Eidanger Salpeterfabriker - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T09:51:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 09:51
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Porsgrunn kommune]]		[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
	[[Kategori:Eidanger]]		[[Kategori:Eidanger]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri]]		[[Kategori:Industri]]
	[[Kategori:Norsk Hydro]]		[[Kategori:Norsk Hydro]]

PaulVIF på 6. aug. 2022 kl. 14:39

2022-08-06T14:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2022 kl. 14:39
Linje 5:		Linje 5:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{thumb\|Herøya bombet 1943.png\|Anlegget etter bombingen i 1943.\|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]\|1943}}		{{thumb\|Herøya bombet 1943.png\|Anlegget etter bombingen i 1943.\|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]\|1943}}
	Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble [[Bombinga av Herøya 1943\|bombet av amerikanske bombefly]] 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 ~~sivile mistet livet~~. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.		Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble [[Bombinga av Herøya 1943\|bombet av amerikanske bombefly]] 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget. Dette fikk store bygningsmessige skader, men produksjonen som snart igang igjen. Den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikk ble fullstendig ødelagt og måtte oppgis. Totalt 55 mennesker omkom i angrepet.

			I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.

	I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.		I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.

PaulVIF på 6. aug. 2022 kl. 14:36

2022-08-06T14:36:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2022 kl. 14:36
Linje 5:		Linje 5:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{thumb\|Herøya bombet 1943.png\|Anlegget etter bombingen i 1943.\|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]\|1943}}		{{thumb\|Herøya bombet 1943.png\|Anlegget etter bombingen i 1943.\|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]\|1943}}
	Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.		Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble [[Bombinga av Herøya 1943\|bombet av amerikanske bombefly]] 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.

	I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.		I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.

PaulVIF på 5. aug. 2022 kl. 10:45

2022-08-05T10:45:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2022 kl. 10:45
Linje 4:		Linje 4:
	Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på halvøya [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]], på et området Hydro hadde kjøpt opp allerede i 1917. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.		Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på halvøya [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]], på et området Hydro hadde kjøpt opp allerede i 1917. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
			{{thumb\|Herøya bombet 1943.png\|Anlegget etter bombingen i 1943.\|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]\|1943}}
	Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.		Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.

PaulVIF på 4. aug. 2022 kl. 12:33

2022-08-04T12:33:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 12:33
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Eidanger Salpeterfabriker]]''' ble anlagt i en periode på 16 måneder fra februar 1928 frem til fabrikken stod klar i juni 1929. Fabrikken ble anlagt av [[Norsk Hydro]] som dermed åpnet for produksjon av kalksalpeter (nitrogengjødsel).		'''[[Eidanger Salpeterfabriker]]''' ble anlagt i en periode på 16 måneder fra februar 1928 frem til fabrikken stod klar i juni 1929. Fabrikken ble anlagt av [[Norsk Hydro]] som dermed åpnet for produksjon av kalksalpeter (nitrogengjødsel).

	Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på halvøya [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]]. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.		Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på halvøya [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]], på et området Hydro hadde kjøpt opp allerede i 1917. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.		Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.

PaulVIF: ekstern lenke ligger på filsiden

2022-08-04T12:31:49Z

ekstern lenke ligger på filsiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0922 1.jpg\|Eidanger Salpeterfabriker på Herøya.\|~~[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "~~Norske næringsliv~~" skannet side nr~~. 922~~. nb.no~~]~~<br>~~		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0922 1.jpg\|Eidanger Salpeterfabriker på Herøya.\|''Norske næringsliv'' s. 922/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	~~Nasjonalbiblioteket~~}}
	'''[[Eidanger Salpeterfabriker]]''' ble anlagt i en periode på 16 måneder fra februar 1928 frem til fabrikken stod klar i juni 1929. Fabrikken ble anlagt av [[Norsk Hydro]] som dermed åpnet for produksjon av kalksalpeter (nitrogengjødsel).		'''[[Eidanger Salpeterfabriker]]''' ble anlagt i en periode på 16 måneder fra februar 1928 frem til fabrikken stod klar i juni 1929. Fabrikken ble anlagt av [[Norsk Hydro]] som dermed åpnet for produksjon av kalksalpeter (nitrogengjødsel).

PaulVIF på 4. aug. 2022 kl. 11:20

2022-08-04T11:20:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 11:20
Linje 9:		Linje 9:
	I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.		I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.

	Etter år 2000 ble [[Herøya ~~industripark~~]] en egen avdeling i konsernet som i 2012 ble skilt ut som et eget selskap og solgt ut av Hydro i 2015.		Etter år 2000 ble [[Herøya Industripark]] en egen avdeling i konsernet som i 2012 ble skilt ut som et eget selskap og solgt ut av Hydro i 2015.

	==Arkiv==		==Arkiv==

PaulVIF: Roligheten er et område på Herøya (tidligere lyststed)

2022-08-03T15:26:21Z

Roligheten er et område på Herøya (tidligere lyststed)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 15:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0922 1.jpg\|Eidanger Salpeterfabriker på Herøya ~~og Roligheten~~.\|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 922. nb.no]<br>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0922 1.jpg\|Eidanger Salpeterfabriker på Herøya.\|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 922. nb.no]<br>
	Nasjonalbiblioteket}}		Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Eidanger Salpeterfabriker]]''' ble anlagt i en periode på 16 måneder fra februar 1928 frem til fabrikken stod klar i juni 1929. Fabrikken ble anlagt av [[Norsk Hydro]] som dermed åpnet for produksjon av kalksalpeter (nitrogengjødsel).		'''[[Eidanger Salpeterfabriker]]''' ble anlagt i en periode på 16 måneder fra februar 1928 frem til fabrikken stod klar i juni 1929. Fabrikken ble anlagt av [[Norsk Hydro]] som dermed åpnet for produksjon av kalksalpeter (nitrogengjødsel).

	Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på ~~øyene~~ [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya~~]] og [[Roligheten (Porsgrunn)\|Roligheten~~]]. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.		Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på halvøya [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]]. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.		Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.

PaulVIF på 2. aug. 2022 kl. 18:36

2022-08-02T18:36:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 18:36
Linje 5:		Linje 5:
	Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på øyene [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] og [[Roligheten (Porsgrunn)\|Roligheten]]. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.		Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på øyene [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] og [[Roligheten (Porsgrunn)\|Roligheten]]. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.		Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.

	I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.		I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.

PaulVIF på 2. aug. 2022 kl. 18:34

2022-08-02T18:34:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 18:34
Linje 5:		Linje 5:
	Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på øyene [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] og [[Roligheten (Porsgrunn)\|Roligheten]]. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.		Eidanger Salpeterfabrikker ble bygget noen kilometer utenfor [[Porsgrunn]] i daværende [[Eidanger kommune]] på øyene [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] og [[Roligheten (Porsgrunn)\|Roligheten]]. Med bedring i elektroteknikken var det nå mulig å trekke veksler på kraftproduksjon over større avstander, og man behøvde ikke lengre bruke elektrisiteten der den ble produsert. På Herøya hadde man tilgang til kalksteinforekomster, rent ferskvann, gode havneforhold, og det ble også bygget jernbane.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av ~~de allierte i~~ 1943. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.		Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.

	I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.		I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.