utstillinger og andre hendelser. Flere kommuner som har en tilknytning til Munch var med på dette. Blant stedene hvor jubileet ble markert var:

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 10:38

2023-05-08T10:38:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:38
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Munch Selvportrett med sigarett.jpg\|«Selvportrett med sigarett» (1895)\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Munch Selvportrett med sigarett.jpg\|«Selvportrett med sigarett» (1895)\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg\|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg\|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune\|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert		<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune\|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude>
	omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude>

	==Slekt==		==Slekt==
	{{thumb\|Laura Munch med barna.jpg\|Laura Munch med barna, tatt samme år som hun døde. Edvard står til høyre for moren.\|[[Munchs hus]]\|1868}}		{{thumb\|Laura Munch med barna.jpg\|Laura Munch med barna, tatt samme år som hun døde. Edvard står til høyre for moren.\|[[Munchs hus]]\|1868}}

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:40Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Munch Selvportrett med sigarett.jpg\|«Selvportrett med sigarett» (1895)\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Munch Selvportrett med sigarett.jpg\|«Selvportrett med sigarett» (1895)\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg\|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg\|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune\|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble ~~etterhvert~~ omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune\|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert
			omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude>

	==Slekt==		==Slekt==

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T12:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 12:59
Linje 392:		Linje 392:
	[[kategori:Dødsfall i 1944]]		[[kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Galleri */

2023-02-22T10:59:28Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 10:59
Linje 340:		Linje 340:
	Fil:Engelaug Østre i Løten.jpg\|Munchs fødested på [[Engelaug Østre]].{{byline\|[[Dagfinn Grønoset]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		Fil:Engelaug Østre i Løten.jpg\|Munchs fødested på [[Engelaug Østre]].{{byline\|[[Dagfinn Grønoset]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	Fil:Munch Andreas leser.png\|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)\|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7.{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Fil:Munch Andreas leser.png\|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)\|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7.{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
			Fil:Edvard Munch Andreas Singdahlsen.jpg\|Munch deltok på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og kunstutstillingen]] med bilde av [[Andreas Singdahlsen]] (1883).{{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}		Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].		Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].

PaulVIF: /* Tidlig malerkarriere */

2023-02-21T09:44:28Z

Tidlig malerkarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 09:44
Linje 39:		Linje 39:
	Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata.		Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata.

	Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Industri- og Kunstutstillingen ~~1883~~]] i Kristiania med et studiehode som framstilte [[Andreas Singdahlsen]], og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883).		Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode som framstilte [[Andreas Singdahlsen]], og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883).

	=== «Morgen» (1884) ===		=== «Morgen» (1884) ===

PaulVIF: /* Spesiell begavelse */

2023-02-21T09:26:34Z

Spesiell begavelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 09:26
Linje 39:		Linje 39:
	Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata.		Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata.

	Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode, og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883).		Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Industri- og Kunstutstillingen 1883]] i Kristiania med et studiehode som framstilte [[Andreas Singdahlsen]], og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883).

	=== «Morgen» (1884) ===		=== «Morgen» (1884) ===

PaulVIF: /* Galleri */

2022-06-17T11:48:54Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 11:48
Linje 338:		Linje 338:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:Engelaug Østre i Løten.jpg\|Munchs fødested på [[Engelaug Østre]].{{byline\|[[Dagfinn Grønoset]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	Fil:Munch Andreas leser.png\|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)\|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7.{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Fil:Munch Andreas leser.png\|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)\|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7.{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}		Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}

PaulVIF: /* Oslo */

2022-06-01T09:06:33Z

Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 09:06
Linje 274:		Linje 274:
	[[Ekely (Oslo)\|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1946]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], og Munchs våningshus. uthus og sommeratelierene ble revet i 1960. Bare vinteratelieret ble bevart og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] da dette åpnet. Munchmuseet flytter i 2020 til nytt bygg påå [[Paulsenkaia]] i [[Bjørvika (Oslo)\|Bjørvika]].		[[Ekely (Oslo)\|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1946]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], og Munchs våningshus. uthus og sommeratelierene ble revet i 1960. Bare vinteratelieret ble bevart og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] da dette åpnet. Munchmuseet flytter i 2020 til nytt bygg påå [[Paulsenkaia]] i [[Bjørvika (Oslo)\|Bjørvika]].

	[[Munchmuseet]] har den største samlingen av Munchs kunst, med omkring 1100 malerier, 15 500 grafiske blad og en rekke andre verker. [[Nasjonalgalleriet]] har også flere bilder av Munch. Plassen med inngangspartiet ble gitt navnet [[~~Edavrd~~ Munchs plass]] og museet har adressen nr. 1.		[[Munchmuseet]] har den største samlingen av Munchs kunst, med omkring 1100 malerier, 15 500 grafiske blad og en rekke andre verker. [[Nasjonalgalleriet]] har også flere bilder av Munch. Plassen med inngangspartiet ble gitt navnet [[Edvard Munchs plass]] og museet har adressen nr. 1.

	Boligområdet [[Munch brygge]] på [[Paulsenkaia]] ble ferfdigstilt i 2019 og ligger mellom det nye Munchmuseet og [[Den norske opera & ballett]].		Boligområdet [[Munch brygge]] på [[Paulsenkaia]] ble ferfdigstilt i 2019 og ligger mellom det nye Munchmuseet og [[Den norske opera & ballett]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 19:06
Linje 342:		Linje 342:
	Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}		Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].		Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].
			Fil:Edvard Munch Cabaret.jpg\|«Cabaret» (1895), motivet kan være hentet fra [[Bazarhallen]].{{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Fil:Tulla Larsen 1898.jpg\|«[[Mathilde Larsen (1869–1942)\|Tulla Larsen]]» (1898){{byline\|[[Munchmuseet]]}}		Fil:Tulla Larsen 1898.jpg\|«[[Mathilde Larsen (1869–1942)\|Tulla Larsen]]» (1898){{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png\|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png\|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:38
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Munch Selvportrett med sigarett.jpg\|«Selvportrett med sigarett» (1895)\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Munch Selvportrett med sigarett.jpg\|«Selvportrett med sigarett» (1895)\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg\|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg\|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune\|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert		<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune\|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude>
	omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude>

	==Slekt==		==Slekt==
	{{thumb\|Laura Munch med barna.jpg\|Laura Munch med barna, tatt samme år som hun døde. Edvard står til høyre for moren.\|[[Munchs hus]]\|1868}}		{{thumb\|Laura Munch med barna.jpg\|Laura Munch med barna, tatt samme år som hun døde. Edvard står til høyre for moren.\|[[Munchs hus]]\|1868}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 10:59
Linje 340:		Linje 340:
	Fil:Engelaug Østre i Løten.jpg\|Munchs fødested på [[Engelaug Østre]].{{byline\|[[Dagfinn Grønoset]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		Fil:Engelaug Østre i Løten.jpg\|Munchs fødested på [[Engelaug Østre]].{{byline\|[[Dagfinn Grønoset]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	Fil:Munch Andreas leser.png\|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)\|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7.{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Fil:Munch Andreas leser.png\|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)\|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7.{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
			Fil:Edvard Munch Andreas Singdahlsen.jpg\|Munch deltok på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og kunstutstillingen]] med bilde av [[Andreas Singdahlsen]] (1883).{{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}		Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg\|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline\|[[Munchmuseet]]}}
	Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].		Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg\|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]].