Egebergløkken - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. jun. 2023 kl. 07:13

2023-06-25T07:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 07:13
Linje 4:		Linje 4:
	Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)\|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]].		Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)\|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]].

	Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)\|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død.		Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og blant annet [[Billedhuggerløkken]] inngikk i eiendommen. Egeberg fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)\|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død.
	{{Utdypende artikkel\|Egebergslottet}}		{{Utdypende artikkel\|Egebergslottet}}
	Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.		Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 07:34

2023-05-31T07:34:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 07:34
Linje 16:		Linje 16:

	{{Artikkelkoord\|59.92171\|N\|10.74743\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92171\|N\|10.74743\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	[[Kategori:Empirestil]]		[[Kategori:Empirestil]]

PaulVIF på 12. mai 2023 kl. 16:46

2023-05-12T16:46:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 16:46
Linje 8:		Linje 8:
	Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.		Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.

	Egebergløkken ~~parsellhager~~ ble utskilt i 1916, da varemangelen ble stadig mer tyngende under [[første verdenskrig]].		[[Egebergløkka parsellhage\|Egebergløkken parsellhage]] ble utskilt i 1916, da varemangelen ble stadig mer tyngende under [[første verdenskrig]].

	Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.		Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.

PaulVIF på 11. des. 2021 kl. 15:21

2021-12-11T15:21:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 15:21
Linje 8:		Linje 8:
	Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.		Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.

	Egebergløkken parsellhager ble utskilt i 1916.		Egebergløkken parsellhager ble utskilt i 1916, da varemangelen ble stadig mer tyngende under [[første verdenskrig]].

	Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.		Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.

PaulVIF på 11. des. 2021 kl. 11:41

2021-12-11T11:41:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 11:41
Linje 7:		Linje 7:
	{{Utdypende artikkel\|Egebergslottet}}		{{Utdypende artikkel\|Egebergslottet}}
	Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.		Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.

			Egebergløkken parsellhager ble utskilt i 1916.

	Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.		Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.

PaulVIF på 11. des. 2021 kl. 11:27

2021-12-11T11:27:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 11:27
Linje 4:		Linje 4:
	Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)\|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]].		Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)\|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]].

	Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye M. Egeberg (1805–1898)\|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)\|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død.		Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)\|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død.
	{{Utdypende artikkel\|Egebergslottet}}		{{Utdypende artikkel\|Egebergslottet}}
	Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.		Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Egebergløkken.jpg|«Consul Egebergs hus»|Ole Tobias Olsen|/Oslo Museum|1863-1869}} '''Egebergløkken''' var en Byløkker i Oslo|byl…

2021-12-11T11:18:49Z

Ny side: {{thumb|Egebergløkken.jpg|«Consul Egebergs hus»|Ole Tobias Olsen|/Oslo Museum|1863-1869}} '''Egebergløkken''' var en Byløkker i Oslo|byl…

Ny side

{{thumb|Egebergløkken.jpg|«Consul Egebergs hus»|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]]|/[[Oslo Museum]]|1863-1869}}
'''[[Egebergløkken]]''' var en [[Byløkker i Oslo|byløkke]] som dekket høyden mellom [[Vår Frelsers gravlund]], [[Telthusbakken]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]/[[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]]. Hovedbølet lå der hvor [[Egebergslottet]] ble oppført i 1900, dagens adresse [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g.

Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]].

Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye M. Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død.
{{Utdypende artikkel|Egebergslottet}}
Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899.

Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.

== Kilder ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Egebergløkken Egebergløkken] i ''[[Oslo byleksikon]]''

{{Artikkelkoord|59.92171|N|10.74743|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Empirestil]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{bm}}