Egil Hartmann - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mar. 2017 kl. 15:48

2017-03-30T15:48:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 15:48
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Egil Hartmann\|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)\|Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]].		'''[[Egil Hartmann\|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)\|Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]].

	Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».		Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Erik Andreas Thomles]] ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».
	Sammen med Thomle og arkivar [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater.		Sammen med Thomle og arkivar [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater.
	Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt «Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver», senere [[Statsarkivet i Oslo]].		Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt «Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver», senere [[Statsarkivet i Oslo]].

Cnyborg: hbr

2016-01-28T11:25:46Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 11:25
Linje 17:		Linje 17:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01038107000169\|Egil Olaf Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01053278007385\|Egil Olaf Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{hbr1-1\|pf01037045043662\|Egil Hartmann}}.



	{{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}}		{{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}}

Cnyborg på 4. jan. 2016 kl. 10:24

2016-01-04T10:24:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hartmann.jpg\|Egil Hartmann, arkivar i Riksarkivet 1894-1906.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hartmann.jpg\|Egil Hartmann, arkivar i Riksarkivet 1894-1906.}}
	'''[[Egil Hartmann\|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]].		'''[[Egil Hartmann\|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)\|Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]].

	Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».		Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».

Vigdis Andersen på 13. jun. 2014 kl. 07:45

2014-06-13T07:45:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2014 kl. 07:45
Linje 14:		Linje 14:
	* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)		* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)
	* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)		* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
Linje 25:		Linje 26:

	{{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}}		{{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}}

			{{SAO 2014}}

	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]

Vigdis Andersen: /* Kilder */

2014-06-13T07:44:42Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2014 kl. 07:44
Linje 14:		Linje 14:
	* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)		* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)
	* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)		* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)


	~~{{SAO 2014}}~~

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Vigdis Andersen: /* Kilder */

2014-06-13T07:44:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2014 kl. 07:44
Linje 14:		Linje 14:
	* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)		* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)
	* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)		* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)


			{{SAO 2014}}

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Vigdis Andersen på 13. jun. 2014 kl. 07:42

2014-06-13T07:42:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2014 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Egil Hartmann\|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]].		<onlyinclude>{{thumb\|Hartmann.jpg\|Egil Hartmann, arkivar i Riksarkivet 1894-1906.}}
			'''[[Egil Hartmann\|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]].

	Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».		Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».

Aslak Kittelsen: formatering

2014-06-13T07:38:47Z

formatering

Vigdis Andersen: /* Eksterne lenker */

2014-06-12T11:15:37Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2014 kl. 11:15
Linje 20:		Linje 20:

	* {{folketelling person\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}		* {{folketelling person\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}
			* {{folketelling person\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}
	* {{folketelling person\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}		* {{folketelling person\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}
	* {{folketelling person\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling person\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}

Vigdis Andersen på 12. jun. 2014 kl. 11:13

2014-06-12T11:13:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2014 kl. 11:13
Linje 8:		Linje 8:

	To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen ''Blink; fra dagliglivets psykologi'' av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann (”Sfinx”).		To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen ''Blink; fra dagliglivets psykologi'' av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann (”Sfinx”).


	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 14:		Linje 15:
	* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)		* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)
	* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)		* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
Linje 20:		Linje 22:
	* {{folketelling person\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}		* {{folketelling person\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}
	* {{folketelling person\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling person\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 11:25
Linje 17:		Linje 17:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01038107000169\|Egil Olaf Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01053278007385\|Egil Olaf Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{hbr1-1\|pf01037045043662\|Egil Hartmann}}.



	{{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}}		{{DEFAULTSORT:HARTMANN, EGIL}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2014 kl. 11:15
Linje 20:		Linje 20:

	* {{folketelling person\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}		* {{folketelling person\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}
			* {{folketelling person\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}
	* {{folketelling person\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}		* {{folketelling person\|pf01053278007385\|Egil Hartmann\|1885\|Skien kjøpstad}}
	* {{folketelling person\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling person\|pf01037045043662\|Egil Hartmann\|1900\|Kristiania kjøpstad}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2014 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Egil Olaf Hartmann''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og flyttet så videre til [[Skien]].		<onlyinclude>'''[[Egil Hartmann\|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]].

	Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for ~~”Stiftsarkiverne”~~, Thomle hadde ~~”De~~ ældre ~~Centralarkiver”~~ og Christopher Brinchmann hadde ~~” De~~ ældre historiske Afdælinger og ~~Bibliotheket”~~.		Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle]]s ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».
	Sammen med Thomle og arkivar [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater.		Sammen med Thomle og arkivar [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater.
	Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt ~~”Hamar~~, Kristiansand og Kristiania ~~stiftsarkiver”~~, senere [[Statsarkivet i Oslo]].		Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt «Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver», senere [[Statsarkivet i Oslo]].

	Hartmann drev en betydelig forfattervirksomhet. I studietiden skrev han studenterviser, dels for Studentersamfundet, dels for den konservative studenterforeningen ''Forbundet''. Fra midten av 1880-årene skrev han adskillige artikler i dagspresse og tidsskrifter, blant annet ''Vidar'', ''~~Folkebaldet~~'', [[Aftenposten]] og ''Framskridt''. I årene 1890-1904 var han fast medarbeider i [[Morgenbladet]]. Han var også redaktør av vittighetsbladet [[Korsaren]] 1894-1903. </onlyinclude>		Hartmann drev en betydelig forfattervirksomhet. I studietiden skrev han studenterviser, dels for Studentersamfundet, dels for den konservative studenterforeningen ''Forbundet''. Fra midten av 1880-årene skrev han adskillige artikler i dagspresse og tidsskrifter, blant annet ''Vidar'', ''Folkebladet'', ''[[Aftenposten]]'' og ''Framskridt''. I årene 1890-1904 var han fast medarbeider i [[Morgenbladet]]. Han var også redaktør av vittighetsbladet ''[[Korsaren]]'' 1894-1903. </onlyinclude>

	~~To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen ''Blink; fra dagliglivets psykologi'' av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann (”Sfinx”).~~

			To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen ''Blink; fra dagliglivets psykologi'' av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann («Sfinx»).

	== Kilder ==		== Kilder ==

	*''Norsk biografisk leksikon''. 1931		*''Norsk biografisk leksikon''. 1931
	* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)		* Fabritius, Albert et al.: ''Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945'' (København, 1945)
	* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)		* [[Harald Hals (1934-)\|Harald Hals]] et al: ''Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995'' (Oslo, 1995)


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	* {{folketelling person\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}		* {{folketelling person\|pf01038107000169\|Egil Hartmann\|1865\|Larvik prestegjeld}}
	* {{folketelling person\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}		* {{folketelling person\|pf01052443005059\|Egil Hartmann\|1875\|Tromsø prestegjeld}}