Edvard Munch på Nordstrand - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. aug. 2018 kl. 08:36

2018-08-25T08:36:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2018 kl. 08:36
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Edvard Munch]]
	[[Kategori:Malerkunst]]		[[Kategori:Malerkunst]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Aslak Kittelsen: retter lenke +

2013-11-25T09:27:30Z

retter lenke +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Edvard Munch på Nordstrand\|Edvard Munch]]''' malte flere motiver fra [[Nordstrand]]sområdet.		'''[[Edvard Munch på Nordstrand\|Edvard Munch]]''' malte flere motiver fra [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]]sområdet.

	Vi vet at [[Edvard Munch]] var opptatt av naturen som «det evige store rike hvorfra kunsten tar sin næring», at naturopplevelsene levde i hans sinn og etterhånden ble formidlet videre gjennom hans malerier. En del av disse har motiv fra området [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]] - Nordstrand - [[Ljan]]. Da Munch i [[1891]] hadde fått statsstipend og skulle sammen med [[Christian Skredsvig]] reise til Nizza (~~gammel~~ skrivemåte for Nice), utbrøt han «Rent vondt å forlate Bekkelaget - så skjønt det var i dag». Og Skredsvig tilføyer for egen regning: «Gnistrende sol, blendende sne og himmelen så middelhavsblå at -!»<ref>Dette forteller Christian Skredsvig i sin bok «Dager og netter blandt kunstnere».</ref>.		Vi vet at [[Edvard Munch]] var opptatt av naturen som «det evige store rike hvorfra kunsten tar sin næring», at naturopplevelsene levde i hans sinn og etterhånden ble formidlet videre gjennom hans malerier. En del av disse har motiv fra området [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]] - Nordstrand - [[Ljan]]. Da Munch i [[1891]] hadde fått statsstipend og skulle sammen med [[Christian Skredsvig]] reise til Nizza (italiensk skrivemåte for Nice), utbrøt han «Rent vondt å forlate Bekkelaget - så skjønt det var i dag». Og Skredsvig tilføyer for egen regning: «Gnistrende sol, blendende sne og himmelen så middelhavsblå at -!»<ref>Dette forteller Christian Skredsvig i sin bok «Dager og netter blandt kunstnere».</ref>.

	Tilknytningen til Bekkelaget hadde nok for Munchs vedkommende vart noen tid, for i [[Munchmuseet]] finnes et lite oljemaleri fra [[1882]] med motiv fra Bekkelaget. Det er et sommerbilde som gjengir [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]s nordside og «Paddehavet» sett mot Bekkelagsskråningen. Bildet er klart naturalistisk, holdt i dype nyanser av blått og grønt. Men i ettermiddagslyset øyner vi ett og annet hvitt hus som enkel kontrast oppover i den mørkegrønne åssiden.		Tilknytningen til Bekkelaget hadde nok for Munchs vedkommende vart noen tid, for i [[Munchmuseet]] finnes et lite oljemaleri fra [[1882]] med motiv fra Bekkelaget. Det er et sommerbilde som gjengir [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]s nordside og «Paddehavet» sett mot Bekkelagsskråningen. Bildet er klart naturalistisk, holdt i dype nyanser av blått og grønt. Men i ettermiddagslyset øyner vi ett og annet hvitt hus som enkel kontrast oppover i den mørkegrønne åssiden.

Cnyborg: /* Skrik */

2013-07-26T19:30:56Z

Skrik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2013 kl. 19:30
Linje 6:		Linje 6:

	== Skrik ==		== Skrik ==
	~~[[Bilde:~~Munch Skrik plakett Valhallveien Oslo.jpg~~\|thumb~~\|Skrik. Plakett ved utkikkspunktet i Valhallveien nedenfor Ekebergsletta.]]		{{thumb\|Munch Skrik plakett Valhallveien Oslo.jpg\|Skrik. Plakett ved utkikkspunktet i Valhallveien nedenfor Ekebergsletta.}}
	~~[[Bilde:~~Oslo sentrum sett fra Ekeberg 2012.jpg~~\|thumb~~\|''Dagens'' utsikt mot Oslofjorden og sentrum fra Ekeberg.]]		{{thumb\|Oslo sentrum sett fra Ekeberg 2012.jpg\|''Dagens'' utsikt mot Oslofjorden og sentrum fra Ekeberg.}}
	Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.		Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.
	Skredsvig skriver nemlig om Munch:		Skredsvig skriver nemlig om Munch:
Linje 26:		Linje 26:

	I 1890-årene og et stykke inn på 1900-tallet var Edvard Munch stadig på reise. Han flakket omkring i Tyskland, besøkte Italia, bodde i lengre perioder i Paris og Berlin, men vendte innimellom hjem til Norge, der hans tante Karen Bjølstad holdt hjemmet sammen om søstrene Laura og Inger, og broren Andreas. I Fo1ketellingen fra 1891 finner vi for østre Aker, Tællingskreds No. 8. Husliste No. 82 (Nordbygården, Mosseveien), følgende personer oppført: Edvard Munch, Karen Bjølstad, Andreas Munch og Inger Munch. Gjennom Langaard og Revolds oversiktsbok «Edv. Munch fra år til år» finner vi at maleren tilbragte september måned 1893 på Nordstrand, likeledes juli 1895, juni 1899 og vintrene både i 1900 og 1901 i forskjellige pensjonater, fortrinnsvis Hammer pensjonat på Ljan.		I 1890-årene og et stykke inn på 1900-tallet var Edvard Munch stadig på reise. Han flakket omkring i Tyskland, besøkte Italia, bodde i lengre perioder i Paris og Berlin, men vendte innimellom hjem til Norge, der hans tante Karen Bjølstad holdt hjemmet sammen om søstrene Laura og Inger, og broren Andreas. I Fo1ketellingen fra 1891 finner vi for østre Aker, Tællingskreds No. 8. Husliste No. 82 (Nordbygården, Mosseveien), følgende personer oppført: Edvard Munch, Karen Bjølstad, Andreas Munch og Inger Munch. Gjennom Langaard og Revolds oversiktsbok «Edv. Munch fra år til år» finner vi at maleren tilbragte september måned 1893 på Nordstrand, likeledes juli 1895, juni 1899 og vintrene både i 1900 og 1901 i forskjellige pensjonater, fortrinnsvis Hammer pensjonat på Ljan.

	== Landskapsbilder fra Nordstrand ==		== Landskapsbilder fra Nordstrand ==
	Fra disse årene foreligger det en rekke rene landskapsbilder fra Munchs hånd, noen vinterbilder med svart-blå trær i kaldt vinterlys, noen sommer- og høstbilder med trær i forgrunnen og utsikt over fjorden og øyene. Motivene «Trær i vinterlandskap» og utsikten over fjorden har Munch gjentatt gang på gang, og Munchmuseet har registrert atskillige bilder med sikkert motiv fra Nordstrand/Ljan. Noen av disse bildene befinner seg i europeiske kunstgallerier, blant annet «Vinternatt» fra 1900 i Kunsthaus Zürich, en annen «Vinternatt» fra 1901 i Mannheim Museum. «Øen I» er i privat eie som også mange andre av disse landskapsbildene. I Nasjonalgalleriets vakre ”Hvit Natt” fra 1901 er både trærne og utsikten med, motivene er harmonisk flettet sammen i billedflaten. Vi ser utover en islagt fjord i det blekblå månelyset, der [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] avtegner seg svakt mot en blågrønn stjernehimmel med antydning av rosa i horisonten, - restene av en solnedgang. Forgrunnen domineres av et svartblått furutre, avrundet i grener og krone, som står i kontrast til grantrærnes spisse topper i silhuett mot sjøen. Trærnes skygger spiller over sneen i måneskinnet og gir bildet liv. Landskapet Munch befinner seg i, er det samme som da han malte «Skrik». Men det er gått noen år siden 1893, og forholdet til naturen er i ferd med å utvikle seg, han får etter hvert et mer avbalansert forhold til den. Det kan vi se av et udatert bilde «Fra Nordstrand», som befinner seg i privat eie. Munchmuseet har en utmerket reproduksjon av dette bildet for salg, og vi kan analysere bildets maleriske kvaliteter, dets form og koloritt på bakgrunn av denne. Det er nok en gang utsikten over fjorden som er motivet. Kanskje er det malt fra en have eller veranda i [[Solveien (Oslo)\|Solveien]], der veien går i svinger ned mot [[Ljan stasjon]]. Maleriet avspeiler en sensommer stemning ,bjerka i forgrunnen står med gulnet løv, - det er en stille, varm kveld, «den b1å time», som dikterne kaller det, - men Munch bruker fiolett, det er varmere! Vi kjenner igjen furutreet fra «Hvit natt» og raden av grantopper mot den lysere fjorden, men komposisjonen er en annen, forgrunnen samler seg om det lysende bjerketre som enda til har fått kveldens siste so1streif over toppen.		Fra disse årene foreligger det en rekke rene landskapsbilder fra Munchs hånd, noen vinterbilder med svart-blå trær i kaldt vinterlys, noen sommer- og høstbilder med trær i forgrunnen og utsikt over fjorden og øyene. Motivene «Trær i vinterlandskap» og utsikten over fjorden har Munch gjentatt gang på gang, og Munchmuseet har registrert atskillige bilder med sikkert motiv fra Nordstrand/Ljan. Noen av disse bildene befinner seg i europeiske kunstgallerier, blant annet «Vinternatt» fra 1900 i Kunsthaus Zürich, en annen «Vinternatt» fra 1901 i Mannheim Museum. «Øen I» er i privat eie som også mange andre av disse landskapsbildene. I Nasjonalgalleriets vakre ”Hvit Natt” fra 1901 er både trærne og utsikten med, motivene er harmonisk flettet sammen i billedflaten. Vi ser utover en islagt fjord i det blekblå månelyset, der [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]] avtegner seg svakt mot en blågrønn stjernehimmel med antydning av rosa i horisonten, - restene av en solnedgang. Forgrunnen domineres av et svartblått furutre, avrundet i grener og krone, som står i kontrast til grantrærnes spisse topper i silhuett mot sjøen. Trærnes skygger spiller over sneen i måneskinnet og gir bildet liv. Landskapet Munch befinner seg i, er det samme som da han malte «Skrik». Men det er gått noen år siden 1893, og forholdet til naturen er i ferd med å utvikle seg, han får etter hvert et mer avbalansert forhold til den. Det kan vi se av et udatert bilde «Fra Nordstrand», som befinner seg i privat eie. Munchmuseet har en utmerket reproduksjon av dette bildet for salg, og vi kan analysere bildets maleriske kvaliteter, dets form og koloritt på bakgrunn av denne. Det er nok en gang utsikten over fjorden som er motivet. Kanskje er det malt fra en have eller veranda i [[Solveien (Oslo)\|Solveien]], der veien går i svinger ned mot [[Ljan stasjon]]. Maleriet avspeiler en sensommer stemning ,bjerka i forgrunnen står med gulnet løv, - det er en stille, varm kveld, «den b1å time», som dikterne kaller det, - men Munch bruker fiolett, det er varmere! Vi kjenner igjen furutreet fra «Hvit natt» og raden av grantopper mot den lysere fjorden, men komposisjonen er en annen, forgrunnen samler seg om det lysende bjerketre som enda til har fått kveldens siste so1streif over toppen.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T11:00:25Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 11:00
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:~~Kunst i~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Malerkunst]]		[[Kategori:Malerkunst]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Stigrp: bilde dagens utsikt fra ekeberg mot byen og fjorden

2012-02-27T09:07:22Z

bilde dagens utsikt fra ekeberg mot byen og fjorden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2012 kl. 09:07
Linje 7:		Linje 7:
	== Skrik ==		== Skrik ==
	[[Bilde:Munch Skrik plakett Valhallveien Oslo.jpg\|thumb\|Skrik. Plakett ved utkikkspunktet i Valhallveien nedenfor Ekebergsletta.]]		[[Bilde:Munch Skrik plakett Valhallveien Oslo.jpg\|thumb\|Skrik. Plakett ved utkikkspunktet i Valhallveien nedenfor Ekebergsletta.]]
			[[Bilde:Oslo sentrum sett fra Ekeberg 2012.jpg\|thumb\|''Dagens'' utsikt mot Oslofjorden og sentrum fra Ekeberg.]]
	Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.		Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.
	Skredsvig skriver nemlig om Munch:		Skredsvig skriver nemlig om Munch:

Stigrp på 26. feb. 2012 kl. 20:37

2012-02-26T20:37:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2012 kl. 20:37
Linje 6:		Linje 6:

	== Skrik ==		== Skrik ==
	[[Bilde:Munch Skrik plakett Valhallveien Oslo.jpg\|thumb\|Skrik. Plakett ved utkikkspunktet i Valhallveien.]]		[[Bilde:Munch Skrik plakett Valhallveien Oslo.jpg\|thumb\|Skrik. Plakett ved utkikkspunktet i Valhallveien nedenfor Ekebergsletta.]]
	Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.		Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.
	Skredsvig skriver nemlig om Munch:		Skredsvig skriver nemlig om Munch:

Stigrp: plakett Skrik utsikten fra Ekeberg

2012-02-26T20:36:21Z

plakett Skrik utsikten fra Ekeberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2012 kl. 20:36
Linje 6:		Linje 6:

	== Skrik ==		== Skrik ==
			[[Bilde:Munch Skrik plakett Valhallveien Oslo.jpg\|thumb\|Skrik. Plakett ved utkikkspunktet i Valhallveien.]]
	Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.		Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.
	Skredsvig skriver nemlig om Munch:		Skredsvig skriver nemlig om Munch:

Veslemøy: endrer kategori

2011-08-17T13:51:04Z

endrer kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2011 kl. 13:51
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Kunst i Oslo kommune]]		[[Kategori:Kunst i Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~Kunstnere~~]]		[[Kategori:Malerkunst]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Veslemøy: la til kategori med område

2011-08-09T12:00:17Z

la til kategori med område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2011 kl. 12:00
Linje 45:		Linje 45:

	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
			[[Kategori:Kunst i Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kunstnere]]		[[Kategori:Kunstnere]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Ida Tolgensbakk: lenkekorrektur

2010-08-06T11:23:30Z

lenkekorrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2010 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Edvard Munch på Nordstrand\|Edvard Munch]]''' malte flere motiver fra [[Nordstrand]]sområdet.		'''[[Edvard Munch på Nordstrand\|Edvard Munch]]''' malte flere motiver fra [[Nordstrand]]sområdet.

	Vi vet at [[Edvard Munch]] var opptatt av naturen som «det evige store rike hvorfra kunsten tar sin næring», at naturopplevelsene levde i hans sinn og etterhånden ble formidlet videre gjennom hans malerier. En del av disse har motiv fra området [[Bekkelaget]] - Nordstrand - [[Ljan]]. Da Munch i [[1891]] hadde fått statsstipend og skulle sammen med [[Christian Skredsvig]] reise til Nizza (gammel skrivemåte for Nice), utbrøt han «Rent vondt å forlate Bekkelaget - så skjønt det var i dag». Og Skredsvig tilføyer for egen regning: «Gnistrende sol, blendende sne og himmelen så middelhavsblå at -!»<ref>Dette forteller Christian Skredsvig i sin bok «Dager og netter blandt kunstnere».</ref>.		Vi vet at [[Edvard Munch]] var opptatt av naturen som «det evige store rike hvorfra kunsten tar sin næring», at naturopplevelsene levde i hans sinn og etterhånden ble formidlet videre gjennom hans malerier. En del av disse har motiv fra området [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]] - Nordstrand - [[Ljan]]. Da Munch i [[1891]] hadde fått statsstipend og skulle sammen med [[Christian Skredsvig]] reise til Nizza (gammel skrivemåte for Nice), utbrøt han «Rent vondt å forlate Bekkelaget - så skjønt det var i dag». Og Skredsvig tilføyer for egen regning: «Gnistrende sol, blendende sne og himmelen så middelhavsblå at -!»<ref>Dette forteller Christian Skredsvig i sin bok «Dager og netter blandt kunstnere».</ref>.

	Tilknytningen til Bekkelaget hadde nok for Munchs vedkommende vart noen tid, for i [[Munchmuseet]] finnes et lite oljemaleri fra [[1882]] med motiv fra Bekkelaget. Det er et sommerbilde som gjengir [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]s nordside og «Paddehavet» sett mot Bekkelagsskråningen. Bildet er klart naturalistisk, holdt i dype nyanser av blått og grønt. Men i ettermiddagslyset øyner vi ett og annet hvitt hus som enkel kontrast oppover i den mørkegrønne åssiden.		Tilknytningen til Bekkelaget hadde nok for Munchs vedkommende vart noen tid, for i [[Munchmuseet]] finnes et lite oljemaleri fra [[1882]] med motiv fra Bekkelaget. Det er et sommerbilde som gjengir [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]s nordside og «Paddehavet» sett mot Bekkelagsskråningen. Bildet er klart naturalistisk, holdt i dype nyanser av blått og grønt. Men i ettermiddagslyset øyner vi ett og annet hvitt hus som enkel kontrast oppover i den mørkegrønne åssiden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Edvard Munch på Nordstrand\|Edvard Munch]]''' malte flere motiver fra [[Nordstrand]]sområdet.		'''[[Edvard Munch på Nordstrand\|Edvard Munch]]''' malte flere motiver fra [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]]sområdet.

	Vi vet at [[Edvard Munch]] var opptatt av naturen som «det evige store rike hvorfra kunsten tar sin næring», at naturopplevelsene levde i hans sinn og etterhånden ble formidlet videre gjennom hans malerier. En del av disse har motiv fra området [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]] - Nordstrand - [[Ljan]]. Da Munch i [[1891]] hadde fått statsstipend og skulle sammen med [[Christian Skredsvig]] reise til Nizza (~~gammel~~ skrivemåte for Nice), utbrøt han «Rent vondt å forlate Bekkelaget - så skjønt det var i dag». Og Skredsvig tilføyer for egen regning: «Gnistrende sol, blendende sne og himmelen så middelhavsblå at -!»<ref>Dette forteller Christian Skredsvig i sin bok «Dager og netter blandt kunstnere».</ref>.		Vi vet at [[Edvard Munch]] var opptatt av naturen som «det evige store rike hvorfra kunsten tar sin næring», at naturopplevelsene levde i hans sinn og etterhånden ble formidlet videre gjennom hans malerier. En del av disse har motiv fra området [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]] - Nordstrand - [[Ljan]]. Da Munch i [[1891]] hadde fått statsstipend og skulle sammen med [[Christian Skredsvig]] reise til Nizza (italiensk skrivemåte for Nice), utbrøt han «Rent vondt å forlate Bekkelaget - så skjønt det var i dag». Og Skredsvig tilføyer for egen regning: «Gnistrende sol, blendende sne og himmelen så middelhavsblå at -!»<ref>Dette forteller Christian Skredsvig i sin bok «Dager og netter blandt kunstnere».</ref>.

	Tilknytningen til Bekkelaget hadde nok for Munchs vedkommende vart noen tid, for i [[Munchmuseet]] finnes et lite oljemaleri fra [[1882]] med motiv fra Bekkelaget. Det er et sommerbilde som gjengir [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]s nordside og «Paddehavet» sett mot Bekkelagsskråningen. Bildet er klart naturalistisk, holdt i dype nyanser av blått og grønt. Men i ettermiddagslyset øyner vi ett og annet hvitt hus som enkel kontrast oppover i den mørkegrønne åssiden.		Tilknytningen til Bekkelaget hadde nok for Munchs vedkommende vart noen tid, for i [[Munchmuseet]] finnes et lite oljemaleri fra [[1882]] med motiv fra Bekkelaget. Det er et sommerbilde som gjengir [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]s nordside og «Paddehavet» sett mot Bekkelagsskråningen. Bildet er klart naturalistisk, holdt i dype nyanser av blått og grønt. Men i ettermiddagslyset øyner vi ett og annet hvitt hus som enkel kontrast oppover i den mørkegrønne åssiden.