Eidsvoll - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Kalles også Sundet

2020-05-07T08:50:26Z

Kalles også Sundet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	'''[[Eidsvoll]]''' er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].		'''[[Eidsvoll]]''', som også kalles ''Sundet'', er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].

	Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.		Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.

Kallrustad på 24. jan. 2020 kl. 12:13

2020-01-24T12:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2020 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	'''Eidsvoll''' er et tettsted i [[~~Akershus~~]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].		'''[[Eidsvoll]]''' er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].

	Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.		Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.
Linje 9:		Linje 9:
	[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et [[smelteverk]] for jern, drevet av vannkraft fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som [[Eidsvollbygningen]].		[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et [[smelteverk]] for jern, drevet av vannkraft fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som [[Eidsvollbygningen]].

	I [[1758]] ble det funnet gull i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush~~, disse~~ områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]].		I [[1758]] ble det funnet gull i Eidsvoll, og bygda opplevde et mindre gullrush. Disse områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]].

	[[Grunnloven]] ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] i [[Eidsvollsbygningen]] i [[1814]].		[[Grunnloven]] ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] i [[Eidsvollsbygningen]] i [[1814]].
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.3311\|N\|11.26267\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.3311\|N\|11.26267\|Ø}}

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 09:00

2019-02-28T09:00:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:00
Linje 7:		Linje 7:
	Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.		Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.

	[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et smelteverk for jern, drevet av vannkraft fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som [[Eidsvollbygningen]].		[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et [[smelteverk]] for jern, drevet av vannkraft fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som [[Eidsvollbygningen]].

	I [[1758]] ble det funnet gull i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush, disse områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]].		I [[1758]] ble det funnet gull i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush, disse områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]].

Stigrp: Illustrasjon

2014-03-31T21:55:19Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	'''Eidsvoll''' er et tettsted i [[Akershus]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].		'''Eidsvoll''' er et tettsted i [[Akershus]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].

Cnyborg på 21. nov. 2013 kl. 08:48

2013-11-21T08:48:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2013 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Eidsvoll''' er et tettsted i [[Akershus]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].		'''Eidsvoll''' er et tettsted i [[Akershus]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].

	Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. [[Eidsivatinget]] hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.		Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.

	Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.		Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.

Cnyborg på 21. nov. 2013 kl. 08:48

2013-11-21T08:48:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2013 kl. 08:48
Linje 15:		Linje 15:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/[[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]		*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/[[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]
			* {{Kartverket\|102846}}

	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	{{~~spire~~}}		{{artikkelkoord\|60.3311\|N\|11.26267\|Ø}}

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-04T11:01:33Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 11:01
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/[[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]		*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/[[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]

	[[Kategori:Tettsteder ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	{{spire}}		{{spire}}

Aslak Kittelsen: fra stubb til spire

2012-05-10T06:33:08Z

fra stubb til spire

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2012 kl. 06:33
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]		[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
	[[Kategori:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	{{~~stubb~~}}		{{spire}}

Ida Tolgensbakk: lenkekorr

2011-02-16T14:16:02Z

lenkekorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2011 kl. 14:16
Linje 5:		Linje 5:
	Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.		Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.

	[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et smelteverk for jern, drevet av vannkraft fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som [[Eidsvollbygningen]].		[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et smelteverk for jern, drevet av vannkraft fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som [[Eidsvollbygningen]].

	I [[1758]] ble det funnet gull i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush, disse områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]].		I [[1758]] ble det funnet gull i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush, disse områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]].

Siri Iversen: lenkefiks navn

2010-11-20T12:26:45Z

lenkefiks navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 12:26
Linje 14:		Linje 14:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]		*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/[[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]

	[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]		[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
	[[Kategori:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	{{stubb}}		{{stubb}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	'''[[Eidsvoll]]''' er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].		'''[[Eidsvoll]]''', som også kalles ''Sundet'', er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].

	Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.		Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet\|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.