Eiker Mølle - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:29:02Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:29
Linje 19:		Linje 19:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Thorbrat: /* Sveaas-mølla */

2020-09-03T10:18:32Z

Sveaas-mølla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 10:18
Linje 2:		Linje 2:

	==Sveaas-mølla==		==Sveaas-mølla==
	[[Anders Christensen Sveaas]] hadde i 1886 kjøpt de nederste vannfallene i [[Hoenselva]], og han bosatte seg på [[Hoensbruket (Øvre Eiker, 78/2)\|Hoensbruket]]. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble stoppet fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av elva og vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre [[A/S Hoens Øvre mølle]], også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved [[Stensetfossen (Øvre Eiker)\|Stensetfossen]]. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av ~~mjøl~~ for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i Høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge [[Hoenselven Cellulosefabrik]] tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og sikret seg samtidig alle fallrettigheter i Hoenselva.<ref>Skeie 2015, s.136f</ref>		[[Anders Christensen Sveaas]] hadde i 1886 kjøpt de nederste vannfallene i [[Hoenselva]], og han bosatte seg på [[Hoensbruket (Øvre Eiker, 78/2)\|Hoensbruket]]. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble stoppet fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av elva og vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre [[A/S Hoens Øvre mølle]], også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved [[Stensetfossen (Øvre Eiker)\|Stensetfossen]]. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av mel for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i Høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge [[Hoenselven Cellulosefabrik]] tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og sikret seg samtidig alle fallrettigheter i Hoenselva.<ref>Skeie 2015, s.136f</ref>

	==Eiker kommunale mølle==		==Eiker kommunale mølle==
Linje 11:		Linje 11:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi:Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie. Del 1. 1885-1935		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi:Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie. Del 1. 1885-1935
	*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi:Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie. Del 2. 1935-1972		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi:Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie. Del 2. 1935-1972


	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

PaulVIF på 31. jul. 2019 kl. 10:23

2019-07-31T10:23:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 10:23
Linje 8:		Linje 8:

	==Eiker Mølle og Kornlager A/L==		==Eiker Mølle og Kornlager A/L==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget [[«Eiker Mølle og Kornlager AL».]] Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av [[Felleskjøpet]]. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Da utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>		{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget [[«Eiker Mølle og Kornlager AL».]] Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av [[Felleskjøpet]]. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Da utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Litteratur==		==Litteratur==

Thorbrat: /* Eiker Mølle og Kornlager A/L */

2018-11-29T14:00:54Z

Eiker Mølle og Kornlager A/L

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 14:00
Linje 8:		Linje 8:

	==Eiker Mølle og Kornlager A/L==		==Eiker Mølle og Kornlager A/L==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget [[«Eiker Mølle og Kornlager AL».]] Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av [[Felleskjøpet]]. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Nå utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>		{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget [[«Eiker Mølle og Kornlager AL».]] Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av [[Felleskjøpet]]. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Da utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Thorbrat på 29. nov. 2018 kl. 13:59

2018-11-29T13:59:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Eiker Mølle - WF151.jpg\|Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eiker Mølle]]''' er en mølle og kornblanderi på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble opprinnelig bygd i [[1897]] av [[Anders Christensen Sveaas]], (1840-1917), fra [[Modum]] og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med [[A/S Hoens Øvre mølle]] i [[1914]] overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften ~~drives~~ det butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eiker Mølle - WF151.jpg\|Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eiker Mølle]]''' er en mølle og kornblanderi på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble opprinnelig bygd i [[1897]] av [[Anders Christensen Sveaas]], (1840-1917), fra [[Modum]] og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med [[A/S Hoens Øvre mølle]] i [[1914]] overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften er det en butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.</onlyinclude>

	==Sveaas-mølla==		==Sveaas-mølla==

Thorbrat på 29. nov. 2018 kl. 13:57

2018-11-29T13:57:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Eiker Mølle - WF151.jpg\|Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eiker Mølle]]''' er en mølle og kornblanderi på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble opprinnelig bygd i [[1897]] av [[Anders Christensen Sveaas]] (1840-1917) fra [[Modum]] og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med [[A/S Hoens Øvre mølle]] i [[1914]] overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften drives det butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eiker Mølle - WF151.jpg\|Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eiker Mølle]]''' er en mølle og kornblanderi på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble opprinnelig bygd i [[1897]] av [[Anders Christensen Sveaas]], (1840-1917), fra [[Modum]] og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med [[A/S Hoens Øvre mølle]] i [[1914]] overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften drives det butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.</onlyinclude>

	==Sveaas-mølla==		==Sveaas-mølla==

Thorbrat på 23. mai 2018 kl. 10:51

2018-05-23T10:51:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Eiker Mølle - WF151.jpg\|Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eiker Mølle]]''' er en mølle og kornblanderi på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble opprinnelig bygd i [[1897]] av [[Anders Christensen Sveaas]] (1840-1917) fra [[Modum]] og ~~ble~~ derfor ~~kalt~~ «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med [[A/S Hoens Øvre mølle]] i [[1914]] overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften drives det butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eiker Mølle - WF151.jpg\|Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eiker Mølle]]''' er en mølle og kornblanderi på [[Hoen (Øvre Eiker)\|Hoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble opprinnelig bygd i [[1897]] av [[Anders Christensen Sveaas]] (1840-1917) fra [[Modum]] og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med [[A/S Hoens Øvre mølle]] i [[1914]] overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften drives det butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.</onlyinclude>

	==Sveaas-mølla==		==Sveaas-mølla==

Thorbrat: /* Eiker Mølle og Kornlager A/L */

2018-05-23T10:49:47Z

Eiker Mølle og Kornlager A/L

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 10:49
Linje 8:		Linje 8:

	==Eiker Mølle og Kornlager A/L==		==Eiker Mølle og Kornlager A/L==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget [[«Eiker Mølle og Kornlager AL».]] Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av Felleskjøpet. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Nå utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>		{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget [[«Eiker Mølle og Kornlager AL».]] Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av [[Felleskjøpet]]. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Nå utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Thorbrat: /* Eiker Mølle og Kornlager A/L */

2018-04-20T09:38:54Z

Eiker Mølle og Kornlager A/L

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2018 kl. 09:38
Linje 8:		Linje 8:

	==Eiker Mølle og Kornlager A/L==		==Eiker Mølle og Kornlager A/L==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget «Eiker Mølle og Kornlager AL». Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av Felleskjøpet. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet ~~begynte~~ på nytt. Nå utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>		{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0207 1.jpg\|Eiker mølle og kornlager\|Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958}}Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget [[«Eiker Mølle og Kornlager AL».]] Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av Felleskjøpet. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til [[Eiker Mølle og Kornlager]]. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Nå utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s. 102f.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Thorbrat på 20. apr. 2018 kl. 09:37

2018-04-20T09:37:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2018 kl. 09:37
Linje 2:		Linje 2:

	==Sveaas-mølla==		==Sveaas-mølla==
	[[Anders Christensen Sveaas]] hadde i 1886 kjøpt de nederste vannfallene i [[Hoenselva]], og han bosatte seg på [[Hoensbruket (Øvre Eiker, 78/2)\|Hoensbruket]]. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble ~~forhindret~~ fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av elva og vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre [[A/S Hoens Øvre mølle]], også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved [[Stensetfossen (Øvre Eiker)\|Stensetfossen]]. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av mjøl for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i Høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge [[Hoenselven Cellulosefabrik]] tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og sikret seg samtidig alle fallrettigheter i Hoenselva.<ref>Skeie 2015, s.136f</ref>		[[Anders Christensen Sveaas]] hadde i 1886 kjøpt de nederste vannfallene i [[Hoenselva]], og han bosatte seg på [[Hoensbruket (Øvre Eiker, 78/2)\|Hoensbruket]]. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble stoppet fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av elva og vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre [[A/S Hoens Øvre mølle]], også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved [[Stensetfossen (Øvre Eiker)\|Stensetfossen]]. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av mjøl for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i Høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge [[Hoenselven Cellulosefabrik]] tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og sikret seg samtidig alle fallrettigheter i Hoenselva.<ref>Skeie 2015, s.136f</ref>

	==Eiker kommunale mølle==		==Eiker kommunale mølle==