Edvard Underhaug - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:27:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:27
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Jondal]]		[[Kategori:Jondal]]
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Jondal kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Jondal»

2020-01-03T13:06:21Z

Teksterstatting – «Kategori:Jondal kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Jondal»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 13:06
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]
	[[Kategori:Jondal ~~kommune~~]]		[[Kategori:Ullensvang herad]]
			[[Kategori:Jondal]]
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]

Cnyborg på 16. jan. 2019 kl. 09:23

2019-01-16T09:23:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune\|Jondal]], død [[17. juni]] [[1960]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.		Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune\|Jondal]], død [[17. juni]] [[1960]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.

	~~Omkring 1930~~ var han ~~involvert~~ i ~~flere eiendomshandler~~ i [[~~Fjære~~]].		Han ble dimittert fra [[HM Kongens Garde]] i 1907, og begynte året etter å jobbe for lensmann Varhus i [[Fusa]]. Deretter fiokk han jobb hos lensmannen i [[Os kommune (Hordaland)\|Os i Hordaland]], og så ble han politi- og lensmannsbetjent i [[Fana]]. I 1911 ble han så lensmann i [[Åmli kommune\|Åmli]]. Da lensmann Ulstrup i Landvik og Fjære slutta i 1914, tok Underhaug over stillingen, og han ble der i hele 41 år, inntil han gikk av med pensjon i 1955. Sønnen [[Karsten Underhaug]], som var lensmannsbetjent da, tok over lensmannsembetet. I forbindelse med at han gikk av trykte ''[[Grimstad Adressetidende]]'' et lengre intervju der han fortalte om sin lange fartstid som lensmann.

			Det var ikke gitt at Underhaug skulle bli i stillinga så lenge. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble det lagt hardt press på politifolk og lensmenn for å slutte seg til [[Nasjonal Samling]], og også Edvard Underhaug ble satt under tiltale under [[rettsoppgjøret]]. I forbindelse med saken omtales han som «fhv. lensmann»; han var altså midlertidig avsatt fra stillinga. Hovedanklagen mot ham gjaldt hans opptreden under mobiliseringa i aprildagene 1940. Han var også tiltalt for å ha benytta trusler og å ha vært hardhendt under utskrivning til borgervaktene, for å ha utnytta sin stilling til personlige forhold og å ha hjulpet tyskerne med å arrestere nordmenn utafor sitt eget lensmannsdistrikt. Han bidro også til å presse nordmenn til å kjøre tyske soldater til [[Vinje kommune\|Vinje]] mens kampene fortsatt pågikk der i mai 1940.

			Underhaug stilte i [[Sand herredsrett]] i juni 1946 med [[J.A. Thorstensen]] som forsvarer; han var også kjent som minister [[Albert Viljam Hagelin]]s forsvarer. Underhaug kunne forklare sin opptreden i april 1940 med at han hørte på radio at [[Kristiansand]] og [[Gimlemoen]] var tatt, og at han sendte kaptein Åmdal for å undersøke. Kapteinen kom tilbake med melding om at det ikke nytta å sende noen dit under mobiliseringa. Et vitne, [[Selmer Knutsen Espenes]], kunne fortelle at han på andre mobiliseringsdag fikk beskjed av lensmannen om å melde seg hos tyskerne på Gimlemoen. Et vitne forklarte også at Underhaug hadde trua med [[Grini fangeleir\|Grini]] dersom folk ikke gjorde som de ble bedt om.

			Aktor i saken la ned påstand om at Underhaug skulle fradømmes stillingen som lensmann, og at han skulle betale saksomkostninger. Det ble altså ikke lagt ned påstand om fengsels- eller bøtestraff. Forsvareren la ned påstand om frifinnelse. Til tross for mange harde ord mot ham i avisene mens saken pågikk, endte det med en enstemmig frifinnelsesdom. Retten fant at hans forhold til okkupasjonsmakta og hans handlinger ikke var av en slik art at han var å anse som uverdig til lensmannsstillinga. Suspensjonen ble dermed oppheva, og han ble i jobben i ni år til.

	==Eiendomshandler==		==Eiendomshandler==

			Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i [[Fjære]].
	<blockquote>'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .		<blockquote>'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .
	:		:
Linje 21:		Linje 29:

	* {{hbr1-1\|pf01037375002886\|Edvard Underhaug}}.		* {{hbr1-1\|pf01037375002886\|Edvard Underhaug}}.
			* «41 år som lensmann i Landvik og Fjære» i ''Grimstad Adressetidende'' 1955-07-12. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19550712_100_78_1}}.
			* «Fhv. lensmann i Fjære for retten» i ''Fædrelandsvennen'' 1946-06-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19460625_72_142_1}}.
			* «Lensmann Underhaug i Fjære en uverdig norsk tjenestemann» i ''Tiden'' 1946-06-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460625_41_142_1}}.
			* «Nye alvorlige vitneprov mot lensmann Underhaug» i ''Tiden'' 1946-06-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460626_41_143_1}}.
			* «Påstanden mot Underhaug» i ''Tiden'' 1946-06-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460627_41_144_1}}.
			* «Lensmann Underhaug frikjent» i ''Fædrelandsvennen'' 1946-07-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19460703_72_149_1}}.
	* Dødsannonse i ''Grimstad Adressetidende'' 1960-06-21. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19600621_105_68_1}}.		* Dødsannonse i ''Grimstad Adressetidende'' 1960-06-21. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19600621_105_68_1}}.

Cnyborg: dødsår

2019-01-16T08:46:18Z

dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune\|Jondal]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.		Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune\|Jondal]], død [[17. juni]] [[1960]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.

	Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i [[Fjære]].		Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i [[Fjære]].
Linje 18:		Linje 18:
	<references />		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01037375002886\|Edvard Underhaug}}.		* {{hbr1-1\|pf01037375002886\|Edvard Underhaug}}.
			* Dødsannonse i ''Grimstad Adressetidende'' 1960-06-21. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19600621_105_68_1}}.

	{{DEFAULTSORT:Underhaug, Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Underhaug, Edvard}}
Linje 29:		Linje 30:
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:~~Dødsår ukjent~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marthe Glad: /* Eiendomshandler */

2018-12-11T13:09:14Z

Eiendomshandler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 13:09
Linje 4:		Linje 4:

	==Eiendomshandler==		==Eiendomshandler==
	<blockquote>"'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .		<blockquote>'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .
	:		:
	Som bekjendt kjøpte lensmann Underhaug for kort tid siden de resterende av [[Sørlandets skibsbyggeri\|Sørlandets Skibsbyggeri]]s eiendomme paa Fevik efterat A/S Sørlandske Fiskeriindustri hadde kjøpt byggeritomtene og endel arbeiderboliger.		Som bekjendt kjøpte lensmann Underhaug for kort tid siden de resterende av [[Sørlandets skibsbyggeri\|Sørlandets Skibsbyggeri]]s eiendomme paa Fevik efterat A/S Sørlandske Fiskeriindustri hadde kjøpt byggeritomtene og endel arbeiderboliger.
Linje 13:		Linje 13:
	Brinks tidligere hus til Anne Gundersen, Arendal. Solbakken til kjøbmand [[Johan Ribe \|Johan Ribe]]. Et jordstykke til Berge Bertelsen.		Brinks tidligere hus til Anne Gundersen, Arendal. Solbakken til kjøbmand [[Johan Ribe \|Johan Ribe]]. Et jordstykke til Berge Bertelsen.
	:		:
	Det væsentligste av hvad lensmand Underhaug kjøpte er nu solgt."</blockquote>		Det væsentligste av hvad lensmand Underhaug kjøpte er nu solgt.</blockquote>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marthe Glad: litt formatering og lenker bare

2018-12-11T13:08:57Z

litt formatering og lenker bare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 13:08
Linje 4:		Linje 4:

	==Eiendomshandler==		==Eiendomshandler==
	"'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .		<blockquote>"'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .
	:		:
	Som bekjendt kjøpte lensmann Underhaug for kort tid siden de resterende av Sørlandets ~~Skibsbyggeris~~ eiendomme paa Fevik efterat A/S Sørlandske Fiskeriindustri hadde kjøpt byggeritomtene og endel arbeiderboliger.		Som bekjendt kjøpte lensmann Underhaug for kort tid siden de resterende av [[Sørlandets skibsbyggeri\|Sørlandets Skibsbyggeri]]s eiendomme paa Fevik efterat A/S Sørlandske Fiskeriindustri hadde kjøpt byggeritomtene og endel arbeiderboliger.
	:		:
	Igaar har lensmand Underhaug solgt til frk. Andersen paa Rønnes Sanatoriegaarden med Skolebakken, forpakterboligen og Sørhallen forsamlinglokalet samt 50 maal dyrket jord og 40 maal skog med strandrettigheter til de bekjendte badesteder Storesanden og Movigen.		Igaar har lensmand Underhaug solgt til frk. Andersen paa Rønnes Sanatoriegaarden med Skolebakken, forpakterboligen og Sørhallen forsamlinglokalet samt 50 maal dyrket jord og 40 maal skog med strandrettigheter til de bekjendte badesteder Storesanden og Movigen.
	:		:
	Yderligere har lensmanden solgt eiendommen «Birkely» til Ellis Torjussen, Fevik. Tre ~~arbeiderboliger~~ til kjøbmand Bernhard Bertelsen. Et hus med have til Eivind Austad.		Yderligere har lensmanden solgt eiendommen «Birkely» til [[Ellis Torjussen]], Fevik. Tre [[arbeiderbolig]]er til kjøbmand Bernhard Bertelsen. Et hus med have til Eivind Austad.
	Brinks tidligere hus til Anne Gundersen, Arendal. Solbakken til kjøbmand Johan Ribe. Et jordstykke til Berge Bertelsen.		Brinks tidligere hus til Anne Gundersen, Arendal. Solbakken til kjøbmand [[Johan Ribe \|Johan Ribe]]. Et jordstykke til Berge Bertelsen.
	:		:
	Det væsentligste av hvad lensmand Underhaug kjøpte er nu solgt."		Det væsentligste av hvad lensmand Underhaug kjøpte er nu solgt."</blockquote>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 18. sep. 2018 kl. 07:18

2018-09-18T07:18:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 07:18
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Jondal kommune]]		[[Kategori:Jondal kommune]]
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fjære ~~kommune~~]]		[[Kategori:Fjære]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsår ukjent]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 18. sep. 2018 kl. 07:18

2018-09-18T07:18:30Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Lensmann Edvard Underhaug]] arbeidet i Fjære og Grimstad.
+Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune|Jondal]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.
 Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i [[Fjære]].
@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 <references />
 [[Kategori:Grimstad kommune]]

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Lensmann Edvard Underhaug til Edvard Underhaug

2018-09-18T05:49:55Z

Kallrustad flyttet siden Lensmann Edvard Underhaug til Edvard Underhaug

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 05:49
(Ingen forskjell)

Jarl V. Erichsen: /* Eiendomshandler */

2018-09-17T15:48:29Z

Eiendomshandler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2018 kl. 15:48
Linje 4:		Linje 4:

	==Eiendomshandler==		==Eiendomshandler==
	"'''Eiendomshandler paa		"'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .
	Fevik'''.
	:		:
	Som bekjendt kjøpte lensmann Underhaug for kort tid siden de resterende av Sørlandets Skibsbyggeris eiendomme paa Fevik efterat A/S Sørlandske Fiskeriindustri hadde kjøpt byggeritomtene og endel arbeiderboliger.		Som bekjendt kjøpte lensmann Underhaug for kort tid siden de resterende av Sørlandets Skibsbyggeris eiendomme paa Fevik efterat A/S Sørlandske Fiskeriindustri hadde kjøpt byggeritomtene og endel arbeiderboliger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune\|Jondal]], død [[17. juni]] [[1960]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.		Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune\|Jondal]], død [[17. juni]] [[1960]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.

	~~Omkring 1930~~ var han ~~involvert~~ i ~~flere eiendomshandler~~ i [[~~Fjære~~]].		Han ble dimittert fra [[HM Kongens Garde]] i 1907, og begynte året etter å jobbe for lensmann Varhus i [[Fusa]]. Deretter fiokk han jobb hos lensmannen i [[Os kommune (Hordaland)\|Os i Hordaland]], og så ble han politi- og lensmannsbetjent i [[Fana]]. I 1911 ble han så lensmann i [[Åmli kommune\|Åmli]]. Da lensmann Ulstrup i Landvik og Fjære slutta i 1914, tok Underhaug over stillingen, og han ble der i hele 41 år, inntil han gikk av med pensjon i 1955. Sønnen [[Karsten Underhaug]], som var lensmannsbetjent da, tok over lensmannsembetet. I forbindelse med at han gikk av trykte ''[[Grimstad Adressetidende]]'' et lengre intervju der han fortalte om sin lange fartstid som lensmann.

			Det var ikke gitt at Underhaug skulle bli i stillinga så lenge. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble det lagt hardt press på politifolk og lensmenn for å slutte seg til [[Nasjonal Samling]], og også Edvard Underhaug ble satt under tiltale under [[rettsoppgjøret]]. I forbindelse med saken omtales han som «fhv. lensmann»; han var altså midlertidig avsatt fra stillinga. Hovedanklagen mot ham gjaldt hans opptreden under mobiliseringa i aprildagene 1940. Han var også tiltalt for å ha benytta trusler og å ha vært hardhendt under utskrivning til borgervaktene, for å ha utnytta sin stilling til personlige forhold og å ha hjulpet tyskerne med å arrestere nordmenn utafor sitt eget lensmannsdistrikt. Han bidro også til å presse nordmenn til å kjøre tyske soldater til [[Vinje kommune\|Vinje]] mens kampene fortsatt pågikk der i mai 1940.

			Underhaug stilte i [[Sand herredsrett]] i juni 1946 med [[J.A. Thorstensen]] som forsvarer; han var også kjent som minister [[Albert Viljam Hagelin]]s forsvarer. Underhaug kunne forklare sin opptreden i april 1940 med at han hørte på radio at [[Kristiansand]] og [[Gimlemoen]] var tatt, og at han sendte kaptein Åmdal for å undersøke. Kapteinen kom tilbake med melding om at det ikke nytta å sende noen dit under mobiliseringa. Et vitne, [[Selmer Knutsen Espenes]], kunne fortelle at han på andre mobiliseringsdag fikk beskjed av lensmannen om å melde seg hos tyskerne på Gimlemoen. Et vitne forklarte også at Underhaug hadde trua med [[Grini fangeleir\|Grini]] dersom folk ikke gjorde som de ble bedt om.

			Aktor i saken la ned påstand om at Underhaug skulle fradømmes stillingen som lensmann, og at han skulle betale saksomkostninger. Det ble altså ikke lagt ned påstand om fengsels- eller bøtestraff. Forsvareren la ned påstand om frifinnelse. Til tross for mange harde ord mot ham i avisene mens saken pågikk, endte det med en enstemmig frifinnelsesdom. Retten fant at hans forhold til okkupasjonsmakta og hans handlinger ikke var av en slik art at han var å anse som uverdig til lensmannsstillinga. Suspensjonen ble dermed oppheva, og han ble i jobben i ni år til.

	==Eiendomshandler==		==Eiendomshandler==

			Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i [[Fjære]].
	<blockquote>'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .		<blockquote>'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .
	:		:
Linje 21:		Linje 29:

	* {{hbr1-1\|pf01037375002886\|Edvard Underhaug}}.		* {{hbr1-1\|pf01037375002886\|Edvard Underhaug}}.
			* «41 år som lensmann i Landvik og Fjære» i ''Grimstad Adressetidende'' 1955-07-12. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19550712_100_78_1}}.
			* «Fhv. lensmann i Fjære for retten» i ''Fædrelandsvennen'' 1946-06-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19460625_72_142_1}}.
			* «Lensmann Underhaug i Fjære en uverdig norsk tjenestemann» i ''Tiden'' 1946-06-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460625_41_142_1}}.
			* «Nye alvorlige vitneprov mot lensmann Underhaug» i ''Tiden'' 1946-06-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460626_41_143_1}}.
			* «Påstanden mot Underhaug» i ''Tiden'' 1946-06-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460627_41_144_1}}.
			* «Lensmann Underhaug frikjent» i ''Fædrelandsvennen'' 1946-07-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19460703_72_149_1}}.
	* Dødsannonse i ''Grimstad Adressetidende'' 1960-06-21. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19600621_105_68_1}}.		* Dødsannonse i ''Grimstad Adressetidende'' 1960-06-21. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19600621_105_68_1}}.