Eiker Trikotagefabrik - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Kilder */

2020-04-08T02:06:54Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 02:06
Linje 61:		Linje 61:
	<br>		<br>

			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Hokksund]]		[[Kategori: Hokksund]]

Bent: /* Produksjon og salg */ + om Auestad

2020-04-07T05:19:27Z

Produksjon og salg: + om Auestad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 05:19
Linje 35:		Linje 35:
	Etter [[andre verdenskrig]], da fabrikken var fullt utbygd, hadde den 10 interlockmaskiner, 8 ribbstrikkemaskiner og 3 rundstoler, samt noen mindre maskiner som strikket ribber til trøyer og underbukser, bånd til halskrager m.m. Denne avdelingen ble kalt «Veveriet», til tross for at tøyene ikke ble vevd, men strikket. I en egen avdeling i kjelleren var det Ketlerstoler, som produserte «charmeuse» til finere dameundertøy. Klippingen av de ferdige tøyene foregikk i 2. etasje, og dette skjedde lenge manuelt, men i 1951 ble også denne prosessen mekanisert. Til slutt ble de ferdige plaggene sydd sammen på sysalen.		Etter [[andre verdenskrig]], da fabrikken var fullt utbygd, hadde den 10 interlockmaskiner, 8 ribbstrikkemaskiner og 3 rundstoler, samt noen mindre maskiner som strikket ribber til trøyer og underbukser, bånd til halskrager m.m. Denne avdelingen ble kalt «Veveriet», til tross for at tøyene ikke ble vevd, men strikket. I en egen avdeling i kjelleren var det Ketlerstoler, som produserte «charmeuse» til finere dameundertøy. Klippingen av de ferdige tøyene foregikk i 2. etasje, og dette skjedde lenge manuelt, men i 1951 ble også denne prosessen mekanisert. Til slutt ble de ferdige plaggene sydd sammen på sysalen.

	På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 60 produksjonsarbeidere og fire funksjonærer, foruten butikkbetjeningen og seks reisende selgere. Fabrikasjonen omfattet undertøy for voksne og barn i silke, ull og bomull. Fabrikken hadde utsalg i fabrikkbygningen og ~~seinere også~~ på [[~~Kongsberg~~]] og i [[~~Vestfossen~~]], ~~der~~ [[Vidar A/S]] ~~ble etablert som eget selskap i 1936~~, med Oscar Bakkeruds samboer, Dagny Eriksen, som disponent. En kort stund hadde fabrikken også et utsalg i [[Skotselv]].<ref>Buskerud fylkes adressebok 1942</ref> Ellers ble varene omsatt gjennom klesforretninger over hele landet helt nord til [[Steinkjer]]. Bedriften hadde telefonnumrene 1104 og 1389, og telegramadressen var «Trikotasjen».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1024</ref>		På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 60 produksjonsarbeidere og fire funksjonærer, foruten butikkbetjeningen og seks reisende selgere. Fabrikasjonen omfattet undertøy for voksne og barn i silke, ull og bomull. Fabrikken hadde utsalg i fabrikkbygningen, og i [[1927]] ble [[Eiker Trikotasjefabrikks utsalg på Kongsberg]] etablert, med Helge Bakkerud som bestyrer. I [[Vestfossen]] ble produktene i begynnelsen solgt gjennom [[Auestad manufakturforretning]], men i [[1936]] ble dette utsalget overtatt av et nytt firma, [[Vidar A/S]], med Oscar Bakkeruds samboer, Dagny Eriksen, som disponent. En kort stund hadde fabrikken også et utsalg i [[Skotselv]].<ref>Buskerud fylkes adressebok 1942</ref> Ellers ble varene omsatt gjennom klesforretninger over hele landet helt nord til [[Steinkjer]]. Bedriften hadde telefonnumrene 1104 og 1389, og telegramadressen var «Trikotasjen».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1024</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 29. mar. 2020 kl. 18:41

2020-03-29T18:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]		[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]
	[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[~~1969~~]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>		[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1971]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* En kvinnearbeidsplass */

2020-03-29T18:39:40Z

En kvinnearbeidsplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:39
Linje 11:		Linje 11:
	<br>		<br>

	==En kvinnearbeidsplass==		==En viktig kvinnearbeidsplass==
	[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183432).jpg\|miniatyr\|Arbeidsstokken i 1924.]]		[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183432).jpg\|miniatyr\|Arbeidsstokken i 1924.]]
	Den opprinnelige fabrikkbygningen var på 130m<sup>2</sup>, og maskinene ble drevet med elektrisk kraft ved hjelp av reimoverføringer. Etter krigen ble dette gjort om, slik at hver enkelt maskin hadde sin egen elektromotor.<ref>Eriksen 2015, s.73</ref> Fabrikken sysselsatte i starten 10 arbeidere. I 1931 ble den utvidet med en ny fløy. På denne tida var det 27 arbeidere, og årsomsetningen lå rundt 300.000 kroner.<ref>Eriksen 2015, s.65</ref>		Den opprinnelige fabrikkbygningen var på 130m<sup>2</sup>, og maskinene ble drevet med elektrisk kraft ved hjelp av reimoverføringer. Etter krigen ble dette gjort om, slik at hver enkelt maskin hadde sin egen elektromotor.<ref>Eriksen 2015, s.73</ref> Fabrikken sysselsatte i starten 10 arbeidere. I 1931 ble den utvidet med en ny fløy. På denne tida var det 27 arbeidere, og årsomsetningen lå rundt 300.000 kroner.<ref>Eriksen 2015, s.65</ref>
Linje 17:		Linje 17:
	De viktigste råstoffene var ull og bomull, som i stor grad ble importert fra Storbritannia, men det ble også brukt kunstsilke (Rayon) fra [[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Den norske Kunstsilkefabrikk (KuFa)]] på [[Notodden]].		De viktigste råstoffene var ull og bomull, som i stor grad ble importert fra Storbritannia, men det ble også brukt kunstsilke (Rayon) fra [[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Den norske Kunstsilkefabrikk (KuFa)]] på [[Notodden]].

	Det store flertallet av de ansatte var kvinner, og Trikotasjen var ~~en av~~ de største ~~kvinnelige arbeidsplassene~~ i [[Øvre Eiker]]. ~~Imidlertid~~ var ~~det~~ stort sett menn som hadde stillingene som verksmester og formenn i de ulike avdelingene, med unntak av bestyrerinnen på sysalen. Også de handelsreisende og en del av de kontorpersonalet var menn.<ref>Eriksen 2015, s.75f</ref>		Det store flertallet av de ansatte var kvinner, og Trikotasjen var lenge blant de største kvinnearbeidsplassene i [[Øvre Eiker kommune]]. Det var imidlertid stort sett menn som hadde stillingene som verksmester og formenn i de ulike avdelingene, med unntak av bestyrerinnen på sysalen. Også de handelsreisende og en del av de kontorpersonalet var menn.<ref>Eriksen 2015, s.75f</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Kilder */

2020-03-29T18:35:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:35
Linje 56:		Linje 56:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370854 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 545-546; Søndre Hegg]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370854 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 545-546; Søndre Hegg]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370855 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 546-547: Nordre Hegg]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370855 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 546-547: Nordre Hegg]
	*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke II: ~~Enkeltmannsfirmaerer~~		*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke II: Enkeltmannsfirmaer
	*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper		*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper
	<br>		<br>

Bent på 29. mar. 2020 kl. 18:34

2020-03-29T18:34:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]		[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]
	[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>		[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>
	<br>		<br>

Bent på 29. mar. 2020 kl. 18:33

2020-03-29T18:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]		<onlyinclude>
			[[Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]
	[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>		[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>
	<br>		<br>

Bent på 29. mar. 2020 kl. 18:32

2020-03-29T18:32:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>[[Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]
	[[Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]
	[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>		[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>
	<br>		<br>

Bent: +foto

2020-03-29T18:32:21Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>		<onlyinclude>
			[[Eiker trikotagefabrik (oeb-183437).jpg\|miniatyr\|De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.]]
			[[Eiker Trikotagefabrik]] var en konfeksjonsfabrikk som lå på [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]] i [[Hokksund]] og som var i drift fra [[1924]] til [[1975]]. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Bakkerud]], som også var daglig leder, og hans bror [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]]. Eier fra [[1969]] var [[Frithjof Olsen Formo (1905-1975)\|Frithjof O. Formo]], som hadde vært disponent fra [[1953]].</onlyinclude>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

	==Grunnleggelsen==		==Grunnleggelsen==
			[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-199297).jpg\|miniatyr\|Den opprinnelige fabrikkbygningen fra 1923/24.]]
	Selskapet ble stiftet alt i 1923, med en kapital på kr.60.000, og planen var opprinnelig å starte en trikotasjefabrikk på [[Kongsberg]], men disse planene ble endret. I januar 1924 ervervet selskapet eiendommene [[Hegg søndre (Øvre Eiker, 77/106)\|Søndre Hegg]] og [[Hegg nordre (Øvre Eiker, 77/107)\|Nordre Hegg]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]], i utkanten av [[Hokksund]] sentrum og like ved [[Hokksund stasjon\|jernbanestasjonen]]. Imidlertid var fabrikken sannsynligvis bygd alt året før, siden selskapet alt i februar 1924 annonserte for salg av sine produkter i «vort utsalg i fabrikken ved Hokksund stasjon».<ref>Eriksen 2015, s.61</ref>		Selskapet ble stiftet alt i 1923, med en kapital på kr.60.000, og planen var opprinnelig å starte en trikotasjefabrikk på [[Kongsberg]], men disse planene ble endret. I januar 1924 ervervet selskapet eiendommene [[Hegg søndre (Øvre Eiker, 77/106)\|Søndre Hegg]] og [[Hegg nordre (Øvre Eiker, 77/107)\|Nordre Hegg]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]], i utkanten av [[Hokksund]] sentrum og like ved [[Hokksund stasjon\|jernbanestasjonen]]. Imidlertid var fabrikken sannsynligvis bygd alt året før, siden selskapet alt i februar 1924 annonserte for salg av sine produkter i «vort utsalg i fabrikken ved Hokksund stasjon».<ref>Eriksen 2015, s.61</ref>
	<br>		<br>
Linje 19:		Linje 22:

	==Aksjeselskap og familiebedrift==		==Aksjeselskap og familiebedrift==
			[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183435).jpg\|miniatyr\|Strikkemaskinene i «Veveriet».]]
	Styret besto fra starten av [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Hansen Bakkerud]], som også var selskapets disponent og daglig leder, [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]] og fabrikkmester [[David Peterson]]. Sistnevnte ble alt etter to år erstattet av [[Karl Johannes Gulliksrud (1873-1935)\| Karl J. Gulliksrud]].		Styret besto fra starten av [[Oscar H. Bakkerud (1891-1957)\|Oscar Hansen Bakkerud]], som også var selskapets disponent og daglig leder, [[Hagbart Bakkerud (1887-1965)\|Hagbart Bakkerud]] og fabrikkmester [[David Peterson]]. Sistnevnte ble alt etter to år erstattet av [[Karl Johannes Gulliksrud (1873-1935)\| Karl J. Gulliksrud]].

Linje 29:		Linje 33:
	==Produksjon og salg==		==Produksjon og salg==
	[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183433).jpg\|miniatyr\|Fra sysalen.]]		[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183433).jpg\|miniatyr\|Fra sysalen.]]
	Etter [[andre verdenskrig]], da fabrikken var fullt utbygd, hadde den 10 interlockmaskiner, 8 ribbstrikkemaskiner og 3 rundstoler, samt noen mindre maskiner som strikket ribber til trøyer og underbukser, bånd til halskrager m.m. I en egen avdeling i kjelleren var det Ketlerstoler, som produserte «charmeuse» til finere dameundertøy. Klippingen av de ferdige tøyene foregikk i 2. etasje, og dette skjedde lenge manuelt, men i 1951 ble også denne prosessen mekanisert. Til slutt ble de ferdige plaggene sydd sammen på sysalen.		Etter [[andre verdenskrig]], da fabrikken var fullt utbygd, hadde den 10 interlockmaskiner, 8 ribbstrikkemaskiner og 3 rundstoler, samt noen mindre maskiner som strikket ribber til trøyer og underbukser, bånd til halskrager m.m. Denne avdelingen ble kalt «Veveriet», til tross for at tøyene ikke ble vevd, men strikket. I en egen avdeling i kjelleren var det Ketlerstoler, som produserte «charmeuse» til finere dameundertøy. Klippingen av de ferdige tøyene foregikk i 2. etasje, og dette skjedde lenge manuelt, men i 1951 ble også denne prosessen mekanisert. Til slutt ble de ferdige plaggene sydd sammen på sysalen.

	På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 60 produksjonsarbeidere og fire funksjonærer, foruten butikkbetjeningen og seks reisende selgere. Fabrikasjonen omfattet undertøy for voksne og barn i silke, ull og bomull. Fabrikken hadde utsalg i fabrikkbygningen og seinere også på [[Kongsberg]] og i [[Vestfossen]], der [[Vidar A/S]] ble etablert som eget selskap i 1936, med Oscar Bakkeruds samboer, Dagny Eriksen, som disponent. En kort stund hadde fabrikken også et utsalg i [[Skotselv]].<ref>Buskerud fylkes adressebok 1942</ref> Ellers ble varene omsatt gjennom klesforretninger over hele landet helt nord til [[Steinkjer]]. Bedriften hadde telefonnumrene 1104 og 1389, og telegramadressen var «Trikotasjen».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1024</ref>		På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 60 produksjonsarbeidere og fire funksjonærer, foruten butikkbetjeningen og seks reisende selgere. Fabrikasjonen omfattet undertøy for voksne og barn i silke, ull og bomull. Fabrikken hadde utsalg i fabrikkbygningen og seinere også på [[Kongsberg]] og i [[Vestfossen]], der [[Vidar A/S]] ble etablert som eget selskap i 1936, med Oscar Bakkeruds samboer, Dagny Eriksen, som disponent. En kort stund hadde fabrikken også et utsalg i [[Skotselv]].<ref>Buskerud fylkes adressebok 1942</ref> Ellers ble varene omsatt gjennom klesforretninger over hele landet helt nord til [[Steinkjer]]. Bedriften hadde telefonnumrene 1104 og 1389, og telegramadressen var «Trikotasjen».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1024</ref>

Bent: /* Produksjon og salg */

2020-03-29T18:24:36Z

Produksjon og salg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 18:24
Linje 28:		Linje 28:

	==Produksjon og salg==		==Produksjon og salg==
			[[Fil:Eiker trikotagefabrik (oeb-183433).jpg\|miniatyr\|Fra sysalen.]]
	Etter [[andre verdenskrig]], da fabrikken var fullt utbygd, hadde den 10 interlockmaskiner, 8 ribbstrikkemaskiner og 3 rundstoler, samt noen mindre maskiner som strikket ribber til trøyer og underbukser, bånd til halskrager m.m. I en egen avdeling i kjelleren var det Ketlerstoler, som produserte «charmeuse» til finere dameundertøy. Klippingen av de ferdige tøyene foregikk i 2. etasje, og dette skjedde lenge manuelt, men i 1951 ble også denne prosessen mekanisert. Til slutt ble de ferdige plaggene sydd sammen på sysalen.		Etter [[andre verdenskrig]], da fabrikken var fullt utbygd, hadde den 10 interlockmaskiner, 8 ribbstrikkemaskiner og 3 rundstoler, samt noen mindre maskiner som strikket ribber til trøyer og underbukser, bånd til halskrager m.m. I en egen avdeling i kjelleren var det Ketlerstoler, som produserte «charmeuse» til finere dameundertøy. Klippingen av de ferdige tøyene foregikk i 2. etasje, og dette skjedde lenge manuelt, men i 1951 ble også denne prosessen mekanisert. Til slutt ble de ferdige plaggene sydd sammen på sysalen.